Ny giv for Lyngdal Landbruksmuseum?
Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum
Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum.
Lyngdal Landbruksmuseum trenger et løft for å bli et levende møtested mellom fortid, nåtid og framtid. Lyngdalskua kan bli husdyret som tar landbruksmuseet på sterke, strake bein og viser det fram for alt folket.
Siden Lyngdal kommunestyre valgte å vende seg bort fra kuas posisjon blant lyngdøler, må kua finne nye markedsplasser å beite på. Landbruksmuseet ligger bortgjemt i et bygg på dyrskueplassen og bare venter på å bli sett og tatt i bruk. Kua rauter med kraft at den er ledig på markedet. Jeg tror ikke vi finner noen bedre identitetsmarkør og markedsfører for landbruksmuseet en vår historiske ku.
Senterpartiet satte i gang en underskriftskampanje for å bevare Lyngdalskua i det nye kommunevåpenet. Se Lister24 den 20. november 2018. Det viste seg at 1250 skreiv under på at de ville beholde Lyngdalskua som kommunevåpen i den nye kommunen.
Før Lyngdal kommunestyre satte seg ved julebordet for å nyte et velfortjent festmåltid, slaktet de folkevalgte Lyngdalskua som kommunevåpen mot ti stemmer.
Hva skal den nye kommunen med røtter i landbruket gjøre med Lyngdalskua? Jeg har en drøm om at de fleste beboerne i Audnedal og Lyngdal kan gå sammen om å gjenreise Lyngdal Landbruksmuseum som et moderne samlingspunkt for alle med interesse for hvordan mat har blitt produsert. Jeg håper at mange av de 1250 som skreiv under på å redde kua som kommunevåpen, vil støtte en ny giv for landbruksmuseet.
Jeg håper ordfører Jan Kristensen vil gripe tak i den unike muligheten vi har nå til å bruke Lyngdalskua som frontfigur for å bygge opp et nytt landbruksmuseum.
Ildsjelene bak Landbruksmuseet fikk kulturprisen et år. Har vi glemt det, eller ser vi en ny inspirasjon fra ildsjelene til å satse på nytt?
Bilde fra Lyngdalsboka 1989. Ommund Fidjeland og lyngdalskua.
Lyngdal 4. januar 2019.
Trygve Omland.
Lærer vi om ysting på Lyngdal Dyrskue?
Landbruksmuseet i Lyngdal har en side på facebook som inneholder noen artikler om melk og melkeprodukter. Siden Lyngdal Dyrskue er i gang 2.-4. september 2016, er det naturlig å minne om Landbruksmuseet på Dyrskueplassen og på Facebook. Her skriver jeg litt om ysting.
Lyngdal Meieri og ysting
Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.
Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.
Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.
I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.
Mysost
Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitemelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.
http://www.melk.no/melk-og-meierifak?/?/meieriordbok/mysost/
Gaudaost
Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.
Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.
Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.
Lyngdal Meieri og produksjon av ost i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.
Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.
Trygve Omland
Lyngdal
02.03.2015/02.09.2016
Lyngdal Landbruksmuseum og Dyrskue
Kjerning av melk
Lyngdal landbruksmuseum har en side på Facebook der jeg har lagt uten noen artikler om forskjellige sider ved temaet melk.
Kjerne med stokk og kjerne med sveiv
Jeg fant, jeg fant den på låven.
Hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.
Lyngdals Landbruksmuseum hadde melk som tema i 2015. Melk handler ikke bare om melk. Smør var et av de viktigste melkeproduktene. Den 13. mai i 1897 ble 30 bønder i distriktet vårt enige om å sette i gang et dampmeieri for smørproduksjon. Allerede i 1898 ble Lyngdal Dampmeieri bygd.
Mange bønder på heigårder leverte ikke melk, men smør. Avstanden og veien til meieriet gjorde det uaktuelt å levere melk. Da ble det nødvendig å kjerne smør.
Under første verdenskrig i 1916 ble meieriet innredet for osteproduksjon fordi det ga bedre pris for melka enn smørproduksjon. I 1935 begynt meieriet å ta imot fløte og smør fra produsenter i Lyngdalen.
Vi kan lære om kjerning av smør hjemme på den årlige Kulturuka på Undeland Misjonsgård. Mange setter pris på at noen tar vare på gamle arbeidsmåter på gårdene.
Kjerning av smør foregikk mest om sommeren fordi kyrne da spiste mye næringsrik mat, og melka ble rik på fett.
Kjerning av smør var en av de viktigste oppgavene for en husmor på gården. Det var et utfordrende og tungt arbeid i gamle dager. De fleste måtte samle fløte fra flere dager for å få nok til en kjerning. Jo lenger tid det tok å samle nok fløte, jo mindre frisk ble smaken. Det var best om fløten kunne stå kjølig så den holdt seg søt til alt kunne syrnes på en gang. Fløten ble syrnet dagen før en skulle kjerne. Det ble rørt inn litt sur fløte eller melk. Sur fløte ble gjerne kalt rømme. Det var lettere å få smør når fløten var sur. Smaken ble da friskere, og holdbarheten ble bedre. Når de eltet smøret, rant kjernemelk ut. Kjernemelka kunne de så drikke kald, eller de brukte den i brøddeigen.
Jeg fant ei lita kjerne eller kinne på låven som ser ut som ei firkanta kasse. Den eldste form for kjerne er stavkjerne eller stampekjerne. Se bildet med stokken. Når en kjernet, eller kjinna som jeg tror vi sa, ble en lang stokk ført opp og ned i rømmen. Seinere kom sveivekjerna. Se bildet med sveiven.
Var rømmen rik på fett og passe varm, kunne smøret komme i løpet av 20-30 min. De som var godt kjent med kjerning, kunne tydelig høre når smøret var ferdig. Var det tappehull i kjerna, kunne kjernemelka lett tappes ut. Smøret ble tatt opp i et trau og vasket i kaldt vann. Smørsalt eller grovt, knust salt ble blandet inn i smøret. Det var en fordel om smøret kunne stå en tid i en kald kjeller så det ble godt avkjølt og stivnet.
Gult setersmør var best i smak og finest å se på. Enkelte husmødre laget fin farge i smøret ved å rive gulrøtter i vann og slå vannet over smøret. Det ferdige smøret ble trykt godt ned i en hvitskurt trebutt. Noen gjorde korstegn på trebutten, også kalt smørdall. Den kunne være fint dekorert med håndtak og lokk.
Smør kan bevares i opp til ett år, viss en har behandlet det på rett måte.
Saltmengden i smøret skal ikke være like stor i alle slags smør som meierismør, gårdssmør for salg, smør til hjemmebruk og fjellsmør.
På et moderne meieri i dag skjer det samme med melka som i gamle dager. Forskjellen er at vi nå har et kjempestort utvalg av meieriprodukter. Alle er laget av én og samme råvare: melk!
Vil du lage smør selv, så visp rømme i en mikser og la den vispe ca. 20 minutter til rømmen har skilt seg. Følg ellers oppskriften på Internet. http://www.nrk.no/mat/hjemmelaget-smor-1.7894078
Vil du studere kjerning av smør grundigere, kan du se på kildene jeg har brukt.
Kilder:
Ambjørnrud, Olga med flere, NORSK MAT, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1965
Gleditsch, Liv med mange flere, Husmorboken, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1945
Samuelsen, Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994.
Flere nettsider ut fra begrepet Kjerning av smør.
Bilde 1 er fotografert fra boka NORSK MAT. Bilde 2 viser kjinna jeg fant på låven. Bilde 3 viser hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.
Trygve Omland
Lyngdal
17.02.2015/02.09.2016