Reise i USA 20: Teater om Josef som blir forsont med familien

Bibelen er full av muligheter til å lage drama på teater og på film. Under vår reise med Israelsmisjonen så vi Josef musikal på Sight & Sound Theater i Lancaster County, PA, den 24.09.2015.

Vi ble dratt inn i fortellinga om Josef i Det gamle testamentet med en rekke moderne virkemidler.

 

Fortellinga om Josef leser vi i Bibelen 1. Mosebok 37-50. Bibelhistoria viser oss det virkelige liv med favorisering og misunnelse, strid mellom søsken, løgn og fristelser, synd og skyld,  fornedelse og oppreisning, drømmer og oppfyllelse, forsoning og tilgivelse. Bildet er tatt fra en brosjyre som viser Josef midt i drømmene sine som går i oppfyllelse.

 

Høydepunktet i musikalen er forsoninga mellom Josef og familien, søsknene og  faren. Bildet er tatt fra en brosjyre der vi ser Josef og faren, når de finner igjen hverandre i et nytt fellesskap.

1 Mos 50,15-21 {Josef tilgir brødrene sine}
Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: “Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!” 16 Så sendte de bud til Josef og sa: “Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.” Josef gråt da de snakket slik til ham. 18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: “Se, vi er dine tjenere.” 19 Da sa Josef til dem: “Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.
<45, 5; Rom 8, 28>
21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.” Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

 

 

Teateret har 2000 sitteplasser. Brosjyren om musikalen viser at det spilles ulike stykker: Miracle of Chrismas, Moses, Samson og Josef.

 

Vi anbefaler musikalen om Josef  på det sterkeste. Den viser at fortellinger i Bibelen går rett inn i våre moderne liv. Gud kan snu det vonde i livet til en ressurs for det gode livet.

Se Rom 8,28. Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
[alt tjener … som elsker Gud Noen håndskrifter har en lengre tekst som kan oversettes “Gud virker med i alt til det gode for dem som elsker ham”.]  

Skriket etter forståelse, forsoning, fred og frihet høres fra alle folk og mange familier i hele verden. I Bibelen finner vi inspirasjon til å søke løsninger som gir framtid og håp.

Trygve Omland

30.10.2015

Høsten kledd i rødt og rosa

Om høsten kan vi øse av kjærlighetens og blodets farge fra Skaperens kunstnerhand. Han deler raust ut av sitt fargerike, sommervarme liv når vi er  på vei mot kulden,  frosten, isen og vinteren.

 

Brattbakken

Røde bær blunker til meg med røde blikk.

Blir jeg blidere da?

Blir Brattbakken mindre bratt da?

 

 

Høstens bær og blader 

gjør meg glad

fyller sinn og sans

til fest

 

 

Høsten i grønt og rødt

Høsten blåser i basunen

øser ut med røde blader

trøster trøtte føtter

skritt for skritt

til

liv og vekst

 

 

 Blader fra hagen vår i Høylandsvei 11 i oktorber 2015.

 

Mennesket er som blafredne blader i vinden,

vakre å¨se på

vonde å miste

visne alene

MEN i Guds røde hand

gløder nytt liv

 

Blomstene er fra New York september 2015, der immigrantene strømmet på fra mange land i Europa og andre steder med håp om fred og frihet i et løfterikt land.

Jeg har en drøm, vil nok mange si.

Immigranter

Trøtte blader og blomster

henger tunge og triste

tunge etter lang vandring

triste som fremmede på flukt

underveis til Ellis Island

undrende under håpet om

Statue of Liberty

 

Tekst og bilder: Trygve Omland 29.10.2015

 

Reise i USA 18: Mat i overflod

Når vi spiste lunsj eller middag ute på restauranter, var det alltid altfor mye mat. Tallerkenen var altfor store. På hotellene var frokosten altfor søt. Det  var altfor mye i mengde og altfor mye søtt. Det var ikke sunt for helsa. Jeg spiste mye god mat i USA, men jeg måtte bremse noe på mengden. 

 

Bird-in-Hand er et vakkert navn på en kafe, synes jeg. Vi er i Amish-land i Lancaster. Her var rikelig mat og god mat.

Vi var som små fugler som spiste fra Guds hand, tenker jeg.

 

Jeg spiste opp kjøttet. men alt det grønne klarte jeg ikke å få ned.

 

Her ser vi to deltakere i vårt reisefølge med Israelsmisjonen på Si reise.

De fikk mer enn nok grønt å spise. Jeg tror ikke Solveig til venstre noterer oppskriften på denne matretten.

 

Vår reiseleder, Rolf Gunnar Heitmann, og jeg gikk gjennom ei kinesisk gate i New York. Der viste de fram havets retter. Vi kjøpte ingenting her fra det dypet havet.

 

I Lancaster var det ikke lang vei for maten fra Amish-landbruket til matbutikker.

 

Jeg var inni i holocaust-museet i Washington. Kontrasten mellom maten den jødiske  fangen  fikk under 2. verdenskrig, og overfloden av mat som vi fikk i USA i 2015, var enorm.

Uretten, urettferdigheten og ugjerningene mot jødene gir meg grunn til å reflektere…

 

Trygve Omland

28.10.2015

 

Reise i USA 19: Amish-folkets hjem, skole og kirke

Da vi besøkte Amish-folket i Lancaster med Israelsmisjonen, hvilte det en atmosfære av ro over menneskene og landskapet.

Hestene hadde en høy status som arbeidsdyr. De var spenstige. Vi så dem i aktivitet foran en vogn på veiene eller i full aktivitet på jordene.  
Bildene nedover viser stilige klær som Amish-folket bruker, en vegg i et skolerom med pedagogiske virkemidler, et teppe ute på ei snor som reklame for salg, sykler som barn hadde lov til å bruke, bilde på veggen som viser deres tro på Gud.
Amish-folket har ikke kirkehus. De samles i hjemmene. Rundt 20-40 familier går sammen om en menighet. Medlemskapet i kirken begynner ved dåp vanligvis mellom 16 og 25 år. Bortimot 90 % av amiske tenåringer velger å bli døpt og medlemmer av kirken. Utdannelsen i deres egne skoler slutter ved åttende klasse da elevene er 13-14 år.
 


Trygve Omland
28.10.2015

Hestene var arbeidsdyr.

Reise i USA 17: Amish-folk med landbruk i gammel stil

Amish-folket er kjent for å leve i et bondesamfunn preget av et enkelt liv med tradisjonstro klær og motvilje til å tilpasse seg moderne teknologi som elektrisk strøm og biler. Amish-folket nedstammerfra et fellesskap på 1500-tallet som ble kalt de sveitsiske brødrene. Amish-mennonittene var en trosretning som begynte å utvandre til Amerika fra det sørlige Tyskland på 1700-tallet. Utvandringa  var en reaksjon på religionskriger, misnøye, fattigdom og forfølgelse. I dag kan det på mange vis se ut som de lever rundt 1850, men påvirkning fra livet rundt dem i 2015 merkes nok noe. Vi besøkte Amish-folket 23. september 2015 under ledelse av Den Norske Israelsmisjons generalsekretær, Rolf Gunnar Heitmann.

 

På bildet ser vi ei typisk Amish-vogn  Det er bare delvis sant at Amishfolket kun bruker hester i landbruket og som fremkomstmiddel. Men mange hester  var i arbeid på veiene og i åkerene. Hesten var velstelte, vakre og elegangte. Det er tillatt å bli kjørt i biler, busser og tog. Videre er det tillatt å bruke strøm som ikke leveres over strømnettet. De kan bruke generatorer, batterier og delvis solcellepanel. Telefon skal de ikke bruke inne i huset, men i et eget uthus. På den måten unngår de at verden rundt dem trenger seg inn på.

Jeg antar at denne store tankbilen henter melk på en av de store gårdene som tilhørte Amishfolket i Lancaster. Guiden vår fortalte at bøndene her hørte til de mest velstående. Mens noen deler av Amish-folket har totalforbud mot å benytte seg av motorisert redskap, er det andre grupper som har tillatelse. Men da må traktoren til gjengjeld være svært nøktern, og gummihjul er ikke en del av Amish-stilen. 

Gårdene så store ut. Landbruket og hele samfunnet er basert på at alle hjelper hverandre, spesielt når ulykker rammer dem som brann og sykdom. Nestekjærligheten er viktig.

 

Amish-folket steller godt med jorda, hestene og kuene.  Jeg tenker at dette folket er preget av skapelsesfortellingen i Bibelen.  1 Mos 1,28: Gud velsignet dem og sa til dem: “Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.

Amish-folket produserer god og fargerik mat til glede for fastboende og turister som vi ser på bildet.

 

Amish-folket har mange vakre blomster å by på. De er grunnlaget for den viktige turistnæringa på landsbygda.

Trygve Omland

27.10.2015

Med rokk på ryggen i Kvås

Vemestad kvinneforening er på en måte mor til alle misjonsforeningene i Kvås. I forbindelse med jubileumsfesten i går i Lyngdal bedehus den 25.10.2015 er det naturlig å minnes kvinneforeninga i Kvås. Gustava Kielland var med på å stifte foreninga i Kvås 2-3 år etter foreninga i Lyngdal prestegård ble stiftet i begynnelsen av 1840-årene.
Før foreninga i Kvås ble stiftet, reiste flere kvinner fra Kvås til Lyngdal og deltok på møtene i prestegården. Anna Moi forteller at Tarjer Birkeland kom til dem på Vemestad kl 5 om morgenen for å gå til møte i prestegårdens kvinneforening. Jeg ser for meg fire-fem kvinner fra Kvås til fots med rokk på ryggen.

Gustava Kielland, ca. 80 år gammel og blind, forteller om møtene i prestegården i boken Erindringer fra mitt liv som kom i nytt opp lag i 2013. Mange kom langveis fra, men ingen klaget over den lange veien. Etter hvert som medlemmene kom, satte de seg straks til å arbeide, det var et arbeidsmøte, og ingen tid måtte spilles. Det var utrolig så meget det ble spunnet, sydd og strikket på en slik dag?Rokkene surret, kardene raslet, strikkepinner og nåler rørte seg raskt i de flittige hendene, og tungen løp om kapp med dem.
Jeg ser for meg kvinnene fra Kvås på vei hjemover i Kvåsdalen tent av misjonsilden i prestegården. De hadde nok mye å snakke om etter kvinnemøtet sammen med fru Gustava: Nyheter om nøden i verden, nye mennesker de hadde vært sammen med, den lille misjonsbøssa og ord fra Bibelen om misjonens store sak.
I ettertid ser vi at kvinnene var pionerer. De var kvinner som tok internasjonalt ansvar lenge før politikerne kom på banen for alvor. Barna ble også med i misjonsvisjonen. To eller tre småpiker var med da misjonsforeningen i Lyngdal startet, forteller Gustava.
I Kvås vokst det fram mange nye kvinneforeninger for NMS i l tillegg til Vemestad-foreninga var det i 1920 kvinneforeninger på Veggje, i ytre Austheia, i øvre Vestheia, i ytre Vestheia, i øvre Vestheia og i Kvås.
En gang kvinnene skulle bryte opp fra det siste foreningsmøtet i Kvås før jul, sa Adriane Vemestad. Nå æ dette det seinste møte i år, og møje kan forandre seg til me møtast i det nye året. Men det seie eg dokke bodn: Dokke må ikkje slutta å arbeida. Det ble hennes testamente til misjonskvinnene i Kvås. Hun døde straks på nyåret.
Vemestad kvinneforening har ført arven videre. Det så vi på Vemestad bedehus på fredag 19.09.2014, da basaren brakte løs og barn sang om Jesus, misjonens Herre.

 

Bilde 1. Rokk fra Rom som minner oss om misjonsarven fra mange slektsledd.
Bilde 2. Illustrasjonsbilde. Kvinner fra Flatekval kvinneforening på Voss sto å boken SÆDEN som bar hundre fold 1840-194. Gustava Kielland og hennes livsverk.

Trygve Omland

26.10.2015

Kilder: Kvinneforeningsarbeid i Kvås gjennom mer enn 100 år av B. O. H i en avis 3.mai 1954, SÆDEN som bar hundre fold 1840-1940 om Gustava Kielland og hennes livsverk, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år av H. J. Svennevik og E.M. Wåskeland 1946.

Kvinner i Lyngdal i front for misjonen

Kjente personer sto i kø på Lyngdal bedehus søndag 225.10.2015 for å hedre misjonskvinneforeningene i Lyngdal. Ordfører Jan Kristensen husket den gode maten som han fikk smake når det var kvinneforening hjemme hos hans mor. Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan husket tanter som var med i den samme foreninga. De forventet at overskuddet på årets basar på Foss allltid var noe høyere enn året før. Da det ikke var stiging i inntekter et år skyldte de på influensa. Stortingsrepresentant Ingen Foss har mange gode minner fra deltakelse i kvinneforening og basar i Kvinesdal. Misjonskvinnene kan si til Storting og Regjerning: Velkommen etter med internasjonalt engasjement, nødhjelp og kvinnerepresentasjon. Kvinnene fikk stemmerett i Det Norske Misjonsselskap i 1904, og i staten Norge i 1913. Kultursjef Jan Seland  minnet om at kulturprisen for Lyngdal  gikk i 1990 til Rom kvinneforning og Grønndokka kvinneforening. Siden har flere misjonskvinner fått kulturprisen.Sokneprest Ragnhild Lied var stolt over å bo i Lyngdal prestegård der kvinneforeningenes mor, Gustava Kielland, bodde i sin tid.

Jeg har en visjon som jeg ser gå i oppfyllelse: Kvinner for Kristus, kvinner med korsmerket, kvinner i kulturlivet, kvinner til fremmede kyster.

 

Jeg var  heldig som fikk sitte til bords med  trofaste tjenere i Gustava Kiellands forening.

Til venstre på bildet sitter Torhild Vidringstad og så Solveig Madland Meberg. De er aktivt med i Gustava Kiellands kvinneforening. Medlemstallet er nede på seks. I tillegg er det en støttegruppe som hjelper dem. Behovet for nye medlemmer er stort. Det haster med å få inn nye i foreninga hvis den skal leve videre.

 

Representanter fra tre foreninger ble her hyllet med sterk applaus fra rundt 150 misjonsinteresserte på Lyngdal bedehus. De tre foreningene har røtter som går ca 175 år tilbake i tid: Gustava Kiellands forening, Grønndokka kvinneforening og Vemestad kvinneforening.

Til høyre på bildet ser vi utsendinger fra NMS Region Sør: Leder i regionstyret Valborg Hauan og misjonskonsulent Ellen Jorunn Norheim.

Lokalhistoriker Ådne Fardal Klev kåserte med glimt i øyet om Gustava som barn og banebryter for den største kvinnebevegslen i Norge på 1800-tallet. Jeg anbefaler alle misjonsinteresserte å få tak i boka av og om Gustava Kielland som ble gitt ut i 2013 av Ådne.

Studiesjef ved Misjonshøgskolen, Kristin Fjelde Tjelle holdt festtalen om kvinneforeningenes betydning for misjonen, samfunnet og ute i andre land som bl a Sør-Afrika og Kina.

Anne Persdotter Flugstad sang og spilte rollen som venninne og nabokone til Gustava Kielland med humor og alvor.

Arild Tobiassen ledet jubileumsfesten. Han fikk virkelig innfridd sine store forventninger. Mange hadde tatt med kaker og smørbrød som smakte godt. Takken går til en hver som gjorde denne festen mulig som inspirasjonskilde til å vinne verden for Kristus.

 


Bildet viser utdrag fra forsida til boka av Ådne Fardal Klev med tekster av Gustava Kielland.

Trygve Omland

26.10.2015

175 års jubileum for kvinneforeninger i Lyngdal

I morgen den 25.10.2015 skal det feires at vi har hatt kvinneforeninger for Det Norske Misjonsselskap i Lyngdal i 175 år. Det blir gudstjeneste i Lyngdal kirke og misjonsfest i Lyngdal bedehus. Jeg legger ut noen bilder av misjonskvinner som jeg har funnet.

 


Bilde av Rom kvinneforening 1940 i boka Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år.

 


Bilde av Grønndokka kvinneforening 1940 i Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år.

 


Bilde av Rom kvinneforening i Farsunds Avis 27.04.2007 da navnet ble endret til Gustava Kiellands forening.

 


Bilde fra Farsunds Avis 6.02.1988. Tre generasjone som har vært medlem i Rom kvinneforening. Fra v. Min mor Thorhild Omland Vegge, min mormor Olene Rom og min oldemor Sofie Amalie Herdal.



Bilde fra Fædrelandsvennen 14.02.1959. Vår gode nabo, Helene Vintland, som møtte trofast opp til foreningsmøter selv om hun var 84 år.

Trygve Omland

24.10.2015

Høsten kler seg i bunad til fest

Fargene fanger øynene mine og holder meg fast i et fantastisk fyrverkeri av flammer som snart dør ut.

Grip fargene før de forsvinner. Grip livet mens du enda lever. Grip nåden før det er for sent.

 

Kulde kan kalle fram

skjulte farger

som venter på å se lyset i ansiktet

og stråle av glede.

 

Svarte flekker

blir synlige

kontraster

på solgule blader

før de faller…

 

Bladene er

røde fingre

i  åpne hender

som du må

gripe med øynene

før bladene blir borte

og dør.

 

Den røde kjærligheten og det grønne livet

vokser sammen

til et fargerikt fellesskap

av mennesker

på flukt.

 

Kvister langs veien

holder i handa

blodrøde dråper

som drypper fra

gråten ingen ser.

unntatt kvistene på Kristi kropp.

 

Bilder og tekster: Trygve Omland

23.10.2015

Misjonskvinne med elleve barn

Vi har god grunn til å minnes misjonskvinna Gunhild Regine Rom. Hun hadde heimen som misjonsstasjon. Det er på tide at hun får større oppmerksomhet i vår tid.Vi har god grunn til å minnes misjonskvinna Gunhild Regine Rom. Hun hadde heimen som misjonsstasjon. Det er på tide at hun får større oppmerksomhet i vår tid.

 


Tollak og Gunhild Regine Rom

 

Søndag 25. oktober 2015 slår misjonsfolket i Lyngdal på stortromma. Vi blir innbudt til jubileumsgudstjeneste i Lyngdal kirke om formiddagen og misjonsfest i Lyngdal bedehus om ettermiddagen. Det er 175 år siden kvinneforeningene i Lyngdal så dagens lys. Prestekona, Gustava Kielland, er blitt kalt kvinneforeningenes mor med rette. Men mange andre kvinner har også vært med i misjonsbevegelsen som vi kunne kalle KVINNER FOR KRISTUS. Jeg vil peke på ei kvinne som er grundig omtalt i boka Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år. Navnet er Gunhild Regine Rom. Da medlemstallet i den første kvinneforeninga økte sterkt, delte de foreningen i to. Det ble da en forening for den øvre del av Lyngdal, og en for den nedre del. Dermed oppsto to foreninger som nå blir feiret, Grønndokka kvinneforening og Rom kvinneforening som nå heter Gustava Kiellands kvinneforening. Gunhild Regine Rom var den første lederen på Rom. Vi feirer også Vemestad kvinneforening.

Gunhild Regine Tobiasdatter Oftebro hadde en solid bakgrunn for å lede en misjonsforening. Hennes far var bror til misjonspresten Ommund Oftebro, og misjonslege Christian Oftebro var hennes bror. Hun tok med seg misjonsengasjementet inn i sitt nye hjem på Rom da hun giftet seg med Tollak Larsen Rom i 1868. Hun var da rundt 24 år. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca. 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreninga i heimen sin.

Hennes datter, Anna Elisabeth Asheim, født 1884, skildrer foreningsmøtene i misjonsheimen på en vakker måte. Hun skriver blant annet: Jeg glemmer aldri den vidunderlige fred og åndsfylde som omgav oss der inne i stuen. Det var som hele rommet var fylt derav. Som liten pike og ungpike og voksen kvinne satt jeg så stille og andaktsfull og suget i meg den vidunderlige atmosfære som fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.

Gunhild hadde en særlig evne til å trøste og hjelpe de som var i åndelige vansker. Noen kom til foreningsmøtet før det skulle begynne for å snakke med Gunhild. Trygg og frimodig fortalte da Gunhild om Guds kjærlighet i Kristus. Tvilen og mismotet ble byttet ut med fred og visshet.

Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, kom kaffien og koppen fram, og så rokken og kardene. Seinere hadde de andakt og leste fra Misjonstidene som er bladet til Det Norske Misjonsselskap, og de talte sammen om det som lå dem på hjerte.

Gunhild var opptatt av mer enn misjon. Hun fødte 11 barn i løpet av 22 år fra 1869 til 1891 ifølge min opptelling i Oddleif Lians bok Lyngdal II. Jeg tenker at Gunhild og hennes mann har hatt store utfordringer med så mange barn og med stort engasjement i misjon og samfunn. Hennes mann Tollak Larsen Rom var kasserer i Lyngdal Sparebank på Rom fra 1894 til 1919. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner, og han måtte da holde banklokalet med brensel og lys.

Gunhild Regine Tobiasdatter var poståpner i 1886-1908. Hun var datter til Tobias Bergersen som var poståpner i 47 år på Romsmoen fra 1839 til 1886, og han drev bokhandel i postrommet. Der var mest religiøse bøker, men også aviser og tidsskrifter. Det kan vel kalles et kultursenter. En ridestein ligger vest for huset, og det tyder på at dette er viktig ferdselåre. Dette forteller litt om det kulturelle miljøet som Gunhild levde i.

 

Tollak og Gunhild var født samme år, 1844. Gunhild døde i 1932, og Tollak døde i 1938, altså rundt 88 år og 94 år. I Lians bok er det bilde av en stor forsamling som feirer diamantbryllupet til Tollak og Gunhild i 1928.  Mange vil nok finne kjente og slektninger på bildet. Vi skjønner at her ser vi frukten av et engasjert ektepar med et stort nettverk og mange virksomheter.

Trygve Omland

Lyngdal 22. oktober 2015.