Is-kunst på en heievei

Is-kunst

Den Største Kunstneren
kan bruke
et hull i veien
til å skape
kunst

av vann og kulde

av skitt og søle.


 

Bildet: Opplevelse i møte med en oval isflate.

Birkestølsveien i Lyngdal 29.11.2019

Justert 2.12.2019
Trygve Omland

Tolkning av Trygve Skaug-dikt

Fra mørket til lyset

I dag fikk jeg på facebook messenger et dikt fra en tidligere elev på KVS.
Jeg har lest diktet mange ganger i dag. Her er diktet og min tolkning.

 

Ser du der nede
der har vi vært
og der nede
og der og der og der nede
vi har til og med vært
helt nedi der
og se der da
husker du
der var det mørkt der
hahaha
men nå er vi oppe igjen

 

Takk for diktet. Jeg kjenner meg igjen i dette direkte, enkle diktet. Jeg ser tilbake på levd liv som har sine nedturer og oppturer.
Begrepet ned er brukt fem ganger i dette korte diktet. Ned er et minusord, et negativt ord. Ned-ordet drar meg dypere og dypere ned i mørket. Det er et åpent spørsmål hva slags mørke det handler om. Mørket har vært til stede der og der og der nede, helt nedi der, altså har det vært mørkt mange steder og til mange tider.
I dag ser fortelleren i diktet tilbake på mørketida sett ovenfra. Han/hun ser på livet nå i et tilbakeskuende perspektiv.
Ser… er det første ordet i diktet. Fokus er på det synlige. Det er viktig å ta utgangspunkt i det du ser med øynene her og nå. Men nå er du/jeg/vi oppe igjen, slutter diktet. Jeg er oppe i lyset, fri fra mørket. Her finner vi en kontrast mellom lyset nå og mørket før, mellom det du ser her oppe og mørket der nede.
Husker du det var mørkt der ned, spør fortelleren. Husker du hva du er kommet opp fra, hva du er fridd fra? Takknemligheten og gleden over det nye livet her oppe i lyset blir forsterket når jeg husker mørket som jeg var i.
Nå bryter jeg ut i et trefoldig hahaha. Det uttrykker lettelse, frihet og glede over det nye livet vi har sammen. Nå er vi oppe igjen. Fortelleren skriver både du og vi, både personlig pronomen i entall og flertall. Du lever ikke alene. Du og jeg og vi hører sammen i et flesskap.
Diktets figur ser ut som en brønn. Du ser ned i en dyp, mørk brønn som du har vært nede i, men nå er fri fra. Du ser ned i brønnens mørke, og du ser at du nå kan bryte ut i latter og leke med ord som hahaha.
Diktet har ingen komma eller punktum. Prosessen fra mørket til lyset har pågått uten pauser som en brønn uten trinn å trø på.

Ser du nå at vi er oppe i lyset?

Trygve Skaug har skrevet diktet.

 

Etter å ha lest diktet begynner jeg å tenke på en fortelling i Bibelen om Josef som ble kastet i brønnen.

Bildet er tatt fra Anne de Vries BARNAS BIBEL, Angsar Forlag.

Vi leser i 1 Mos 37,22-24: Så sa Ruben til dem (brødrene): “La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.” Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren. Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg. Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den.
I 1 Mos 37,25-50,21 kan vi lese videre om hvordan det gikk med Josef …

 

Tolkning av diktet ved Trygve Omland
Lyngdal 6. Mars 2019.

 

Bildet kan inneholde: 3 personer
Bildet er tatt fra Anne de Vries BARNAS BIBEL, Ansgars forlag, s. 44.

Katten før og nå.

Katten sitter i tunet og skuer utover med skarp blikk.

 

Huskatten øverst på bilde sitter på en hagebenk i tunet på Rom. Vi flyttet inn i huset på gården i 1950. Låven som ble bygd rundt 1907-1910, er bakgrunnen på bildet. I låven var det skåret ut et firkantet hull, så katten kunne komme inn og få tak over hodet. Katten hadde en viktig oppgave med å drepe mus og selv sørge for noe å spise. Jeg kan ikke huske at jeg koste så mye med katten som mange gjør i dag.

De to bildene under er fra 29. juli 2017 i Sølvbergveien. Her har katten sin base innendørs i huset. Men den kan også ta seg en tur ut for å vise stolt sine evner til å drepe mus, fugl og slever. For mange er katten i dag først og fremst et kosedyr.

Katter både før og nå sørger for at det blir nye katter i framtida. Det kan bli ganske utfordrende når fem små kattunger gir lyd fra seg på et lurt skjulested. Kattene før kunne klare seg med enkle midler og hjemmelaget mat. I dag kjøpes maten til kattene på butikken innpakket og ferdig til bespisning. Jeg liker godt diktet om katten.

KATTEN

Katten sit i tunet

når du kjem.

Snakk lit med katten,

det er han som er varast i garden.

Olav H. Hauge.

Frå Dropar i austavind (1966).

Olav H. Hauge levde frå 1908 til 1994.

Hauge skreiv mellom anna tingdikt, konkrete dikt, korte dikt, kvardagsdikt. Katten er eit døme på det.

Har du eit minne om katten før i tida, så kan du dele det her.

Lyngdal 29. november 2018

Trygve Omland

Høsten minner om livets slutt og livets nye begynnelse.

Et dikt om høsten

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av dét du aner og vet,
der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mørke og susende evighet.

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som får døgnfluen til å spile ut sine vinger
og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.
Men følger likevel budet fra livet selv
når vi erobrer et år, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.

Inger Hagerup

Dette diktet dirrer av religiøse følelser, undring og spørsmål om livets gåte, slik jeg leser det. Jeg føler meg utfordret til å reflektere videre ut fra vår kristne tro.

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, skriver Hagerup. I går opplevde jeg en slik høstklar dag der håpet hang i trærne som gule gullgreiner med den blå himmelen og den blå fjorden som bakteppe. En ny vår er varslet, og vi venter på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Visst skal jorden bli ny. Fotoet nedenfor tok jeg i går. Det minner oss på at Gud vil en gang skape alt nytt og evig.

 

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter

bortenfor alle blåner av det du aner og vet, skriver Hagerup. 

Når jeg leser dette, tenker jeg på Salme 121,5 i Bibelen.

Herren er din skygge

 ved din høyre hånd. 

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente, skriver Hagerup. Jeg tror jeg kjenner denne freden. Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i  2006, har det kommet til meg et ord om fred fra Fil 4,7. Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vender vi oss til Kristus og tar imot han, så har vi fred med Gud og Guds fred i vårt indre.

 

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet, skriver Hagerup. Bare Gud kan løse den siste gåten, tror jeg. 

Da Jesus sa på  korset at alt Gud krever av oss er fullført og han sto opp fra de døde, så løste Gud gåten om livet og evigheten.

Hagerup skriver om Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. For meg er ikke Gud stum. Han taler gjennom naturen, historien, samvittigheten, Bibelen og Jesus Kristus som er Ordet hos Gud og fra Gud.

Lyngdal 19. oktober 2018.

Trygve Omland.

Bjellandsveien i Lindesnes er verd flere besøk.

I dag 28.09.2018 gikk turen igjen på Bjellandsveien  langs Bjellandsvannet i Lindesnes kommune. Innkjøringa fra E 39 på toppen av Osestadbakken er lite oversiktlig og farlig. Veien langs vannet fører oss i retning av det området der nye E 39 skal komme som firefeltsvei. Under slike turer går kultur og natur hånd i hånd. Jeg får lyst til å  fotografere og til å finne dikt som kan berike opplevelsen. 

 

 

Innbying

Vil du gje meg handa ved månens skin,

lauv du er –

Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv 

er du og eg.

Fort skjelvande,

og fort borte.

Kom –

Av Tarjei Vesaas i Dikt i samling Gyldendal forlag 2007.

 

Selv om det har vært lite frost enda, har noen blader blitt røde og gule. Enkelte rognebærblader  rødmer allerede i kjærlighet til høsten. De står som stoppsignaler langs veien. Jeg stoppet, stanset, sto og beundret de røde bladene som er rike på fingre. I år så jeg ikke mange rognebær. Var det derfor eplene i hagen vår var oppsøkt av mye makk?

 

Virkninger av stormenes herjinger var synlig langs veien. Falne trær talte sitt tydelige språk. Men jeg undrer meg over hvorfor de fire trærne på bildet er sagd over høyt opp på stammen.

 

Inne i skogen mellom høyreiste grantrær så jeg et steingjerde. Det førte til at jeg måtte finne fram Paal-Helge Haugens dikt (steingjerdet) fra 1979. Det begynner og slutter slik:

det var steingjerda 

som batt verden

saman

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

 

Her ser vi en stol med lange, slanke bein. Det er sete for en jeger. Vi står foran jakt på elg, hjort og rådyr. Brukes slike stoler i dag? 

Se mer om opplevelser langs Bjellandsveien:

Turtips i Lindesnes kommune: Bjellandsveien (trom)

E 39 og Bjellandsveien i Lindesnes kommune (trom)

 

Lyngdal 28.09.2018.

Trygve Omland

Mosaikk etter mektig storm.

Bladene ble en mosaikk.

Utenfor døra lå det strødd av blader etter stormværet

som lekte med dyre båter

og brakk ned staute trær.

Vi feide sammen bladene

til en feiende fin mosaikk.

Vinden og vannet la igjen vonde og vakre bilder.

Kunsten er å se de små, sprø bladene

som vi lett tråkker ned.

Gå ikke videre

uten å se

etter skjulte skatter.

Trom

 

Utdrag fra to dikt:

La Høstvinden hvisken

I morgen når vind er blitt til regn
ligger bare druknede små tegn
som forteller at noe hendte her i går
men det er det ikke alle som forstår.

av Marit Irene Jensen.

Høst

Naturen har krefter
i vann og i vind
så gå ut og se den
med åpnede sinn.

av Marit Irene Jensen

Skrevet dagen etter stormen.

 Lyngdal 22. September 2018

          Trygve Omland.

Skogsarbeider om bønn i skogen.

Med Kristus som håpet i sentrum kan du nå langt som prest, sa en skogsarbeider til meg. Han fortalte meg følgende om sitt liv som skogsarbeider, om bibel- og bønnesamlinger i skogen hjemme. Vi er to som arbeider sammen i skogen, sa han. Testamentet (NT) har vi gjerne med oss. Så leser vi Guds ord sammen, drøfter det og trenger dypere inn i det. Noen ting i Bibelen har jeg ikke klarhet over. Flere sider ved kristendommen har jeg forandret syn på etter å ha hørte nye talere og selv lest i Bibelen. Det viktigste er at barna blir med på VEIEN. Han hadde mange barn. Det er evangeliet vi må forkynne. Loven er bare en anklager. Evangeliet frigjør.

 

Bildet av vann, skog og himmel i Audnedal. Jeg var i denne stillheten.

 

Jeg tenker på skogen som Guds hus med høy himmel. Skogen kan brukes som kirke og bedehus.Stillheten i skogen og suset av vind kan skape gode samtaler om tro og tvil. Når motorsaga er slått av, kan stillheten oppleves ekstra intens.

Skogens dikter, Hans Børli, skriver om en åpen himmel som alltid står over han.

Under Himmelen.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo,
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jordet.
Men også lengselens kongevei av lys
der guds fotspor står tegnet i stjernestøvet.
Jeg er et menneske,
jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.

Lyngdal 7. september 2018.

Trygve Omland