Julesymbol: Det er noe med lyset.

Det er noe med lyset.

Jula er viktig for meg, sa sangstjerna, Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark, til avisen Julegada 2018. Det er noe med lyset som skinner i mørket – på så mange plan. Og hun sa videre: – Vi som har det godt, må huske å være takknemlige. Samtidig må takknemligheten gjøre noe med oss. Vi feirer jo Jesu fødsel.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (Det hebraiske verbet skapte som brukes her, står alltid med Gud som subjekt.), Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 1. Mos. 1,1-4.

Jeg fikk Hverdagsbibelen Pluss til jul. Nysgjerrig har jeg slått jeg opp i 1. Mos. 1,3-5 for å se hvordan lyset er oversatt der. Gud sa: “Bli lys!”Da ble det lys. Gud så dette lyset, og Ham likte det. Så skilte Gud lyset fra mørket. Gud kalte lyset for dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld og det ble morgen den første dagen.

Morgen på Tenerife sett gjennom vinduet i en buss.

Det er noe med lyset, sa Ingebjørg. Lyset er skapt av Gud, Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud, lyset er godt, lyset skinner i mørket, Gud skilte lyset fra mørket.
Det er noe med lyset. Da en norrøn høvding var til stede i en kristen gudstjeneste for første gang sa han: Det ser ut som om deres Gud elsker lyset. Våre guder er redde lyset.

Det er noe med lyset. Jeg opplevde den første soloppgang i Vardø rundt 20. januar 1992. Sola steig opp fra havet, og horisonten var et hav av lys med en voldsom lyskraft, rund og raus og romslig. Enda angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og så på sola i all sin storhet og skjønnhet. Snart hørte jeg skudd fra festningen. Elevene fikk fri fra skolen. De skulle glede seg over at sola var sterkere enn mørket. Noen dager seinere hadde vi lysfest i Vardø kirke. Midt i kirka sto langbord dekket med nypussede lysstaker og nydelige kaker. Lyset fra Gud nådde også inn i mitt mørke. Jeg var i Vardø kirke som prest midt i Guds lys for å vitne om lyset. I Ordet Jesus var og er liv, og livet var og er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,4-5.
Det er noe med lyset. Løftet om et stort lys skaper framtid og håp.

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram. Jes 9,2.

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.

Det er noe med lyset. Jesus, verdens lys, sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.

Det er noe med lyset. Slipper vi lyset inn i våre liv, lyser verdens lys gjennom oss. Alle små og store lys i mørketida både inne og ute, levende og elektriske, minner oss om hvem som er verdens lys.

Lyngdal 11.12.2018.
Trygve Omland.

Bilde 1: Kake og lys i Vardø kirke på lysfesten vinteren 1992.

Bilde 2: Pappa Andreas Emanuel Omland setter mange lys på juletreet i stua på Rom. Han døde 5.10.1970.

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Bildet kan inneholde: 1 person, står, plante, juletre og innendørs
Lyngdal 13.12.2018
Trygve Omland

Altertavla i Greipstad kirke med Kristus i sentrum

Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 1.05..2021 Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Altertavla i Vardø kirke – et ansikt mot byen –

Jeg har fått en fornyet kjærlighet til altertavler. Nylig skreiv jeg om altertavla i Greipstad kirke i sør. Nå vil jeg meditere litt om Vardø altertavle i nord. Mens mye kan virke usikkert og ustabilt i vår tid, kan vi stoppe opp en stund og se på altertavler. De kan fortelle om kristen tro som har tålt voldsomme vindkast. Jeg sammenlikner det med båter i Barentshavet i nord.
”Min båt er så liten og havet stå stort, men Jesus har grepet min hånd.”
Jeg vikarierte som sokneprest i Vardø kirke en kort periode vinteren 1992. Da sto jeg foran altertavla under gudstjenester, under begravelser, under lysfest og glede over soloppgang, under 50 års minnegudstjeneste for Vardø sykehus som brant i 1942 under krigen. Den nye tid møtte meg, da jeg sto sammen med barn fra Russland og fortalte om altertavla.
Den første kirken i Vardø ble bygd i 1307 og var den første kirken i Finnmark.
Kirken er den fjerde kirken som står i Vardø. Den ble reist etter at den forrige kirken brant ned som følge av krigen i 1944. Dagens kirke ble innviet 5. oktober 1958.
Kirka passer inn i byens hovedgate som ender opp i kirkas hoveddør. Vi går inn i kirka og ser på altertavla.
Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.
Kristi ansikt kommer til oss i solgule farger og med en hellig glorie rundt hodet. Jesus er verdens lys.
Kjortelen Jesus bærer er preget av grønnblå farger. Grønt kan stå for liv og håp. Blått er himmelens og havets farge. Jeg blir minnet om at vi trenger en høy himmel over den værharde hverdagen.
Den unge, oppstandne Kristus Jesus er plassert midt i altertavla, og han ser rett på oss. Kristus er lyset i midten med to lys på hver side.
Rundt Kristus-bildet er det fem små kors på hver side. Det kan minne om Jesu fem sår, to i hendene, to i føttene og ett i sida.
Når vi ser oppover i triangelet, kommer en due mot oss, et symbol for Den hellige ånd. Dua er inne i en ring som kan minne oss om evigheten. Under Kristus-bildet ser vi duer som kan peke på Åndens gaver.
Feltet under viser tolv fisker, og vi kan tenker på Jesu tolv disipler. De fikk mulighet til å bli menneskefiskere.
På det røde teppet nederst ser vi en bukett med korn. Det får meg til å tenke på innhøsting, framtid og håp.
Det store røde teppet får meg til å takke for Guds store kjærlighet. Fra det tomme korset taler Gud til oss om frelsen som er fullført. Korset på alterbordet har noe innhold fra norsk furu, og det er kledd med oliventre. Det er som om noe norsk og israelsk er vevd sammen.
Vardø kirke, som vi ser i dag, er den fjerde kirka i Vardø. Kirka som Guds folk lever videre under skiftende og vanskelige tider.
”Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. /”
Trygve Omland
Lyngdal 29.04.2021
Kilder:
Alter våre Tavler, Olava Øverland, fotografi Bo-Aje Mellin (som jeg tok bildet av), Det Norske Samlaget, Oslo 1995. S. 16-17 (bilde).
Omsatt til nynorsk av Sigurd Vederhus.
Wikipedia om Vardø kirke

 

Mirjam Kristensen om vennskap og forsvinning

Litteraturpriser til to lyngdøler.
”Lyngdal gjorde rent bord da Sørlandets litteraturpris ble delt ut i år,” kunne vi lese i Lister24 den 24.03.2021. Mirjam Kristensen (42) og Pål Kristian Eriksen (46), begge fra Lyngdal, ble tildelt pris i kategoriene skjønnlitteratur og faglitteratur.
Mirjam Kristensen, født 17. mai 1978 i Lyngdal, fikk prisen for andre gang, sist i 2002.
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman.
Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
”I flere av bøkene har Mirjam Kristensen vært opptatt av vennskap og det å utforske vennskapsforhold. I hennes siste roman «Et plutselig mørke» blir leseren kjent med Judith og Hulda som har vært venninner siden ungdomsårene hvor den ene velger å forsvinne for en periode.”
”Hun forsvinner fra mann og barn og all kontakt og kommunikasjon med folk i livet sitt og romanen handler også om hva det gjør med de som står rundt.”
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet. Hvorfor forsvinner man?
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er mange forskjellige svar på det. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på WC, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen uten å finne han, ser det ut til.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19 i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn.
I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren.
«Kristensen skriver tenksomt og fint, og utforsker relasjoner og eksistensielle erfaringer som død, tilknytning, depresjon og ensomhet.» skriver Dagbladets anmelder Maya Troberg Djuve.”
Kilder: Internet: Kristiansand kommune – Vant Sørlandets litteraturpris 2021, Lyngdals avis 29.03.2021, Lister24 den 24.03.2021, romaner av Mirjam Kristensen og minne fra besøk av Mirjam på Kristen videregående skole i Lyngdal.
Bilder: 1. Forside på roman av Mirjam Kristensen, 2: Gaute Heivoll og Mirjam i samtale på Nordberg Fort om temaer fra 2. verdenskrig.
Lyngdal 1.05.2021..2021
Trygve Omland.
Liker
Kommenter
Del

Altertavla i Greipstad kirke

Altertavla i Greipstad kirke.er rik på symboler
Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 19.04.2021
Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Hvitveis eller Kvitsymre

Hvitveisene
fyller tankene med hvite gleder
åpner sinnet for sol og varme
strør visdom med vind i seilene.
Hvitveis er kloke veiledere
Rota til hvitveisene kryper under et tynt teppe av jord, visne blader og tørre kvister. Han sprer seg med rotskudd. Under enkle kår trives planten best. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Når vi ser en klynge hvitveis, er det ofte fra en og samme plante. Når hvitveisen blomster av, begynner han straks å forberede blomstringen neste år.
Trygve Omland
Lyngdal 23.04.2021
Bilde 1 fra veien langs elva Lygna fra Bringsjord og bilde 2 fra grøftekantene ved Østre Høylandsvei 11.
Kilde: Om Hvitveis s. 70-71 i boka Undring av Eiliv Grue.
Om Kvitsymra som også er navn på hvitveis.
Ho står, den kvite symra,
den fyrste blom i år,
der like inn på snøen
i sine tronge kår.
Ho står i kvite klede
så fager som ei brud.
Sjå henne vel i auga,
då har du skoda Gud.
Eit bod frå himmerike,
ein fattig liten svein
som helsar frå Gud Fader:
Du er min perlestein.
Min Gud, du ser mitt hjarta
og all min vesaldom
kled sjeli i din nåde
så kvit som denne blom !
Anders Hovden

Påskesalme under pandemien

Slipp salmene fri til lovsang
Salmeboka minutt for minutt er en 60 timer lang direktesending på NRK2 og internett den første helgen i advent 2014. Hele 899 salmer skulle synges av ca. 200 kor fra en rekke steder rundt i Norge.
Påskedagen 2021 så jeg utdrag fra dette maratonprogrammet på NRK. Midt i pandemien så jeg kirker fulle av folk som sang påskesalmer med kraft og begeistring i 2014.
Tankene mine fløy til diktet ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder. Han levde fra 1866 til 1900. Diktet slutter slik:
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…
Jeg så påskens frihet folde seg ut i kjente påskesalmer inne i kirkene i 2014. I år er det forbudt å åpne kirkedørene for å feire gudstjeneste for alle som ønsker det. Hva slags klode er det vi lever på i dag?
Vi lengter etter å fylle benkene i bedehus og kirkehus. Dyktige, fantasifulle mennesker lager gudstjenester for tomme stoler innendørs. Vi kan se disse ivrige medlemmene fra forskjellige kirkesamfunn opptre for alle som vil se og lytte gjennom moderne medier. Men hvor er deltakerne og menighetene synlig til stede i Guds hus?
Skal vi satse på å be i Jesu navn om frihet fra alle slags virus som herjer med oss? Og skal vi takke enda mer alle medmennesker som jobber hardt for å beskytte oss?
Vi må være lydhøre og lydige mot de som styrer folket vårt. Men vi må også be og arbeide, drøfte og samarbeide for frihet, fred og fellesskap.
Kunne vi samles over hele landet der vi er nå i salmen Deg være ære, Herren over dødens makt?
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Refr.:
Deg være ære, Herre over dødens makt,
evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham alle tunger;
Kristus Herre er !
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære. Seier er hans vei.
Evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond Budry / Arne Fjelberg
Melodi: G. Fr. Händel
Bilde: Illustrasjonsbilde som jeg tok i 2003 av Rørås kirke.
Lyngdal 23.04.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs

Tradisjoner med påskeegg lever videre

Påskeegg blir brukt som en kristen tradisjon på ulike måter lokalt og globalt.
I går kokte vi påskeegg ved rennende vann i en bekk. Guds storkirke i naturen er fylt med knopper som minner om livet og våren og en framtid med håp.
I det jødiske påskemåltidet har egget en fast plass. Midt i påskekveldens gledesfest kommer et innslag av smerte og sorg. Alle spiser et stykke hardkokt egg som er dyppet i salt. Det er vanlig å la det hardkokte egget minne om sorgen over at templet i Jerusalem falt år 70 e. Kr. Slik egget er rundt og uten åpning er også den endeløse smerten i verden i følge en rabbinsk tradisjon. Men i skjæringspunktet mellom gleden og smerten skapes det håp og lengsel etter den endelige forløsning.
I kristen tradisjoner minner det hvite egget om renhet og fullkommenhet i Kristus Jesus. Det harde skallet peker på døden og graven. Ut av skallet og graven stiger Kristus fram som sterkere enn døden. Døden sprekker, for Jesus er sterkere enn dødens tykke skall. Han knekker dødens fangehule som kyllingen knekker skallet på egget.
Det fortelles i en tradisjon utenom Bibelen om et under knyttet til et egg. Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget en rød farge. I den ortodokse kirkes tradisjon i våre dager gis røde egg som påskehilsen til venner. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer verden.
Bildet: Egg-gryte fra i går, og egg fra tidligere år.
Trygve Omland
Lyngdal 23. april 2021

Tirsdag i Den stille påskeuke

Tid for undervisning og bønn.
Jesus kom inn på tempelplassen i Jerusalem tirsdag i Den stille uke. Han underviste folket. Seinere underviste han sine disipler på Oljeberget.
Ole Christian M. Kvarme har skrevet en bønn som vi kan bruke i dag. Se side 194-195 i Kvarmes bok ”Åtte dager i Jersusalme En bok om Jesu påske, om jødisk og kristen påskefeiring.” Verbum Forlag 1996.
Herre, himmelske Far, vi priser deg for din Sønn og vår store lærer.
Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble som en av oss mennesker, men du opphøyet ham og gav ham navnet over alle navn – Jesus, vår frelse.
Vi priser deg, Herre, og vi velsigner vår frelsers hellige navn.
Hellige Ånd, gi oss tro når vår store lærer Jesus viser oss hvem han er, Israels Messias og vår frelser.
Gi oss lydighet når Jesus viser oss et liv i kjærlighet til Gud og vår neste.
Gi oss forventning og årvåkenhet til å ta imot Jesus når han en dag kommer igjen i herlighet, og la løftet om hans gjenkomst lyse i våre hjerter.
Bilde av Alle nasjoners kirke ved Getsemane. Her er det lagt vekt på stillhet og bønn. Midt i all støyen i byen er det godt å komme inn her. Det er også min erfaring.
Lyngdal 30.03.2021 (facebook), 10.04.2021(blogg).
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs, monument og tekst som sier 'WELCOME TO JERUSALEM THE CHURCH OF GETHSEMANE'

Mandag i Den stille påskeuke

Mandag i Den stille påskeuke
Tid for bønn
Den stille uke er tida fra palmesøndag til påskekvelden. Den kalles også Den hellige uke eller Den store uke.
”Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.” Sitatet fra Store norske leksikon.
På palmesøndag gikk Jesu disipler av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Matt 21,6-7.
På mandag i den stille uke ble fikentreet forbannet fordi det bare bar blad, og ingen frukt. Mark 11,12. Fikentreet er et bilde i Bibelen på Guds folk. Det kan være tegn på velsignelse som kommer. Men det tørre fikentreet tegner bildet av ødeleggelse og dom.
På samme dag gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Templet var Guds bolig, og det skulle være et bønnens hus. Matt 21,12ff.
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til Jesus, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: “Hosianna, Davids sønn!” ble de forarget.
Dette er bare noen glimt fra mandag i Den stille uke. Jesus gikk ikke stille fram. Han tok et oppgjør med alt som var urent og falskt i tilbedelsen av Gud. Han hørte og så det lille eselet og folen. Han viste omsorg for barna, de blinde og lamme.
Nå i koronatida får vi i liten grad lov til å bruke kirkehus og bedehus. Det gir Guds folk mulighet til å reflektere over hva Guds hus skal brukes til etter pandemien.
Jesus sa og sier: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus.”
En sterk lyd hørte jeg tidlig en morgen da jeg var bataljonsprest i Libanon. Det var lyden fra et esel. Jeg var ikke vant til å høre slike lyder. Det kan vekke oss til å våkne og be. Våk og be, sier Jesus Kristus.
Bilder fra Libanon og Rom i Lyngdal.
Lyngdal 20.03.2021 (facebook), 10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Libanon
Norge