Julesymbol: Det er noe med lyset.

Det er noe med lyset.

Jula er viktig for meg, sa sangstjerna, Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark, til avisen Julegada 2018. Det er noe med lyset som skinner i mørket – på så mange plan. Og hun sa videre: – Vi som har det godt, må huske å være takknemlige. Samtidig må takknemligheten gjøre noe med oss. Vi feirer jo Jesu fødsel.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (Det hebraiske verbet skapte som brukes her, står alltid med Gud som subjekt.), Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 1. Mos. 1,1-4.

Jeg fikk Hverdagsbibelen Pluss til jul. Nysgjerrig har jeg slått jeg opp i 1. Mos. 1,3-5 for å se hvordan lyset er oversatt der. Gud sa: “Bli lys!”Da ble det lys. Gud så dette lyset, og Ham likte det. Så skilte Gud lyset fra mørket. Gud kalte lyset for dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld og det ble morgen den første dagen.

Morgen på Tenerife sett gjennom vinduet i en buss.

Det er noe med lyset, sa Ingebjørg. Lyset er skapt av Gud, Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud, lyset er godt, lyset skinner i mørket, Gud skilte lyset fra mørket.
Det er noe med lyset. Da en norrøn høvding var til stede i en kristen gudstjeneste for første gang sa han: Det ser ut som om deres Gud elsker lyset. Våre guder er redde lyset.

Det er noe med lyset. Jeg opplevde den første soloppgang i Vardø rundt 20. januar 1992. Sola steig opp fra havet, og horisonten var et hav av lys med en voldsom lyskraft, rund og raus og romslig. Enda angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og så på sola i all sin storhet og skjønnhet. Snart hørte jeg skudd fra festningen. Elevene fikk fri fra skolen. De skulle glede seg over at sola var sterkere enn mørket. Noen dager seinere hadde vi lysfest i Vardø kirke. Midt i kirka sto langbord dekket med nypussede lysstaker og nydelige kaker. Lyset fra Gud nådde også inn i mitt mørke. Jeg var i Vardø kirke som prest midt i Guds lys for å vitne om lyset. I Ordet Jesus var og er liv, og livet var og er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,4-5.
Det er noe med lyset. Løftet om et stort lys skaper framtid og håp.

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram. Jes 9,2.

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.

Det er noe med lyset. Jesus, verdens lys, sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.

Det er noe med lyset. Slipper vi lyset inn i våre liv, lyser verdens lys gjennom oss. Alle små og store lys i mørketida både inne og ute, levende og elektriske, minner oss om hvem som er verdens lys.

Lyngdal 11.12.2018.
Trygve Omland.

Bilde 1: Kake og lys i Vardø kirke på lysfesten vinteren 1992.

Bilde 2: Pappa Andreas Emanuel Omland setter mange lys på juletreet i stua på Rom. Han døde 5.10.1970.

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Bildet kan inneholde: 1 person, står, plante, juletre og innendørs
Lyngdal 13.12.2018
Trygve Omland

Gud er vår tilflukt og styrke

Hvem er Gud?

 

1. Gud er vår tilflukt.
Ordet tilflukt er en person eller et sted som vi flykter til når vi er i nød og fare. Tilflukt gir beskyttelse og trygghet. I Libanon i 1983 ble jeg en natt oppsøkt og vekket. Vårt område var beskutt. Jeg måtte så fort som mulig komme meg inn i mitt tilfluktsrom. Dette opplevde jeg under tjeneste i FN i Libanon. Det er viktig at vi vet hvor tilfluktsrommet er, og det er helt nødvendig at vi bruker det. Tilfluktsrommet er ikke bare mitt. Det er vårt, vårt felles rom. Gud er personen og stedet vi skal flykte til og samles. Å ta sin tilflukt til brukes ofte i bønner og rop om hjelp og frelse.
Herre, min Gud, jeg søker tilflukt hos deg.
Frels meg og berg meg fra alle som jager meg! Salme 7,2.

2. Gud er vår styrke.
Videre synger vi: Gud er en hjelp i nød og alltid nær. Et usynlig virus kalt corona truer oss alle i hele verden. Vi jages av et ondt virus som vi vet lite om. Usikkerhet om framtida skaper angst og frykt. Vi kjenner oss svake, vaklende og veike. Store og små nasjoner opplever kaos og katastrofe. Men Gud vil hjelpe oss gjennom og videre, tror jeg.
På salmistens tid var det andre trusler: Jorden skaker, fjellene vakler i havets dyp, vannet buldrer og bruser, fjellene skjelver når havet reiser seg. Vi ser for oss jordskjelv som ryster fjell og hav. Folkeslag buldrer og bråker. Mektige riker opplever trengsel, og de trues på livet av dødens krefter. Situasjonen snører dem sammen og gjør det trangt å puste.

3. Vi har tillit til Gud.
På tross av truende trusler har vi tillit til Gud, himmelens og jordens skaper, Herren over universet og historien. Gud er midt i byen, midt mellom menneskene der de bor i Jerusalem og i andre byer og bygder i hele verden. Gud hjelper oss når morgenen gryr, og natten må vike. Den helligste og Den høyeste Gud, Herren over synlige og usynlige krefter, er med oss. Han gjør en gang slutt på krig, tror jeg. Han skal skape en ny himmel og en ny jord.
Jeg har tillit til at Gud er vår tilflukt og styrke. Gud er vår faste borg, vårt vern og vår sikkerhet. La oss vende oss til HAN, Jesus Kristus, vår frelser og si:
”Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge.”

Meditasjon ut fra Salme 46 i Bibelen og vår tid.
Trygve Omland
Foto og tekst Lyngdal 31.03.03.2020.

Om skogen og mosen i dikt og sitater

En tur i skogen får tankene til å svinge i ord og fantasi.

Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte om liv i løvsalen.
Av Knut Hamsun.

 

Dernede hele skogens hær,
alvorlig, sortblaa, top i top,
mens ensom paa en veirbar hei
en furu raker vindskjæv op.
Jeg stanser mine tankers gang.
Thi se! I solnedgangens ild
den lutende mot himlens bryn
sig tegner kjempemessig vild.
Av Aasmund Olavson Vinje.

 

Ty skogen är god som fordom
och vänlig och innerlig,
det finnes ej längre samklang
emellan honom och mig.
Av Gustaf Fröding, 1891.

 

Moser er planter, de er ofte små, men kan i enkelte miljø stå for en vesentlig andel av primærproduksjon (fotosyntese) og artsdiversitet slik som på myr og i fjellet.
Store norske leksikon.

 

Lyngdal 4. Mars 2020
Foto i dag ved Birkestølsveien og valg av tekster ved Trygve Omland.

Fredsbevarende styrker og epler fra Fiji

Epler fra Fiji minner om fredsbevarende styrker

Frukt fra fjerne land ønsker oss velkommen på KIWI i Handelsparken på Rom i Lyngdal. I dag la jeg merke til en haug med store, vakre epler fra Fiji. Jeg kjøpte to fordi jeg ble minnet om en hendelse i Libanon for 37 år siden. Jeg var med i FNs fredsbevarende styrker i Libanon i 1983. Der møtte jeg en fin flokk med FN-soldater fra Fiji. To tanker sitter igjen i hodet etter dette korte samværet med folk fra Fiji: De var gode til å synge, og jeg møtte kristne medarbeidere for fred i Midtøsten.

I 1983 var vi ca. 640 FN-personell fra Norge i Libanon, og ca. 625 fra Fijiøyene. Et lite, nytt, fritt land med få beboere deltok i De fredsbevarende styrker på linje med Norge. Vi har gode grunner til å være ydmyke og lære av små land og nasjoner med kort historie som uavhengige.

Fiji er en øystat med 855 øyer og holmer, en republikk i det sørvestlige Stillehavet.
Fiji fikk indre selvstyre i 1966 og full uavhengighet i 1970. Det politiske liv har vært preget av store etniske motsetninger mellom fijianere og indere.
INNBYGGERTALL ER 886 450, og LANDAREAL ER 18 270 km².
45 prosent av befolkningen hører til den kristne, protestantiske kirke; flest er metodister.
19,5 prosent er andre kristne
27,9 prosent er hinduer
6,3 prosent er muslimer.

Nasjonalsang er ‘God Bless Fiji’ (‘Gud velsigne Fiji’).

Epler og annen frukt på KIWI kan få tankene til å fly fritt ut til folk langt borte. Men jeg må innrømme at jeg liker best kortreiste, norske epler med lang modningstid og kort reisetid fra treet til tunga.

En ting kan vi enes om: Ropet etter rettferdig fred og frihet i verden er sterkt, ja, sterkere enn smaken av søte epler fra mange land.

Kilde: Store norske leksikon.

Lyngdal 27.02.2020.
Trygve Omland