Heimen min som jeg vokste opp i.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

 Bilen til onkel Robert? Når var det?

Når kunne dette være?

Når kunne dette være?

Mamma ble båret av to menn fra huset hun elsket å bo i til en ventende ambulansebil i desember 2006. Hun hadde brukket lårhalsen. Midt på tunet sa hun høyt og tydelig til meg og de som bar: Det er heimen min.

Huset hun forlot hadde vært heimen hennes i oppveksten og siden fra 1950.  Hun kom aldri heim igjen etter oppholdet på sykehuset i Kristiansand. De siste tre månedene levde hun på Lyngdal bo- og servicesenter. Jeg liker å kalle det Lyngdalsheimen eller bare Heimen. Selv om mamma fikk god pleie på Heimen, ville hun aldri kunne si: Det er heimen min. Da jeg vokste opp på Rom i 1950-årene, snakket vi om Gamlehjemmet. Heimen er noe mye mer enn et sted du bor, spiser og sover. Jeg tror det er viktig å ta vare på ordet HEIM, for det rommer levd liv og ekte erfaringer som kan berike nye generasjoner. Kjærlighet er kjernen i heimen.

Da jeg var prest i Søgne prestegjeld i 1978-1988, kalte vi aldersheimen i Greipstad for Kvileheimen. En av beboerne der sa til en gruppe unge: Dere må forte dere å komme inn her. Han var godt fornøyd med å leve på Kvileheimen. En heim skal gi stillhet og ro, hvile og verdighet, kjærlighet og trygghet.

Heimen eller hjemmet er et begrep som er fylt av følelser, stemninger og atmosfære, for noen vonde situasjoner, for andre gode situasjoner. For mange er hjemmet et ankerfeste, et sted der identiteten har sine røtter, et sted som åpner dører inn til det trygge og fortrolige. Kommer vi langt bort fra hjemmet vårt, kommer vi noen ganger enda nærmere den gode kjernen i hjemmet. Vi lengter hjem. Et hjem fullt av kjærlighet er som en magnet.

Sjømannskirkens hovedstyre har nå godkjent et forslag til navneendring på organisasjonens blad. Før hette det Bud og Hilsen. Fra og med utgave 1/2015 er navnet blitt til HJEM. Mange nordmenn opplever det å komme til en sjømannskirke som å komme hjem, ikke minst i et kristent perspektiv. Jeg synes det nye navnet HJEM er en god og varm visjon for Sjømannskirken som fyller 150 år i 2015.

Sissel Kyrkjebø synger med rette:

Velkommen hjem
Du kan bli her så lenge du vil, du er velkommen hjem
Vet du må gå, men husk hva jeg sa
Du vil forbli her i hjertet mitt og du er velkommen hjem.

I Bibelen er ordet hjem brukt mer enn 250 ganger. Ett av stedene er i forbindelse med den bortkomne sønnen.  Faren sier til den hjemmeværende sønnen: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. Luk 15,27. Slik vil Gud, vår Far i himmelen, at våre hjem skal være.

27. januar 2015. Trygve Omland

Min far, Andreas Omland kjørte tankbil med melk, en Bedford.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

17. mai 1953. Toget går få by Lyngdal Meieri og Helge Selands forretning.

Lyngdal Meieri fotografert av fra boka Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Freden i 1945 ga ny frihet og gode framtidsutsikter for folk. Lyngdal Meieri kan igjen vokse. I 1918 hadde meieriet det laveste mottaket av melk. Første verdenskrig var da over. Nå var enda en storkrig slutt.

Det ble vedtatt på årsmøtet i 1947 å kjøpe ny tomt fra Torleiv Selands eiendom på andre siden av veien mot Lygna. Våren 1950 kom byggingen i gang. Bygget kostet kr 905 000 med maskiner og utstyr. Lån ble ordnet med Lyngdal Sparebank. Den 2. juni i 1952 kunne man ta i bruk det nye anlegget. Dette året hadde meieriet 809 andelseiere, storparten av dem var medeiere i bedriften.

Torvald Farbrot skreiv i boka Norges Bebyggelse fra 1957: ?Men nå har bygda fått nytt meieri, som er et av de mest moderne på Sørlandet. Rutebildnettet er også utbygd, så nå kan nesten hver gård i bygda sende melk til meieriet?.

Melkemengden var da kommet opp i 3,1 million kg. (I 1982 kom den opp i den 4,8 million kg.)  Meieriet produserte nå ostesortene gauda og edamer, og smør.

Det gamle meieriet sto på leiet tomt. Meieriet kjøpte tomta for kr 3500. Det gamle ostelageret fra det gamle meieriet ble brukt som frysebokser til utleie.

På frihetsdagen 17. mai i 1952 ble en ny melkbar åpnet, og den ga overskudd fra starten av.

I 1953 ble det inngått kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie i de nye lokalene til et tørrmelkanlegg, og leie i det gamle anlegget til lager. Tørrmelkanlegget ble drevet av Melkesentralen fram til 1976, og da overtok meieriet driften. Anlegget ble en periode holdt i drift når det var spesielt store melkemengder og ved lange høytider og ekstra helgedager.

Jeg husker at min far, Andreas Omland, kjørte melk til anlegget i en periode. Det var stas for guttungen å sitte høyt oppe i førerhuset på tankbilen når pappa skulle hente melk. Pappa kjørte også melk i tankbil fra området Helleland til området Porsgrunn/Skien. Mamma var nok urolig iblant når pappa kjørte melkebil med tilhenger i mørket på glatte veier.

Midt i 1960-årene gikk meieriet over til å bruke plastemballasje ved butikksalg av helmelk, og etter 4-5 år ble dette anlegget erstattet et kartonganlegg for alle typer melk og fløte.

I begynnelsen av 1970-årene var det helt slutt med bilruter som tok melkespann og melkeruter med hest. Tankbiler tok etter hvert over all transport av melk.

I 1970 begynte en ny epoke ved sammenslutningen av meieriene i Lyngdal, Farsund og Lista. I Farsund og på Lista førte det til strid og rettssaker. Abraham Tjøtta ble ny meieriingeniør etter Lars Fosse. Sentraliseringen førte til at det måtte bygges en ny fløy på meieriet i 1977. I dette året leverte en av leverandørene 200 000 kg melk til meieriet, og det var like mye som meieriet tok i mot totalt det første driftsåret i 1899. Antallet leverandører var nå 220.

Sigurd Eikeland skreiv i 1981 i boka LYNGDAL Fra istid til nåtid at Lyngdal meieri ikke har produksjon lenger. Hele melka går til konsum i eget distrikt og til supplering østover til andre fylker.

Gårdssmøret gikk nå til Halse Meieri i Mandal. Lyngdal Meieri lagrer melkeprodukter til forretninger og institusjoner i eget distrikt.

Perioden etter andre verdenskrig ble for Lyngdal Meieri preget av vekst, nybygg, utvidelser, omstillinger og sentralisering. I 1957 skreiv Torvald Farbrot at ?Det er hovedsakelig melkeproduksjon jordbruket i herredet bygger på.? Melka er og blir kilden til liv og vekst i landbruket.

Kilder:

Eikeland, Sigurd, LYNGDAL Fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.

Farbrot, Torvald, NORGES BEBYGGELSE, A/S Norsk faglittertur G. Reinert, 1957.

Sale, Odd og Fahlstrøm, Kristian, Lyngdal Sparebank 1864-1964, Lyngdal 1964.

Tygve Omland

24.01.2015

Bildet står fremst i jubileumshefte fra 1948 om de første 50 årene.

Lyngdal Meieri under krigen

I 1938 ble det vedtatt at Vest-Agder Melkesentral skulle overta driften av Lyngdal Meieri. Dette varte til utgangen av 1940. Da overtok meieriet igjen driften på egen regning. Okkupasjonsmyndighetene i Norge under 2. verdenskrig var strenge. De krevde at all melk og alle melkeprodukter som smør og fløte skulle leveres gjennom meieriet. I august 1940 ble det gjennomført fettrasjonering.

Generalforsamlingen i 1941 vedtok at meieriets leverandører bør være tilsluttet Norges Bondelag, og de skal betale sin kontingent gjennom meieriet ved melkeoppgjøret for februar hvert år. De som ikke vil betale kontingenten slik, kunne si fra til bestyreren Lars Fosse som ble ansatt på årsmøtet. Under samme årsmøte ble det vedtatt at Austad og Kvås skulle ha hvert sitt medlem i meieriets styre.

 I 1942 ble styret og bestyreren ansvarlige for at leveringsplikten ble opprettholdt. Det var straffbart for leverandørene å unnlate å levere melkeproduktene sine til meieriet etter gitte forskrifter. Man kunne holde igjen til eget bruk ¾ liter melk for hvert medlem i husstanden.

I 1943 ble det besluttet å lyse ut på anbud kjøp av ved på rot for å møte vanskeligheter med brensel på grunn av krigen.

I et seinere år ble det bevilget kr 200,00 til fjøsregnskapslaget og kr 200,00 til feavlslaget for at man kunne kjøpe en ny okse.

På årsmøtet i 1946 ble det bevilget kr 500,00 til Nasjonalhjelpen, og det ble gjennomført en pensjonsordning for meieriets funksjonærer. Bernhard Aas holdt en minnetale over Kristian Kvavik som var død siden sist årsmøte, og Leiv Kvåvik som døde i tysk krigsfangenskap.

Etter at krigen var slutt, begynte melkemengden å stige sterkt. Meieriets lokaler ble for små. I 1947 ble det besluttet å kjøpe ny tomt på Torleif Selands eiendom. Seinere ble det bestemt å gå over til fyring med olje, og oljefyringsanlegg ble installert.

I 1948 var det 50 års jubileum. På årsmøtet dette året ble det bevilget kr 3000,00 til aksjer i Lyngdals Konservesfabrikk A/S og kr 400,00 til fjøsregnskapslaget. Det ble sendt en protest mot at navnet Lyngdalsfeet ble tatt bort. Sørlandets faglige Samorganisasjon kom med en beskjed  i 1948 om at meieriets ansatte var organisert. Det ble nå forhandlet om lønn og arbeidsvilkår, og de kom til enighet om en avtale.

Lyngdal Meieri hadde nå bedre framtidsutsikter med sine store planer om nybygg. Meieriet hadde sikret seg en solid posisjon i produsentenes bevissthet. Meieriet i Lyngdal som begynte som et dampmeieri, hadde kjempet seg gjennom mange vanskeligheter i samarbeid med hardtarbeidende bønder. I jubileumsåret var melkemengden kommet opp i 887 342 kg.

Våren 1950 begynte byggingen av nytt meieri.

Kilder:

Eikeland, Sigurd, Lyngdal Fra istid til nåtid, 1981.
Rødland, M. og Olaus Kvaavik, Lyngdals Meieri Et streiftog gjennom 50 år 1998-1948, Edgar Høgfeldt AS ? Kristiansand. (Jubileumshefte).

Trygve Omland                                           

Lyngdal 23. 01.2015

Offisiell åpning av Møter og Mat i Lyngdal Handelspark tirsdag 20. januer 2015. Ordførere fra Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal holder i den røde snora, og stortingsmann fra Kvinesdal, Odd Omland, klipper av snora. Er dette et forvarsel om kommuner som vil slå seg sammen?

Til venstre Magnhild Håland og Morgan Håland som representerer den historisk linjen fra nybygget Rom Sagbruk til tidligere Rom Sagbruk. Bildet i bildet viser røtter tilbake i tid. Banksjef i Kvinesdal Sparebank, Svein Hermansen, holder det historisk bildet.

Banksjef Svein Hermansen informerer tilhørere og pressen i kjøkkenet i banken som viser samarbeidet mellom bank og Utsikten hotell.

Til høyre Trond Hamran som viser samarbeidet med Hamran Kjøkken

Utsikten Hotell innbyr til mat og møte

En ansatt i Kvinesdal Sparebank innbyr til å ta i bruk den nye banken.

Litt historikk om bankvirksomhet på Rom i Lyngdal.

Fredag 11. juni 2004 låste bankfunksjonær Magne Rørdal dørene til Sparebanken Sørs lokaler på Alleen Senter for siste gang. 18 års bankfilialvirksomhet på Rom var dermed over.

Lyngdal Sparebank på Rom ble startet i 1864

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte så Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys. I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen. Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Jeg har etterlyst bank på Rom, og nå er BANKEN på plass.

Bank på!

Trygve Omland

22.01.2015

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

 
Bildet på bildet viser Rom sagbruk før. Fra åpningen av samarbeidsprosjektet mellom Hav og Hei, Hamran kjøkken, Kvinesdal Sparebank, Utsikten Hotell.

Bildet viser ansatte i banken samlet rundt en høvelbenk.

Rom høvelbank

Jeg var på frokostmøte kl 8.00 i kjøkkenet til Kvinesdal Sparebank den 20.01.2015. Utsikten Hotell driver kjøkkenet. Bildet viser ansatte i banken samlet rundt en høvelbenk. Derfor kan vi vel kalle banken for høvelbank. Navnet passer til bygget som kalles Rom Sagbruk. Et sagbruk sager tømmer til videre bruk i byggbransjen. Kvinesdal bank skal høvle til finansielle produkter som er tilpasset behov for å bygge opp virksomheter i Listerområdet.

Jeg jobbet på Rom sagbruk som ung rundt 1960. Når jeg var fri skolen og arbeidet hjemme, hendte det at jeg kjørte huneved ut fra sagbruket hos Gabriel Håland på Rom. Jeg brukte ei trillebår og la veden opp i lag. Jeg tror lønna var ca seks kroner pr mål. 
Gabriel Emil Jakobsen Håland 1895-1980 kjøpte Rom sagbruk i 1921.
Dagen før huset etter Amanda og Gabriel Håland ble revet for å gi plass til den nye Handelsparken, fotograferte jeg huset. Det er nå et historisk bilde.

Det er underlig å tenke over de lange linjene 50-60 år tilbake. Utviklingen har gått ufattelig fort, og endringene er enorme. Det er som et eventyr. Eventyr ender som regel godt for Askeladden som få hadde noe tro på.

Håland

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Stålesen

Lehne

Dragland

Hans og Petra Rom før. Rom gårdsbarnehage nå.

I andre etasje i huset  til Hans og Petra Rom vokste jeg opp 1944-1950.

Fidjeland

Vi skal huske på hus som er revet på Rom i Lyngdal pga Handelsparken og andre  endringer. De gamle husene har rommet mange mennesker som ikke skal glemmes. Når nye forretningsbygg vokser fram, blir vi utfordret til å ta vare på minnene om det gode liv på gårdene på Rom før i tiden.
 
Jeg ruslet rundt på Rom 21.oktober 2011 for å fotografere hus på Rom som sto på det flate landskapet.

Hvis jeg skriver slektsnavn og du ser på husene i samme rekkefølge som navnene, så kommer det fram mange minner. Vil du dele noen av dem her?

Fra venstre ser vi hus som får oss til å tenke på Håland, Stålesen, Lehne, Dragland.

Jeg tar med et par bilder til av nye hus som erstatter gamle hus knyttet til Hans og Petra Rom og Fidjeland.

Det gamle bilde av huset til Hans og Petra Rom viser mitt barndomshjem fra 1944 til 1950.

Rom den 21.01.2015
Trygve Omland

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bilde fra heftet Lyngdals Meieri et streiftog gjennom 50 år fra 1898 til 1948.

Et forberedende møte for å starte opp Lyngdal Meieri ble holdt den 13. mai 1897. Tretti interesserte gårdbrukere møtte opp, og alle tegnet seg som deltagere i å danne et dampmeieri i Lyngdal. Den 29. desember valgte de tomt for nytt meieri. Berge fikk 53 stemmer, og Bergsaker fikk 19 stemmer. J. E. Vinnem ble valgt som formann i styret for meieriet. Tomten på Berge ved Tingbakken ble bygslet for kr 4,00 pr år. Ragna Fuglestvedt ble ansatt som meiersk 10. august 1898, og hennes lønn var kr 30,00 pr måned. De bøndene som bodde nærmest meieriet skulle selv levere melke til meieriet. Eierslandsruten og Møskedalsruten ble satt bort for kr 1,50 pr tur for hver rute.

For den første driftsmåneden ble det betalt 6 øre pr. liter melk. Leverandørene fikk skummamelk tilbake fordi meieriet kun hadde smørproduksjon. Alle leverandørene ble pålagt å levere melk til meieriet fordi noen unnlot å gjøre det.

Strid og misnøye oppsto rundt problemet med å få inn melk fra alle leverandørene, og det var uenighet om pris på melk etter fettprosent. I 1908 ble det vedtatt at de leverandørene som kunne øke sin leveranse skulle få en premie på kr 30,00. Det var adskillig uenighet og misnøye rundt overgang fra smør- til osteproduksjon. Noen aksjonærer ville oppløse selskapet. Men det var ikke flertall for verken det ene eller det andre.

I 1916 ble meieriets ysteridrift forpaktet bort til Per Foss. Forpakteren klaget allerede etter to år over leverandører som ikke sendte sin melk til meieriet. Styret fikk da myndighet til å kjøpe aksjer fra de misfornøyde leverandørene som gjerne bodde lengst unna.

Per Foss ba seg løst fra avtalen om å forpakte ysteriet på grunn av økonomisk tap og sviktende helse. Generalforsamlingen løste Foss fra avtalen, og meieriet kjøpte ysteriinventaret. Driften gikk nå i overskudd, og pengene ble delt mellom aksjonærene og et driftsfond.  Det foregikk nå livlig omsetning av aksjer.

Meieriet gikk nå bedre en tid inntil det ble vanskelig å få solgt osten. Diskusjonen dreide seg da om meieriet skulle satse på en annen ostesort f. eks. gauda, eller om de skulle gå tilbake til smørproduksjon. Det ville bli dyrt med nye maskiner og nytt inventar, og det ble ikke noe av det. Ostemarkedet ble bedre.

I 1928 kom det et forbud mot å fortsette med å omsette produksjon av blandet geitost. Etter forhandlinger og hjelp fra konsulenter ble det bestemt at det skulle kjøpes inn 20 melkegeiter fra Sirdalen som skulle fordeles mellom noen leverandører.

Meieriet hadde nå en vanskelig økonomisk periode. Nødvendige maskiner var kjøpt inn, og meieriet tapte i noen handelsforbindelser. Gjelden økte med kr 10 000,00.  I 1930 ble det bestemt at meieriet skulle slutte seg til Eksportsentralen.

I 1933 ble meiersk Åsta Tryland syk, og hun måtte slutte etter 34 års tjeneste. Hun hadde utført sitt arbeid med troskap og pliktfølelse. I 1934 døde hun. Selma Abusland ble ansatt i fast stilling. Hun ble en fargerik personlighet i Lyngdal. Jeg husker henne som en humørfylt ungdomsleder i 1950-årene.  Vi ble og blir i godt humør bare ved å si navnet Selma, og vi begynner å mimre. Jeg bare måtte stanse litt ved Selma, selv om denne artikkelen skal slutte ved krigsutbruddet i 1940.

I 1935 gikk styret nølende med på å ta imot smør, fløte og melk fra hele Lyngdalens herreder, Austad medregnet. Melkeprisene var på vei oppover, og i 1936 ble meieriet utvidet for å ta imot økende varemengder. Det ble installert ny kjerne, fløtekar, frysemaskin med mer. Veggene i første etasje ble ombyttet med mursteinsbygg.

Da meieridriften ikke gikk så godt, ble det bestemt i 1938 at Vest-Agder Melkesentral skulle overta driften inntil videre. Driften kom inn i mer faste former og tilslutningen økte. I 1939 var melkemengden oppe i 668 000 kg. Så kom krigen og den tyske okkupasjonen i 1940.

Lyngdal meieri hadde da gjennomlevd over førti år preget av opp- og nedturer, uenighet og misnøye, modernisering og utvidelser. Melka har hele tiden vært bindeleddet til nytte for både leverandører, produsenter og forbrukere. I år har Lyngdal Landbruksmuseum fokus på melk som tema. Da er det naturlig å reflektere litt over meieriets historie og se om vi kan lære noe av den.

Bilde av Lyngdals meieri.

Kilde:
Rødland, M. og Olaus Kvaavik, Lyngdals Meieri Et streiftog gjennom 50 år 1998-1948, Edgar Høgfeldt AS ? Kristiansand.

Trygve Omland                                           

Lyngdal 17. 01.2015

TINE Meieri Sør Lyngdal. Byggeår 1952. Utvidelse 1970, 1977, 1987

Ny giv i landbruket er ikke en ny oppfinnelse. Det viser et lite dykk ned i historien.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Leverandør- og salgsdistrikt for anlegget i Lyngdal strakk seg fra Mandalsdistriktet til grensen mot Rogaland fylke, det var godt og vel halve Vest-Agder i utstrekning. I dette område var sju meierier i drift i begynnelsen av 1970-årene før rasjonaliseringen av meierier kom for alvor. Etter mye strid, særlig på Lista, ble en sammenslutning vedtatt i vestre del av fylket vedtatt 1. januar 1970. Lyngdal pekte seg da ut som et sentralt sted i distriktet som strekte seg fra Lista fyr til Eiken.

I 1990 var antallet leveranddører til meieridistriktet 497, i 1997 var det sunget til 437. Antallet produsenter i Lyngdal var 61 i 1997, mens antallet på Lista var 72. Melkeleveransene fra egne leverandører i distriktet sank med 482 000 liter melk fra 1991 til 1997. Vi ser altså at utviklingen er negativ.

Lyngdal Meieri er det eneste i Meieri Sør i denne perioden som leverer suppleringsmelk. Fløten ble hovedsakelig levert til Rogaland til kjerning. Anlegget i Lyngdal leverte Kefir, Cultura, kulturmelk og skummet kulturmelk.

Det ble investert for kr 24,4 millioner i perioden 1992-1997.  Det totale salgsdistriktet i den tiden er om lag 53 000 personer, og det omfatter også Mandalsområdet.

Man arbeidet mye med å rasjonalisere transporten inn til og ut fra Lyngdal meieri, og ruteopplegget. Bilmateriellet ble da bedre utnyttet. I løpet av 1996 ble det etablert felles distribusjon mellom slakteri (Gilde), eggsentral (Prior) og Meieriet Sør (Tine). Inntransport av melk fra økologiske drevne gårder var en ekstra utfordring fordi produsentene ligger spredt med store avstander mellom dem.

Meieri Sør har lagt mye arbeid i kvalitetsstyring og intern kontroll. Målet er at varer og tjenester som ikke holder riktige mål, skal ikke ut på markedet. Meieribrukene skal ha en miljøvennlig produksjon og et sikkert arbeidsmiljø. Lyngdal Meieri har tatt i bruk ny teknologi i forbindelse med rensing. Gårdstankene har vært et alvorlig miljøproblem. Styret for Meieriet gikk inn for et forslag fra en rapport i 1994 som skulle sikre en mer miljøvennlig bruk av tankene.

Ny giv i landbruket i dag har blitt synlig i media og på mange andre arenaer. Jeg har inntrykk av at de som arbeider i landbruket stadig har vært opptatt av å rasjonalisere, aktualisere og samarbeide for å få bærekraftige produkter ut på markedet. Et eksempel på dette er prosesser som var i gang i perioden fra 1983-1998. Lykke til,  NY GIV I LANDBRUKET.

Trygve Omland, Lyngdal 14.01.2015.

Kilder: Samuelsen, Finn, Meierisamvirke i Sør 1983-1998, Kristiansand 1999, s. 52-59.

Samuelsen, Finn, Mjølk og organisasjon i Sør, Kristiansand 1994, s. 127.

Borhaug.

Lista fyr.

Til høyre for veien til Lista fyr.

Utenfor i sør og vest bryter havet på mot steinmoloen på Borhaug, mot tunge steiner langs strandkanten, mot Lista fyr og veien inn til fyret. Salt pisker ansiktet. Vinden vipper lua av hodet. Det er folkevandring til Lista fyr. Fascinert filmer folk på tross av det skumle saltet som suser gjennom lufta.

Bølgene brummer brutalt, velter innover fra det uendelige, vokser i høyden som skummende fossefall, dunker mot steinurene som tordenlyd, synger som en blendende, blå salme, skråler som en sint, ruset mann.

Skyene henger tunge over havet som en mor moden for å føde, som et krøllete hår på et grått, gammelt hode, som snøskavler snudd opp ned.

Havvannet skyller inn over veien, vannet drar med seg tang og tare som legges igjen som visittkort på beitemarkene og veien, og vannet truer hvite høyballer med høyvann.

Sola gløtter mellom sprekker i skylaget, og smiler lurt med sikte på stille, skyfrie dager.

Jeg bøyer meg ydmykt for Han der oppe, Majesteten, Den Mektige Skaperen av himmel og jord, hav og hei, fjord og fjell.

Jeg reflekterer over ord i starten og slutten av Bibelen.

Og Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos 1,10.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Åp 21,1.

I tidens morgen var havet ufarlig og bare fascinerende. Da menneskene gjorde opprør mot sin skaper, ble havet truende. Havet senker skip og stjeler menneskeliv med sine kaotiske krefter. Havet har blitt en grådig gravplass. Men himmelens og jordens Herre vil igjen gjøre havet lik Edens hage til et fredfylt og fruktbart sted.

Trygve Omlands inntrykk

etter besøk på Lista under stormen og orkankastene lørdag 10. januar 2015.

Bildet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Lyngdal

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er usikkert når de første menneskene kom fra havet og inn fjordene til Lyngdal. Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker mellom elvene Lygna og Litleåna i steinalderen. Området, som kalles Å, gården mellom elvene, ble tidlig et knutepunkt for samferdsel på de to elvene og langs ridestier i alle retninger. Det var et maktsentrum på 5-600 tallet e.Kr. Bak Lyngdal kirke fra 1848 ligger enda sju store gravhauger som man regner med stammer fra eldre jernalder (ca 500 f. Kr) og vikingtid (ca. 800-1050 e. Kr.). Det ble også reist en steinkirke i dette området i middelalderen.

I 1919 flyttet Lyngdal Sparebank til Alleen etter å ha vært 55 år på Rom fra 1864. Flyttingen fikk betydning for plasseringen av sentrum i Lyngdal. Senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen, leser vi i en bok om Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Lyngdal sentrum er i dag Alleen. Lyngdal Rådhus fra 1978 ligger sentralt med Rådhusparken som nærmeste nabo, og Lyngdal kulturhus som en nær nabo. Mange forretninger er samlet i Alleen. Berge barneskole, Berge ungdomsskole og Lister videregående skole med studiested markerer Alleen som sentrum. Lyngdal stadion og knutepunktet for drosje- og busstransport peker mot Alleen som sentrum. Alleen vil være Lyngdal sentrum i lang tid framover.

Utviklingen kan tyde på at Lyngdal sentrum vil vokse seg sammen med Handelsparken på Rom på den ene siden og ferie- og opplevelsesområder rundt Lyngdalsfjorden og Rosfjorden på den andre siden.

Rom og Å styrker sin posisjon som en del av et utvidet sentrum med Lyngdal nye kirkesenter mellom Lyngdal misjonskirke og Lyngdal kirke, videre utbygging i Handelsparken og oppbygging av Lyngdal landbruksmuseum nær Klokkergården bygdetun. På sikt trenger Å en ny ungdomskole i tillegg til Å barneskole og to-tre barnehager. Alloc på Rom er en hjørnebedrift som er sterkt synlig i landskapet, og det samme er Lyngdal bo- og servicesenter. Rom vil vokse i retning Herdalen, og ny E 39 nord for dagens E 39 kan føre til større vekst her enn det vi kanskje tenker oss i dag.

Havna i Holmsundet i Agnefest har blitt Vest-Agders nest største havn etter Kristiansand. Da samferdselen før i tida gikk mer med båt, var Agnefest er sentralt sted i Lyngdal. Områdene rundt Agnefest er igjen blitt en sentral del av Lyngdal på grunn av turisme, Kristen videregående skole og Sørlandsbadet.

Hvordan vil Lyngdal sentrum i vid betydning utvikle seg når vi får ny kommunestruktur og ny firefeltsvei utenfor dagens sentrale strøk?

Trygve Omland

6. januar 2015

Kilder:

Lyngdal Kirke 150 år, 1998, s. 114.

Lyngdal Sparebank 1864-1964, s 163.

Månedsmagasinet – desember 2014/januar 2015. Min sjel i sentrum., s.22-23.

Informasjon januar 2015 fra Statens vegvesen, Planlegging av ny E39.