Du skal gi han navnet Jesus

Nytt år I JESU NAVN
Han var ung og uerfaren. Snart skulle han gå inn i Iveland kirke for å tale og lede en gudstjeneste for ca. 50 år siden. Menigheten kjente han ikke, og han kjente ikke menigheten. Han var feltprest på Evjemoen, og nå vikarierte han ved en gudstjeneste i Iveland. Den unge presten var ikke høy i hatten da klokka var 11, og han måtte gå inn i kirkerommet. Nå var det ingen vei tilbake. Da hørte presten stemmen til den eldre og erfarne kirketjeneren som hørte til i Iveland kirke.”I JESU NAVN”, sa han. Ni boksstaver, brukte han. Det var nok til å gi den usikre presten frimodighet og trygghet. Det var jeg som var den redde presten, og det var den lokale kirketjeneren som ga meg frimodighet i Jesu navn. Der Jesus går foran, kan jeg følge etter med alle mine usikre følelser. I Jesu fotspor møter vi en annen i Jesu navn.
Han var en eldre, erfaren misjonær i Det norske misjonsselskap, født i 1906 i Austad i Lyngdal. Hans navn var Gabriel Karl Nakkestad. I 1963 ble han valgt til president i Midtsynoden i den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar. Jeg møtte han for ca. 45 år siden på Drottningborg skole i Grimstad. Han skulle være med oss på leir i skolelaget som forkynner og sjelesørger. Jeg skulle ta imot denne kjente misjonæren. Det var noe høytidlig ved personen. En høyreist mann steig ut av en enkel, liten bil. Jeg gikk bort til misjonæren som var kjent for å være en bønnens mann. Velkommen, sa jeg. Misjonæren rettet seg opp og sa: ”I Jesu navn”. Straks var asfalten vi sto på hellig grunn.
Navnet Jesus er et hellig navn som betyr ”Herren er frelse” og ”Herren frelser”.
En Herrens engel sa til Josef i en drøm om Marias sønn: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”
En hver av oss kan derfor bruke bønnen:
”Herre Jesus Kristus, frels oss, så blir vi frelst.”
Apostelen Paulus sier: ”La alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.”
I Jesu navn går vi inn i det nye året med håp om mer himmel på jord og med håp om evig frelse.
Lyngdal 3. januar 2021
Trygve Omland.

Forsvinning i litteraturen

Mirjam Kristensen om forsvinning
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman. Jeg leste den nylig ferdig. Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet.
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er det mange forskjellige svar på. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på do, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn. I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren som tilsynelatende hadde vært en nær venn.
Mirjam Kristensen født 17. mai 1978 i Lyngdal.
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tekst som sier 'MIRJAM KRISTENSEN ET PLUTSELIG MORKE Roman Forlaget Oktober'
<img class=”j1lvzwm4″ src=”data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
Hildegunn Nesgård Hope og Kai Erland

Statsministerens nyttårshåp

Snart kommer vår dag.
Statsminister Erna Solberg brukte gjentakelse som retorisk grep i sin nyttårstale 2021.
Snart kommer vår dag, sa hun mange ganger.
På den måten skapte hun håp for framtida. Snart, sa hun. Hun formidlet forventninger om at tida er snart inne til et bedre liv. Vår dag kommer stadig nærmere. Vår dag er vi sammen om.
Erna Solberg sa blant annet dette som er klipp fra talen:
Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen.
Snart kommer vår dag.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen.
Snart kommer vår dag.
Og for å si det litt spøkefullt: Den vil komme med lastebil og flyfrakt.
Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene.
Snart kommer vår dag. Og deres dag.
Da skal vi igjen møtes på konserter, kafeer og restauranter.
La turister få nyte det beste Norge har å by på.
Det gleder jeg meg til.
Godt nytt år.
Snart kommer vår dag, sa statsministeren.
Våren kommer snart, tenker jeg.
Snart kommer sommeren.
Vi har en spennende tid foran oss.
Står vi sammen, så kan de gode dagene komme snart.
Lyngdal 4. Januar 2021
Trygve Omland.
Jeg føyer til ett vers fra en gammel sang om det kristne håp.
Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.
Sangen er skrevet av Nils Frykman i 1863 og oversatt til norsk i 1890.
Bildet fra Kvås, som jeg tok i dag, kan vekke visjoner om sommer, sol og Sørland.
Kilde: (©NTB)
Bildet kan inneholde: tre, himmel, utendørs og natur
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland