Nytt kommunevåpen for nye Lyngdal.

Audnedal og Lyngdal skal ha felles kommunevåpen på grunn av kommunesammenslåinga.

Kommunevåpenet for Audnedal ble godkjent 1991. Det viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Se mer: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Bildet viser vakre Audnedal nær grensen til Lyngdal.

 

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 

Bilde viser Kvavikstranda i Lyngdal.

Nye Lyngdal strekker seg fra hav til hei, fra fjord til fjell, fra ku til sagblad.

 

Jeg tror lyngdalskua i Lyngdal og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny vakker kommune.  Kua og saga kan forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen.

Jeg støtter ordfører Jan Kristensens forslag til nytt kommunevåpen.

Trygve Omland

Lyngdal 31. august 2018

Gullbryllup for kong Harald og dronning Sonja.

I dag 29. august 2018 viser media en strøm av bilder fra det eventyrlige livet til  kong Harald og dronning Sonja.Vi feirer gullbryllupet deres og deres tålmodige, trofaste kjærlighet.  

Jeg fant et bilde fra deres sølvbryllupsfeiring i boka Kong Harald monarkiet i medvind og motvind. Forfatter er Per Øyvind Heradstveit og bilderedaktør er Arne Knudsen. Ved bildet står det Knudsens Fotosenter Solvang. Lunde forlag. 1996.

Jeg var i Oslo for 50 år siden som student, og jeg var med på å markere lysing for dem ved å være til stede.

I år har Ingebjørg og jeg gullbryllup.

Nå må jeg gå fra skrivingen for å se på gudstjenesten knyttet til Harald og Sonja.

Lyngdal 29. august 2018.

Trygve Omland.

Kvinner på Helleren i Rogaland bar tunge bøtter med vann.

Regn og vann eller mangel på regn og vann har dominerte livet for mange i sommer. Slik har det vært mer eller mindre til alle tider. Vann er liv. Mangel vann er katastrofe for mange, spesielt i Afrika. Da bekken ved hytta vår ble nesten tom for vann i år, måtte vi hente vann i Jovannet som ligger mer enn 100 m fra hytta. Det var ikke noe stort problem i en global sammenheng.

Jeg leste i dag i ei bok om norske ødegårder, der behovet for vann i hverdagen var svært stort. Boka handlet blant annet om  Helleren i Jøssingfjord i Rogaland. Jeg ble spesielt utfordret av livet til Tori Larsdatter som bodde på Helleren ca. 1720 til 1751, og av Ingeborg Elisabeth Jacobsdatter som levde der rundt 1900-tallet.

Tori hadde 16 sauer, åtte lam og tre kyr. Ingeborg Elisabeth hadde fem kyr og fem sauer. De trengte mye mann som måtte hentes. Innlagt vann var det ikke tale om. De måtte gå med bøtter til en bekk inne i dalen for å hente vann, rundt 30 liter til hver ku daglig. I tillegg bar de vann til sauene. Drikkevann til mennesker hentet de fra dråper som falt ned fra fjellet ved husene.

 

 

Sigurd Foss drikker av vannet som drypper fra fjellet på Helleren. Det smakte godt.

 

Makter vi å leve oss inn i hvordan disse to kvinnene bar mange tunge vannbøtter daglig for å holde liv i husdyrene?

Fra venstre: Olav Vegge og Sigurd Foss som besøker Helleren i Rogaland i 2014.

De slipper å bære tunge bøtter med vann.

Kilde: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto) NORSKE ØDEGÅRDER Historien om stedene vi forlot, Vigmostad Bjørke forlag 2. Opplagt 2017.

Lyngdal 28. August 2018.

Trygve Omland.

Vendepunkt i livet.

På loppemarkedet 25. august 2018 på Audnastrand kjøpte eg mellom anna ei bok om emissæren Arne Aano. Etter å ha lese boka fekk eg lyst til å dele med andre ei forteljing om eit menneske som fekk eit nytt liv. Tittelen på boka er Trekkspel og bibel. Boka kom ut på Lunde forlag i 1982. 

 

Lyngdal 27. august 2018

Trygve Omland

 

Beboere i Amerika besøker slekt i Lyngdal.

Kjente og ukjente slektninger kan plutselig få en spennende betydning. 

Onsdag 22. August 2018 ble jeg invitert til et møte med fire ukjente slektninger fra Amerika. De var på reise i Norge i ti dager blant annet til Bergen og Oslo. Minibyen Lyngdal fikk æren av å ta imot dem på Paulsens Hotell i to netter og en dag.  Ådne Fardal Klev spurte om jeg ville være med å vise dem et par steder i Lyngdal som har relasjon til slekta deres. Jeg er firmenning til to av dem i følge Ådne, og da er det nært nok for å møtes. De fire fra Amerika hadde ikke vært i Norge før.

Navnene på amerikanerne ver Christine Abrahamson og John Abrahamson som er barnebarn til Alfred Abrahamson, videre Alfred Abrahamson og Susan A. Abrahamson. Alle var bosatt i Wisconsin i USA.

Bildet nedenfor viser de fire  utenfor Paulsens Hotell, pluss Anne Kristin Klev og meg. 

Min slektslinje til mine to firmenninger er farmor Ragna Gustava Omland f. Årnes, den 28. September 1889. Hun giftet seg 29. Juni 1911 og flyttet fra Årnes til Omland. Derfor kjørte vi til disse to stedene, Årnes og Omland.

 

Ådne Fardal Klev til høyre forteller om stedet vi er på nå, og det er  Årnes, der min farmor Ragna Gustava kommer fra. Her var jeg på slektsstevne for ca. 37 år siden. Det gamle huset er revet, og nytt er kommet opp.

 

Bildet viser døra inn til doen i uthuset på Omland. Kalde vinterdager måtte det være ufyselig å gå fra huset til doen. Jeg var  med mine foreldre til Omland på sykkel og med bil for å besøke  bestemor og bestefar på Omland. 

 

Bilde av min bestemor på Omland, Ragna Gustava, som er med på å knytte slekta sammen og skape kontakt mellom Amerika og Norge lenge etter at hun døde . Gustava hørte til en søskenflokk på elleve. 

 

 

Vi  er tilbake på Paulsens Hotell for å informere litt til om slekt og familie i Lyngdal. Kunnskap om slekt og familie kan skape spennende opplevelser og nye kontakter. Vi liker å finne ut hvilken sammenheng vi hører hjemme i. Også i framtida må det være mulighet for å finne sitt eget slektstre.Vi trenger røtter. Olav Mostøl skriver:

Rotfeste

treng 

eit menneske

for å bere

bører i motvind.

 

Lyngdal 26. august 2018.

Trygve Omland.

Auksjon på Audnastrand samler mange.

Kort tid før kl 12 den 25. August 2018 kom jeg til loppemarked og auksjon på Audnastrand. Bilparken som møtte meg, kunne minne om en stor bilmesse. Det krydde av folk i forskjellig alder, folk med grått hår, farget hår og lite hår. Noen unge mennesker kom med barnevogn. En liten gutt krøp rundt beina mine på alle fire, vendte hodet mot meg og smilte tilfreds. Plutselig hørte jeg et smell, og jeg så noe falle i gulvet, et annet barn hadde kommet borti noe som sto på lange, tynne bein. Flere ganger kom det brølende lyder fra en høyttaler, brak som om det skulle være fra en tåkelur. Auksjon er det aksjon. 

Bildet viser store gjenstander på auksjonen som kan brukes med hestekrefter fra hav til hei.

Siden jeg var alene hjemme i dag, passet det greit å spise på auksjonen velsmakende og godt krydret lapskaus. Den tradisjonelle maten er en viktig del av det friske folkelivet. Bokbord hører også med for mange. Markedsprisen er meget lav. Jeg kjøpte for 50 kr. som var prisen for en full, sprekkeferdig plasspose med bøker. Det var bøker om Jesus, Arne Aano, Einar Lundby, og dikt av Trygve Bjerkrheim og Inger Hagerup.

 

Før andakten og auksjonen kom det melding om regn. I all hast måtte dørene inn til salongen åpnes, og folk flyttet inn. De som forkynte, spilte gitar og trekkspill og sang delte Guds ord tydelige og samstemt. Velg Jesus, sa de. Se det Guds lam som bærer verdens synd.  Magne Havaas leste fra Bibelen blant annet: Jes 55,1: Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!

 

Her ser vi en del av forsamlingen i storsalen. Til høyre sitter mange som vi ikke ser helt inn i salongen.

Edvard Foss ledet arrangementet med fast hånd ut fra lang erfaring. Er auksjonen ca. 30 år eller ..? Edvard krydret alvoret med humor og gode replikker. Bordene var fulle av kopper og kar. Her må vel være varer til nye loppemarkeder neste år og neste år. En av de mange frivillige i gul vest sa at det kom inn 190 000 kroner i fjor. Resultatet i år vet jeg ikke. Jeg er imponert over at det er så mange med som jobber gratis. De fortjener takk, ja, mange takk. Takk for god organisering av bilparken, tilbudet av mat  og hele arrangementet, både forarbeidet og etterarbeidet.

Trygve Omland

Lyngdal 25. August 2018.

Hav og Høstfarger på Havik.

Havika på Lista har en hedersplass i min verden. Mandag 20. august 2018 badet jeg i buldrende hav og i gryende høstfarger under en høy, lyseblå himmel. 

 

Men nu er der helg over havet!
       Lysdis saa langt en kan øine —
       slig underfuld Paradis-stilhed —
       Og himmelrummet deroppe,
       det havblanke dyb dernede,
       alt svæver i endeløs sol.

Utdrag av diktet  Hav i Nye Digte  av Vilhelm Krag 1897.

 

Bildet viser ei myr i Havika kledd i farger som varsler at høsten ikke er langt unna . Dette synet sender tankene mine  til den kjente grafikeren og maleren, Reidar Rudjord, som er kjent blant annet for å male snitt av myr.  Han er født 21. september 1930 i Farsund, døde 25. mai 2011 i Farsund.

I nærmere femti år utforsket han trofast landskapet ved Lista. Her utnyttet han Hayters prinsipper til å skape en helt særpreget grafisk uttrykksform, der han skildret landskapet i poetiske, sterkt abstraherte bilder.[4] Rudjord forklarte det slik: Jeg etser og risser inn linjer og streker i sinkplaten, og oppnår i avtrykkene litt av myrens underlige struktur. Horisontlinjen og det som oppstår omkring denne er av stor betydning. Den er for meg noe av det mest spennende i et bilde. Selv om Rudjord også behandlet en rekke andre temaer, er det arbeidene fra landskapet på Lista han er mest kjent for. Sitat fra Wikipedia.

 

Bildet er tatt fra den lille hytta på  installasjonen kalt Lyset på Lista. Kysten og lyset på Lista kan vi beundre året rundt uansett vær. Hytta er ulåst og til gratis bruk. De store vinduene i hytta skal hjelpe oss til å nyte lyset over de særpregede sanddynene. Det fins bare to slike landskapsformer i Norge ifølge https://www.visitnorway.no/

 

Om sommeren er Havika som en bugnende blomsterhage rik på forskjellige slags ville blomster. Nå ved inngangen til høsten er sanddynene nesten tomme for blomster. En enslig nyperose stakk seg fram i samspill med et ensomt insekt. 

Lyngdal 23. august 2018.

Trygve Omland.

Mikes tegning i Fædrelandsvennen 1997.

Kjenner du igjen Mikes tegning i Fædrelandsvennen 29. juli 1997? Hva forteller disse få, enkle strekene om været sommeren 1997? Hva behov gir mannen med paraplyen uttrykk for? 

Jeg fant denne tegningen i gamle utklipp. Å tegne er en kunst som kan si noe viktig om dagen i dag og andre dager.

Lyngdal 20. august 2018

Trygve Omland

 

Lina Sandell synger om trygghet.

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.

Her deler jeg et utsnitt fra manus til andakt i Lyngdal pensjonistforening 16. august 2018.

Lina Sandell har gitt oss en rik sangskatt som vi må gi videre til neste generasjon. I Sangboka, som er mye brukt på bedehusene, er det 39 tekster av Lina. Norsk Salmebok fra 2013 har tatt med 10 av hennes sanger.

 

Bilde: Det gamle asketreet som Lina satt  og diktet i. Bak til høyre ser vi litt av Fröderyd kirke der Linas far var prest.

 

Da Lina var 14 år gammel, skreiv hun et dikt på 21 vers om et tre som hun kalte Den gamle asken. Du har kanskje også minner om et tre som du er spesielt glad i. Gud som skaper må være glad i trær.  I Bibelen leser vi om mange trær som har stor betydning: Kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, fikentreet og vintreet.  Jesus sier: Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Joh15,5.

Her skal vi stoppe opp for en av de mest brukte sangene av Lina. Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare. Hun diktet denne sangen da hun var i 18-20 års alderen. I følge tradisjonen satt hun i et gammelt asketre da hun laget sangen. Fokus i sangen er tryggheten som Guds barn har, i medgang og motgang. 

 

En guide i Sverige forteller om Lina Sandell. 

 

Det står en statue av Lina Sandell (1832-1903) like ved et stort asketre som er godt over 300 år gammelt. Det vitner om kraften og varigheten i Guds skaperverk både i naturen og i Linas sanger. 

Et par meter fra marken deler treet seg i flere stammer. Mellom de solide greinene i treet var det på Linas tid gulv og benk der hun kunne sette seg ned og finne ro og fred. En stige førte opp i treet. Der kunne hun lytte til fuglesang og skimte stjerner på himmelen en vakker sommerkveld. Her kunne hun bli inspirert til å skrive en av de mest sungne sangene i Norden.

Som Guds barn var Lina trygg i Herrens hånd sammen med de små, sårbare fuglene og de store, mektige stjernene. Det kommer fram i sangen.

Herren selv vil berge, beskytte og bære sine barn i møte med farer og fiender. Herren er selv skjoldet som forsvarer Guds barn. Skjoldet skjermer og beskytter hjertet.

Lina var sterkt knyttet til sin far, prosten Jonas Sandell. Faren ga barnet Lina tydelig og tidlig kjærlighet og omsorg. Han var hennes lærer, prest, sjelesørger og samtalepartner. Han så hennes kreative evner og oppmuntret henne.

Men så druknet faren brått og brutalt på en båtreise. Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden, skreiv Lina til en god venn etter farens døde. Slik kan livet bli forandret i et øyeblikk. Da er det godt å kunne synge at ingen nød hverken kan eller skal rykke eller rive Guds barn ut av Herrens hånd. Vi ser farens og Guds omsorg igjen når Lina skriver om faderarmer som bærer og om Herren som kjenner sine barnas bekymringer.

Herren kjenner de små detaljene i livet. Hodehårene og tårene teller han.  Midt i sorgen kan han gi oss gleder. Lina begynte å skrive enda mer etter at faren døde. Diktene strømmet fra pennen hennes som aldri før, skriver en om henne. Tapet og sorgen etter farens død førte henne nærmere Jesus.

Hun oppmuntrer oss mot slutten av sangen: Gled deg, for alle fiender må falle til jorden for Guds allmektige ord i Bibelen.

Sangen slutter med å slå fast at målet for Gud vår Far i motgang og medgang er barnets sanne vel alene. Gud vil oss det som godt er i hans øyne.

I Linas liv var mye det sykdom og mange, store sorger. Men hun lærte seg selv og andre at Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.

Denne sangen fører meg til Matteus kapittel 6 i Bibelen der Jesus peker på liljene på marken og fuglene under himmelen og sier Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt6,26.

Den svenske pop og gospelsangeren Carola Häggkvist likte å jobbe med sanger av Lina, og hun ga uten en CD i 1998 med utvalgte sanger av Lina.
Berlevåg Mannsangforening fra Finnmark tok oss med storm for noen år siden, både gjennom sangen og gjennom filmen Heftig og begeistret i 2001. 
Rett ute ved havgapet stod de og sang, i fullt alvor, sterkt og inderlig: Ingen er så trygg i fare.


Lyngdal 17. august 2018.

Trygve Omland.

 

Dødehavet gir liv og død.

Dødehavstiftelsen hadde opplysningsmøte i Lyngdal kirkesenter i går 15. August 2018. Temaet var Helsefremming og sykdomsforebygging i hverdagen. Overlege Elisabeth Dramsdahl holdt foredrag. Kommunens Folkehelseansvarlig i Lyngdal kommune orienterte om lokale tiltak og tilbud. Jeg kjente meg igjen i mye av den kunnskapen vi fikk høre om.

Ser mer: http://www.dodehavstiftelsen.no/

Det ble en nyttig og lærerik kveld. Jeg ble spesielt fascinert av Dødehavets farer og muligheter.

Minner fra mange besøk i Dødehavet dukker opp. Dødehavet bærer navnet med rette. Kun en eneste bakterie er funnet levende i dette vannet, har jeg lest. Menneskekroppen flyter fint i dødehavet. Vi kan sitte i vannet og lese Lister24. Det skal ikke være mulig å drukne der. Likevel druknet ei 70 år gammel engelsk kvinne i Dødehavet under bading nær Ein Gedi. Det er teknisk umulig å synke helt under på grunn av oppdriften. Får man vann i øynene, er det viktig å vaske seg fort med rent, rennende vann. På bunnen er det mange rullesteiner som kan føre til at vi mister balansen. Besøk i Dødehavet er en fast og festlig opplevelse for alle turister.

 

Bildet er tatt fra www.dodehavstiftelsen.no/

 

Da jeg besøkte Dødehavet for første gang i 1969, lå det litt over 400 m under havet.  Dødehavet er nå i ferd med å dampe bort og dø fordi Syria, Israel og Jordan siden 1950 har tappet det meste av vannet fra hovedkilden elva Jordan. I løpet av de siste 50 årene har vannstanden sunket med over 20 meter.

Dødehavet kalles også Salthavet, fordi saltkonsentrasjonen er hele 33 %, ti ganger høyere enn i Middelhavet, eller Asfalthavet, fordi det er funnet asfalt i sjøen, ifølge tidsskrift på internett for Den norske legeforening. I følge boka Israel i går og i dag begynte man å utvinne mineraler i Dødehavet allerede på 1930-tallet.

Dødehavet er som sagt i ferd med å forsvinne. En planlagt kanal fra Rødehavet til dødehavet er tenkt som en mulig redning. Men det ikke uten stor økologisk risiko og den kan koste enormt mye.

Selv om Dødehavet er livløst, gir det et bedre liv og helse for tusener av helseturister, også fra Norge. Folk strømmer dit årlig med sine gikt- og psoriasisplager, leser vi i aftenposten.no 2011.

I Store Norske Leksikon leser vi: Sodoma og Gomorra er den bibelske betegnelsen på to førhistoriske byer som skal ha ligget ved sørenden av Dødehavet. Ifølge 1. Mosebok 18?19 førte innbyggernes gudløshet og ugjestmilde oppførsel til at Jahve så seg nødt til å ødelegge byene med ild og svovel. Bare Lot og hans nærmeste familie fikk anledning til å unnslippe. 

Dødehavet kan brukes som et bilde på hvordan åndelig og kristelig  liv kan dø ut. Et friskt, levende kristenliv trenger utløp for sin tro.

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte:

Den som tørster, skal komme til meg og drikke!

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Joh 7,37-38.

Lyngdal 16. August 2018

Trygve Omland