Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens nattverd og Jesu himmelfart

Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens natttverd i sentrum
Gjennom ti år fra 1978 til 1988 sto jeg mange ganger foran altertavla i Finsland kyrkje ved dåp, konfirmasjon, nattverd, vielse, begravelse og gudstjenester. Altertavla er et samlende midtpunkt i kirka. Den har et viktig budskap til oss mennesker i forskjellige situasjoner. Får du lite ut av liturgien og prekenen, kan du sitte i meditasjon og male fram bilder av Kristus og hans disipler.
For fattige folk som kom til kirka, var altertavla en kulturell og kristen rikdom. Om ikke altertavla i Finsland kyrkje i dag er den opprinnelige, så er i alle fall motivet det samme som ble nevnt på 1700-tallet. Altertavla var og er et kunstverk som når ut til mange som ikke ellers ser kunst. Den knytter sammen mange generasjoner i et lokalt kristent fellesskap.
Rammen rundt altertavla er preget av norsk nasjonalromantikk på 1800-tallet med rosemaling og treskurd. Den utskårne akantusranken og søylene kan minne om Oslo domkirke og altertavler videre ut i den internasjonale verdenen.
Inne i rammen for altertavla ser vi et sentralt motiv i vår kristne tro. Jesus Kristus sitter midt på langsiden med ansiktet vendt mot oss. Han innstifter nattverden sammen med sine disipler skjærtorsdag, han innbyr oss til å ta imot syndenes forlatelse. Disiplene sitter rundt et bord og danner en halvsirkel.
De blir som en åpen favn som tilbyr fellesskap og måltid. Vi er velkomne til å ta imot Jesu legeme og blod. På alteret ligger det en hvit duk som minner oss på renheten og lyset som kommer fra Kristus i nattverdens måltid. Seks disipler er kledd i rødt, i pinsens farge, symbolet for kjærligheten.
Jesus er den eneste med glorie over hodet som et tegn på at han er hellig. Glorien er formet som en stjerne, og det kan være en påminnelse om stjernen som ledet de vise menn til Jesus og hans fødested, eller det får oss til å tenke på solen som gir lys og liv.
Jesus er den største personen i bildet, og det understreker at han er den viktigste. Den lille personen som tydelig lener seg mot Jesu, er Johannes. Han lente seg tilbake mot Jesus, leser vi i Joh 13,25. Han var den yngste av disiplene.
Jesus gjør en gest med to fingre bøyd nedover og tre rettet opp mot himmelen som uttrykk for hans velsignelse eller tale.
Judas som forrådet Jesus, har enda ikke forlatt Jesus ved nattverdbordet.
Øverst på altertavla ser vi Kristi himmelfart. I Luk24,51 leser vi: ”Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.” Vi ser også øyet og trekanten som minner oss på at Gud ser oss og har omsorg for oss, og Gud er treenig.
Utsmykningen av Finsland kyrkje er mye rikere enn det jeg gir plass til her. Jeg viser til min kilde, Elen Bente Syverstad, som har skrevet en grundig artikkel med bilder i jubileumsboka om Finsland kyrkje 200 år, 1803-2003.
Lyngdal 24.05.2021
Trygve Omland
Altertavle i Finsland kyrkje
Herrens nattverd
Jesu himmelfart

Guds kjærlighet til spedalske

Søster Milly hadde Guds kjærlighet til spedalske
Misjonær på Madagaskar for Det norske Misjonsselskap, Søster Milly, forteller om den første gangen hun møtte spedalske ansikt til ansikt i kirka deres. Over altertavla i kirka sto det skrevet:
GUD ER KJÆRLIGHET.
Da oppdaget jeg at alle ansiktene var så smilende og glade, forteller Søster Milly (Emilie Koppperud). Jeg forsto da at denne menigheten på omkring 300 hundre mennesker kanskje mer enn andre hvilte i denne kjærligheten.
Dette er bare et lite glimt fra Søster Millys mange gripende fortellinger fra livet sammen med spedalske på Mangarano. Selv om det er gått ca 40 år siden jeg leste om henne og hørte henne fortelle, er jeg enda dypt berørt av hennes skildringer av de spedalske. De utstrålte Guds kjærlighet på tross av stygge skader i ansiktet og på kroppen.
Kan du finne boka om Søster Milly på en gjenbrukbutikk, vil jeg anbefale deg å kjøpe den og leste den til inspirasjon.
Kilde: Boka ”Søster Milly” skrevet av A. Ugland., Nomi forlag, 1972. s.54.
Bildet av Søster Milly er fotografert av fra Misjonstidende nr 2 – 2008.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av 1 person

Kirkebygg som veiviser

Kan et kirkebygg preke og peke på veien til lyset?
En prest i England famlet i tett tåke på vei til katedralen i York. Utenfor kirka var det vanskelig å finne fram. Men så fant han ei dør inn til kirka. Da han åpnet den, ble han forskrekket. Han så ei klar solstrime midt i kirkerommet. Han stusset. Så han et mirakel? Utenfor kirkebygget stengte tåka for lyset, men inne i kirka var lyset tydelig. Hvorfor var det slik? Hvor kom lyset fra? Han løftet blikk oppover. Da så han et vindu høyt oppe i kirketårnet. Lyset strålte inn gjennom vinduet fordi kirketårnet rakk høyere opp enn tåka.
I morgen 1. november 2020 er det Alle Helgens søndag. Vi lever i en tid preget av fortviling, forvirring og famling i tett tåke. Hvor kan vi finne lys i mørket og håp for framtida? Jeg løfter blikket oppover til Gud som sa i tidens morgen: Bli lys, og det ble lys. Jeg leter fram ord i Bibelen og leser om verdens lys.
Jesus, verdens lys
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»Joh 8,12.
Jesu disipler, verdens lys
Jesus sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.
Gjennom troens vindu tar vi imot verdens lys fra Jesus og hans disipler. Lyset fra Gud når helt ned til oss.
Bilde av Lyngdal kirke midt mellom gravene.
Trygve Omland.
Lyngdal 9.10.2020
Bildet kan inneholde: himmel, sky, tre, plante, hus og utendørs

Guds folk samlet i koronatider

Lyngdal bibelcamp i koronatid
med Bibelen i fokus
Indremisjonsforbundet klarer å gjennomføre bibelcamp i Lyngdal selv om koronaviruset gjør det vanskelig. Jeg er imponert over det de får til.
Vi har sett og hørt møte og bibeltime hjemme i stua vår Direkte fra Lyngdal bibelcamp.
Søndag kveld kjørte vi ned til kveldsmøtet. Da opplevde vi stor forandring. Vi måtte ha en app for å komme inn på møtet. En ung gutt tok imot oss på en vennlig måte og hjalp oss med å bli registret via en app. Ved inngangen til fotballhallen ble vi sjekket inn av noen unge jenter. Vi fikk en dusj med antibakt i hånda. Så satte vi oss i stoler som sto minst en meter fra hverandre. Møtet ble overført på en skjerm fra scenen i den store idrettshallen. En vegg skilte oss fra å se salen der de kunne være 200 til stede. Mange stoler sto ledige. Jeg tror det var lettere å konsentrere seg i stua hjemme med Direkte fra Lyngdal bibelcamp på ipade eller mobiltelefon. Men jeg anbefaler likevel folk å ta en tur innom campen. Vi fikk oppleve varm og personlig forkynnelse om Jesus Kristus ut fra Apostlenes gjerninger.
PÅ vei hjem snakket vi med kjente som kom fra Finsland. Jeg tok et bilde som viser at det gamle møteteltet igjen er i bruk.
Lyngdal bibelcamp før og nå ble vist fram denne kvelden, og målet er det samme. De gode nyhetene om Jesus må fram til folket i stua hjemme, i idrettshall og møtetelt, i campingvogn og hvor som helst.
Lyngdal 12.07.2020
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: en eller flere personer, folk som driver med idrett, himmel, gress, tre, utendørs og natur
Undeland Misjonsgård i Lyngdal har mange tilbud
Vi svingte inn fra veien mellom Kvås og Konsmo i går kveld den 15. Juli 2020. Det skulle være møte slik det er hver onsdag i juli. Den røde låven på Undeland Misjonsgård var samlingsstedet for tilreisende fra mange kanter. Oppslutningen var så stor at både første og andre etasje ble tatt i bruk. Koronatida krever mer plass når meterstokken skal styre. En rød trå i tale, sang og vitnesbyrd var ordet om Jesus og hans død på korset for våre synder.
Undeland Misjonsgård er bygd ut til å bli en moderne heiegård og misjonsstasjon med mange muligheter. I tillegg til den røde låven er det røde hytter, nybygg med ni leiligheter med dusj, hybelkjøkken, soveplasser til maks. sju personer pr. leilighet og en gammel husmannsstue.
http://www.undeland.com/ gir fyldig informasjon om virksomheten på Undeland som er helt annerledes i år enn vanlig på grunn av korona. Noen bilder kan kanskje gi lyst til å stikke innom for å oppleve et vakkert landskap med fiske- og badevann og mulighet til mange slags aktiviteter.
Bilde 1: Den røde låven som brukes til bl. a. møter.
Bilde 2: Det nye leilighetsbygget innvies.
Bilde 3:Slipestein mm.
Bilde 4: Den gamle husmannsstova.
Lyngdal 16. Juli 2020
Trygve Omland.
Leirkrukker i kunstnerens hender i Libanon
I dag hørte vi bibeltime hjemme i stua Direkte fra Lyngdal bibelcamp. Temaet var om å være i pottemakerens hender.
Les Jer. 18, 1-6 til slutt.
Jeg hørte teksten på bakgrunn av opplevelser i Libanon i 1983. Som bataljonsprest i FNs fredsbevarende styrker, besøkte jeg byen Rachaiya el Foukhar som på norsk betyr krukkebyen. Til sammen var det syv familier som var knyttet til produksjon av leirkrukker. Disse krukkene skulle være svært populære i Midt-Østen fordi de hadde en spesiell egenskap som var viktig i varme land. De holdt vannet kaldt selv om de ble stående i sola i lang tid. Rent, kaldt vann ga kroppen energi og fornyet livskraften til mennesker som levde det meste av året i sterk varme.
Når jeg leser om pottemakeren i Jer. 18 ut fra erfaringer i Libanon, legger jeg merke til at Herren taler til Israels hus, til et folkeslag eller et rike. Han taler ikke bare til ett menneske. Han taler til mange fellesskap, til familier og folk. Herrens tale til Israel er også en tale til alle folkeslag. Jesus sier: ”Gjør alle folkeslag til mine disipler.”
Herren viser omsorg for hele folket, ikke bare for profeten Jeremia, men for alle folkeslag.
”Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.” Jer18,6.
Herren innbyr oss til å vende om fra å gå våre egne veier til å bli ledet av Herren. Vi, familien, folket og alle folkeslag er som leire i pottemakerens hender, fagmannens hender og kunstnerens hender. Herren former den våte, myke leira i sine kyndige, kjærlige hender, så den holder på vannet og holder det kaldt og godt.
Jeg kjøpte to leirkrukker i Libanon i 1983. Enda står de like heile på kjøkkenet. På hjemreisen tok jeg krukkene med i handbagasjen, så de ikke skulle bli knust mellom tunge kofferter. Hvor mye mer vil Gud, vår pottemaker, ta oss med i sin nærhet for å beskytte oss. Blir krukken knust eller mislykket, lager han den om til et annet kar, slik han synes det er riktig.
Så blir min konklusjon: Jeg legger mitt liv i Herrens hender, stoler på han, så vil han gripe inn. Salme 37,5.
Lyngdal 18. Juni 2020.
Trygve Omland
Bildet har jeg tatt av to krukker som jeg kjøpte i Rachaiya el Foukhar i Libanon.
Les mer: Jer 18,1-6 {Leiren i pottemakerens hånd}
Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: 2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.» 3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven. 4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig. 5 Da kom Herrens ord til meg: 6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
Bildet kan inneholde: drikk og innendørs

Sommerfest på Opsal i Lyngdal

Stima Lam ble grillet på Opsal i Lyngdal

Lyngdal bedehusforsamling hadde sommertreff etter gudstjenesten 23.06.2019 hos Asbjørn Opsal. Ca 50 koste seg med stima, grillet lam som ble grillet på stedet og annen grillmat. Verten Asjørn Opsal og Birger Sløgedal styrte med grillingen av lammet. For meg var dette en ny, spennende opplevelse å spise biter at et grillet lam på 18 kilo. Kjøttet var saftig og smaken god. Barna var ivrig med i en konkurranse som samlet barna, de voksne og oss gamle.

 

Fra v. Asbjørn Opsal og Birger Sløgedal
Gratis mat
Lyngdal bedehusforsamling

Hattefabrikken

Asbjørn Opsal fortalte levende og engasjert om hattefabrikken på Opsal fra ca. 1900.

Nedenfor kan du leste et utdrag fra en artikkel om gårdene på Opsal og hattefabrikken.

Gjennom tiden har Opsal vært den mest befolkede gården i den østlige delen av Lyngdal. I 1877 ble en stor eiendomsutskifting avsluttet på Opsal, og gården ble da delt mellom hele 10 eiere. Like før 1900 ble det startet en hattefabrikk på Opsal. Den ble drevet med vannkraft fra elva, og ga arbeid til 15-20 personer. Fabrikken brant ned både i 1905 og 1913. Etter den siste brannen ble fabrikken aldri bygd opp igjen.

Alf Opsahl har også skrev en interessant artikkel om “Hattefabrikken på Opsal” i Lyngdalsboka 1990.

Perlefiske i elva

Asbjørn Opsal fortalte videre om perlefiske i elva gjennom på Opsal. Kan noen hjelpe meg til å finne stoff om dette perlefisket i Lyngdalsboka?

Jeg siterer nedenfor om perlefiske i Litleåna.

Den lille elv i Lyngdal (Liteåni), samt flere bekker var kjent for sitt perlefiske på 16001700-tallet. Perlemuslingen trives i best i bløtt, reint vann med en svak strøm, noe som Liteåna oppfyller. Liteånj skal ha vært kjent som ei god perlefiskeelv utenfor landets grenser. Perlefiske var en kongelig rettighet og et kroneie. Perler skulle ikke selges til fremmede men til kongen. I 163 7 klaget Kong Christian IV over at bøndene solgte perler til fremmede i et brev til lensherre Palle Rosenkrans. Fra 1718 var menn som drev med perlefiske fritatt for verneplikten, noe som i Lyngdal førte til at så mange som 60-70 menn var fritatt i 1769. Utover 1800-tallet forekommer det rovfiske på muslinger, og i 1884 vedtok Stortinget at rettighetene til fisket tilfalt grunneierne (Sigurd Eikeland 1981:10, 131-132).

Elva som før hadde perler

Takk til Asbjørn for en fin sommerfest i en naturperle.

Lyngdal 23.06.2019

Trygve Omland