På låven sitter nissen med sin julegrøt.

I forbindelse med julehøytida har vi tidligere spist julegrøt både på låven på Rom og i fjøset. Barnebarna som var med på denne juletradisjonen vil nok huske det. På låven skulle de lete etter pakker mellom kjerre, hesterive og annet utstyr fra gårdsdriften. I fjøset var vi samlet ved hestestallen og krybba. Begge steder hadde vi med radio så vi kunne spille julesanger og kjenne på julestemningen. Vi var nok påvirket av minst to tradisjoner, en kristen og en folkelig.

For det første var vi inspirert av julefortellingen om Maria, Josef og Jesusbarnet.   Jomfru Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Luk2,7

For det andre var vi inspirert av den folkelige sangen om nissen som sitter på låven og spiser sin julegrøt, så god og søt.

Julenissen vil gjerne ha julegrøten i fred for seg selv. Han vil ikke dele den med rotter. Han truer rottene med at han kan hente katten. Nissen og katten spiller på lag i kampen mot alle de små rottene. Nissen var en hissigpropp.

Julekvelden er den store, spennende gavefesten. Vi gir gaver til hverandre som ligger rundt juletreet. Noen får besøk av julenissen med rød lue, rød drakt, hvitt skjegg og en stor sekk med gaver.

Julenissen pleier å spørre om det er noen snille barn her som han kan gi gaver til. I følge kristne tradisjoner skal vi ikke bare gi gaver til de som er snille. Slemme barn skal også få gaver. Fattige som ikke har penger til å kjøpe gaver skal også få gaver.

Da jeg skulle reise fra Greipstad etter endt prestetjeneste i 1988, fikk jeg med meg en gruppe små nisser som Asborg Hærås hadde laget. Barnebarna har hatt mye glede av disse nissene, når de lekte på loftet.

 

 

Bilde: Asborg Hærås fra Greipstad har laget disse nissene.

 

I går kveld fikk vi besøk av en gruppe julebukker utkledd som nisser. De hadde med seg poser som de håpet å få noe godt i: frukt, kaker, sjokolade eller andre søtsaker. De kom ikke med gaver som de vise menn i Bibelens julefortelling.

Hvem var egentlig Nissen på låven? Sannsynligvis har navnet Nissen røtter i fortellingen om helgenen Nicolaus. Nissefiguren går lenger tilbake i tid. Nissen var gjerne knyttet til gårdslivet. Han holdt strengt på sin rett. Hvis ei jente eller en gutt spiste opp grøten for nissen, kunne han straffe dem.

Nissehistoriene har holdt seg godt som en slags eventyr med lokale varianter. Da de romantiske julekortene var en selvfølgelig del av jula, kunne Nissen nå fram til mange både i Norge og Amerika. I vår tid blir Nissen brukt i reklamen før jul for å skape oppmerksomhet rundt materielle verdier i butikker.

Nissen blekner og blir blodfattig i møte det realistiske mysteriet om Guds Sønn som ble født i en stall og lagt i en krybbe. Gud ble synlig som menneske. Nissen kan gjøre jula til noe romantisk og koselig. Jesus Kristus, Guds Sønn, kan frelse mennesker og gi evig liv.

 

Lyngdal 31.12.2017.

Trygve Omland

Kilde: Bø, Olav, høgtider og minnedagar, Det Norske Samlaget 1985.

Halleluja i Sørlandsbadet.

Halleluja hørte jeg et barn si høyt i garderoben i Sørlandsbadet. Hva barnet tenkte ved å si Halleluja, vet jeg ikke. Var det uttykk for begeistring og glede? Begrepet Halleluja har gått inn i språket vårt som en hjelp til å vise spontan glede.  

Hvor kommer ordet fra?

Det er brukt 27 ganger i Bibelen, 23 ganger i Salmenes bok og fire ganger i Johannes åpenbaring. Ordet har sin plass i poetiske tekster som kan synges, og i tekster som handler om gleden og lovsangen i himmelen over at Gud har beseiret alle fiender og all ondskap. Når korene i en gudstjeneste i tempelet hadde sunget en salme, svarte menigheten med halleluja. Lovsangen fikk en sentral plass i gudstjenesten som uttrykk for takknemlighet og glede over Guds frelse.

 Hva betyr begrepet?

Halleluja er et hebraisk ord for å lovprise Herren, et hyllingsrop som er kjent fra den jødiske gudstjenesten. Hallelu betyr pris, og Jah betyr Herren. Pris Herren.

 

Bilde av Sørlandsbadet tatt fra internetts side om Sørlandsbadet.

 

Jeg har valgt ut noen eksempler som viser hvordan begrepet kunne fungere.

Sal106,1  Halleluja!

 Takk Herren, for han er god,

 evig varer hans miskunn.

 

Sal113,1  Halleluja!

 Syng lovsang, Herrens tjenere,

 pris Herrens navn!

 

Sal117,2  For hans miskunn er mektig over oss.

 Herrens troskap varer evig. Halleluja!

 

Sal147,1  Halleluja!

 Det er godt å spille for vår Gud,

 det er herlig, det er rett å synge lovsang.

 

Sal150,1  Halleluja!

 Lovsyng Gud i hans helligdom!

 Lov ham i hans mektige hvelving.

 

Sal150,6  Alt som har ånde, skal love Herren.

 Halleluja!

 

Åp19,1 {Den store lovsangen i himmelen}

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:

 Halleluja!

 Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,

 

Åp19,6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:

 Halleluja!

 For Herren vår Gud, Den allmektige,

 er blitt konge!

 

Lyngdal 30. 12. 2017.

Trygve Omland

Vi kan ikke ære Gud for mye.

For snart 40 år siden feiret jeg min første julehøytid som prest i Finsland. Den 17.12.1978 skulle vi synge jula inn. To kor skulle øve på å synge ære være Gud i det høyeste.  Ved en misforståelse hadde tre kor øvd inn det samme: Ære være Gud i det høyeste. Alle gode ting er tre, heter det. Vi kan ikke ære Gud for mye.

Englene inspirerer oss alle til å ære Gud. De første som hørte denne lovsangen, var fattige gjetere med lav status i samfunnet. Innfor Gud blir alle fattige og likeverdige.

I Finsland kirke var ei dødssyk kvinne med i kirka for å synge jula inn sammen med mennesker i sorg, savn og stor glede. Vi var alle i samme båt. Kirkeskipet er stort nok og sterkt nok til å bære oss gjennom livets mange stormer. Gud vil at alle skal komme inn i himmelrikets frelsesbåt. Gud vil ikke at vi skal miste denne muligheten til å ære hans navn. Hver den som tror på Jesus skal ikke gå fortapt. Joh. 3,16.

 

Bildet er av Bjelland kirke som tidligere hørte sammen med Finsland kirke. Ære være Gud i det høyeste hører med i alle kirkehus og bedehus.

 

Lyngdal 29. desember 2017.

Trygve Omland.

Juletrefest i Lyngdal før i tida.

Juletrefest på Opsal skolehus

 

Jeg er på Opsal skolehus for å tale den  5.01.1971. Opsal skolen i Bjodland krets ble sentralisert til Å skole i 1966. Skolehuset ble stående og er et viktig samlingssted fremdeles. 

 

Opsal skole fotografert av fra bilde i Lyngdalsboka 2013.

 

Søndagsskolen innbyr til juletrefest fem år etter skolen ble nedlagt. Begge rommene i skolehuset er fulle. Vi sitter på gamle bedehusbenker.  Over kateteret henger et stort norsk flagg.  Her er alle generasjoner samlet: Små barn, store barn, ungdom, gamle, unge ektepar, enker og ungkarer. Her er ulike sosiale profiler: Bønder, lærere, husmødre, snekker, handelsreisende, verkstedeier, mekaniker. Jervald Kleivan leder festen og åpner med et sterkt og varmt budskap. Han taler utydelig, likesom inni seg. Han deler ut diplomer til alle barna i søndagsskolen ? ca 15. Alle diplomene har sitt eget bibelord.

 

Vi går rundt juletreet. Jeg kjenner fjøslukt og svak lukt av noe sterkt. En svinger seg raskt rundt til sangen O jul med din glede. Han er så rask at andre er halvveis når han er ferdig. Når han ikke kan sangen, mumler han noen ord og uttrykk inn i mellom. Syng med den stemmen du har, sier han.  Han drar langveis til fots eller på sykkel fra juletrefest til juletrefest i lave sko og uten frakk og skjerf.

 

Her på skolehuset kan alle være med i julens gleder sammen med barna i søndagsskolen. Jeg har andakt om Jesus, verdens lys ut fra Joh 8,12: Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

 

Tre barn deltar med bønn og bibellesning. Vi får mat, kaffe og appelsiner. Brus kan vi få kjøpt. Kollekt hører også med. Vi spleiser på festen og støtter søndagsskolen. Vi har vært med i et fellesskap og en fest som har plass til ulike mennesker. Forbilder på samfunnsånd og samhold finner vi ofte i de små utkantene.

 

Utenfor skolehuset står det ca 15 biler i vinterkulden og venter på varme mennesker. De kommer fra tett, innestengt luft. Ute er luften frisk og kjølig. Vi kjører hjem på glatte, smale, svingete veier. Månen henger som en lampe i det mystiske, mektige verdensrommet. Små billys, store stjerner og Jesus, verdens lys, viser vei videre? 

 

Trygve Omland

 

Denne artikkel sto i Lyngdalsboka 2013

 

Lyngdal 28.12.2017.

Knerten på juletrefest i Lister.

Knerten på juletrefest i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans nye hjem.

Knerten i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans ‘nye’ hjem i 2014.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK på internett.

Anne-Cath Vestlys lille trepinne, Knerten, har sjarmert store og små siden han første gang dukket opp i 1964. Nå får Knerten sin egen temapark i Lyngdal. Knerten ble 50 år i 2014.

 Anne-Cath Vesly har skrevet om Knerten på juletrefest.

Så begynte musikken å spille igjen, og barna sang og gikk rundt. Det var O jul med din glede, og da de kom så langt som til Vi klapper i hendene, tok Lillebror Knerten mellom armene sine, og så svingte han seg rundt, og til slutt både bukket han og neide, og da lo alle barna, for de syntes visst at Knerten var skrekkelig flink.  

Jeg er spent på om Knertenparken i Lyngdal vil lage en møteplass for forfatteren av Knerten på juletrefest og Gustava Kielland som har skrevet den folkelige og familievennlige sangen O jul med din glede.  Disse to kvinnene kan jeg godt tenke meg kunne ta Knerten mellom seg og innby oss til å synge Så rekker jeg deg da med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg din annen.

Det er moro å være på juletrefest, sa Lillebror.

Det kan bli moro å synge O jul med din glede i Knertenparken på en kjempestor juletrefest der Lillebror og prinsessen har Knerten mellom seg. 

Trygve Omland

Teksten har stått i

Farsunds avis 20.12.2013. Små endringer her.

 

Go, Tell It On The Mountain.

Jeg ønsker alle facebook-venner en jul rik på kjærlighet og sannhet.  I går kveld da jeg så på TV, ble jeg minnet om sangen Go, Tell It On The Mountain. Fortell for hele folket i alle land om Jesus Kristus. HAN er kjærligheten og sannheten. 

 

Bildet fra Tanzania.

Go, Tell It On The Mountain er kommet med i Norsk Salmebok 2013 på nr 688. Teksten er afro-amerikansk spiritual før 1865, og melodien er afro-amerikansk spiritual før 1865.

Når jeg går inn på Internett, får jeg inntrykk av at det finnes mange varianter av teksten, og mange DVDer på YouTube. Her er en variant:

[Chorus:]
Go, tell it on the mountain,
over the hills and everywhere.
Go, tell it on the mountain
that Jesus Christ is born.

While shepards kept their watching
o’er silent flocks by night,
behond, throughout the heavens
There shone a holy light.
[chorus]

The shepards feared and trembled
when lo, above the earth
rang out the angel chorus
that hailed our Saviour’s birth!
[chorus]

Down in a lonely manger
the humble Christ was born,
and God sent our salvation
that blessed Christmas morn.
[chorus]

Det finnes en bok med samme tittel. Go, Tell It On The Mountain. Denne boka hadde James Baldwin jobbet på under ulike titler: Den ble endelig ferdig under en tur til Sveits. Da New York publisher, Alfred Knopf, uttrykte interesse for å offentliggjøre teksten, returnerte Baldwin til Amerika på en billett kjøpt med et lån fra Marlon Brando. Romanen ble publisert et år senere i 1953 og fikk strålende kritikker.
James Baldwin ble født i 1924 og døde i 1987. Han var afrikansk amerikaner. Go, tell It On The Mountain ble hans best kjente arbeid, Han var forteller, essayist, poet, sosialkritiker og skuespillforfatter.

I Bibelen finner vi fjellet omtalt i forbindelse med viktige begivenheter: Moses gikk opp på Guds fjell for å motta de ti bud, Herren sa til Elisa: Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi! Jesus tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene,
de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem, osv..

Lyngdal 23. desember 2017.

Trygve Omland

Julesanger blir til: Jeg er så glad hver julekveld. 

Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger  har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.

Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.

Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?

Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.


Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis – til å være sammen med Kristus.

 
 

Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.

Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.

Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.

Jeg er så glad hver julekveld,

da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.


Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.


Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i julehøytida.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.


Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017

Juletreet som symbol for savn og strålende minner.

Min far, Andreas Omland, pyntet juletreet i stua  vår på Rom i Lyngdal i mange år. Vi flyttet inn det gamle huset i 1950. Huset var fra ca. 1892. I dette huset levde pappa i 20 år til han døde  5.10.1970. I julehøytida blander gode minner seg med savn etter de som har gitt oss mange varige minner. Juletreet samler opp små og store opplevelser knyttet til jula. 

 

Bildet: Min far, pappa Andreas Omland, pynter juletreet. 

 

Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst i 1950-årene, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet.

 Når valget falt på et flott tre, hang han noen ganger ei sløyfe eller noe annet i treet som markerte at det var utvalgt som årets juletre. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.


Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodete greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburtsdag 14. januar. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.

Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Juletreet hadde ofte en korsformet fot. Det kan minne om Jesu død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det ei stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.

De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.

Men vi var også stolte av å være norske. Lange remser med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud, Guds herlighet. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver, kuler og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket.

Jula  er for alle.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: Luk2,10. 

Lyngdal 18. desember 2017.

Trygve Omland

 

 

 

 

 

 

Speidere skapte varme i sentrum.

Lørdag 16. september 2017 var det markedsdag i Lyngdal sentrum. Selgere var samlet ved det nye, runde  torget midt i Alleen. Tynt lag med ny snø lyste opp. Is-kulde skremte kanskje noen fra å ta en tur til sentrum.

Jeg fikk lov til å ta bilde av denne fine gjengen som representerte speiderne i Lyngdal. Hvordan stimulerer Lyngdal kommunestyret og Lyngdal markedforening de frivillige som bruker fritida til å styrke sentrum i byen?

 

Jeg satte meg ned sammen med speidere ved et sprakende bål. Det varmet langt inn i sjela. Jeg kjøpte smultringer av ypperste kvalitet av speiderne for 5 kr stykke og fikk gløgg som varmet i hele kroppen.

Nå er det ca. 60 speidere i Lyngdal. Til venstre på bildet sitter ei kvinne som har vært speiderleder i 17 år. Takk til alle som tar på seg lederansvar. De er med på å gjøre framtida bedre for mange. 

Jeg mimret om min tid i speideren, da Kåre Bekkerhus var leder og inspirator i Lyngdal. Landsleiren på Voss i 1956 var fort framme i hodet. Underveis til Voss hadde vi en stopp i Oslo og fikk med oss stavhopp på 4  meter og 30 cm. Nå hoppes det over mer enn 6 m.

Jeg anbefaler folk i alle aldre å rusle rundt i Alleen, når speiderne og andre selgere stiller opp for å gjøre det hyggelig i sentrum. 

En gang speider Alltid speider.

r beredt Alltid beredt.

Lyngdal 17. desember 2017.

Trygve Omland

Se, snøen snakker.

Se, snøen i Lyngdal snakker til deg i stillheten.

 
 

Helge Rode

Ole Paus 

Margaret Atwood

 

Siri Nilsen

 Guds tilbud om nåde
 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
 Om syndene deres er som purpur,
 skal de bli hvite som snø,
 om de er røde som skarlagen,
 skal de bli hvite som ull.
Jes1,18

Lyngdal 15.12.2017.

Foto og valg av tekst: Trygve Omland.