En avholdsmann var kandidat som kansler i Tyskland.

Jeg var nettopp kommet hjem fra en reise i Martin Luthers spor i Tyskland 9.-16.september 2017. Blå Kors Kristiansand sto for opplegget som var alkoholfritt. På nyhetene hadde de nettopp fortalte om Martin Schulz, kandidat til å velges som kansler i Tyskland. I denne situasjonen spirer det noen tanker som kan være aktuelle også etter valget i Tyskland og under 500 års jubileet for Martin Luther.

 

Martin Schulz

Martin Schulz. Bilde fra https://twitter.com/Martin Schulz.

 

Martin Schulz satset som ung på å bli proff fotballspiller, men den drømmen ble knust på grunn av en kneskade. Nederlaget førte til at han ble alkoholiker, og han fullførte aldri videregående skole.

Men Schulz reiste seg igjen. Han ble avholdsmann, tok utdannelse som bokhandler og ble borgermester i Würselen lengst vest i Tyskland.

Deretter ble han valgt inn i Europaparlamentet, der han har vært i hele 23 år, de siste fem årene som president. Du kan lese mer om denne mannen på https://www.nrk.no/urix/martin-schulz-til-nrk som er min kilde.

Fortellingen om Martin Schulz inspirerer oss til å vise solidaritet med mennesker som har opplevd livstruende nederlag. Det finnes mange på Sørlandet med behov for å møte medmennesker som sier nei takk til alkohol. Schulz viser oss at det er mulig å reise seg etter nederlag, ta utdannelse og bli ressursperson i samfunnet.

Jeg leste på internett om en annen tysker som åpnet øynene våre for det glade budskap om frelsen i Kristus Jesus.  I år feirer vi 500 års jubileum for denne mannens gjenoppdagelse av de gode nyhetene om frelse uten gjerninger. Martin Luther oppdaget Guds nåde under stille refleksjon over Rom 1,17. Guds rettferdighet er ikke en streng dømmende rettferdighet, men uttrykk for Guds barmhjertighet og nåde. Vi blir frelst, ikke på grunn av gode gjerninger, men alene ved troen på Jesus Kristus. I troen på evangeliet er det en veldig kraft som kan reise oss opp fra synd, fall, feiltrinn og forsømmelser. Vi kan følge Luther i disse sporene.

 

Statue av Martin Luther I Wittenberg. 

 

Men vi er fri fra å følge Luther i hans syn på alkohol. Martin Luther var glad i øl, og hadde en kone som var ølbrygger. Den ufortjente frelsen gir oss frihet til å velge en annen holdning til alkohol. Vi blir ikke rettferdige for Gud ved å si nei til alkohol. Men for mange er det frigjørende å stå sammen med mennesker som trenger støtte til å velge en alkoholfri livsstil. 

Trygve Omland              

Artikkelen står i Bladet Egden nr. 3 – september 2017. Det er et blad for Det norske totalavholdslag (DNT ) i Agder. DNT Edru Livsstil i Norge har som mål å ha 2300 medlemmer innen 2019. 

Langs Lehnesfjorden i Lyngdal.

I dag 29.10.2017 dro vi på søndagstur til bommen ved den gamle veien langs Lehnesfjorden til Augland. Himmelen var skyfri, og den blå fjorden hadde små krusninger. Store trær skygget for sola, så den nådde ikke helt ned til oss på veien. 

 

Navnet Lene kan komme fra det gammelnorske adjektivet linr som betyr linn, mild og rolig. Lehnesfjorden var nok roligere enn Grønsfjorden ca. 10 km lenger ute og havet. Lehne skole ser vi til venstre nær E 39.

 

Gården på brn 2 ble i 1877 skjøtet til Peder Kristian Pedersen Lene  for 4800 kr. Han har vært sjømann, gårdbruker og skipper. Hovedbygningen ble oppført i 1918. I 1927 ble det gitt skifteskjøte på brn. 2 for 12 600 kr til en av sønnene. Huset er lett synlig fra E 39.

Vi møtte en mann med firhjuling. Han hadde jobbet flere dager med å reparere veien etter flommen. Jeg forsto det som at vannet hadde skyllet over veien i en lengde på 300 m. Nå var veien gruset godt, og det var gravd breie, dype grøfter langs veien. Da vi flyttet fra Greipstad til Lyngdal i 1988, hadde vi vår lille 13 fots båt liggende ca. her før vi flyttet den til Kåveland. På bunnen av fjorden ligger en dregg igjen etter oss.  

 

Under flommen i oktober fosset vannet ned langs de bratte bakkene som stuper ned mot veien.

 

Veien på vestsida av Lehnesfjorden er rasutsatt. Jeg husker det var diskusjon om veiens framtid, da jeg var aktiv i politikken. Nå er veien på private hender, og den har bom. De som bruker veien, gjør det på egen risiko. Bildet gir et lite glimt av faren for ras. 

 

Det mørke feltet midt på bilde viser en bade- og fiskeplass som jeg har hatt stor glede av både som ung og gammel. Ettermiddagssola har, ikke i år, men tidligere skapt sommerlige stemninger på odden med ranke grantrær. Når fjorden blir grønn iblant, føler jeg at vi er i et eksotisk stykke Norge. 

 

Til høyre på bilde ser vi Sandnes. I en periode ble hester og folk fraktet i ferje over fjorden mellom Sandnes  og Lindelia. I forbindelse med den nye firefeltsveien ble det luftet en ide om å legge en gigantbro over fjorden. Nå ser det ut til at veien kan komme lenger inn i landet, og godt er vel det. 

 

Lyngdal 29.10.2017.

Trygve Omland

Glimt fra Vintland skole i Lyngdal.

 

I går 28.10.2017 var det et stor høstmarked i Klokkergården i regi av Lyngdal Husflidslag.  Barnebarnet Thora  ville ha oss med inn i Vintland gamle skole som står på Klokkergården museum. Jeg synes det er fint at barn er opptatt av hvordan en skole kunne se ut før i tida. Her er noen glimt. Er det noen som kjenner seg igjen, eller er alt forandret? 

Det ser ut til at Vintland skole ble tatt i bruk etter nyttår 1896. Skolen var tidligere hos Sakarias Olsen for kr 3,- pr uke. Materialene til skolehuset ble kjøpt fra Lasta. Det var ikke vei til bygda, så materialene måtte bæres fra  dalbunnen og opp den bratte heia. Skoleputene og det eldste kateteret er bevart. 

 

Når skolen skulle ha juletrefest, ble ovnen bundet til veggen, fortelles det. Mye folk og tunge skritt fra folk som gikk rundt juletreet kunne føre til at golvet ristet og ovnen sto i fare for å  falle sammen.

En sjelden kuleramme er bevart.

Se flaska med blekk.

Har du lyst til å drikke vann her?

Kartet hører sannsynligvis til de eldste kartene av Norge. 

Skolen ble brukt til kristelig oppbyggelse, foreningsmøter, basarer og skole. Det var ikke elektrisk lys på skolen så lenge den var i bruk.

Siste skoleår 1946/47.

Kilde: 250 år med skole, Røksland, Lars, Lyngdal kommune 1989.

Trygve Omland 

Lyngdal 28.10.2017.

Luther-rose om tro og liv.

Luther-rosen er Martin Luthers teologi uttrykt gjennom bilder og symboler. Han designet selv rosa. Han brukte den første gang på et brev til sin venn, juristen Christoph von Scheurl. Han fikk siden fremstilt en signetring med rosa på. Det ble til Luthers seglmerke fra 1530.  Han brukte den på sine brever og skrifter som bevis på  at de var ekte. Luther-rosa ble også et symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Jeg synes det er viktig å løfte fram denne rosa i forbindelse med 500 års jubileet for Martin Luther. Les mer  på Internett i folkekirkendk/om troen…

 

 

Kilde bing.com/images

Først skal rosa ha et svart kors i et naturlig rødt hjerte som skal minne om at troen på den korsfestede Jesus Kristus gjør oss salige.  For ved en slik tror fra hjertet, blir en rettferdig. 

Hjertet skal stå midt i en hvit rose for å vise at troen gir glede, trøst og fred. 

Rosa står i et himmelfarget felt for å vise at gleden i ånden og troen er en  begynnelse på den framtidige,  himmelske gleden.

Den gylne ringen ytterst viser at saligheten i himmelen varer til evig tid, og er mer dyrebar enn all glede og gods, slik gull er det ypperste og mest dyrebare malm.

Les mer s. 398 i boka  Martin Luther Rebell i en brytningstid av Heinz Schilling, Vårt Land forlag oversatt 2016.

Trygve Omland

Lyngdal 27.10.2017. 

 

 

 

 

 

Del av Rom i Lyngdal før i tiden.

Del av Rom i 1958/59 (?)
 
Gjert Caspersen  spør på siden til Lyngdal Historielag om det er noen som har bilder av Rom fra slutten av 1950-årene. Jeg fant et bilde som viser en liten del av Rom. Men jeg vet ikke hvem som har fotografert det eller når. Kan det være fra 1958/1959 ved a/s Sørfly som du nevner?
 
 
 
 
Slik jeg husker det fra min oppvekst på Rom ser vi:
Bak til venstre en rød låve, men hvor er huset til Torleiv og Klara Vintland (?),
så Lyngdal Gamleheim,
så Agnes Roland,
så Andreas og Anna Fidjeland og Lise Fidjeland som ble gift med Tomas Harbak,
så foran ved hovedveien, der jeg vokste opp sammen med mine foreldre, Andreas og Torhild Omland, og mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, fra jeg flyttet inn der i 1950,
så Karl og Inger Vintland.
 
Jeg er takknemlig om noen kan korrigere og utfylle mine opplysninger.
 
Trygve Omland,
Lyngdal 26. oktober 2017.

Del av Rom i Lyngdal før i tiden.

Del av Rom i 1958/59 (?)
Gjert Caspersen  spør på siden til Lyngdal Historielag om det er noen som har bilder av Rom fra slutten av 1950-årene. Jeg fant et bilde som viser en liten del av Rom. Men jeg vet ikke hvem som har fotografert det eller når. Kan det være fra 1958/1959 ved a/s Sørfly som du nevner?
Slik jeg husker det fra min oppvekst på Rom ser vi:
Bak til venstre en rød låve, men hvor er huset til Torleiv og Klara Vintland (?),
så Lyngdal Gamleheim,
så Agnes Roland,
så Andreas og Anna Fidjeland og Lise Fidjeland som ble gift med Tomas Harbak,
så foran ved hovedveien, der jeg vokste opp sammen med mine foreldre, Andreas og Torhild Omland, og mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, fra jeg flyttet inn der i 1950,
så Karl og Inger Vintland.
 
Jeg er takknemlig om noen kan korrigere og utfylle mine opplysninger.
Trygve Omland,
Lyngdal 26. oktober 2017.

Andreas Vatland en verdig kirketjener.

Jeg kom tilfeldigvis over et avisutklipp om Andreas Vatland i Farsunds Avis 3. oktober 1999. Intervjuet og bildet i avisen var ved Gro Reinertsen i forbindelse med at Andreas var 90 år.  Nå er det gått 18 år siden da, og jeg fikk lyst til å gi noe glimt av denne hedersmannen ut fra Gros intervju. 

Jeg husker han spesielt som kirketjener i Lyngdal kirke. Han utstrålte ro og verdighet, der han beveget seg rundt alteret og passet på at alt var som det skulle være. Andreas Vatland ble ansatt som kirketjener 18.11.1957, og han ble i denne tjenesten i ca. 25 år. Lønnen pr. år var kr. 3000 pluss feriepenger. Mange vil også huske Andreas som pensjonist trofast på plass under gudstjenesten i Lyngdal kirke. Andreas var også feier i Lyngdal i mange år.

Jeg minnes også to av barna til Andreas fra min oppvekst, Torgny som jeg var noe sammen med i ungdomstida, og Arna som jeg mener var med i en bibelgruppe hos Aksel Andreassen, prest i Lyngdal 1952-1960.

Andreas Vatland er født og oppvokst på Ydestad. Han var oppkalt etter sin bestefar Andreas Gabrielsen Ydestad. I voksen alder tok han navnet Vatland som var morens pikenavn, helst for å unngå feilsending i posten.

I Mange år drev Andreas Vatland gård på Vatland i Kvås. Han hadde 6-7 kyr, 8-10 sauer, 37 høner og sølvrevfarm. I 1956 bestemte han seg for å selge gården og flytte til Lyngdal.

Andreas ble enkemann i 1982. Hans kjære, gode kone, Jenny, var en trofast forbeder. Å be til Gud hadde han lært blant annet av lærer Simon Lie som alltid sluttet skoledagen med bønn. Han ba om at vi hos Kristus må finne nåde.

Da Andreas var 15-16 år ville han kjøpe sin egen bibel. Han syklet da til Farsund på en gammel sykkel for å kjøpe en ny bibel, for det var ikke bokhandel i Lyngdal. Han hadde spart lenge for å kunne kjøpe bibel med gullbokstaver på mykt, svart skinn.

 

Andreas Vatland klar for sykkeltur. 

Det har blitt mange og lange sykkelturer gjennom årene. Under krigen syklet han til ullvarefabrikken på Sjøllingstad for å levere ull, og få tøy og ulltepper tilbake. Han syklet også flere ganger til Kristiansand. Omtrent hver dag tok Andreas en sykkeltur fra Rom til Alleen. Overskriften for intervjuet i Farsunds Avis 3.10.99 var:  

Sykler daglig til Alleen

fyller 90 år i dag.

Kilde for tekst og bilde: Gro Reinertsen, Farsunds Avis 3.10.1999. Jeg har fotografert bildet fra avisen. 

Lyngdal 24. oktober 2017.

Trygve Omland

Glimt fra elgjakt i 70 år.

Jeg fikk nylig et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige.

 

Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.

 

Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev.

 

Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.

 

Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal  har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.

Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.

Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.

På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.

På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.

Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.

De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.

Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.

En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.

På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.

Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og  interessante glimt inn i  elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?

Kilde: Heftet til Magne Fardal.

Lyngdal 23. oktober 2017.

Trygve Omland

Gjestfrihet gjør godt

Legg vinn på gjestfrihet.

Hilde og Alf Halvorsen skal om to dager reise ut som misjonærer til Mali i Afrika en kort periode. I dag 22. oktober 2017 ble det bedt for dem i Lyngdal bedehusforsamling med håndspåleggelse. Temaet for talen var gjestfrihet. Takk, Hilde, for glimtene inn i praktiske forberedelser til reisen, og takk, Alf, for inspirasjonen du ga meg til å tenke over og takke for gjestmildhet og gjestfrihet.

 

Hilde og Alf Halvorsen.

 

Gjestfrie hjem rullet i dag foran mine øyne som en film. Jeg velger et gjestfritt hjem blant mange som jeg har lyst til å løfte fram som eksempel og forbilde.

I 1950-årene før Å bedehus ble bygd var jeg med mine foreldre på et par husmøter. Jeg minnes at tante Ruth og onkel Bjarne Rom åpnet hjemmet sitt for husmøte i Fjellmannsveien 10. De hadde et nytt hus fra 1947 med store stuer i huset, der vi kunne sitte i hjemlige omgivelser. Emissær Georg Dragland fra Lyngdal forkynte Guds ord og spilte på fiolin. Jeg tror jeg hadde godt av å være med på dette, selv om det ikke var noe barnevennlig opplegg. Jeg fikk erfare et gjestfritt hjem.

Tante Ruth hadde i mange år Snøklokka barneforening i hjemmet sitt, og hundrevis av barn har gått ut og inn i det gjestfrie hjemmet. Brodering, brød og boller er stikkord som kan vekke gode minner hos mange.  En påske bakte hun 21 brød og 250 boller, fortelles det.

Da jeg kom tilbake til Lyngdal som voksen, ble jeg flere ganger invitert til koldtbord på 17. mai i Lyngtunet sammen med storfamilien. Ruth hadde ikke da store stuer, men hun hadde fremdeles et stort hjerte. Ruth Rom fikk Lyngdal kulturpris i 1996. Hun har vist oss godhet som skaper gjestfrihet.

Vi leser i Hebr 13,1-2: Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

I Bibelen i 1. Mos 18 leser vi om Abraham som tok i mot menn på reise som han ikke kjente. Han viste dem gjestfrihet. Uten å vite det hadde han engler som gjester. Engler er sendt av Gud som velsignelse.

Legg vinn på gjestfrihet, leser vi i Rom 12,13.

Lyngdal 22. oktober 2017. Tekst og bilde: Trygve Omland.

Flomskader ved bro på E 39 i Lyngdal.

I går 18. oktober 2017 stanset jeg ved innkjøringa til Opsal for å se på flomskadene på ei bro på E 39. Jeg måtte smile inne i meg da jeg så skiltet som viste vei til Kristiansand og Flekkefjord. Er det slik man viser til omkjøringsvei?

 

 

Under en inspeksjon etter flommen i oktober 2017, ble det mandag oppdaget at det var store skader på det ene fundamentet til broen ved krysset inn til Opsal i Lyngdal.

Vi hadde nede dykkere, som kunne konstatere at det var snakk om betydelige skader, opplyser fungerende prosjektleder Karsten Utsogn i Statens vegvesen til Lister24.

Så må vi vurdere hvor vidt skadene på broen er av en slik karakter at de lar seg reparere eller om det må bygges en helt ny bro. Uavhengig hvilket alternativ som blir valgt, vil det ta minst en måned før broen er kjørbar igjen, sier Karsten Utsogn.

Utdrag fra artikkel av Tom Arild Støle, Lister24, Oppdatert: 10.okt.2017 07:20

 

Vil denne broa tåle flomværet i framtida?

 

Jeg ønsker Statens Vegvesen ved Karsten Utsogn til lykke med denne broa i framtida. Du gjør en kjempeviktig jobb.

 

Med undrende interesse sammenlikner jeg den moderne broa på E 39 med den gamle steinhvelvbroa ved innkjøringa til Opsal og Oftedal.

 

Bilder og valg av tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 19.10.2017.