Mirjam Kristensen om vennskap og forsvinning

Litteraturpriser til to lyngdøler.
”Lyngdal gjorde rent bord da Sørlandets litteraturpris ble delt ut i år,” kunne vi lese i Lister24 den 24.03.2021. Mirjam Kristensen (42) og Pål Kristian Eriksen (46), begge fra Lyngdal, ble tildelt pris i kategoriene skjønnlitteratur og faglitteratur.
Mirjam Kristensen, født 17. mai 1978 i Lyngdal, fikk prisen for andre gang, sist i 2002.
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman.
Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
”I flere av bøkene har Mirjam Kristensen vært opptatt av vennskap og det å utforske vennskapsforhold. I hennes siste roman «Et plutselig mørke» blir leseren kjent med Judith og Hulda som har vært venninner siden ungdomsårene hvor den ene velger å forsvinne for en periode.”
”Hun forsvinner fra mann og barn og all kontakt og kommunikasjon med folk i livet sitt og romanen handler også om hva det gjør med de som står rundt.”
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet. Hvorfor forsvinner man?
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er mange forskjellige svar på det. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på WC, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen uten å finne han, ser det ut til.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19 i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn.
I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren.
«Kristensen skriver tenksomt og fint, og utforsker relasjoner og eksistensielle erfaringer som død, tilknytning, depresjon og ensomhet.» skriver Dagbladets anmelder Maya Troberg Djuve.”
Kilder: Internet: Kristiansand kommune – Vant Sørlandets litteraturpris 2021, Lyngdals avis 29.03.2021, Lister24 den 24.03.2021, romaner av Mirjam Kristensen og minne fra besøk av Mirjam på Kristen videregående skole i Lyngdal.
Bilder: 1. Forside på roman av Mirjam Kristensen, 2: Gaute Heivoll og Mirjam i samtale på Nordberg Fort om temaer fra 2. verdenskrig.
Lyngdal 1.05.2021..2021
Trygve Omland.
Liker
Kommenter
Del

Draumen til Olav H. Hauge

«Det er den draumen»
I går kveld kom et dikt til meg som er skrevet av OLAV H. HAUGE I DIKTSAMLINGA «DROPAR I AUSTVIND». Han levde i Ulvik i Hardanger, født 18. august 1908 i Ulvik, og død 23. mai 1994 i Ulvik.
Nyhetene nå om korona-smitte i Ulvik og mange andre steder i Norge er mørke. ”Minst 1 av 13 er nå smittet av korona i Ulvik, og hundrevis i karantene. Nå er ordføreren bekymret for sykehjem og tilbud til de syke i kommunen.”(NRK). I denne smertefulle situasjonen kan vi hente styrke og håp fra dette diktet:
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen» av med seieren i NRKs dikt-kåring.
Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen «Dropar i austavind», og det ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene”
.
Olav H. Hauge var alltid forsiktig med å legge føringer på hvordan diktene hans skulle tolkes, men Bodil Cappelen som var gift med han i 19 år kunne lette på sløret om hva mannen hennes selv drømte om. – Olav drømte om å ri inn til en stille vik fra et stormfullt hav. Han drømte om finne ro og fred i sinnet, sa Bodil Cappelen.
Hva var det stormfulle havet for Hauge?
Han var ustabil i psyken, og syk på den tiden han skrev diktet. Han ble for ivrig under arbeidet med manuskriptet. Han skrev seg inn i en tilstand der han mistet nattesøvnen.
Kilder: Thomas [email protected] Ole Kristian ÅrdalJournalist Publisert 18. sep. 2016
Intervju med Olav H. Hauge i hans egen frukthage i Ulvik
https://www.nrk.no/det -er- den- draumen
Bildet er ment som en illustrasjon om dører som kan åpne seg i vonde og vanskelige tider. Jeg fotograferte dette på Norberg Fort på Lista.
Lyngdal 9.02.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs

 

Edvard Hoem om ein felemakar

Gud er større…
– Fornøyd er eg nok ikkje, sa felemakeren Lars . ”Men når vort hjerte fordømmer os, er Gud større end vort hjerte og kender alle ting.”
– Var det eit bibelvers du herma der? sa ei dotter til Lars.
– Ja, det var det, sa felemakeren.
Bibelverset er 1.Joh 3,20. Forfattaren Edvard Hoem bruker det i slutten av romanen om felemakaren Lars.
I Bibelen frå 2011 er det omsett slik: ”For om hjartet vårt fordømmer oss, er Gud større enn hjartet og veit alt.”
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i 1782 og døde i 1852. Ei rekke av felene han bygde, er framleis å finne, på Ringve museum i Trondheim og i privat eige.
For meg vart det ekstra godt å lese om Gud som er større enn vårt hjarte. Lars hadde opplevd mykje vondt og vanskeleg i livet, men til slutt fekk han kvile i Guds kjærleik.
To av døtrene fann Lars død på den vesle jordlappen framfor løa, der det grodde soleie og løvetann.
I romanen frå 2020 om felemakaren tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne. Lukke til med å lese om dette og mykje meir. Fela og musikken frå fela kan skape tro, håp og kjærleik.
Lyngdal 9. Februar 2021
Trygve Omland

 

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Forsvinning i litteraturen

Mirjam Kristensen om forsvinning
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman. Jeg leste den nylig ferdig. Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet.
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er det mange forskjellige svar på. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på do, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn. I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren som tilsynelatende hadde vært en nær venn.
Mirjam Kristensen født 17. mai 1978 i Lyngdal.
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tekst som sier 'MIRJAM KRISTENSEN ET PLUTSELIG MORKE Roman Forlaget Oktober'
<img class=”j1lvzwm4″ src=”data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
Hildegunn Nesgård Hope og Kai Erland

Bønn til Skaperen

Vei videre for ”Viddas mor”
Gamle fortellinger kan vekke ny interesse når man blir pensjonist. Jeg fant ei spesiell historie i en tale jeg holdt i Greipstad kirke 4. November 1979. Temaet var ”Ut av trengsel – inn i lovsang”.
Signe kunne en gang ikke finne hjem på vidda fordi tåka var tett som graut. To netter sov hun ute under en berghammer. Hun var uten en matsmule, og hun ble vissen i kroppen og litt redd.
Hun forteller. ”Da gjorde jeg noe lurt, jeg knelte ved en berghammer og ba om hjelp fra min skaper. Og i samme øyeblikk ble jeg fylt av en kraft som jeg ikke kan forklare. Men frykten var som blåst vekk. Og da jeg løftet hodet, så jeg at skoddhavet hadde delt seg. En vei med tykke vegger på hver side lå der og viste meg retningen. Men det rare var at bak meg var skodda like tykk. Jeg er ikke i tvil om at noen hjalp meg den gangen. Ja, det er jeg så sikker på som jeg heter Signe.”
Fortellingen har jeg tatt fra Hans Meliens bok ”Viddas mor”.
Den kom ut på forlaget Grøndal & søn. Oslo i 1975. Den handlet om samekvinnen Signe Danielsen fra Elgå som ble født 1895.
Vil du lese mer om Signe, kan du åpne her: https://www.grenselandet.no/…/signe-danielsen-med…
Illustrasjonsbildet er tatt nær Kvåsfossen i Lyngdal.
Foto og valg av tekst:
Lyngdal 9. Nov. 2020
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: plante, tre, utendørs og natur