Reise i USA 3: Bølger av innvandring til Ellis Island i New York

Folk på flukt kommer som store bølger i dag inn over Europa og mange andre steder. I 1890 ble Ellis Island valgt som sted for den første føderale immigrasjonsstasjon i USA. 12 millioner europeiske innvandrere kom til USA via denne stasjonen i årene 1892-1954. Over 40 % av dagens amerikanere er etterkommere av immigranter som kom denne veien. På vår reise med Den Norske Israelsmisjon kom inn i hjertet av USA, tenker jeg.


Bildet her kan gi et lite inntrykk av det flernasjonale USA som vi møter på Ellis Island. Fra venstre: Deltager på vår tur, Gunilla Andersson fra Sverige, og vår guide og sjåfør, Hanne Gallatin fra Norge, og vår sjåfør Mikal fra Chicago i USA.


Museet på Ellis Island er et arkitektonisk kunstverk.


Museet åpner for mange muligheter til å ta pulsen på fortiden. Har du god tid under reisen, kan du søke på Internett etter slektninger som immigrete til USA. Jeg fikk ikke tid til å søke etter immigranter fra min egen slekt. Minner fra oppveksten om familie fra USA som besøkte oss i Norge får være nok. Vi har jo Internett i Norge også.  

Vi går ombord for å komme ut til Ellis Island som er symbol for frihet og håp.

Immigrantene kommer fra mange land. Sverige og Norge er nevnt her. En 15 år gammel jente fra Irland var den første som passerte gjennom Ellis Island.17. april 1907 var den mest hektiske dagen på Ellis Island. Da passerte 11 747 immigranter gjennom stasjonen til håp om  frihet.


Frelsesarmeen med sin karakteriske hatt deler ut store smultringer til sultne barn.


Helsesjekk var nok viktig. Det har vært særordninger for syke, fattige og enslige kvinner. I perioder har det vært stramme kvoter for bestemte nasjonaliteter og fengselceller for kommunister.



Våknet barna opp fra drømmen om det lovede land som ga frihet og håp? Jeg tenker at framtida ble krevende, men mange vil nok si at God has blessed us.

Er det en fredsdue som våker over friheten og framtida for mennesker på flukt fra fattigdom og mangelfull frihet?

Jesus sier: Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Håpet og friheten er forankret i menneskets uendelig verdi. Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige personer under ulike livsvilkår.

Trygve Omland

30.09.2015

 

 

 

 

 

Reise i USA 2: Fokus på De Forente Nasjoner

De Forente Nasjoner (FN) har engasjert meg i mange år. I 1983 var jeg bataljonsprest i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. De fredsbevarende styrker fikk Nobels Fredspris i 1988. FN er et viktige møtested for ulike ledere i verden, selv om de ikke får utrettet mye blant annet på grunn av vetoretten i Sikkerhetsrådet.

I sentrum for begivenhetene står USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin som snakker sammen for første gang på to år. Vi var i New York på et spennende tidspunkt.


Da jeg var bataljonsprest i Libanon, gikk jeg bevæpnet med pistol i solidaritet med resten av den norske bataljonen. Av to onder i konflikt og krig må vi prøve å finne og velge det minste ondet. Målet bør være å arbeide i retning frihet og rettferdig fred. FN er 70 år i år. På et toppmøte i New York i september 2015 vedtok FN nye globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Vår statsminsiter, Erna Solberg, var også tilstede i FN.


Vi besøkte på vår reise i New York den norske FN ambassadøren, Geir Pedersen. Han ga oss oppdatert informasjon om konflikter i Midt-Østen med vekt på den kompliserte situasjonen for Israel og palestinerne. Vi fikk anledning til å stille spørsmål. Der ble en interessant samtale. Håpet om en fredlig løsning må drive oss videre, tenker jeg.

Vi reiste med Den Norske Israelsmisjon som primært har som mål å forkynne evangeliet blant jøder for å gjøre dem til en del av Jesu Kristi legeme gjennom tro og dåp. Men det er også viktig å bygge broer mellom folk i konflikt.


Malala fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for at barn skal få gå på skole. Dette var markert på en stor vegg i FN-bygget med den teksten vi ser på bildet. Håpet om mer frihet og rettferdig fred er forankret i at barn og ungdommer, både jenter og gutter, får rett til utdanning.


Vi står sammen i FN-bygget i New York for frihet og rettferdig fred .

Da jeg var prest i Libanon, leste jeg på engelsk et ord om fredsarbeid for en libanesisk gutt på rundt 15 år. Ha sa: Les det en gang til. Jesus sa og sier til sine disipler:

Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn. Matt 5,9.


FN står foran et viktig valg av ny generalskretær. I 1983 hadde vi besøk i Norge av gen. sekr. i FN, Cuellar, før vi reiste fra opplæring på Gardemoen til tjeneste i Libanon. På den bakgrunnen skjønner jeg at de fredsbevarende styrkene var viktig under den kalde krigen. Mellom 1948 og 1988 deltok over 500 000 personer fra 53 stater i FNs fredsbevarende operasjoner. Av disse mistet 733 livet. Hvor mange menneskeliv som ble reddet, er det ikke mulig å vite noe om.

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.Jer 29,11.

Trygve Omland

29.09.2015

 

 

 

 

 

Reise til USA 1. Foran DET HVITE HUS.

Vi var i USA på storbyferie med vekt på  jødisk kultur og historie 18. – 27. september 2015.


Vi står foran Det hvite hus. Nærmere fikk vi ikke lov til å komme. Et gjerde stoppet oss.

Mange mer kjente personer var også i USA mens vi var der. Pave Frans, USAs president Barack Obama og Kinas president Xi Jinping møttes i Det hvite hus og Norges statsminister Erna Solberg møtte i FNs generalforsamling.


Fra venstre vår guide og sjåfør operator/travel agent Hanne Gallatin med røtter i Kvinesdal og vår sjåfør Mikel bosatt i Chicago. De jobbet for oss tidlig og seint, og var alltid vennlige og hjelpsomme. TAKK.

 


Vår dyktige reiseleder, Rolf Gunnar Heitmann, var stadig på leiting etter å finne interessante steder vi kunne besøke. Her ser vi en byport i New York nær Little Italy. Rolf Gunnar og jeg fant fram til en stor synagoge etter å ha passert et kinesisk forretningstrøk.

Rolf Gunnar er generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. Han er rik på kunnskaper om  teologi og historie om jøder, messianske jøder og misjonsarbeid blant jøder. Reisen vår til USA var et samarbeid mellom Den Norske Israelsmisjon og SI REISER.

 


Da Rolf Gunnar fant synagogen et lite stykke fra Little Italy, var den stengt. Men en rabiner skulle komme kl 17.30, og da skulle det være gudstjeneste. Vi ser at fasaden er høy og rik på symboler som sirkler, rosetter og fem tårn på toppen. Dette må være en viktig synagoge nå eller tidligere, tenker jeg. Takk, Rolf Gunnar, for smidig samarbeid og spennende program hver dag. Hvert sekund kan være starten på ny innsekt for den som er nysgjerrig.

Trygve Omland

28.09.2015

Kjennetegn ved amerikanere


Jeg tok dette bildet under Amerikafestivalen i Vanse 2014.

Jeg har aldri vært i Amerika eller USA. Mange i slekta til mamma og pappa har vært der i kort eller lang tid, og noen har blitt der. Mange på Facebook-gruppa Lyngdal før i tiden kan sikkert fortelle mye om hva som fascinerer dem ved USA. Drømmen om frihet og behovet for penger har nok drevet mange før i tiden til mulighetenes land. Jeg ønsker å lære mer om folket, folkesjela, folkelivet, fargerikdommen i New York, i Washington, ja, i USA som helhet..
Jeg har lest en del om innvandring fra Norge og Sverige til det lovede land, og jeg lurer på om amerikanere har noen karaktertrekk midt i mangfoldet som utfordrer oss til refleksjon i dag i møte med en stor strøm av flyktninger i Europa. Vi kan lese om utvandring fra Lyngdal til USA i Lyngdalsboka 2000, 2001, 2002 og 2003.

.
Hva kjennetegner amerikanerne?
Jeg lufter her noen stikkord som er tatt fra ei bok som kom ut i 2009:
USA – ANNERLEDESLANDET I EN NY TID av Ole O. Moen, s. 42-43.
Uavhengighet
Selvstendighet
Frihetstrang
Likeverd
Arbeidsomhet
Handlekraft
Oppfinnsomhet
Hardførhet
Mot
Optimisme
Samarbeid
Samfunnsånd og dugnadsånd
Sterk vinnerkultur Bedre å gjøre en feil enn å la være å handle

Hva kan disse karaktertrekken føre til i negativ retning?
Overdreven individualisme
Asosial selvstengighetstrang
Enhver er seg selv nok
Vekt på praktiske holdninger kan svekke teoretiske og analytiske perspektiver
Populistisk ringakt for eggheads som er en begrep for intellektuelle

Kan dere som har vært i USA og som har lest mye om dette flerreligiøse og fargerike kontinentet, kjenne igjen noen av disse stikkordene?
Jeg er nysgjerrig og er på jakt etter å lære om USA.

Trygve Omland
Lyngdal 17.09.2015

Et liv med Ruta på Sørlandet

Jeg husker med glede reiser i buss mellom Lyngdal og Farsund da jeg gikk på gymnaset i Farsund 1961-1964. Buss-sjåførene var sentrale personer i bygd og by. De var gjerne menn med godt humør. Helge Alvin Rosfjord har skrevet et festskrift om sin far, Hans Rosfjord, med tittelen  Et liv med Ruta på Sørlandet Hans Rosfjord i hundre år. Rosfjord begynte som lastebilsjåfør i 1935 og sluttet som reservesjåfør i 1985. Festskriftet inneholder mange interessante bilder og viktig informasjon om busstransporten på Sørlandet.


Bondeheimen i Lyngdal ble tatt i bruk i 1936, og ble brukt som rutebilstasjon og hotell fram til den nye rutebilstasjonen i Lyngbygget sto ferdig i 1962. Seinere på 1960-tallet ble Bondeheimen til skolebygg fram til den ble revet i 1970. I døråpningen i bussen til høyre står Hildur Rom fra Oftedal i Lyngdal. Hun jobbet på Bondeheimen den gangen. Hildur giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus. I april i år 2015 døde hun etter et langt liv fra 1922. Hun er en av mange som har vært knyttet til Bondeheimen på ulke måter. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet av Helge Alvin Rosfjord som har hentet bildet fra Lyngdalsboka 2001.


Bondeheimen var rutebilstasjon under andren verdenskrigen. Her ser vi en tysk soldat på sykkel. Dette var en sentral møteplass. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet, og det er hentet fra www.samsor-agder.com.

Jeg er stolt av at min morfar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukte i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986, s. 261-262 og s. 272.

Vi har gode grunner til å hedre pionerene innen transport og buss-sjåførene med takknemlighet.

 

Trygve Omland

Lyngdal 16.09.2015

Sannheten vinner


Presentasjon av filmen Selma om Martin Luther King Jr og kampen for stemmerett for afroamerikanere i USA.

Jeg har nettopp sett filmen Selma i Lyngdal Kulturhus. Filmen handler om Martin Luther King Jr. og kampen mot urettferdighet og for stemmerett til afroamerikanere i USA.
Martin Luther King Jr. er talerøret for folk i opprør mot enorm urett. Det topper seg i en historisk og blodig marsj fra småbyen Selma til Alabamas hovedstad Montgomery. Det skjer i 1965.
Selma er en biografisk film som er nyttig til bedre å forstå det amerikanske samfunnet historisk og aktuelt.
Filmen slutter med et sterkt budskap om at sannheten vinner.

King kjempet mot undertrykkelsen ut fra en ikke-voldelig metode. Læren om ikke-vold inneholdt seks hovedprinsipper. Jeg har skrevet om metoden tidligere i bloggen min under tittelen Jeg har en drøm uten vold. Det femte punktet i ikke-volds-metoden er følgende.
Du skal forkaste både ytre vold og vold mot sjelen. Du skal nekte å hate din fiende. Kjærligheten er det sentrale i ikke-volds-metoden. Kjærligheten søker det som er til beste for ens neste. Kjærligheten forsøker i handling å skape og bevare fellesskapet. Jesus på korset viser hvor langt Gud ville gå for å gjenopprette den avbrutte forbindelsen.

Verden i dag trenger å lære av Kings ikke-voldsmetode og håpet om at sannheten vinner i kampen mot urett, urettferdighet og undertrykkelse.
Jeg viser til boka Det begynte i Montgomery fra 1964 av Martin Luther King Jr. Der kan du lese mer om ikke-voldsmetoden.

På hjemmesiden til Nobels Fredspris leser vi følgende.
Martin Luther King drømte om at alle innbyggere i USA skulle bli bedømt etter personlige egenskaper og ikke etter hudfarge. I april 1968 ble han myrdet av en hvit rasist. Fire år før hadde han fått fredsprisen for sin ikke-voldelige kamp mot rasisme.
I 1963 marsjerte 250 000 demonstranter til Lincoln Memorial i Washington der King holdt sin berømte “I have a dream”- tale.” Året etter fikk president Johnson gjennom en lov som forbød all rasediskriminering.

Troskap mot sannheten fylt av kjærlighet kan vinne fram også i vår tid, tenker jeg.

Trygve Omland
Lyngdal 13.09.2015.

TRO MOT SANNHETEN

Jeg reflekterer for tiden over hva sannheten er, og hvordan vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet.

I Bibelen leser jeg:
Jesus ber til sin Far for sine disipler: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. .. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. Joh 17, 17 og 19.
Apostelen Paulus skriver: Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef 4,15.

Trygve Omland
10.09.2015

Konfirmasjon i Frikirken

Jeg var til stede ved konfirmasjonsgudstjeneste 5. september 2015 i Randesund Frikrike. Et barnebarn var konfirmant. Det vekket interesse for å se på hvordan Frikirken forstår konfirmasjon i dag.

Mens vi leser og reflekterer over det, kan vi tenke på alle som støtter opp om konfimasjonsarbeidet. Jeg viser fram denne blomsterbuketten fra vårt konfirmasjonsselskap som uttrykk for takknemlighet.

Jeg har lest om ordningen for konfirmasjon i Den Evangelisk Lutherske Frikirke på Internet.
Her er noen utdrag fra ordningen uten kommentarer fra meg. Vi kan alle ha nytte av å reflektere over hva konfirmasjon er.

Begrepet konfirmasjon kan gi en bedre anledning til at vekten ligger på opplæring og forbønn fremfor en offentlig prøving eller eksamen.

Ved konfirmasjonstidens begynnelse innbys konfirmantene med foreldre til en gudstjeneste eller annen passende samling der konfirmantene presenteres for menigheten og anbefales til menighetens forbønn.

Konfirmasjonstiden avsluttes med konfirmasjonsgudstjenesten. Selve konfirmasjonsdagen er en festdag for konfirmanten, familien og menigheten. Den markerer avslutningen på en tid, hvor konfirmanten har vært sammen med pastor og andre lærere i menigheten for å snakke, lytte og lære, skape og erfare troen på og fellesskapet i Den treenige Gud.

Konfirmasjonsgudstjenesten: I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er konfirmasjonen en forbønnshandling. Det er en høytidelig handling, hvor hver enkelt konfirmant blir bedt for under håndspåleggelse.
Etter presentasjonen ved konfirmantene, fremsier menigheten forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.
Deretter bønn for konfirmantene, Herrens bønn, etterfulgt av kort bønn for den enkelte konfirmant.
Konfirmantene kan komme fram og stå eller knele etter de lokale forhold. Under bønnen legger liturg/pastor hånden på konfirmantens hode og nevner navnet på den enkelte.

Ettersom Frikirken aldri har sett på konfirmasjonsundervisningen som en bekreftelse på dåpshandlingen, vil det alltid være adgang for udøpte å følge undervisningen.

Dette er som sagt et utdrag fra Frikirkens ordning for konfirmasjon. Vil du vite mer, kan du gå inn på http://www.frikirken.no/konfirmasjon.

Trygve Omland
Lyngdal 8. september 2015.

Utedo for to

Utedoen hadde mange venner før i tiden. Mange minnes nok mulighetene for gode samtaler på en utedo for to.

Da sønnen vår var blåruss rundt 1994, skulle han erverve seg en knute i russelua ved å være lenket til en annen russ i en avgrenset periode. Da ble det plutselig bruk for utedoen med to seter. Når de måtte, så måtte de bruke utedoen for to i den gamle låven fra 1910 på Rom gr nr 156 br nr 1.
Skulle vi ut på do før i tiden, måtte vi kle oss godt om vinteren og tåle regn iblant. Vår do ble malt i en frisk grønn farge og frisket opp med festlig tapet på veggene. Jeg kan ikke huske at vi hadde bilde av kongelig personer på vår utedo. Men koselig var det å sitte en eller to på vår do uten å ha kongelig status.. Noen ganger var det et fredelig sted for ettertanke, og andre ganger var det sosialt med livlig samtale.


Toseteren i uthuset eller låven på Rom kunne åpne for verdifulle samtaler.

Jeg husker ikke når vi fikk toalett i det gamle huset vårt på Rom i Lyngdal. Den gamle utedoen i låvebygget fra ca 1910 kan enda brukes. Den var i alle fall i bruk i 1961. Da var jeg 17 år. Vi hadde besøk av to gassiske jenter fra Madagaskar. De sang i et kor som besøkte Det norske Misjonsselskap i Lyngdal. Jeg var lite villig til å bruke det lille jeg kunne av andre språk enn norsk. Det oppsto derfor språkproblemer. De to vakre jentene skulle stelle seg som naturlig er. Men hvor skulle de gjøre det? Ordet toalett dukket opp. Fransk var et språk som gassere kjente til. Vi trodde vel at de skulle på WC for å si det litt pent, så vi viste dem hvor utedoen var. Jentene trippet elegant av sted med sine toalettvesker. Da de kom tilbake fra vårt tilbud som ikke var noe annet enn en utedo, var de nok noe preget av et sjokk. Jeg mener å huske at ansiktene deres skjulte et indre flir eller en frisk latter. Vårt toalett manglet alle fasiliteter som syngende damer med toalettveske hadde grunn til å vente seg. Mine foreldre hadde hjerterom for misjonen, men de manglet et moderne toalett.

Vi hadde besøk av to gassiske jenter fra Madagaskar i 1961.


Utedoen på Omland hadde trapp uten rekkverk. Det kunne være en farlig utfordring å gå der når det var vinter og glatt.

Jeg synes vi skal framsnakke våre gamle utedoer, selv om de ikke liknet på et vakkert WC eller et topp moderne toalett.
Utedoen på Omland. Pappa, Andreas Emanuel Omland, kom fra denne gården på Omland som hadde en lett synlig utedo. Jeg har hatt god nytte av den når vi besøkte mine besteforeldre og tante og onkel.
Utedoen hadde ett hull. Der kunne man sitte med åpen dør og god utsikt til ripsbusker og morelltrær. Luften var frisk, når døren sto åpen. Mulighetene var store til å filosofere i stillhet over hverdagens utfordringer. Trappen opp til WC var lang og høy som pallen for vinnere i OL. Trappen i seg selv var et håndverk det står respekt av. Ulike steiner var føyd sammen til en harmonisk helhet. Uten rekkverk var det en utfordring å komme til topps om vinteren på glatt føre. Vel framme i kulda var det en nytelse å føle gleden over å ha nådd et viktig mål i liv nok en gang. Siden det bare var ett hull, var det bare plass til enere, altså vinnere. Toere og treere måtte vente selv om de var i vanskelig, trengt situasjon. Minnene om toalettet på Omland var så sterke at jeg måtte ta et bilde for å hedre det lille kulturhuset for ettertiden.

Trygve Omland

Rom 2.09.2015

Setesdalen Mineral Park et blinkskudd for storfamilien.

Setesdalen Mineral Park er en mektig opplevelse. Vi får se vidunderlige stein som har ligget skjult lenge. Inne i fjellhallene finnes over 1000 mineraler fra hele verden. Mineralene mine gleder meg mest når andre beundrer dem, sa Arnar Hansson, grunnleggeren av parken. Vi berøres av det ekte, av det særegne og av det som er annerledes enn plast, papir og alt som ender i søpla. Naturen, historien og tradisjonene knyttet til steinene gir opplevelser og kraft til alle som søker opplevelser som varer.

Mineralparken ble offisielt åpnet i 1992. I mai 1993 besøkte Kong Harald og Dronning Sonja Mineralparken. Kona og jeg var også i parken i 1993 i forbindelse med vårt sølvbryllup.Det gikk 22 år før vi var i parken igjen den 26. august 2015. Mye nytt har kommet til både ute og inne. Minralparkene er midt i blinken for alle generasjoner.

Vi kan gjøre som de tre bukkene bruse som møter oss på utsiden. De gikk til seters for å ble feite. Vi kan gå til Mineralparken for å gjøre oss rike på skjulte skatter som nå er åpenbart inne i fjellet. 


Setesdalen Mineral Park er verd et besøk.


De tre bukkene bruse viser vei for alle som er steingale og sultne på spesielle opplevelser.

Her ser du tre steiner som jeg liker godt. Se fargene, formene, fasongene.




Steiner fra hele verden, fra nærmiljøet i Iveland og Evje, og fra store land som Brasil og Kina. Iveland og Evje er kjent for kvarts/feltspat- forekomster.

Disse vakre steinene får meg til å lese om stein i Bibelen. Ordet stein er nevnt over 120 ganger i Bibelen. I Åp 21,11 leser vi om det nye Jeruasalem:  Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 


Redskaper til å hogge ut stein med.


Det enkle liv i gruvene var ingen idyll. Der var nok trangt og innestengt.

 

Tekst og bilder: Trygve Omland 1.09.2015.

Kilde: http://www.mineralparken.no/informasjon/om-mineralparken/