Altertavla i Greipstad kirke

Altertavla i Greipstad kirke.er rik på symboler
Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 19.04.2021
Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Hvitveis eller Kvitsymre

Hvitveisene
fyller tankene med hvite gleder
åpner sinnet for sol og varme
strør visdom med vind i seilene.
Hvitveis er kloke veiledere
Rota til hvitveisene kryper under et tynt teppe av jord, visne blader og tørre kvister. Han sprer seg med rotskudd. Under enkle kår trives planten best. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Når vi ser en klynge hvitveis, er det ofte fra en og samme plante. Når hvitveisen blomster av, begynner han straks å forberede blomstringen neste år.
Trygve Omland
Lyngdal 23.04.2021
Bilde 1 fra veien langs elva Lygna fra Bringsjord og bilde 2 fra grøftekantene ved Østre Høylandsvei 11.
Kilde: Om Hvitveis s. 70-71 i boka Undring av Eiliv Grue.
Om Kvitsymra som også er navn på hvitveis.
Ho står, den kvite symra,
den fyrste blom i år,
der like inn på snøen
i sine tronge kår.
Ho står i kvite klede
så fager som ei brud.
Sjå henne vel i auga,
då har du skoda Gud.
Eit bod frå himmerike,
ein fattig liten svein
som helsar frå Gud Fader:
Du er min perlestein.
Min Gud, du ser mitt hjarta
og all min vesaldom
kled sjeli i din nåde
så kvit som denne blom !
Anders Hovden

Påskesalme under pandemien

Slipp salmene fri til lovsang
Salmeboka minutt for minutt er en 60 timer lang direktesending på NRK2 og internett den første helgen i advent 2014. Hele 899 salmer skulle synges av ca. 200 kor fra en rekke steder rundt i Norge.
Påskedagen 2021 så jeg utdrag fra dette maratonprogrammet på NRK. Midt i pandemien så jeg kirker fulle av folk som sang påskesalmer med kraft og begeistring i 2014.
Tankene mine fløy til diktet ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder. Han levde fra 1866 til 1900. Diktet slutter slik:
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…
Jeg så påskens frihet folde seg ut i kjente påskesalmer inne i kirkene i 2014. I år er det forbudt å åpne kirkedørene for å feire gudstjeneste for alle som ønsker det. Hva slags klode er det vi lever på i dag?
Vi lengter etter å fylle benkene i bedehus og kirkehus. Dyktige, fantasifulle mennesker lager gudstjenester for tomme stoler innendørs. Vi kan se disse ivrige medlemmene fra forskjellige kirkesamfunn opptre for alle som vil se og lytte gjennom moderne medier. Men hvor er deltakerne og menighetene synlig til stede i Guds hus?
Skal vi satse på å be i Jesu navn om frihet fra alle slags virus som herjer med oss? Og skal vi takke enda mer alle medmennesker som jobber hardt for å beskytte oss?
Vi må være lydhøre og lydige mot de som styrer folket vårt. Men vi må også be og arbeide, drøfte og samarbeide for frihet, fred og fellesskap.
Kunne vi samles over hele landet der vi er nå i salmen Deg være ære, Herren over dødens makt?
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Refr.:
Deg være ære, Herre over dødens makt,
evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham alle tunger;
Kristus Herre er !
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære. Seier er hans vei.
Evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond Budry / Arne Fjelberg
Melodi: G. Fr. Händel
Bilde: Illustrasjonsbilde som jeg tok i 2003 av Rørås kirke.
Lyngdal 23.04.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs

Tradisjoner med påskeegg lever videre

Påskeegg blir brukt som en kristen tradisjon på ulike måter lokalt og globalt.
I går kokte vi påskeegg ved rennende vann i en bekk. Guds storkirke i naturen er fylt med knopper som minner om livet og våren og en framtid med håp.
I det jødiske påskemåltidet har egget en fast plass. Midt i påskekveldens gledesfest kommer et innslag av smerte og sorg. Alle spiser et stykke hardkokt egg som er dyppet i salt. Det er vanlig å la det hardkokte egget minne om sorgen over at templet i Jerusalem falt år 70 e. Kr. Slik egget er rundt og uten åpning er også den endeløse smerten i verden i følge en rabbinsk tradisjon. Men i skjæringspunktet mellom gleden og smerten skapes det håp og lengsel etter den endelige forløsning.
I kristen tradisjoner minner det hvite egget om renhet og fullkommenhet i Kristus Jesus. Det harde skallet peker på døden og graven. Ut av skallet og graven stiger Kristus fram som sterkere enn døden. Døden sprekker, for Jesus er sterkere enn dødens tykke skall. Han knekker dødens fangehule som kyllingen knekker skallet på egget.
Det fortelles i en tradisjon utenom Bibelen om et under knyttet til et egg. Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget en rød farge. I den ortodokse kirkes tradisjon i våre dager gis røde egg som påskehilsen til venner. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer verden.
Bildet: Egg-gryte fra i går, og egg fra tidligere år.
Trygve Omland
Lyngdal 23. april 2021

Tirsdag i Den stille påskeuke

Tid for undervisning og bønn.
Jesus kom inn på tempelplassen i Jerusalem tirsdag i Den stille uke. Han underviste folket. Seinere underviste han sine disipler på Oljeberget.
Ole Christian M. Kvarme har skrevet en bønn som vi kan bruke i dag. Se side 194-195 i Kvarmes bok ”Åtte dager i Jersusalme En bok om Jesu påske, om jødisk og kristen påskefeiring.” Verbum Forlag 1996.
Herre, himmelske Far, vi priser deg for din Sønn og vår store lærer.
Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble som en av oss mennesker, men du opphøyet ham og gav ham navnet over alle navn – Jesus, vår frelse.
Vi priser deg, Herre, og vi velsigner vår frelsers hellige navn.
Hellige Ånd, gi oss tro når vår store lærer Jesus viser oss hvem han er, Israels Messias og vår frelser.
Gi oss lydighet når Jesus viser oss et liv i kjærlighet til Gud og vår neste.
Gi oss forventning og årvåkenhet til å ta imot Jesus når han en dag kommer igjen i herlighet, og la løftet om hans gjenkomst lyse i våre hjerter.
Bilde av Alle nasjoners kirke ved Getsemane. Her er det lagt vekt på stillhet og bønn. Midt i all støyen i byen er det godt å komme inn her. Det er også min erfaring.
Lyngdal 30.03.2021 (facebook), 10.04.2021(blogg).
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs, monument og tekst som sier 'WELCOME TO JERUSALEM THE CHURCH OF GETHSEMANE'

Mandag i Den stille påskeuke

Mandag i Den stille påskeuke
Tid for bønn
Den stille uke er tida fra palmesøndag til påskekvelden. Den kalles også Den hellige uke eller Den store uke.
”Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.” Sitatet fra Store norske leksikon.
På palmesøndag gikk Jesu disipler av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Matt 21,6-7.
På mandag i den stille uke ble fikentreet forbannet fordi det bare bar blad, og ingen frukt. Mark 11,12. Fikentreet er et bilde i Bibelen på Guds folk. Det kan være tegn på velsignelse som kommer. Men det tørre fikentreet tegner bildet av ødeleggelse og dom.
På samme dag gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Templet var Guds bolig, og det skulle være et bønnens hus. Matt 21,12ff.
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til Jesus, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: “Hosianna, Davids sønn!” ble de forarget.
Dette er bare noen glimt fra mandag i Den stille uke. Jesus gikk ikke stille fram. Han tok et oppgjør med alt som var urent og falskt i tilbedelsen av Gud. Han hørte og så det lille eselet og folen. Han viste omsorg for barna, de blinde og lamme.
Nå i koronatida får vi i liten grad lov til å bruke kirkehus og bedehus. Det gir Guds folk mulighet til å reflektere over hva Guds hus skal brukes til etter pandemien.
Jesus sa og sier: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus.”
En sterk lyd hørte jeg tidlig en morgen da jeg var bataljonsprest i Libanon. Det var lyden fra et esel. Jeg var ikke vant til å høre slike lyder. Det kan vekke oss til å våkne og be. Våk og be, sier Jesus Kristus.
Bilder fra Libanon og Rom i Lyngdal.
Lyngdal 20.03.2021 (facebook), 10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Libanon
Norge

Palmesøndag i Almunecar i Syd Spania

Palmegreiner som symbol for seier og frihet.
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
Lyngdal 28. mars 2021 (facebook).10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Bildene er fra byen Almuneccar i Syd-Spania som vi besøkte 16.-30. mars 2019 . Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
Bok til fordypning: “Åtte dager i Jerusalem” av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.

Ny himmel og en ny jord.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord.
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.” Slik skriver Johannes i Åp 21,1.
Hva var borte? Hva var ikke lenger til stede i de åpenbaringene som Gud viste Johannes? Alt det negative var borte. Jeg har reflekter over noen eksempler som kan knyttes til egne erfaringer. Det som var vondt, kan Gud vende til noe godt, og vi kan vende om til Gud og ta imot det gode liv.
Jesus sier: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh 3,16. Tar vi imot Jesus, tar vi i mot det evige liv på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor.
1. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
2. Døden skal ikke være mer.
3. Sorg skal ikke være mer.
4. Skrik skal ikke være mer.
5. Smerte skal ikke være mer.
6. Havet skal ikke være mer.
7. Den gamle , syndige verden skal ikke være mer.
Ordet ”skal” peker mot framtida, og ordet skal gi løfter som skal inspirere oss i dag. Gud skal allerede nå formidle en forsmak på det evige, fullkomne liv.
Alt opprør mot Gud, og all synd skal være borte. Vi har alle hatt vonde og vanskelige opplevinger.
Jeg skal bare trekke fram havet som eksempel på noe vakkert og verdifullt som også er fylt av onde erfaring. Havet kan være en farlig fiende. Havet kan føre til kaos og katastrofer. Havet har ført til drukning og død for mange. Fire femtedeler av jordens overflate er hav. Havet skiller oss og isolerer oss.
Havets negative sider skal en gang bli borte for alltid. Det kan vi tenke på og takke himmelens og jordens skaper for. Så kan vi i nyte alle gode og nyttige sider ved havet.
Gud kalte i skapelsen det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos1,10.
Jeg tror at Gud igjen vil skape havet som bare godt.
Bilde fra Havika på Lista
Lyngdal 24.03.2021 (facebook)
10.04.2021.
Trygve Omland
Kan være et bilde av natur og kyst
l