Vind og storm på Veien til Betlehem

Værmeldingene i går 29.11.2018 utfordret oss til å ta på støvler og regntøy, viss vi ville gå Veien til Betlehem. Det  var flere plussgrader, men ustabilt ellers.Den første puljen av pilegrimer fikk erfare det fjerde verset i julesangen O jul med din glede.  Vind og regn gikk løs på lysanlegget på Presteneset, så det ble mørkt. Jeg var med på den andre runden, og da var været bedre, bare mildt duskregn i starten. Jeg var utstyrt med støvler, regnbukse, anorakk og flere lag med klær. Vinden var vennlig og ga bare litt tutelyd i ørene. Det fikk meg til å tenke på det fjerde verset i Gustava Kielland julesang fra rundt 1840-årene som synges med ulik tekst.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

4. Om ute det stormer og regner og sner,

Det kan oss jo slett ikke skade,

For julen og freden oss alle er nær,

Og vi ere fromme og glade.

Gamle julesanger kan utløse interessante avisinnlegg og debatt, og det er bra. På årets siste dag 31.12.2009, kunne vi lese at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen, Farsunds avis, med sin mening om O jul med din gled

Denne sangen ble sunget i Lyngdal kirke under gudstjenesten julekvelden 2009. Marit Haugstad forteller at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet på Ånestad på Jæren enn i Lyngdal kirke.

På Jæren sang deOm stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal sang vi i 2009Om vinden den tuter og sneen den sner.

På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter.

På Jæren sang de og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal i 2009 sang vi ere fromme og glade.

Hva er forskjellen på å være munter og glad eller from og glad?

 

Veilederen til Betlehem, Einar Kvavik, utfordret oss til å bry oss om hverandre under alle slags forhold gjennom livet.

 

Lyngdal 30.11.2018.

Trygve Omland

 

Julesanger: O jul med din glede

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?

Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Hun overrasket alle i hjemmet med en ny julesang. O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk.

Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på youtube og på Internett. Den kan brukes i de mange hjem, i barnehager, på bedehus og i gudstjeneste julekvelden.

Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer til prestegården med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter, og hun blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen. Gustava ble påvirket av ordene i en svensk sang der de klappet i hendene og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk. Den blir også sunget i Japan.

Så rekker jeg deg med glede min hånd, synger vi. Vi rekker våre hender til barn i alle land, til barn i alle folkeslag,

 og lover å elske hverandre.

vårt skjønne hjerteblad.

Gustavas julesang er preget av lek og jublende glede. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.

Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt

Da hun var seks år, knelte hun på julekvelden ved en stol. Hun støttet albuene mot stolsete og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den godt, og hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetida før jul.

Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare.

Med sorg husket hun at hennes mor måtte selge et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av.

Gustava hadde flere smertelige tap.

Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.

 

Tror du at O jul med din glede ble sunget i Lyngdal kirke i 1848? Kirka ble innvidd 10. september 1848. Gustavas julesangen er iallfall sunget i kirka i vår tid. Mellom benkene var det liten plass til å svinge seg rundt. 

På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene av julesangen.

Tekst og Tone: Gustava Kielland

1. O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

vi hilser deg alle med jublende røst

titusende ganger velkommen!

Ref.:

Vi klapper i hendene,

vi synger og vi ler,

så gladelig, så gladelig.

Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

2. I Østerlands vise, I tre vise menn,

vi vet jo hvorhen I vil drage;

for vi vil jo også så gjerne derhen

og eder på reisen ledsage.

Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hinannen.

Ref.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

5. Og en gang vi samles i himmelens sal

Og synger om jul med sin glede.

Vi takker og jubler i tusende tall,

I himlen for tronen vi trede.

Se mer i Oddgeir Bruasets bok Det var midt i julenatt, Genesis forlag 2000, Oslo, 3. Opplag, s. En lekende prestefrue s. 67-79.

Lyngdal 28. 11.2018.

Trygve Omland.

Julesang: Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Hvor og hvordan ble julesangen til? Det er spørsmål som kan åpne dører inn til flere sider ved en sang.  Vi skal stoppe opp for julesangen Nå vandrer fra hver en verdens krok ?

 

Disse vandret via Veien til Betlehem fra mange kroker i Lyngdal og andre steder i sør.

Foto av Ticketmaster.

Foto ved Lorentz Kjenes 2007 av Veien til Betlehem. De vandrer til Jesus.

Bildet  fra Tanzania minner oss om Julens budskap har vandret ut i Afrika og mange andre steder. 

Jesus sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.  Nå vandrer fra hver en krok.


Slik skildrer Oddgeir Bruaset bakgrunnen for sangen i  i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd  lik et pilegrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive i 1904: Nu vandrer fra hver en Verdens Krok. Seinere satte sønnen, Alf Fasmer Dahl, en vakker tone til julesangen i 1905. Han var da sjømannsprest i Antwerpen.

Presten Jonas Anton Dahl hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barndomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. En sykepleier knelte ved senga til Kielland, foldet hendene, og slik sovnet Aleksander Kielland  stille inn, skriver Oddgeir Bruaset.

Siste vers i julesangen kan vi synger hele livet  og  ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.


I takknemlighet kan jeg også synge:

Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Trygve Omland
27. desember 2018. Lyngdal.

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 3. opplag, 2000. 


Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilegrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem


Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen


For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med


Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.

Slevdalsvannet på Borhaug i Farsund kommune er unikt.

Igjen fikk jeg oppleve utsikten ved Slevdalsvannet på Borhaug i Farsund kommune søndag 23.09.2018. Jeg var tilstede da prosjektet Slevdalsvann ble høytidelige åpnet for tre år siden.

 

  

Slevdalsvannet i 2015.

 

Åpning av prosjektet Slevdalsvannet 2015. Fra venstre miljøvernministeren og så ordføreren i Farsund.

 

Åpningsfest 2015.

 

Kart over unik våtmark med stor rakrørforekomst. Viktig habiat for trane, rikser, kjerrhauker, gresshoppesanger og sivsanger.

Se brosjyren Opplev fugl på Lista.

 

Slik så et utsnitt av området ut  23.09.2018.

Hva er strategien for å vedlikeholde dette området?

 

Lyngdal 24. september 2018

Trygve Omland.

Avisen Lister24 hadde i dag 4.05.2019 en reportasje om Biologiprosjekt i startgropen. Elever praktiserer ved Slevdalsvannet. Slik var overskriften. Sitat: “Disse elevene er pionerelever i et langsiktig kartleggingsprosjekt for utvikling av Slevdalsvannet på Lista.

Film om overgrep og forsoning: I Can Only Imagine.

Filmsalen Skreli 2 i Lyngdal Kulturhus var nesten full av folk i går kveld, da vi så I Can Only Imagine. Fortellingen i filmen handler om en brutal mann som gjør overgrep på kona og sønnen, og om kjærlighet, omvendelse, tilgivelse og forsoning. Jeg opplevde filmen som troverdig ut fra klassisk kristen tro på Guds kjærlighet og makt og menneskers mulighet til å bli skapt som en ny skapning i Kristus Jesus.

 

Wikipedia

Inger Bentzrud  i Dagbladet har anmeldt filmen på internett. Hun har ikke mye positivt å si om filmen. Hennes holdning til budskapet i filmen kan vi lese ut fra dette sitatet:

Budskapet blir klammere idet faren finner Gud før han dør og Bart klarer å tilgi ham. Og resten er pur halleluja. Mulig at denne typen vekkelsesfilm har et marked i USA, men her hjemme må den nok lete opp et lite nisjepublikum. Musikken er grei nok for dem som liker countryballader skuespillerne er OK, men plottet er på søndagsskolenivå.

Jeg håper at folk flest har en åpnere innstilling til en virkelighetsforståelse som har mer rom for Guds kjærlighet og tilgivelse, og menneskers mulighet til å bli forvandlet og forsonet. I filmen møter vi en uakseptabel brutalitet fra en ulykkelig mann som mishandler kona og sønnen grovt. Det vonde og vanskelig blir ikke skjult i fortielse og taushet.

Faren som ødelegger familien gjennom fysiske og psykiske overgrep, får en uhelbredelig kreft og dør. Men gjennom å lese og lytte til det kristne budskap kommer han til en ny erkjenning. Han innrømmer at han hadde gjort overgrep. Jeg skulle gjerne ha sett noe mer om hvordan denne prosessen var fram til kristen tro. Da sønnen møtte sin far igjen og fikk vite om hans nye liv sa han: Gud kan tilgi, men det kan ikke jeg. Dette virker troverdig og ikke lettvint. Etter hvert skaper Gud en ny relasjon mellom sønnen og faren, og de opplever tilgivelse og forsoning. Jeg tenker at det er bra å se en film som åpner opp for håp og muligheter i familier som er rasert.

Etter farens død blir sønnens vonde barndomstid og farens forsonlige forhold til sønnen inspirasjon til å skrive hitlåta I Can Only Imagine. Bart Millard, som sønnen hette, var vokalist i det kristne bandet MercyMe da han sang den nye sangen ved århundreskifte. Jeg tror mange i Norge kan ha utbytte av å se denne filmen som slår inn dører inntil håp og himmel over livet. Jeg skulle gjerne ha sett teksten til denne sangen som har blitt en suksess.

Tarjei Gilje i avisen Dagen skriver: I Can Only Imagine bød på en av de mest oppbyggelige filmopplevelsene jeg kan huske på norsk kino.

Lyngdal 21. September 2018.

 Trygve Omland

Hvile i grønt gress.

Er det mulig å bli oppmuntret til å tro på Gud når du går tur?

Under gåturen i dag 19. September 2018 så jeg en flokk med kuer som fikk meg til å tenke på Salme 23 i Bibelen. Der leser vi at Herren lar meg ligge i grønne enger. Det grønne gresset grodde fort da regnet endelig kom i sommer. Etter mange regnfattige dager med gress som visnet er vi ekstra glad for det frisk og frodige gresset vi ser nå.

 

Kuene som lå i gresset på Rom i dag virket helt avslappet. De lå midt i matfatet og koste seg. Ingen behøvde å leite for å finne saftig god mat. Bonden hadde ledet dem til godsakene. Slik vil den gode hyrde sørge for at vi ikke mangler noe. Vi skal bare legge oss ned og takke Gud som gir oss næringsrik mat i sitt ord, i evangeliet, i de gode og glade nyhetene om hans frelse.

I tidens morgen sa Gud: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og det ble slik. 1 Mos1,11.  Herren som den gode hyrde vil at vi skal hvile i Gud som skaper av ingen ting.

Kyrne kan stole på bonden at han gjør alt han kan for å mette sine husdyr. Enda mer kan vi sette vår lit til Herren, himmelen og jordens skaper og verdens frelser, Jesus Kristus, han som sier: Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Joh10,11.

Kyrne i det grønne gresset på Rom hviler ved elva Litleåna. Veien til vann og nye krefter er kort. Bonden sørger for at kyrne får både mat og vann. Slik leder Herren oss til vann der vi finner hvile.

 På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Joh 7,37-39. 

Legger jeg meg ned og hviler i Guds løfter kan jeg si:

Han gir meg nytt liv. Han gir meg ny kraft.

Lyngdal 19.09.2018

Trygve Omland

Hveteåkere som lokker til oppbrudd.

Jeg slo plenen i dag 26. Juli 2018, de deler av plenen som enda var grønne. De brunsvidde områdene ble brutalt sviende symboler for tørken som bønder i Norge tynges av.

23. juli 2018 kl. 09:19 sto det skrevet på www.nrk.no:

Møte om tørke i landbruket

I dag møter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag landbruksministeren for å diskutere tørken og fôrmangelen i landbruket. Den langvarige tørken har i sommer gitt stor avlingssvikt over store deler av landet.

Våre naboer i øst er også rammet av tørke og skogbranner. Jeg var på tur med Plussreiser fra 28. Juni til 4. Juli 2018 i Småland i Sverige. Allerede da var det stort behov for regn.

Siden vi var i Sverige, fant jeg fram boka kalt Utvandrerne fra 1949 skrevet av Vilhelm Moberg, det første av åtte bind om utvandring og innvandring til Nord-Amerika.

Ekteparet Kristina og Karl Oskar strevde veldig for å få nok mat til familien i Sverige. De ville komme seg vekk fra nøden i hjemlandet. En dag fikk Karl Oskar se bildet i en avis: En hveteåker i Nord- Amerika.

 

Åker i Sverige sommeren 2018

Bildet var fra skuronnen, og kornet sto i nek. Åkeren bredde seg ut uten grense og uten ende. Hveteåkeren tok ikke slutt der himmelen stengte for synet, men strakte seg langt utenfor synsranden. S. 130.

Kristina bakte nødbrød. Når rugmelet ikke strakk til, drøyet hun det med agner, bøkenøtter, lyngfrø og tørkede asalbær. S. 140.

Synet av hveteåkeren i Nord-Amerika og nødbrødet på 1800-tallet i Sverige minner oss om harde tider med og om håp for et bedre liv.

Jeg fant fram den gamle alterboka for Den norske kirke, godkjent i 1920, utgitt i 1966. Der ba menigheten i høymessen om godt og tjenlig veir. Og der var en spesiell bønn om tjenlig vær: La ikke uaar og dyrtid komme over vort land, men bevar markens grøde, og velsign vort arbeid paa land og sjø, saa vi kan have vort daglige brød?

Kan tørketida tale til oss om bønnens vei til Gud, himmelen og jordens skaper?

Lyngdal 26.07.2018

Trygve Omland  

Symboler i svensk kirke på Plussreise.

Søndag 1. juli 2018 var vi med Plussreiser til Grænna i Sverige. Noen i reisefølge gikk til gudstjeneste i byens kirke. Den var rik på vakker kunst og symboler som viste mange sider ved vår kristne tro. Presten fortalte engasjert om en bibelsk hendelse. Organisten fylte gudstjenesten med mektig musikk. Her vil jeg vise fram noen symboler fra kirka som vi kan reflektere rundt. 

 

Gränna kirke er en kirkebygning i Gränna . Den er sognekirke i Gränna forsamling i Växjö stift .

Kirken ligger midt i Gränna og dominerer byens profil. Den er bygget på resterne af den oprindelige stenkirke fra midten af 1100-tallet, hvis grund fortsat findes bevaret under den nuværende kirkes gulv. Når rummet i kirken udnyttes maksimalt kan kirken rumme cirka 600 besøgende. Kilde, sitat fra: https://dan.wikitrans.net/Gränna_kyrka. (Dansk tekst om en svensk kirke skrevet på en norsk blogg kan understreke at kirken er global).

 

Lyngdal 24. juli 2018

Trygve Omland.

Med Plussreiser til den hellige Birgitta i Sverige.

Plussreiser fra 28. juni til 4. juli 2018 tok oss med tre steder  der tre kvinner har satte dype spor: Sangforfatteren Lina Sandell, kunstneren Eva Spongberg og den hellige Birgitta. Her skal vi stoppe litt for den svært særpregede Birgitta. 

Birgittas mor døde da hun var i tiårsalderen og hun ble gift mot sin vilje 1316 kun tretten år gammel med Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn.

Det blir hevdet at hun allerede som barn hadde syner, som at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode og en annen gang at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på korset. Det påstås at under et besøk på Vadstena slott i Sverige fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hun dro til Roma i 1349 for å få reglene godkjent og for å få paven til å vende tilbake til Avignon. I 1370 ga pave Urban V henne rett til å grunnlegge et kvinnekloster (60 nonner) og et mannskloster (25 munker) i Vadstena. Hun døde i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena 1374, og hun ble kanonisert 1391 av pave Bonifatius IX. I 1999 ble hellige Birgitta sammen med Katarina av Siena og Edith Stein opphøyd til skytshelgen for Europa.

Se mer: http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Birgitta_av_Vadstena, og Wikipedia.

 

Birgittas helgenskrin i Vadstena.

Etter at ektefellen til Birgitta var død, levde hun i streng askese. Hun falt stadig oftere i ekstatisk henrykkelse. Hun mente at hun fikk guddommelige befalinger, og hun følte seg som Kristi særlige redskap. Birgitta mener at hun hadde i alt over 700 visjoner  som hun skreiv ned i fire store bind på 1400 sider. Birgitta påvirket mange kjente personer både religiøst og politisk som f. eks. erkebiskop i Nidaros (1428-1450), Aslak Bolt, ifølge Carl Fr. Wisløff i Norsk Kirkehistorie bind 1, Lutherstiftelsen 1966.

Den hellige Birgitta er anerkjent av den katolske kirke.

Lyngdal 24. juli 2018

Trygve Omland