Han lever, han lever ennu!

Soloppgang fra det høye minner oss hver dag på  Maria Magdalenas budskap og salmen av Johan Halmrast:

Jeg levende så han i haven,/Og aldri så skjønn jeg han så.

Jeg tok dette bildet på Tenerife 2014.

 Han lever, han lever ennu!

Johan Halmrast var en av de minst på jord, men likevel diktet han en salme som gjør Jesu oppstandelse stor for alle oss små. Vi synger også i år jublende sammen med Maria Magdalena som hadde sørget og grått da Jesus var død: – jeg levende så ham i haven/og aldri så skjønn jeg han så.

Johan Halmrast døde i 1912 en kald novemberdag 46 år gammel etter å ha ligget i lungebetennelse. Dødsfallet ble avertert tre ganger i Aftenposten. Likevel ble han fulgt til graven på Østre Gravlund bare av sine nærmeste og fire offiserer fra Frelsesarmeen. Det eneste han etterlot seg var et par sekker fulle av manuskripter. De ble brent med det samme. Ingen vet hvor mye verdifull diktning som gikk tapt.

Salmen hans Å salige stund uten like har vunnet en varig plass i påskens salmeskatt. Salmen som ble skrevet i 1890, har fått plass i den nye salmeboka både på bokmål og nordsamisk, nr 199. Salmen ble sunget under salmemaraton i NRK i 2014.

Mens Johan Halmrast lå syk, fikk han besøk av Johan Lunde som ble biskop. Begge var skolegutter fra Lillehammer, begge het Johan, men livet ble ulikt for de to. Halmrast var syk og nedfor da han utbrøt for Lunde: Livet er urettferdig, for meg  har alt mislykkes. Lunde svarte: Du tar feil. Snart er vi begge glemt og borte. Men din påskesalme Å salige stund uten like vil leve lenge etter at vi begge er borte.

Johan Lunde fikk rett.  Lunde ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929, og han var kommandør av den svenske Nordstjärneorden. Men det er Maria Magdalenas jubelsang skrevet av Johan Halmrast som vi husker og synger i 2015.

Johan Halmrast var svaklig helt fra fødselen. Da han vokste opp, ble han pukkelrygget, liten, ja, nærmest en dverg. Han følte seg mindreverdig og merket for livet. Han skriver ut fra egen erfaring: Tenk, jeg som er ringest blant ringe/Den minste han kjenner på jord/Tenk jeg skal hans hilsen frembære,/Å kunne jeg synge det ut.

Johan den svake gir oss styrke til å synge ut om Jesus:

Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du?

God påske sammen med Den Levende.

Trygve Omland

31.03.2015

 

 

  http://www.msl.no/kors%20logo.jpg

 

 

Å SALIGE STUND UTEN LIKE …..(Johan Halmrast)

 

 

 

Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu !

 

Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ?

 

Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå.

 

:/ Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så /:

 

 

 

Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord.

 

Tenk jeg, som er ringest blandt ringe, den minste han kjenner på jord.

Tenk, jeg skal hans hilsen frembære. Å, kunne jeg synge det ut.

:/ Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud /:

 

 

 

Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu !

 

Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ?

 

Du søkte din trøst i den døde, og dvelte ved gravnatten kun.

 

:/ Så fikk du den levende møte, Å, salige, salige stund ! /:

 

              Kilde: http://www.msl.no/paaskesalme.htm

Hvitveis i grått hår

 

 

Hvitveis i grått hår
fyller tankene med hvite gleder
åpner sinnet for sol og varme
strør visdom med vind i seilene..
Trygve

 Grå hår er en fager krone,
på rettferds vei er den å finne.
Ordsp 16,31
Styrke er en pryd for de unge,
grå hår en ære for de gamle.
Ordsp 20,29

 

Hvitveisen synger:
Jeg er hvitveis, jeg er lett å se.
Blomsten min er ren og hvit som sne.
Vakre grønne blader har jeg fått.
Derfor kan du kjenne meg så godt.
Maren Mehren

 

Hvitveis er en klok huslærer. Rota kryper under et tynt dekke av jord, visne blader og tørre kvister. Han trives under enkle kår. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt og beskyttet. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De tredelte bladene minner oss om den tre-enige Gud som en Kunsteren over alle. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Små planter synger lovsanger til sin store Skaper og knekker små mysterier i underverset.

Trygve Omland

30.03.2015 etter besøk med familie i Epledal i Austad i Lyngdal kommune.

 

Meierigård med nye muligheter

Foto jeg tok 17. mars 2015 for å vise hvordan en visjon kan vokse midt i motgang og nederlag.

Lyngdal meieri er nedlagt og nedbrent, men det har stått opp igjen med nye muligheter.

Lyngdal kommune kjempet for å holde Lyngdal Meieri i drift. Kommunen foreslo å utvide meieriet. Men det kom i konflikt med huset til Allan Narvestad. Meieriet ble nedlagt, og Allan Narvestad kjøpte det nedlagte meieriet, og laget et handelssenter ut av det. 
Da det var på tale å legge ned meieriet, tilbøy Lyngdal kommune TINE en gunstig avtale. Deler av utvidelsen skulle betales av Lyngdal kommune. Skulle denne ideen bli en realitet, måtte huset til Narvestad rives. I stedet kjøpte Narvestad i år 2000 den gamle murbygningen som hadde et areal på 3000 kvadratmeter. Av dette var 2500 kvadratmeter mulig å leie ut. 
Meieribygget fra 1950-årene ble bygd om og ble leid ut til frisør, hudpleie, restaurant, detaljvarehandel og en rørlegger i første omgang. 
Seinere har det skjedd store, dramatiske endringer med den store kolossen i armert betong med vegger som var rundt en meter tykke. Det er en annen historie. 
Meierigården vi ser i dag er blitt bygd opp som et signalbygg etter en ødeleggende brann i 2007. Nybygget står fram som en visjon om nye muligheter etter nedleggelse og nedbrenning. Hvilke visjoner har vi så for framtida når det gjelder melkeproduksjon. Har vi en ny giv for kua, melka, osten og smøret? Eller blir kua bare en statue i Lyngdal og et minne på Lyngdal Landbruksmuseum?

Kilde. Publisert fredag 25. Juni 2004, http://www.nenyheter.no/14214
Publisert 07.10.2007, kl. 08:35, http://www.nrk.no/sorlan?/tilsto-brannen-i-lyngdal-1.3676658

Trygve Omland
17.mars 2015

Solnedgang under himmelen

Solnedgang på Bornholm juli 2012

Under åpen himmel på Fyn juli 2012

Under Himmelen

Tro ikke at jeg kommer fra små forhold.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske.
Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.
Lys over alt lys

Hans Børli
Skogsarbeider og lyriker

 

“Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet.” Sal 113,3.

“Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.”
under Guds himmel
under Guds sol
under Guds løfter
om 
“Lys over alt lys.”

 

Lille Trygve er trygg i Guds store hånd.
“Store Gud vi…”

Lyngdal Meieri og ysting

 

 

Helene Tveit, født Vintland, jobbet ved Lyngdal Meieri da hun var 17 år. Hun sto i butikken og solgte melk, fløte, ost og smør.

Melkebaren har en god klang i mange ører. Ost og melk er viktig. Men hvor viktig er komper?

Min onkel, Arne Omland, jobbet ved Lyngdal Meieri. Hans bror, “Teddy”, jobbet ved et meieri på Hønefoss.

Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.

Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.

Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.

I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.

Mysost

Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitmelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.

http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meieriordbok/mysost/

 Gaudaost

Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.

Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.

Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.

 

Lyngdal Meieri og osteproduksjon i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.

 

Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.

 

Trygve Omland

2. mars 2015

Hus med sjel

Se tuntreet til venstre på gården 156.1 på Vestre Rom. Det har store, svarte moreller. Se syrinbuskene foran med lilla blomsterklaser. Se det åpne vinduet nederst som ble brukt til inntak av poteter til jordkjelleren. Se plassen til flaggstang på høyre side, innkjøringen fra hovedveien og lastebilen på tunet.  

Når kan dette bildet være tatt? 1950-60?

Se Hålands hus og Rom sagbruk til venstre, se – det er ingen sykkelsti til venstre langs hovedveien, nesten ingen busker rundt huset. Kan dette bildet være tatt før utvidelsen av E 18 som vi i dag kaller E 39? Kan bildet være tatt i begynnelsen av 1970-årene eller tidligere?

Den blå døra nederst fører inn til jordkjelleren. Vi gikk inn denne døra med tunge potetsekker på ryggen som skulle lagres i motsatt ende av kjelleren. I rommet før potetkjelleren lagret vi i 1950-årene Norgesglass med hermetiserte moreller, plommer og pærer. Vi hadde skap med plass til store flasker med rå blåbærsaft og rå tyttebærsaft. I runde tønner ble det saltet og lagret fisk, kjøtt og flesk.

 

Se på tykkelsen på muren under huset ved inngangen til kjelleren. Grunnmuren er solid, og den isolerer godt  mot kulde og varme i jordkjelleren

Byggmester Thomas Rom, foran i bildet, gjør klart for å legge varmekabler i gulvet i storstua i 2010. Det ble også lagt varmekabler i gulvet på våtrommet med dusj og WC. Et huset med sjel må fornyes i blant.

Huset ble bygd ca 1892 av tippoldefar til Thomas Rom.

Huset har blitt endret og bygd på. Seks generasjoner har bodd i huset. Huset har en sjel som er preget av ulike stemmer fra ulike tider, ulike alderstrinn og ulike mennesker.

 

 

Firkanten i gulvet er en luke ned til potetkjelleren fra kammerset, nå stua. I kjelleren ble det også lagret hermetisert frukt og bær, saltet fisk, flesk og kjøtt. En slik husholdningskjeller var livsnødvendig før fryseboks og kjøleskap ble alminnelig.

Bildet viser min oldefar som bygde huset ca 1892. Mamma har skrevet dette årstallet inn i Bibelen sin. Oldefars navn var Teodor Nikolai Forberg. Han ble født 1853 og døde 1907 på Rom. Han ble gift med Tomine R. Rosfjord 07.08.1881. Tomine ble født 1856og døde på Rom 1950.

Trygve Omland

1. mars 2015