Drikkeplasser for hester

Hvor finner vi drikkeplasser for hester i dag?


Da jeg vokste opp i 1950-årene, var det vanlig med drikkeplasser for hester langs veiene. Jeg husker spesielt en drikkeplass ca 20 m fra den skarpe svingen i Høylandsveien på Rom i Lyngdal. Der stoppet hesten vår på vei til Birkestøl. Jeg ser for meg hesten med reisekjerre, min spenstige bestefar og min store bestemor. Hesten visste nok at han skulle stoppe ved drikkeplassen. Der rant det friskt vann i en liten bekk, og et støpt, firkantet kar samlet opp vann til hesten. Drikkeplassen ga både hesten og vi mennesker en pust i bakken. Jeg mener at det også var en drikkeplassen i bunnen av Høylandsveien i nærheten av Lyngtunet. Mellom Herdal og Romssletta var det også en drikkeplass ved den gamle, svingete veien langs Lilteåna. Jeg legger her ut et bilde av en liten bekk som kanskje kunne passe som drikkeplass mellom Herdal og Romssletta, og et bilde der drikkeplassen var nær den skarpe svingen i Høylandsveien.


Jeg savner drikkekarene. Hvor har de blitt av? Kan vi få tilbake noen drikkekar der hestene drakk før i tiden. Er det noen jenter med hest som kan få på plass noen drikkekar igjen?


Hester består av 60?70 prosent vann. Væsketap som overstiger 10 prosent av kroppsvannet, kan være livstruende. Fri tilgang til vann, spesielt på varme dager, er livsviktig. Det viser seg at hestene drikker godt selv om det er kaldt ute.


Vannforsyningen til hester må være ren og sikker, da en hest har behov for opptil 50 liter vann i døgnet alt etter bruk og størrelse.


Trygve Omland
30. mars 2014.

Skoler på Rom i Lyngdal

 



Elever ved Å ungdomsskole demonstrer mot nedleggelsen av skolen i 2011

Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se 250 år med skole s 18-19).

Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen.

Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene.

Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker.

I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler. Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen. Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor.  Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 med skole s. 63-69).

Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer.  Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.

Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 til økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66.

Skolen manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.

En nemnd i 1961 skulle gjøre alt klart bygningsmessig til å sette i gang 9-årig skole. Arbeidet tok 10 år. De første ungdomsskoleklassene startet opp høsten 1971.

Å barneskole måtte bygges ut til 12 fulle klasser med tilbygg, og det sto ferdig i 1977. I oktober 1977 ble det valgt en komite til å finne alternativ for tomt til ny skole på Å. Komiteen vedtok å bygge for ni klasser ved Å skole. En plankomite bestemte at skolen skulle bygges for seks klasser og kun omfatte Å krets. Etter ikke liten diskusjon ble det vedtatt å satse på ren ungdomsskole.

Vi leser i Farsunds Avis 14.05.1980. Overskrift på førstes side: ?Viktig sak i Lyngdal kommunestyre: Fremtidens ungdomsskole utbygging skal diskuteres.? Skolen skal ha seks klasser. Ei nemnd har festet seg ved alternativ tre for plassering av skolen for Å krets ved Å barneskole. Seks av åtte gikk inn  for dette. Skrumoen og Nygård har også vært drøftet som mulig sted.

Høsten 1988 ble Å ungdomsskole innvidd, samme året som vi flyttet til Lyngdal. (S. 120). Andreas gikk tre på denne skolen.  

Etter en dramatisk politisk prosess ble det vedtatt i kommunestyret i 2011 å legge ned Å ungdomsskole. Skolen hadde da 140 elever og 20 ansatte.Lyngdal kommunestyret har regulert Hagekleiva og Romsåsen til byggefelt for ca 150 boenheter. Hvor er det fornuftige gangsynet og langsynet når de følger opp denne reguleringen med å legge ned en godt fungerende skole? Det er på høy tid at det startes en planlegging av ny ungdomskole på Rom. Kanskje kan det da bygges en ny skole om ti år.

Lyngdal ungdomsskole er ny høsten 2013, og ligger i Alleen, sentrum av Lyngdal kommune. Skolen ligger vis a vis Lyngdal videregående skole og Berge

Trygve Omland

29. mars 2014


Romssletta 1953 på Rom i Lyngdal

Slik husker jeg Romssletta fra oppveksten i 1950-årene.

Bildet har jeg fått på Lyngdal kulturhus.
Kan bildet være tatt i 1953?
Bak fra venstre: Hagen, Hagekleiva, mot høyre Tuen.
Foran fra venstre: Litt av huset til Lise f. Fidjeland, Rolands, Lyngdal gamlehjem.
Mellom fra venstre: Vintlands hus, Reinert og Olene Rom/Andreas, Thorhild og Trygve Omlands hus, Hans og Petra Roms hus, Hålands hus og sagbruk

Hva husker dere 60 år tilbake i tid om Romssletta?

Trygve Omland

27. mars 2014

Vask av klær i Litleåna på Rom i Lyngdal

 

Litleåna mellom Herdal og Hagen

Viktig utstyr når tøy skulle vaskes

Vaskemaskinen velter tøyet automatisk rundt og renser all slags skittent tøy. Mens tøyet blir vasket og tørket, kan vi sitte, stå eller stelle med andre saker. Slik var det ikke før maskinene overtok tungt arbeid fra menneskene.

Noen bruddstykker av minner rumler rundt i hodet. Minnene fører meg bort til Litleåna mellom Herdal og Hagen. Jeg tar bilde av elva som danser nedover i brå bevegelser med hvite krølletopper.

Der du ser elva på bildet, tror jeg kvinner på Rom kom med tunge pøser eler spann fulle av skitne klær. Det rene, rennende, levende vannet i elva var et middel til å mestre kunsten å kle hele familien i rene klær. Kvinnene satte sin ære i å ha rent tøy på små og store. Jeg lurer litt på om de hadde tøyet i kokende vann i store gryter? I alle fall var vannet i elva et ideelt middel til å skylle ut skitt og såpe fra tøyet.

Når kvinnene syklet eller spasert hjem med det rene tøyet, duftet det friskt. De kunne også glede seg over drøs om dagens lokale nyheter. Fellesskapet mellom naboer var blir nærere, ja, det hadde fått ny næring, kan vi vel si.

Vask av klær var også et arbeid inne i huset og på tunet hjemme. Jeg ser for meg store gryter til å koke tøy i, bølgete vaskebrett til å gni tøyet på, vaskestamp med et langt skaft, vaskebaljer i ulike størrelser, hjemmelaget såpe og snor til å tørke tøy på.

Kjønnskvotering var ikke tema i min oppvekst fra 1944, når det gjaldt vask av klær eller i andre sammenhenger. Mennene visste lite om kunsten å vaske klær og slitet med skitne klær. Siden jeg er mann, har jeg kanskje skrevet noe her som er feil eller mangelfullt. Jeg vil gjerne vite fakta fra de som vet mest om vask av klær, og det er uten tvil kvinnene.

Kvinner ved en elv var ikke et fenomen bare på Rom i Lyngdal. Apostelen Paulus gikk ned til en elv utenfor byen Filippi hvor han mente det var et bønnested. Der satte han seg ned og talte med kvinnene som var samlet. Det førte til at en velstående forretningskvinne med navnet Lydia ble døpt sammen med hele sin familie. Slik kom kristendommen til Europa. Siden har mange kommet og latt seg døpe og fått sine synder vasket bort, idet de har påkalt Jesu navn. Det rennende vannet i elva er et bilde på et middel Gud bruker når han renser oss fra all slags skitt i tanker, ord og gjerninger.

Kvinner ved en elv kan gi oss mange aktuelle og historiske tanker.

Trygve Omland

20. mars 2014

Varme kuer på Rom i Lyngdal

Når jeg stiger inn i fjøset på hjemmegården i dag, er den tom for husdyr. Fjøset er tomt og kaldt. Om vinter kan vannet i fjøset fryse. Vi må bruke elektrisk strøm for å hindre is i vannrørene.
Da jeg steg over den høye svilla til fjøset i 1950-årene, ble jeg møtt med varme ikke bare om sommeren. Husdyrene skapte varme, spesielt kyrne.
Kaspara Mørk skriver vakkert om fjøsvarme.

Det er så godt i det varme fjøset
Når vind og kulde står på frå nord
Je åpner døra, døm rister klavan
Og drønner mot meg som tel ei mor.

Varmen stiger opp i kalde bein når jeg hviler hodet mot kuas hud og begynner å melke med hånd. Jeg lærte denne kunsten å melke uten maskin. Det var et tungt arbeid som fikk opp varmen i kroppen. Mørk skildrer det varme samspillet mellom mennesket og kua slik.

Je finner bøtta og mjølkekrakken
Og pusser juret slik je er vant.
Je hviler hue i krøttersvangen
Mens froa stiger mot bøttekant.

Hva er kyr?
Paal-Helge Haugen svarer slik i diktet (fjøs), når han i 1970-årene ser tilbake på kyr som han vokste opp sammen med i 1950-årene

kyr
var mjølk og hår
varme sider og varmt kvitt
i bøtta

Kua kom inn i varmen i Norske salmebok 2013. På kalde julekvelder kan vi nå synge Alf Prøysens Julekveldsvise fra 1951. Vi kan synge om stjerna over  en liten gutt så fresk og rein og go.
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku.

Et barnbarn sa til meg sist søndag: ?Kan vi feire jul i fjøset i år??

Trygve Omland
19.mars 2014

Drikkekaret står igjen etter kua. Båsen er tom. Fjøset er kaldt.

Varme kuer på Rom i Lyngdal
Når jeg stiger inn i fjøset på hjemmegården i dag, er den tom for husdyr. Fjøset er tomt og kaldt. Om vinter kan vannet i fjøset fryse. Vi må bruke elektrisk strøm for å hindre is i vannrørene.
Da jeg steg over den høye svilla til fjøset i 1950-årene, ble jeg møtte med varme ikke bare om sommeren. Husdyrene skapte varme, spesielt kyrne.
Kaspara Mørk skriver vakkert om fjøsvarme.
?Det er så godt i det varme fjøset
Når vind og kulde står på frå nord
Je åpner døra, døm rister klavan
Og drønner mot meg som tel ei mor.?
Varmen stiger opp i kalde bein når jeg hviler hodet mot kuas hud og begynner å melke med hånd. Jeg lærte denne kunsten å melke uten maskin. Det var et tungt arbeid som fikk opp varmen i kroppen. Mørk skildrer det varme samspillet mellom mennesket og kua slik.
?Je finner bøtta og mjølkekrakken
Og pusser juret slik je er vant.
Je hviler hue i krøttersvangen
Mens froa stiger mot bøttekant.?
Hva er kyr?
Paal-Helge Haugen svarer slik i diktet (fjøs), når han i 1970-årene ser tilbake på kyr som han vokste opp sammen med i 1950-årene
?kyr
var mjølk og hår
varme sider og varmt kvitt
i bøtta?
Kua kom inn i varmen i Norske salmebok 2013. På kalde julekvelder kan vi nå synge Alf Prøysens Julekveldsvise fra 1951. Vi kan synge om stjerna over ? en liten gutt så fresk og rein og go?.
?Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku.?
Et barnbarn sa til meg sist søndag: ?Kan vi feire jul i fjøset i år??
Trygve Omland
19.mars 2014
Drikkekaret står igjen etter kua. Båsen er tom. Fjøset er kaldt.

 

Mølla i Herdal i Østre Rom i Lyngdal på facebook

 

Mølla i Herdal i Østre Rom i Lyngdal

En person har etterlyst på Lyngdal før i tiden
et bilde av mølla i Herdalen?

Her er et bilde. Bildet finner du på side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du også lese mer om mølla.

Før 1668 ble Herdalen regnet som ødegård under Østre Rom. Derfor hører mølla med i Rom før.

Mølla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppført som gårdbruker, smed og møller. Han var da 25 år. I 1912 ble tre gårdsnumre overført til den eldste sønnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var gårdbruker, smed og møller som sin far, og sagbrukseier. Mølla i Herdal ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme år.

Mølla hadde stor betydning i mange år for bønder og bygda. Jeg var inni mølla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litleåna ga vannkraft til mølla og til et sagbruk som lå like ved mølla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole når de små treplantene skulle sette i jorda. Mølla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-årene ble både mølla og saga revet.

Er minnet etter mølla i Herdal tatt vare på visuelt?

Kunne det være en ide å lage en mini-utgave av mølla som kunne få sin plass i det nye landbruksmuseet?

Trygve Omland

Til fordypning: Artikkel om Mølla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

.Status 19. mars 2014 på facebook “Lyngdal før i tiden”. 43 liker pluss 11 kommentarene.

 

Høytørk og høying på Rom i Lyngdal

Fra venstre: Bjarne Rom, Olene Rom, Andreas Omland, og på høylasset Trygve Omland. .
Tørt høy taes inn fra et jorde ca 1960 som i følge Lyngdal kommuneplan er regulert til næringsformål.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Jeg ser for meg lange, tykke hesjer i 1950-60 årene, beine hesjestaur av gran og skakke staurer av bjørk, og korte, tykke pæler i 75 graders vinkel i endene på hesjene, og fire sterke, stramme hesjetråder fylt med nyslått, tungt gress. Gresset lå og hvilte i ro på hesjetrådene to-tre uker i varmestråler fra sola og i varierende pust fra vinden. Regn- og ruskevær var vi redd for. Regn og torden kunne true kvaliteten på høyet. Vi fulgte nøye med på værtegn og værvarslinger i radioen fra St Hans til langt ute i august måned. Høy høykvalitet var  vårt høye mål i møte med naturkreftene.

Smilte sola lenge og stabilt over slettene, kunne vi tørke høyet uten hesje. Vi slo gresset om morgen når doggdråpene dryppet. Så lot vi det ligge i ro på nyslått jord. Når oppsida på gresset så tørt ut, snudde vi gresset på den andre sida, og lot gresset sove slik til det ble tørt. Truet regnskyer det halvtørre høyet, mobilisert vi så mange som mulig med trerive eller med mer moderne redskap til å samle høyet i lange strimler. Med høygaffel gikk vi løs på det sammenraka gresset for å lage høysåter for å beskytte det gresset som allerede var tørt. Jordet med såter så ut som en campingplass med halvrunde telt. Såtene ble liggende i ro inntil vi var sikre på at sola slo ut regnet. Da gikk vi løs på såtene med høygafler og spredte gresset rundt i et tynt, jevnt lag, så sola fort kunne slikke bort all fuktighet.

Vi barn hadde ikke bare en arbeidsplass ved hesjene og høysåtene. Mens høyet tørket, kunne vi krype under hesjene eller gjemme oss bak høysåtene. Var vi litt for ivrige eller uskikkelige i leken, kunne det føre til at høyet ikke lenger la på rett plass. Da måtte vi rydde opp i landskapet, så de nyslåtte teigene var tomme for strå.

Jeg bakket en gang hestekjerra inn i ei uferdig hesje. Uff. Jeg gremmes. Jeg sto på feil sida av hesten og dro i tømmene. Det var ingen lek.

Når høyet var tørt, var tiden kommet til å høste inn og kjøre i hus maten for vinteren til husdyrene. De som har opplevd dette, kjenner lukten leke i neseborene. Vi er nær målet for høytørk.

Sommeren var en spennende tid med spennvidde fra slit til god søvn og lek imellom.

Trygve Omland

17. mars 2014

PS. Lagt ut på Lyngdal Historielag 5. august 2016. DS.

Bestemor med hesten på Birkestøl

 

Bestemor med hesten

Bildet viser bestemor Olene Rom, mamma Thorhild Omland, nabo på Birkestøl Martin Birkestøl (?) og tre av bestemors barnebarn. Gjett hvem de er.

Bestemor sitter i ei kjerre klar til avgang fra Birkestøl i retning Rom. Kjerra som hun sitter i, kan brukes til persontransport, utkjøring av gjødsel, vedkjøring og kjøring av gress til hesjer. Slitte bildekk som du ser, var bedre, lettere og mer behagelig enn tunge hjul med jernbeslag. Dette var et moderne transportmiddel i 1950 årene. Turen ga frisk luft så lenge ikke hesten stoppet for å legge fra seg en hilsen på veien. Siden kjerra var åpen, ble turen en reise i Guds vakre, vidunderlige og varierte landskap. Det var ikke nødvendig å reise langt og dyrt for å oppleve det skjønne skaperverket.

Bestemor og bestefar var lenge på stølen om sommeren. Bestefar kjøpte stedet i 1921. De bodde i et halvt hus fra Grummedal som hadde fått et påbygg, og det var loft med luke fra stua og en liten veranda. Kuer hadde de med på heia, og dermed mat og drikke. Kuene var plassert i et lite fjøs like ved en bekk som rant stritt med to store fosser som sang lystig. Mellom huset og fjøset sto det ei løe. Bestefar kjørte høy inn til løa med en slede som kunne komme fram i bakker og ulendt terreng. Han bar også høy på ryggen. Kvister fra osp ble også lagt inn i løa som mat til husdyrene. Like ved løa var det en potetkjeller. Jeg husker ikke om den var i bruk.

Bestemor med hesten er et symbol for meg om et rikt liv på Birkestøl sammen med mine besteforeldre i sol, sommer, slit og skjønnhet.

Trygve Omland

70 år

Stå opp for Å ungdomsskole på Rom i Lyngdal

 

Nå er tida inne til å planlegge ny ungdomsskole på Å for å møte behovene fra de nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen og andre steder i Å krets. Det haster med å finne en egnet tomt. Viss skolen skal stå ferdig om 10-15 år, så må vi komme igang. 10. mars 2014.

 

Debattinnlegg i Farsunds Avis 2011

STÅ PÅ FOR Å UNGDOMSSKOLE

Vi var mange til stede på et nyttig informasjonsmøte i Lyngdal kulturhus om fordeler og ulemper med en stor ungdomsskole, og om fordeler og ulemper ved to mindre ungdomsskoler. Spørsmålene fra tilhørerne til foredragsholderen og til den kommunale administrasjonen kom i hovedsak fra lærere og politikere. Hvor er spørsmålene fra elevene, fra foreldrene, fra næringslivet, fra utbyggerne av boligfeltene rundt sletta på Rom og fra alle andre som skal stemme ved valget til høsten?

Hva slags politisk ide ligger bak når noen regulerer vel 80 mål på Rom til næringsområde, og så legger ned Å ungdomsskole? Hvorfor skal unge familier med barn flytte til et byggefelt i Romåsen eller til et byggefelt i Hagen mot Herdalen viss kommunestyret legger ned Å ungdomsskole?  Hvor er helheten i politikken? Hva slags markedsfilosofi motiverer noen til å tro at foreldre med barn velger å bo langt fra skolen?

Ungdomsskolen framtida vil legge vekt på både lokal nærhet og global utsikt. Nærmiljøet vil få avgjørende betydning for læringsutbytte. Små skoler i et levende nærmiljø skaper trygge, sosiale rammer for læringa. Nærhet styrker elevenes og foreldrenes eierfølelse for skolen sin.

Å ungdomsskole ligger pedagogisk plassert som plomma i egget. I samfunnsfag og flere andre fag har Å ungdomsskole kort vei til gullgruver for læring i samspill med det virkelige samfunnet.

Veien er kort til en av de viktigste bedriftene i kommunen. Samarbeidet mellom skole og næringsliv, teori og praksis må styrkes i skolen.

Veien er kort til mange sentra for å lære om religion: Den gamle storkirken med gravkapell ved siden av, Lyngdal misjonsmuseum, Å bedehus, Lyngdal misjonskirke og nye bygg som er under planlegging.

Veien er kort til Radio Lyngdal der elevene kan få innsyn i media og kommunikasjon preget av lokal dugnadsånd.

Veien er kort til å bli kjent med livets første år og livets siste år: Nygård barnehage, Rom gårdsbarnehage og Lyngdal bo- og servicesenter.

Veien er kort til Skrumoen der elevene kan bli kjent med sortering av avfall og miljøvern.

Veien er kort til å lære om natur, skog, gårdsdrift og lyngdalskua.

Veien er kort til Idrettshallen.

Veien er kort til kommunale bygg med militær fortid og ny, spennende framtid.

Kort vei mellom skole og foreldre til elever styrker foreldrenes engasjement for læring.

Veien til Berge ungdomsskole blir lang for ungdom i Å krets viss kommunestyret legger ned Å ungdomsskole. Hva vil ungdom og foreldre i Lyngdal sentrum, Alleen, si, viss kommunestyret satset på en ungdomskole, og den ble lagt på Rom? Veien er like lang tur retur.

Kommunestyret har regulert i Å krets til boliger og næring i et omfang som gjør Rom til sentrum nr 2 i Lyngdal. I sentrum nr 1 er det allerede to ungdomsskoler, Berge ungdomsskole og Lyngdal Kristne Grunnskole. 

Vi vil og vi våger å satse på Å ungdomsskole i framtida.

 Hvem våger å ta  fra oss ungdomsskolen som vi trenger mer enn noen sinne?

Trygve Omland

Lagt på blogg 10. mars 2014

Steingjerdene på Rom i Lyngdal er kulturskatter

 

Steingjerder kulturskatter

Skal vi sette oss ned på et steingjerde på Rom i Lyngdal og samtale om våre kulturskatter? Da må vi bl a snakke om steingjerder. Diktet (steingjerde) av Paal-Helge Haugen kan da være et godt utgangspunkt.

(steingjerde)

 

det var steingjerda

som batt verden

saman

 

strake band frå elva

til fjellet

varme å sitje på

i sommarkvelden

 

steinene kila inn

mot kvarandre

med uendeleg tolmod:

tid og nevar

 

slåtteteigane tett inn til gjerdet

fullmogne og klare for ljåen

tykk eng mot stein:

slik fekk vi først sjå

at det er mogeleg

å forandre verden

 

dei gamle slo kvart einaste strå

og raka vel etter seg

etterpå kvilte dei

studde seg mot steinen

som ryggen til ein gamal ven

 

ennå er dei der

over steinlinjene i landskapet

hender

usynlege i lufta

som vengeslag

om du vågar n?rme deg

 

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

Nokre kommentarar

I sin analyse av diktet seier Anniken Greve at ein i første fase, som er tilbakeskodande, møter barndomslandskapet og at steingjerdene er bindingsverket i dette landskapet. Andre strofe gjer dette tydelegare og syner korleis steingjerda skapar ei sosial verd. Det er likevel sett i eit vidvinkelperspektiv, i dei neste strofene blir dette perspektivet snevra inn og vi ser sjølve steingjerda: Kva som må til for å lage dei og kva steingjerdet legg grunnlaget for. Den femte strofa er den einaste forteljande strofa i diktet.

Dei to siste strofene er diktet si nåtidsfase. Biletet er av hendene som i fortid bygde steingjerdene for mange år sidan og slik la grunnlaget for livet i dag. Anniken Greve skriv: «Vi kan se i diktet ikke bare et bilde av tilværelsen på de indre bygdene på 50-tallet i Norge, men like mye strevet til intellektuelle på 70-tallet med å gi dikterisk form til en politisk omveltningsvisjon som samtidig var lojal mot den småkårsverdenen de kjente. At diktet er forankret i sin egen tid på denne måten hindrer det ikke i å kvalifisere som tenking om tid, for oss, for vår tid.» Så konkluderer ho: «For oss er historiske tidsskiller en realitet, og Paal-Helge Haugens dikt kan leses som en tekst som eksponerer og reflekterer over et slikt tidsskille. Den artikulerer både tapsdimensjonen og håpet som knytter seg til muligheten for historisk forandring, uten å ha funnet fram til forsoning mellom de to.» http://www.setesdalswiki.no/wiki/%28steingjerde%29

Diktet (steingjerde) har jeg brukt i Farsunds Avis under meninger, og i Lyngdals Avis sammen med Sigjørg Utland.

Viser frem kulturskatt

www.lyngdalsavis.no

? Steingjerdet kan skille det livet som har vært, og det nye som er i ferd med å vokse frem.Av Trygve Omland – Video: Sigbjørn Utland Steingjerd…

 

Trygve Omland

10. mars 2014