Humorist fra Amerika på besøk

Besøk fra Amerika var store begivenheter i min barndom. Jeg husker spesielt at Tore Herdal, bror til min mormor, var på besøk i Lyngdal da jeg var barn. Han bodde en tid hos oss på Rom. Vi delte soverom, rommet på loftet mot øst. En morgen jeg våknet sto ikke senga mi der den pleide. Senga hadde flyttet seg. Tore sa: Du snorket fælt i natt. Se, senga flyttet seg på grunn av snorking. Tore hadde mye humor og likte å skøye. Humoristisk sans rant nok i flere årer i slekta fra Herdal. Det hjelper på hukommelsen å høre historier som er krydret med humor.


Jeg tror det er Tore Herdal som står til venstre på bildet, så Abraham Herdal, Anna Opsahl f. Herdal og Olene Rom f. Herdal som er min mormor. De var søsken. Her ser det ut til at de tre på høyre side er sammen med sin bror, Tore, på en flyplass. Enten skal han reise til Amerika, eller så har han kommet fra Amerika. 

Tore Herdal er altså bror til mormor Olene Rom.

Tore er  født i 1897. Han bosatte seg i USA. Han ble gift med Agnes Borøy fra Tvedestrand. Disse hørte jeg om hjemme. Ved hjelp av julekort holdt vi kontakt. Jeg husker, som nevnt ovenfor, ett besøk av Tore til Lyngdal.  Jeg tror det var rundt midten av 1950 årene. Se bildet.  Studer hattene og lengden på kåpene. Hvor og når kan dette bilde være fra?

Jeg skulle gjerne vite mer om Tore Herdal og hans familie i USA. Nå går jeg på kurs om slektsgransking. Jeg er spesielt interessert i å samle inn opplysninger om slekta i USA siden jeg var i dette landet i fjor høst.

 

Trygve Omland

9. februar 2016.

 Småfuglene på juleneket

Med frost og snø blir det mer behov for mat til fuglene.


Småfuglene på juleneket

fra Norske Dikt av Henrik Wergeland.

Tre første og siste strofe.

“Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.”

“En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.”

“Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.”

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full

 

Trygve Omland

8. januar 2016

Juletreet i min oppvekst

Jeg hilser dere alle på Lyngdal før i tiden, på facebook og som lesere av trom.blogg.no med noen minner om juletreet. En velsignet og hellig jul.

 

 

Treet ble sagd ned i skogen på grn 156 brn 1 med utsikt mot Skrumoen 20. desmeber 2015. Anne Torhild fikk treet med hjem til Søm. Nå tror jeg det blir nesten umulig å finne fine juletrær i skogen vår før om 6-8 år når edelgranene har vokst seg store nok.

 


 

Pappa pynter juletreet i stua  vår på Rom i Lyngdal.


Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet. Når valget falt på et flott tre, hengte han noen ganger ei sløyfe eller noe annet som markerte det utvalget treet. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.


Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodede greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburdsdag. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.

Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Treet ble gjerne båret av en korsformet fot, tror jeg. Det kan minne om Jesus død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det en stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.

De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom, mener jeg. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.

Men vi var også stolte av å være norsk. Lange tråder med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud der opp. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket. 

Pappa døde 5. oktober 1970 bare 57 år gammel. Jeg fikk feire jul i 26 år sammen med pappa. Mamma var nøye med å føre videre tradisjonen med juletreet som hun alltid likte å stelle med. Sorgen og savnet blir forsterket i julehøytida. Da er det en trøst i å fylle noe av tomrommet med gode minner om noe vi har vært sammen om.


Goethe må ha sett et juletre i 1756 i Leipzig i Tyskland siden han skriver slik:
Lysende trær, strålende trær,
fra topp til tå i søtsaker
står de og svaier i lyset.
De beveger unge som gamle hjerter,
for slik en fest er vi skjenket,

Nisse med grønn profil

Nissen på heia var tidlig ute i år. Han viste en ny profil. Han delte ut poser med små gulerøtter. Han tenkte kanskje at dette er sunt for kroppen og for det globale klimaet. Han ville nok være en pioner for en grønn fremtid til beste for kommende generasjoner.

Med små bokstaver sto det på plassposene at gulerøttene kom fra USA. Nissen har vært på reise dit til landet som oser av eksos. Jeg håper nissen tar med seg en sekk med små gulerøtter til Amerika som er kjøpt i den amerikanske byen på Rom og som er importert fra USA. Da blir klimaet grønt som gresset på plenen i desember i år.

Ha en grønn jul.

 

Grønt står for liv og vekst. Grønt fører tankene til en julesang. Julens juvel som glitrer er ikke nissen eller juletreet eller stjernen eller lysene, men Han som gir liv i overflod, enten du er rik eller fattig, et evig grønt liv.

Vi synger:

Du grønne, glitrende tre god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/:Ja, den må skinne, for den skal minne :/:
oss om vår Gud, oss om vår Gud.

 

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne vår Herre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/:I stjerneglansen gikk engledansen :/:
om Betlehem, om Betlehem.

 

Om Jesubarnet fortalte mor
så mangen aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/:Når stjernen skinner, om han oss minner:/:
vårt juletre, vårt juletre.

 

Tekst: Johan Krohn

Melodi: C.E.F Weyse

 

Trygve Omland

18.12.2015

Fjøsnissen


Hvordan har fjøsnissen blitt oppfattet i Lyngdal? Ble han oppfattet på samme måte her som andre steder i Norge?

Denne nissen møtte jeg på en heiegård i Lyngdal før jul i 2013, tror jeg. Han var snill og morsom.


Fjøsnissen var en som hjalp til. Han holdt oppsyn i stall og fjøs. Han var i det godes tjeneste. Men han kunne også bli sett på som en demon. Kirken kjempet mot overtroen og det demoniske ved nissen. I vår tid er vel nissen oppfattet som en hyggelig figur som passer inn i folkelig humor, lek og underholdning.
Nissen er brukt som et middel i forskjellige kamper. Da vi hadde forbud i Norge mot brennevin, ble nissen trukket inn som smugler på julekort på 1920-tallet. Julen 1941 ble nissen brukt som symbol mot okkupasjonen. Det ble laget julekort med fjøsnisse, rød lue, norsk flagg og hilsenen God Norsk Jul. De tyske okkupantene påla 22. desember 1941 alle postkontorer å inndra alle postkort med fjøsnisser, rød lue, norsk flagg og norsk julehilsen. I etterkrigstida kunne nissen brukes som symbol for sneversynt nasjonalisme. Noen kunstnere brukte fjøsnissen blant annet som nasjonal motvekt mot Santa Claus og den kommersielle og materialistiske julefeiringa. Dette er bare noen sider ved fjøsnissen. Se boka JUL av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang fra 2010.
Jeg kom over ei bok på Lyngdal bibliotek som bar tittelen Nissen som kom ut i 3. opplag 1987. Tekst og bilder gir oss her et bilde av nissen som våker over dyrene på gården: Katten, kuene, hesten, sauene, hønsene, hanen. Nissen passer også på husfar og husmor og de små barna. Boka begynner og slutter med dette budskapet: Bare nissen våker.
Fjøsnissen har vel røtter tilbake til førkristen tid. Jeg lurer på om forestillingen om fjøsnissen fra nasjonalromantikkens tid er farget av det norske og den kristne tro som snill, gavemild og omsorgsfull. Jeg stiller bare spørsmålet. Kanskje andre i Lyngdal Historielag har tanker om dette.


Trygve Omland
17.12.2015

Redd for julenissen

Jeg ble en gang som barn redd for meg selv da jeg var mindre enn 6 år. Vi bodde i i annen etasje i huset til Petra og Hans Rom. Huset sto der Rom gårdsbarnehage er nå. Jeg skulle gå ned ei trapp fra oss og ned til Hans og Petra som jeg skulle besøke som julenisse. På vei ned kikket jeg til høyre, og der så jeg en julenisse i vinduet. Da ble jeg redd. Jeg så meg selv i vinduet som fungerte som et speil. Slik er minnet lagret fra siste halvdele av 1940-årene.

Her har jeg fått nissemaska av meg i 17.12. 2011 på Birkestøl under det årlige juletreffet sammen med et par søskenbarn, så nå blir jeg ikke skremt.

 

Den store julenissen til høyre er kommet helt fra Morfjordnes i Vesterålen. Denne nissen har fått med seg en liten nisse fra Sølvbergveien 19. Det har visst gått litt rundt for disse to nissene. Hvis du vrir hodet mot høyre, så kan du kanskje se hvem den lille nissen er. Finner du ut det, så skjønner noen hvem den store nissen er. Se…

 

Hvem er nissen?

Jeg blir ikke lenger skremt av nissen når det er et barnebarn.

Velkommen også i år som nisse sammen med bestemor fra nord.

Trygve Omland

16.12.2015

Julekort fra Stortinget

Årets første julekort kom i postkassa vår med bilde av Stortinget. Det var en stor ting. Takk til alle som er på Stortinget, og gledelig jul til alle.

Vårt første kort i år kom fra Ingunn Foss som er vår gode nabo sammen med Knut. Bak bildet av Stortinget skreiv Ingunn: De beste ønsker for julen og det ny året.

Rom valgkrets har to representanter på Stortinget: Ingunn Foss og Hans Fredrik Grøvan. Finnes det andre valgkretser i Norge som er så godt representert?

 

De beste ønsker for julen og det nye året til alle velgere og våre folkevalgte på alle nivåer.

Trygve

8.12.2015