Hjemmelagde leker.

Hva kan vi lære av våre forfedre når det gjelder å lage leker til barn? Hvilke hjemmelagde leker har du tatt vare på? Hvordan kan vi ta vare på tradisjonene knyttet til selvlagde leker i vår plastpregede tid?

 

Her har vi et eksempel på en hjemmelagd leke. Bildet ble tatt omkring 1928 under familiebesøk hos Abraham Opsahl i Alleen, far til Alf Opsahl. Alfred F. Agersmyr sitter i lekebilen til Alf. Bilen ble laget av onkel til Alf  – Tore Berntsen i Herdalen. Tore ble født 15.12.1897. Han  immigrerte til USA, og han ble der med kone og barn.

Den lille gutten på bildet er Robert Rom født 25.01.1926. Han reiste også til USA, men han kom tilbake til Norge og bodde her de siste årene av livet. Bildet er brukt i Lyngdalsboka for 2002. Det er lånt ut av Solveig Madland Meberg.

 

Trygve Omland

31. mars 2016.

Jesus lever, graven brast

Hvilken påskesalme tar du med deg inn i hverdagen framover? Jeg velger Jesus lever, graven brast.

Johan Nordahl Bruns påskesalme er høydepunktet i norsk salmediktning overhode, skreiv den kjente litteraturkjenneren Francis Bull i sin tid. Salmen Jesus lever er monumental, mektig og målrettet. Ja, salmen er et mesterstykke. Salmen er kalt perlen i vår salmeskatt. Jesus Kristus kom ut av grava som seierherre over døden. Døden ler og graven smiler. Himmelen er åpnet og står åpen.

På vei inn til påskens mysterium og dramatikk passer det å meditere over Johan Nordahl Bruns 230 år gamle salme. Brun var en populær mann. I år 1814 reiste en deportasjon (en gruppe med fullmakt) til Bergen for å kalle ham til norsk konge. Han sa selvsagt nei til det. Men han er salmediktningens konge i Norge i sitt århundret skreiv presten Ottar Bondevik i boka Drivtømmer (1970). Syng videre på vei mot pinsehøytida?

Jesus lever, graven brast

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

I går kveld så jeg filmen Risen i Lyngdal kulturhus. Salen i Skreli Amfi var full av mennesker i ulik alder. Filmen viste hvor avgjørende viktig det er at Jesus Messias, Guds Sønn, virkelig er oppreist fra de døde med en virkelig, herliggjort kropp. Vi ble vitne til jakten på mannen som skulle forandre menneskehetens historie. Jesus lever, graven brast, kan vi synge med visshet om at det er sant ut fra mange, overbevisende og troverdige møter mellom Jesus og mange ulike mennesker som vi leser om i Bibelen.

Trygve Omland

29. mars 2016 og utvalgt tekst 2. april 2020 på Fb

Jeg som er ringest blant ringe

Soloppgang fra det høye minner oss hver dag på  Maria Magdalenas budskap om Jesus i en salme av Johan Halmrast:

Jeg levende så han i haven,/Og aldri så skjønn jeg han så.

 Han lever, han lever ennu!

Jeg tok dette bildet på Tenerife 2014.

Nils-Petter Enstad har skrevet en ny bok om forfatteren av salmen Å salige stund uten like: Jeg som er ringest blant ringe. Selv kalt forfatteren salmen for Maria Magdalenas jubel.

Johan Halmrast var en av de minst på jord, men likevel diktet han en salme som gjør Jesu oppstandelse stor for alle oss små. Vi synger også i år jublende sammen med Maria Magdalena som hadde sørget og grått da Jesus var død: – jeg levende så ham i haven/og aldri så skjønn jeg han så.

Johan Halmrast døde i 1912 en kald novemberdag 46 år gammel etter å ha ligget i lungebetennelse. Dødsfallet ble avertert tre ganger i Aftenposten. Likevel ble han fulgt til graven på Østre Gravlund bare av sine nærmeste og fire offiserer fra Frelsesarmeen. Det eneste han etterlot seg var et par sekker fulle av manuskripter. De ble brent med det samme. Ingen vet hvor mye verdifull diktning som gikk tapt. Han skal ha skrevet 30 romaner, men kun en tredjedel er kjent i dag. Han tjente litt småpenger på å skrive notiser i hovedstadens aviser.

Salmen hans Å salige stund uten like har vunnet en varig plass i påskens salmeskatt. Salmen som ble skrevet i 1890, har fått plass i den nye salmeboka både på bokmål og nordsamisk, nr 199. Salmen ble sunget under salmemaraton i NRK i 2014.

Mens Johan Halmrast lå syk, fikk han besøk av Johan Lunde som ble biskop. Begge var skolegutter fra Lillehammer, begge het Johan, men livet ble ulikt for de to. Halmrast var syk og nedfor da han utbrøt for Lunde: Livet er urettferdig, for meg  har alt mislykkes. Lunde svarte: Du tar feil. Snart er vi begge glemt og borte. Men din påskesalme Å salige stund uten like vil leve lenge etter at vi begge er borte.

Johan Lunde fikk rett.  Lunde ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929, og han var kommandør av den svenske Nordstjärneorden. Men det er Maria Magdalenas jubelsang skrevet av Johan Halmrast som vi husker og synger i 2015.

Johan Halmrast var svaklig helt fra fødselen. Da han vokste opp, ble han pukkelrygget, liten, ja, nærmest en dverg. Han følte seg mindreverdig og merket for livet. Han skriver ut fra egen erfaring: Tenk, jeg som er ringest blant ringe/Den minste han kjenner på jord/Tenk jeg skal hans hilsen frembære,/Å kunne jeg synge det ut.

Johan den svake gir oss styrke til å synge ut om Jesus:

Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du?

 

Trygve Omland

28. mars 2016

Syrer spilte og lyngdøl sang

En innvandrer fra Syria bosatt i Lyngdal spilte og Åsne Andersen fra Lyngdal sang i Lyngdal bedehus 2. påskedag 28.03.2016.

Jeg fikk lov til å ta dette bildet under en syriakveld 12.02.2016 i regi av Kristent interkulturelt arbeid (KIA), og jeg fikk lov til å bruke det på min blogg etter møtet på Lyngdal bedehus 28.03.2016, der syreren spilte og  Åsne Andersen sang . 

Disse sangene ble fremført:

Salme 121 i Bibelen

Lære meg å kjenne dine veier

Amazing grace

Syreren spilte også en arabisk melodi.

Møtet var i regi av Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) i Lyngdal. Jeg håper vi får høre mye sang og musikk fra innvandrere framover.

Hvis du synger denne salmen Lær meg å kjenne dine veie som forfulgt elle som flyktning eller som sørgende etter tap av familie og hjem, hva blir da viktig i salmen?

                                                                  Lær meg å kjenne dine veie

Av Jakob Paulli
 
Lær meg å kjenne dine veie
og gå den trøstig skritt for skritt
Jeg vet at hva jeg fikk i eie
er borget gods, og alt er Ditt
Men vil Din sterke hånd meg lede
jeg aldri feil på målet ser
og for hvert håp som dør her nede
får jeg et håp i himlen mer
 
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem
Og når i angst mitt hjerte banker
da må du kalle motet frem
Når jeg har tenkt meg trett til døden
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut
Men lær meg fremfor alt å kjenne
Din grenseløse kjærlighet
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo
Dens vei går gjennom det vi tapte
og gir oss mere enn det tok

 

Trygve Omland

28. 03.2016

 

 

Påskefrokost

Da jeg var prest i Greipstad, begynte vi med samling i sakristiet i Greipstad kirke kl 7.00 første påskedag. Vi ville gi en opplevelse av det som skjedde tidlig om morgenen, da kvinner kom til Jesu grav.

 

 

Seinere år kom vi sammen i selve kirkerommet. Vi hadde påskefrokost og en kort påskegudstjeneste. Et langbord ble dekket i midtgangen. Vi hadde med vår egen nistepakke.  Kvinnene som gikk til Jesu grav, var våre forbilder.

Vi leser om dem blant annet i  i Mark 16,2:Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp.

Greipstad kirken står midt mellom alle gravene og forkynner Jesu oppstandelse og håpet om oppstandelse fra de døde.

Disse samlingene ble gode minner for meg.

Trygve Omland

26. mars 2016

Gledens og håpets dag

Hviledag mellom Jesu død og oppstandelse. Korset er tomt. Jesus er død. Han er lagt i graven. Det er sabbat.

 

Sabbat eller lørdag mellom langfredag og 1. påskedag var Jesu dag i graven. Det var den store sabbatsdagen, påskeaftenen. Det var Jesu hviledag i graven. Det er nå livets, gledens og håpets dag. Den levende Gud fyller dagen med hvile, liv, glede og håp.

Når noen døde i Israel på Jesu tid, skulle familien sitte i sorg i mange dager. Men da sabbaten kom, ble sorgens tid brutt for en dag.

Mens vi minnes Jesus i graven, kan vi takke for livet som kommer.

Selv om jeg går i dødsskyggens dag, kan jeg takke han som gir meg håp om evig liv. Salme 23.

Den profetiske teksten i Bibelen som preger den jødiske tradisjonen i påsken på sabbaten er Esekiels dramatiske visjon om døde bein som får sener, kjøtt og livsånde. Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende, sier Gud. Vi kan takke for at dette løftet gir håp om oppstandelse fra de døde. Esekiel 37.

Vi kan takke for Bibelens store kjærlighetsdikt i Salomos Høysang. Den ble tolket som en sang om Guds forhold til sitt folk, om Guds intense kjærlighet til Israel. Guds kjærlighet flammer opp som ild, som en mektig flamme.

I trosbekjennelsen sier vi at Jesus for ned til dødsriket. Dødsriket er de dødes oppholdssted før oppstandelsen. Jesus ble gjort levende ved Ånden, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det kan se ut som Jesus forkynte for døde mennesker som var i Guds varetekt. 1. Pet 3. Dette er et vanskelig kapittel i Bibelen som blir tolket ulikt. Vi kan takke for at Gud tar seg av det vi ikke klarer helt å forså.

Vi kan videre takke for Jesu ord til Døperen Johannes som var fange i et fengsel og fylt av tvil. Si at døde står opp. Matt 11.

Vi kan takke for Jesu løfte til disiplene som nå er oppfylt: Etter tre dager skal jeg oppstå. Matt 16,21.

Vi kan takke Livets Herre for at de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører skal leve. Joh 5,25.

Det er nå tid for en ny dag for jøder og hedninger, en ny mulighet til å ta imot Guds hvile, liv, glede og håp. Jesus er sannlig Messias, Guds Sønn.

Trygve Omland

Påskeaften 26. mars 2016

Brussel

Vi må aldri gi opp håpet om at Europa igjen kan bli et fredligere sted.

Jeg var i Brussel 18. april og 1. påskedag 24. april  2011 med Si reiser. Da markerte vi dagen for Jesu oppstandelse fra de døde. Vi trenger å minnes Guds seier over døden og dødskreftene. Fredens Gud vil forsoning mellom oss mennesker.

Jeg fotograferte noen sentrale steder i byen som jeg måtte se på igjen etter terrorangrepene i byen. Frykten mot mer terror må ikke ta makten over våre liv.

 

 

Hvordan kan forestillingen om enhetscellen Atomium brukes til å skape fredlige og tillitsfulle relasjoner mellom oss mennesker?

Atomium ble laget til Verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen til krystallisk jern, forstørret 165 milliarder ganger: Monumentet er 103 meter høyt. Ni stålkuler med en diameter på 18 meter er knyttet sammen med rør hvis maksimale lengde er 35 meter. Vinduer på toppen av monumentet gir god utsikt over Brussel. Monumentet skulle opprinnelig kun stå oppe under verdensutstillingen, men har blitt stående og har blitt kjent som Brussels svar på Eiffeltårnet. Kilde: Wikipedia.

 

Hvordan kan denne statuen i Brussel brukes til å skape en trygg framtid for barn i hele verden?

Manneken Pis, den lille tissende gutten, fonteneskulptur nær Grand Place, Brussel; liten bronsegutt med springvann i stråleform, utført av François Duquesnoy i 1619, angivelig til minne om en bortkommet gutt hvis far lovet byen en statue av sin sønn i den stilling han ble gjenfunnet. Ved høytidelige anledninger blir statuen iført klær; han har et rikt utvalg av uniformer, som i tidens løp er skjenket av forskjellige regimenter. Kilde: Store norske leksikon.

 

Hvordan kan Grand Place bli en stor plass for fred i Brussel, Belgia og hele verden?

 

Hvordan skal folk flest finne igjen tryggheten i gatene i Brussel?

Hvordan kan monumental kunst og arkitektur inspirere oss til å leve fredligere med hverandre?

Glassmaleri som viser Jesus Kristus som innstifter nattverden og deler ut brødet og vinen til sin disipler. Dette er Jesus legeme. Dette er Jesu blod.

Hvordan skal det sekulariserte Belgia og Europe igjen bli mer preget av Guds Sønn, Jesus Kristus, fredskongen?

Trygve Omland

24. mars 2016.

 

God påske i Norge, Australia, Canada og USA

Jeg ønsker kjente og ukjente en god påske fylt med Jesu nærvær, forsoning og oppstandelse.

 

Påsken 2011 er vi på reise blant annet i Frankrike og Belgia. Både da og nå trenger vi å fordype oss i forsoningens mysterium.

Hvorfor måtte Jesus død for alle verdens synder, og hvilke muligheter til forsoning med Gud og mellom mennesker åpner seg på bildet fra reisen vår?

 

Vi besøkte Normandie amerikanske kirkegård i Frankrike i 2011.

Hvordan kan vi i hele verden forsøke å møte hverandre så vi slipper å lage store gravlunder etter krig på krig?

 

Vi besøker bibelskole i Changsha i Kina langfredag 29.03.2013. Foto: Oddvar Fuglestad. Foto: Oddvar Fuglestad.

 

Disse studentene fra bibelskolen danset og sang under gudstjenesten på langfredag kveld. Det norske misjonsselskap bidrog litt ved bibelskolen. Da vi kom til gudstjenesetn litt forsinket, ble kirkerommet fullt. Foto: Oddvar Fuglestad.

 

1. påskedag 2013 var vi til  gudstjeneste i en fullsatt kirke i Cangsha i Kina. Jeg står nesten midt i bildet med vårt reisefølge foran på bildet. Kraften i Jesu  oppstandelse blir synlig gjennom den store forsamlingen. Fotgoraf: Oddvar Fuglestad.


 

Under gudstjenesten fikk vi egg som symbol på Jesu oppstandelse. Jeg fikk et egg med et rødt kors på. Fotograf: Oddvar Fuglestad.

 

Gudstjenesten var preget av Bibelen, forkynnelse, fargerike drakter, forskjellige kor, dansere. Foto: Oddvar Fuglestad.

Menighetene i Kina har vokst hurtig i det siste, men nå er det tegn til at veksten er i ferd med å flate ut.

Trygve Omland

24. mars 2016
 

 

Kysten langs Lista er klar for turgåere

Listastrendene mister aldri sin magnetiske makt. Vi trekkes mot stiene, sanddynene og sandstrendene ved havet. I dag 23. mars 2016  var været strålende: Vind 3 m/s, varme 6 grader, regn 0,0 mm, sol og  delvis tynne skyer.

 

Valget for vår vandring i dag falt på Havika og landskapet rundt denne naturperlen.

 

Taren ligger langt inne på stranda og soler seg i vårvarmen.

 

Landskapet langs kysten på Lista er godt lagt til rette med stier for turister og turgåere .

 

Ei hytte med tærne nesten nede i tanga er bundet  med kjetting til fast grunn. Vi minnes om at alle dager er ikke like stille som i dag. Når stormene og vindkastene løfter bølgene høyt i raseri mot land, trenger hytta hjelp til å ligge i ro.

 

Turen i dag mot havet førte oss også til Borhaug og Borshavn som ligger godt skjermet mot havet av en lang, tykk og sterk molo. De mektige steinene ligger der som en serie minner om hva mennesker og maskiner kan få til i et målrettet samspill.

I Borshavn vokser det opp nye boliger godt beskyttet av den mektige moloen. Boligene må være midt i blinken for mennesker som har salt i årene og elsker spruten fra brautende bølger på vei inn fra det åpne havet.

VISJON.

Borshavn skal bli et levende senter for tettstedet Borhaug. Det skal utvikles til et næringsområde preget av turister og kulturbaserte næringsaktiviteter i et samspill med havneaktiviter.  Se mer: Farsund kommune Mulighetsstudie – Næringsutvikling i Borshavn
Utgave: 2 Dato: [14.04.2009] .


 

Borhaug er indrefileen og desserten langs den værharde kysten på Sørlandet.

Trygve Omland

23. mars 2016
 

Jesus rykker opp og planter på nytt

Jesus rykker opp og planter på nytt

Første mandag etter palmesøndag: Til ettertanke: Mark 11, 12-19

Morgenrøden kom over himmelen, og Jordan-dalen lå i morgendis som sakte forsvant når sola strålte. Jesus og disiplene gikk fra den lille landsbyen Betania til Oljeberget i Jerusalem mandag etter palmesøndag.

Den røde sola  på bildet så jeg fra en båt på vei fra Danmark til Oslo.Den kan hjelpe oss til å fantasere om morgenrøden over Jerusalem.

Jesus var sulten.

Da Jesus fikk øye på et fikentre med løv, gikk han for å se om han kunne finne fiken på det. Han fant ikke annet enn blad, for det var ikke tida for frukt på fikentreet. Det kan se ut som han ble sint, da han ikke fant noe å mette sin sultne mage med. Han sa til treet: Aldri mer skal noen spise frukt av deg! Og disiplene hans hørte det.

Fikentreet er et kjennetegn på Israels land som det gode, velsignede landet for Guds folk. Er fikentreet tørt og uten frukt, er det et tegn på ødeleggelse og dom over Israels folk.

Synet av det tørre treet førte til en samtale der Jesus underviste disiplene om troens kraft. Men så gjorde han en tilføyelse om at det er nødvendig å tilgi. Det ligger spenning i lufta. Jesus rykker opp og river ned, men så planter han på nytt.

Jesus velter pengevekslernes og duehandlernes bord for å gjøre røverhulen i tempelet til et bønnens hus. Han sier: Riv ned dette tempelet, og jeg skal bygge det opp igjen på tre dager. Han peker da framover mot sitt eget legeme som nytt tempel etter hans soning for vår synder på langfredag og oppstandelsen første påskedag.

Jesus går inn i konfrontasjon med prester og alle andre som hadde sporet av fra Guds ord i Det gamle testamentet, og så helbredet han blinde og lamme.

Jesus river opp ugress i livet mitt, og så planter han nye vekster som gjør at jeg kan vokse og utvide livet med en større vidvinkel.

Trygve Omland

Mandag 21. mars 2016