Elgjakt med lapskaus

Elghistorier kan leve lenge
Nå er tida inne til å lufte gamle fortellinger i sosiale lag fra elgjakt.
Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal Klev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden.
Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige.
På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.
Ved begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.
På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse.
På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.
En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.
Kilde til disse historiene er heftet til Magne Fardal.
Her deler jeg en historie fra den tida jeg var jager. Jeg er enda medlem av Åsan jaktlag, selv om jeg er 76 år og avskiltet som aktiv. Jeg har hatt mange rike opplevelser i skogen og i sosiale samvær som jager.
I år møtte jeg opp der jaktlaget møtes etter det første jaget. Der serverte Asbjørn Opsal god og varm lapskaus med mer. Barn og ungdom, kvinner og menn, veteraner og pensjonister strømmet til matstasjonen. Jeg ble overrasket over at Åsan jaktlag hadde så stor oppslutning i forskjellig alder.
En viktig side ved elgjakta er å dele små historier. En gang mistet jeg kontakten med de andre i jaktlaget. Jeg strevde rundt i skogen, klappet i hendene og ropte. Men ingen svarte, og jeg så ingen i nærheten. Så hørte jeg i det fjerne lyden fra en bil. Det førte meg inn på et spennende spor. Jeg gikk i retning lyden og kom fram til veien mellom Opsal og Oftedal. Der fikk jeg sitte på med en bil. Jeg ble kjørt til et sted der jeg trodde det neste jaget skulle være. Men heller ikke der fant jeg jegere eller jagere fra vårt jaktlag.
Jeg ble så kjørt til Lars Gåsland på Høyland der vi slaktet elgene før i tida. Der var jaktlaget samlet, og elgen var skutt. Slik minnes jeg jakta den gangen jeg gikk meg vill.
Jeg legger ved et bilde av Asbjørn Opsal som deler ut lapskaus til Åsan jaktlag 3. oktober 2020.
Lyngdal 22. oktober 2020.
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: 1 person, står
Bilde av Asbjørn Opsal som deler ut lapskaus

Elg og bjørn lar det svinge i skogen.

Har du tanker om elg og bjørn? Del gjerne gode historiene med andre. Jo mer du deler dem, jo mer dramatiske kan de bli.

I sommer stoppet vi i Fyresdal sentrum. Jeg fotograferte da et utdrag av et stort bilde  der en elg og en bjørn var i nær kontakt med hverandre. Hva skjer med dem?  Er de venner eller fiender her? Hva kan vi lære av skogens konge og bamsefar i lia?

Jeg fikk lyst til å sitere et par vers av Torbjørn Egners vise.

bamsefar i lia (bamses fødselsdag).

I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti år omtrent på denne tia. Gamle snille bamsen vår fyller femti år i år. Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar!

Den store elgen reiste seg og ristet litt på hamsen og holdt en vakker tale for den snille gamle bamsen: Kjære gamle bamsen vår, du er femti år i år. Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar!

 

 

Jeg tenker at dette er et bilde som passer i elgjakta sammen med poesi og prosa.

Kanskje sier elgen og  bjørnen som Bobbysocks i 1984 i Melodi Grand Prix: 

La det svinge. 

Fra en radio strømmer gamle melodier From a radio old melodies flow
Og jeg våkner opp og spør meg hva som skjer And I wake up and ask myself what’s going on
Er det bare drøm og fantasier Is this only dream and fantasies
Når jeg føler at det swinger mer og mer? When I feel that it’s swinging more and more?
   
La det swinge, la det rock ‘n’ roll Let it swing, let it rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll Let it swing until you lose all control
Oh hi oh… Oh hi ho…
La det swinge, la det rock ‘n’ roll

 

ELG

      1
Du kan kalle meg en
elg. Jeg
er ingen elg men jeg har
en elgs

tålmodighet
utholdenhet
styrke en elgs
godmodighet. Jeg sparker hardt

men sjelden.
Bare
når
nødvendig.

Første del i et dikt  av Jan Erik Vold. From: Elg. Gyldendal, Oslo, 1989.

 

Taxisjåfør Jörgen Eriksson var på vei fra Sveg til Østersund i Sverige med en kunde. Plutselig oppdaget han at det var noe som beveget seg i skogen langs veien.

Først så jeg tre elger som kom løpende, sa sjåføren Plutselig dukket det opp en bjørn bak dem, og det var tydelig at de ble jaget, sier Eriksson til Dagbladet.

Bjørnen gikk til angrep på den ene elgen, mens de to andre kom seg unna, sier han. Episoden fant sted ved Tandsjöborg en fredag morgen i mai 2016.

Bjørnen greide til slutt å felle elgen.

 

2. MAI 2016 Av Svein Dybdahl og Cecilie Victoria Jensen https://www.dagbladet.no/nyheter/her-gar-bjornen-til-angrep-pa-elgen/60373818.

Lyngdal 2. oktober 2018.

Trygve Omland.

Hefte om elgjakt i 70 år.

Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige. Her kommer det en reprise.

Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev. Midt i bildet står min bestefar, Reinert Rom. 

Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.

Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.

På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.

De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.

På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017/29. september 2018.

Trygve Omland

Elgjakt i Lyngdal uten å jage

Siden jeg ikke går på elgjakt lenger, kan jeg jakte på bilder fra hjort- og elgjakt. Gjort er gjort kan jeg si om min karriere som jager i mange år. Jeg har aldri forsøkt å skyte en elg, og det kan elgen være glad for.

En viktig del av jakta er de sosiale samværene med faglige og strategiske vurderinger på høyt nivå. De seriøse samtalene er krydret med oppblåste historier og kruttsterk kaffe.

Jeg fikk også i høst med meg elgmøtet på låven hos Svein Herdal. Vi var en mannsterk gjeng som kunne drikke bærekraftig bringebærsaft fra Vintlands produkter pluss kaffe og kake av topp kvalitet. Steffen Fidjeland ledet samværet med stødig hånd. Noe av dette har jeg vært innom før på sosiale medier. Men nå er jeg så gammel at jeg har lov til å gjenta meg selv. Dessuten er det vemodig å tenke på hvordan det kan gå med Herdalen i framtida. Takk til Svein for hver høst vi kan samles på låven.

Jeg legger ut noen bilder som blant annet viser glimt fra det sosiale livet under slaktingen. Det første bildet er av veteranen Lars Gåsland som tidlig på morgen skaut en hjort. Lars var en samlende bauta i jaktlaget.

 

På de andre bildene vil du kanskje kjenne igjen en og annen jaktglad skytter eller jager eller tilskuer.

 

 

Siden vi nå er på facebook, trom.blogg.no og Lyngdal før i tiden, kan vi oppleve små smaksbiter av det sosiale livet. Du kan skrive inn navner på kjente personer på bildene og dele en god historie.

 

Kan disse bildene være fra begynnelsen av 1990-årene, f. eks 1993?

 

Elgjakt uten kaffe er som elg uten skinn.

 

 

Jeg lurer jo litt på hvor mange hjort og elg som er skutt i høst. Jakta er vel heller ikke i år en gullgruve, men de sosiale samværene er gull verd.

Lyngdal 24. november 2017.
Trygve Omland

Glimt fra elgjakt i 70 år.

Jeg fikk nylig et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige.

 

Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.

 

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev.

 

Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.

 

Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.

På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.

De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.

På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017.

Trygve Omland

1. Luther-tur: Utsikt over Berlin.

På et misjonsstevne på Hekkfjellet i Eiken fikk kona og jeg høre om en Luther-tur i regi av Kristiansand Blå Kors. To ganger tidligere hadde vi meldt oss på en slik tur. En gang ble turen avlyst på grunn av få påmeldte, og en gang var vi for seine til å få plass. Jeg sier: Gi ikke opp. Dra til Hekkfjell. Der kan du få overraskende informasjon.

 

I klokketårnet i Berlin med utsikt over byen.

 

 

På Luther-turen kan du også bli overrasket over spennende opplevelser. Turen handlet ikke bare om 500 års jubileum for Martin Luthers oppdagelse av evangeliet om frelsen ved troen alene på Jesus alene.

Den lokale guiden tok oss med opp i den kjente Utsiktsplattformen i Berlin 145 m. o. h.. Vi skuet ut over Tysklands hovedstad i alle retninger. Det var som et panorama. Synet av fotballarenaen førte tankene tilbake til 1936.

 

7. august 1936

Tyskland Flag of the German Reich (1935?1945).svg

0 – 2

Flag of Norway.svgNorge


Tilskuere: 55 000.

Bronselaget er betegnelsen på det norske fotballandslaget som i OL i Berlin i 1936 tok en overraskende tredjeplass. I de innledende rundene vant det norske laget over Tyrkia (4-0) og Tyskland (2-0), sistnevnte kamp med blant andre Adolf Hitler og Joseph Goebbels blant tilskuerne. Dette var første og siste gang Hitler så en fotballkamp. 

Tankene går også tilbake til en stor, svart friidrettstjerne i 1936, Jesse Owens. Han vant fire gull og USA ble beste nasjon foran Tyskland som arrangerte OL. Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den svarte og germanerne

Niggeren Owens sprinter,

germanerne stuper sprengt.

Det blonde stadion undres,

og Føreren mørkner strengt.

Men tenk da med trøst på alle

jødiske kvinner og menn

som sprang for livet i gaten

dem nådde dere igjen!

Synet fra Utsiktsplattformen i Berlin kan hjelpe oss til å stå opp mot nazismen i gammel og ny utgave. Vi vil ikke ha nazister som marsjerer fritt i gatene i Kristiansand eller andre  byer.  Vi sier tydelige NEI til nazismen. I 1936 skreiv Arnulf Øverland diktet  Du må ikke sove.   

Kilde: Wikipedia.

Lyngdal 18. september 2017.

Trygve Omland

Lovende elgmøte i Lyngdal.

I går kveld var det elgmøte for Åsane Jaktlag i Lyngdal. Vi var 15 menn samlet på låven til Svein Herdal. Burde det ikke være et aktuelt tema i valgkampen å gjøre det mer attraktiv for kvinner å jage og skyte elg, hjort og rådyr?

Lederskapet serverte  to slags kaker med høy kvalitet, kraftfull kaffe og velsmakende bringebærsaft fra Vintlands produksjon. Steffen Fidjeland ledet elgmøtet på en klok og kunnskapsrik måte. Stemningen sto i taket iblant. Noen prøvde å fyre opp under optimismen ved å fortelle om spor etter elg og bæsj som kunne brukes som bevis på livstegn i de små skoger.

Vi mimret om den ene gangen vi skøyt fem elg på morgenkvisten. Jeg skrøt av skogen vår som er så stor at jeg kan spytte i den uten å treffe naboer. Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?

Elgjakt er ingen liten eller lett sak hvis man feller en diger okse som må dras gjennom skogen i myr over busker og i høyt gress, opp bakker og ned i bekker. Elgjakt uten å se elg kan bli en solid, sosial solskinnshistorie som lyser opp i høstmørket når regnet hamrer hevngjerrig på vinduene. Vi kan ikke forvente å få i pose og sekk, både elg og sol. I år varer elgjakta helt til jul. Vi går en lovende jakt i møte etter et gjennom vellykket elgmøte på låven i Herdalen.

Elgjegerne sitter ikke lenger på låven i koselig kameratskap og spiser julegrøt med nissen. Nå er det  alvor, og nissen blir med på lasset sammen med skogens konge. Så blir det julegrøt og godsaker fra skogens villmark. God jakt.

Jeg er 73 år og avskiltet som jager, men enda har jeg sosiale antenner, og er fornøyd med å se på gamle bilder fra jakta før i tida.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 8. september 2017

Dyrskuet i Lyngdal er mimring

Dyrskue i Lyngdal er å møte mange mennesker i stadig bevegelse mot ukjente mennesker. Iblant får vi øye på gode venner. Vi pratet med seks personer fra Finsland, der jeg var prest i ti år fra 1978. Selv om det nesten er 30 år siden jeg sluttet der, så er kontakten helt på topp. En gammel bil kan også gi gode følelser fra før i tida. På bildet ser vi en rød, liten lastebil. Den får meg til å tenke på turer med Dyrskuets store og trofaste mann, Ommund Fidjeland. Han hadde en blå lastebil som han brukte som turbil for  familiemedlemmer og naboer. Vi satt på lasteplanet uten hjelm og sikkerhetsbelte i løse hagebenker under åpen himmel. 

 

 

Ennå er det dyr på Dyrskue i Lyngdal. Jeg kom likevel  ikke fram til avdelingen for dyr. Det begynte brått å regne, og det hadde jeg ikke regnet med. Paraplyen lå parkert hjemme, og på snora tørket vi tøy. Jeg søkte ly hos Skogeierlaget, der de kokte kaffe, og vi pratet om bioenergi og moreller som det var få av i år på våre kanter. Frost i vår og mye regn i sommer ødela mye av morellsesongen. Kiwi kunne i år tilby moreller fra Tyrkia. Men er det noe å satse på når vi lengter etter kortreiste bær? Men vi klarer oss lenge med en svart kaffekjele som dufter av skog og sterk grut.

 

 

Gråtassen gir meg gode minner. Min kamerat, Sigmund Steinsland, var en mester på traktorsetet. Han styrte tilhengeren med sand fra sandtaket i Skrumoen som om han hadde vunnet NM i traktorkjøring. Men traktoren hans var og ble grå. På Dyrskue hadde traktorene fått en ansiktsløfting, ja, vi kan vel kalle det en make up. Traktoren jeg så var fargerik og litt fin på det. Han var doven, ble kjørt rundt på en lasteplan. Verken dyr eller traktorer er som før i tida. 

 

 

 

En brølende, brautende og blankpolert maskin ba meg stoppe opp. Det var et mini sagbruk som minnet meg om Rom sagbruk. Før var det et stort sagbruk og nå har blitt et stort forretningsbygg. Det er ikke bare Dyrskue som lever av å forandre seg. Jeg hadde ungdomsjobb på Rom sagbruk, jeg rullet ut hunved og la det i fine lag til salgs. Nå er det på tide å tenke framover. Snart er det  en ny høytid med juletre, lys, flagg, glitter og glans. Dyrskuet har også en åndelig dimensjon med gudstjeneste og Frelsesarmeen. God jul.

 

 

Trygve Omland

Lyngdal 3. september 2017.

Frokostdrama.

Liten tue kan velte stort lass. I dag opplevde jeg poenget i dette ordtaket. Jeg bar som vanlig til frokost et brett bort til salongbordet for å kombinere å spise og se på nyhetene på TV. På bordet lå noe i veien for brettet. Da jeg prøvde å flytte det og samtidig sette meg ned i lenestolen, kom  brettet brått i en skrå stilling. På et øyeblikk som starten på 400 m. hekk i VM i går, veltet et  høyt glass med melk. Halvdelen av melka sprutet spenstig over fatet, maten, bordet, gulvteppet og lenestolen. Resultatet kan vi se på klessnora. Bildet viser at en liten bevegelse kan skape mye ekstra bry. Jeg takker kona hjertelig for at hun tok vasken etter velten. Som leseren skjønner er jeg ikke oppdatert på korrekte kjønnsroller. Jeg burde selvsagt ha vasket sølet selv. Heldigvis falt glasset på en dag uten regn, så klessnora snart kan tømmes for nyvasket tøy. Slik kan starten på en ny dagen inneholde dramatikk som kanskje kan gjøre meg mer forsiktig og ydmyk. 

 

Trygve Omland

Lyngdal 10. august 2017.