Julesymbol: Det er noe med lyset.

Det er noe med lyset.

Jula er viktig for meg, sa sangstjerna, Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark, til avisen Julegada 2018. Det er noe med lyset som skinner i mørket – på så mange plan. Og hun sa videre: – Vi som har det godt, må huske å være takknemlige. Samtidig må takknemligheten gjøre noe med oss. Vi feirer jo Jesu fødsel.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (Det hebraiske verbet skapte som brukes her, står alltid med Gud som subjekt.), Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 1. Mos. 1,1-4.

Jeg fikk Hverdagsbibelen Pluss til jul. Nysgjerrig har jeg slått jeg opp i 1. Mos. 1,3-5 for å se hvordan lyset er oversatt der. Gud sa: “Bli lys!”Da ble det lys. Gud så dette lyset, og Ham likte det. Så skilte Gud lyset fra mørket. Gud kalte lyset for dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld og det ble morgen den første dagen.

Morgen på Tenerife sett gjennom vinduet i en buss.

Det er noe med lyset, sa Ingebjørg. Lyset er skapt av Gud, Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud, lyset er godt, lyset skinner i mørket, Gud skilte lyset fra mørket.
Det er noe med lyset. Da en norrøn høvding var til stede i en kristen gudstjeneste for første gang sa han: Det ser ut som om deres Gud elsker lyset. Våre guder er redde lyset.

Det er noe med lyset. Jeg opplevde den første soloppgang i Vardø rundt 20. januar 1992. Sola steig opp fra havet, og horisonten var et hav av lys med en voldsom lyskraft, rund og raus og romslig. Enda angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og så på sola i all sin storhet og skjønnhet. Snart hørte jeg skudd fra festningen. Elevene fikk fri fra skolen. De skulle glede seg over at sola var sterkere enn mørket. Noen dager seinere hadde vi lysfest i Vardø kirke. Midt i kirka sto langbord dekket med nypussede lysstaker og nydelige kaker. Lyset fra Gud nådde også inn i mitt mørke. Jeg var i Vardø kirke som prest midt i Guds lys for å vitne om lyset. I Ordet Jesus var og er liv, og livet var og er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,4-5.
Det er noe med lyset. Løftet om et stort lys skaper framtid og håp.

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram. Jes 9,2.

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.

Det er noe med lyset. Jesus, verdens lys, sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.

Det er noe med lyset. Slipper vi lyset inn i våre liv, lyser verdens lys gjennom oss. Alle små og store lys i mørketida både inne og ute, levende og elektriske, minner oss om hvem som er verdens lys.

Lyngdal 11.12.2018.
Trygve Omland.

Bilde 1: Kake og lys i Vardø kirke på lysfesten vinteren 1992.

Bilde 2: Pappa Andreas Emanuel Omland setter mange lys på juletreet i stua på Rom. Han døde 5.10.1970.

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Bildet kan inneholde: 1 person, står, plante, juletre og innendørs
Lyngdal 13.12.2018
Trygve Omland

Klokkergården bygdetun i Lyngdal

Klokkergården bygdetun i Lyngdal har blitt naturpark og kulturpark som kan gi ro i sinnet. Jeg anbefaler alle å slentre rundt i stillheten og se på gamle bygninger som er stappfulle av historie og minner. Bygdetunet ser nå velstelt ut med friske, grønne plener og røde og hvite kulturbygg.
I dag velger jeg å vise bilder av Gamle Å skole der jeg var elev i seks år, og Vintland skole som representerer grendeskolene.
Videre ser vi Veggje poståpneri i kveldsstemning med Lyngdal kirke i bakgrunnen. Begge bygningene bringer gode og triste budskap om liv og død.
Elva langs Klokkergården hadde lite vann i dag, men var likevel verd et bilde av frodige vekster.
Bygdetunet består av et misjonsmuseum, Vintland skole, Låven, Gamle Å skole, Veggja Poståpneri og Smia. Her er mye å se på og studere.
Misjonsmuseet ligger i bygdas første skolebygning som ble reist på initiativ fra sokneprest Gabriel Kirsebom Kielland. Hans kone Gustava Kielland regnes som grunnlegger av kvinnemisjonsbevegelsen. Vi ser Lyngdal prestegård, der Kielland bodde, fra veien inn til bygdetunet. Kilde: Wikipedia.
Jeg opplever at samspillet mellom kirke, misjon, skole, posthus, natur og kultur kommer fint fram i Klokkergården bygdetun.
Jeg savner Lyngdal landbruksmuseum som viser en viktig side ved Lyngdals historie og identitet. Kan det plasseres i bygdetunet mellom Låven og Veggje posthus i mindre format enn tidligere tenkt? Eller blir det et større museum der delene til landbruksmuseet er lagret?
Lyngdal 27.06.2021 og skrevet på  blogg 05.07.2021.
Trygve Omland
Å skole og Vintland skole
Veggje poståpneri
Lyngdal prestegård
Elva Lygna ved Bygdetunet

Kom til den hvitmalte kirke

Guds fred
Vi gikk kveldstur på den smale veien langs elva Lygna til Å skolehuset, der jeg som barn lekte og lærte for livet.
I dag gikk tankene tilbake til oppveksten i Lyngdal kirke. Og tankene tok veien til en gammel sang: “Kom til den hvitmalte kirke.” Bildet av kirken og sangen bærer meg videre på troens små og store stier. Mitt favorittord i Bibelen er nå Fil 4,7. “Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.” I 2006 fikk hjerteinfarkt. To ganger var jeg på sykehuset i Arendal for å få satt inn stent. Jeg var da 62 år. Nå er jeg passert 77 år. Jeg har fått mange gode år, men også tider med uro i sinnet og tankene. Men Guds fred, freden fra Gud, er gyldig og god selv om jeg kan kjenne på angst og spenning i brystet iblant. Freden i Gud er et faktum selv om følelsene kan tyde på noe annet. Hjertet som sentrum i min person er et trygt, fast  forhold til Kristus Jesus vår frelser. Når vi setter vår lit til Han, vil han bevare oss, beskytte oss og berge oss i liv og død, i tid og evighet. Med hjerteinfarkt kan det følge tunge tanker og tanker som er mørke. Men i Messias, den salvede kongen, Jesus Kristus, vil Guds fredstanker bære oss gjennom alt. Vi skal vende oss til Gud og sette vår lit til Guds løfter.
Her er sangen:
Jeg minnes en kirke der hjemme,
så fredfullt I granenes ly
Fra tårnet lød klokkenes stemme,
og kalte på land og på by
Ref.:
O kom kom kom kom
Kom til den hvitmalte kirke
O kom til Guds fredlyste hus
Enn – lyder så titt I mitt øre
Klokkeklemtet og granenes sus
Den fredfulle hvitmalte kirke,
står klart I mitt sinn preget inn
Den høynede hverdagens virke,
den stemte til andakt mitt sinn
Den fredfulle hvitmalte kirke
Tar alle så trygt i sin favn.
Den leder all hverdag og virke
Den er los til en tryggere havn
Ved kirken der hjemme nu hviler,
så mange som var meg så kjær
Med tårevåt øye jeg smiler,
med tanken på dem som er der
Engang når mitt øye skal briste,
og hjerte opphører å slå
Jeg ønsker at også min kiste,
en plass der ved kirken skal få
Tekst og melodi: «The Church in the Wildwood» William S. Pitts (1830-1918)
Norsk tekst: ?
Lyngdal FB 19.06.2021. Blogg med tillegg til FB 02.07.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av tre, natur og gress

La humla suse.

La humla suse.
I dag hørte jeg humler suse langs stien mot elva Lygna nær Å skole. Vi fulgte humlas hurtige bevegelser på jakt etter mat. Det hørtes ut som humla laget himmelske lyder i glede over lekre smaker i skjønne blomster. De ropte hurra for friheten og festen i Guds hage. La humla suse. Den er truet på livet.
Jeg fant et dikt om det gode liv som humle.
Pæren og humlen
Av Arild Nyquist
Pæren var så veldig trist
fordi den hang på en pærekvist
ville så gjerne bli en humle
som kunne suse av sted
og rumle
som kunne rumle av sted til kongens slott
og spise litt deilig humplekompott!
som kunne rumle og brumle og rumle
og være en tykk og fornøyd liten humle
og ikke henge fast på en kvist
og bestandig være så pæretrist.
Lyngdal FB 22.06.2021    02.02.2021
Trygve Omland
Humla
Lyngdal 02.07.2021

Kristi himmelfartsdag med velsignelse

Velsignelse fra Kristi himmelfartsdag
Teksten fra 13. mai 2021 kan vi ta med oss inn i hver dag som kommer. Vi kan daglig leve under Jesu hender, de hendene som er merket av hans lidelse.
Jesus sa til sine disipler: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba Jesus Messias. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud. Luk 24,46-53.
Jeg var på tur til blant annet Hellevann i Konsmo i går. Bildet av Konsmo bedehus har jeg derfor valgt som eksempel på et møtested for Herren og hans disipler i vår tid. Han løftet sine hender og velsignet dem som fulgte ham. Disiplene falt på kne og tilba ham, og de var stadig i tempelet og lovpriste Gud. De ble utrustet med kraft fra det høye.
Lyngdal 14.05.2021 .
Trygve Omland.
Kan være et bilde av gress, tre og natur
Konsmo bedehus

Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens nattverd og Jesu himmelfart

Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens natttverd i sentrum
Gjennom ti år fra 1978 til 1988 sto jeg mange ganger foran altertavla i Finsland kyrkje ved dåp, konfirmasjon, nattverd, vielse, begravelse og gudstjenester. Altertavla er et samlende midtpunkt i kirka. Den har et viktig budskap til oss mennesker i forskjellige situasjoner. Får du lite ut av liturgien og prekenen, kan du sitte i meditasjon og male fram bilder av Kristus og hans disipler.
For fattige folk som kom til kirka, var altertavla en kulturell og kristen rikdom. Om ikke altertavla i Finsland kyrkje i dag er den opprinnelige, så er i alle fall motivet det samme som ble nevnt på 1700-tallet. Altertavla var og er et kunstverk som når ut til mange som ikke ellers ser kunst. Den knytter sammen mange generasjoner i et lokalt kristent fellesskap.
Rammen rundt altertavla er preget av norsk nasjonalromantikk på 1800-tallet med rosemaling og treskurd. Den utskårne akantusranken og søylene kan minne om Oslo domkirke og altertavler videre ut i den internasjonale verdenen.
Inne i rammen for altertavla ser vi et sentralt motiv i vår kristne tro. Jesus Kristus sitter midt på langsiden med ansiktet vendt mot oss. Han innstifter nattverden sammen med sine disipler skjærtorsdag, han innbyr oss til å ta imot syndenes forlatelse. Disiplene sitter rundt et bord og danner en halvsirkel.
De blir som en åpen favn som tilbyr fellesskap og måltid. Vi er velkomne til å ta imot Jesu legeme og blod. På alteret ligger det en hvit duk som minner oss på renheten og lyset som kommer fra Kristus i nattverdens måltid. Seks disipler er kledd i rødt, i pinsens farge, symbolet for kjærligheten.
Jesus er den eneste med glorie over hodet som et tegn på at han er hellig. Glorien er formet som en stjerne, og det kan være en påminnelse om stjernen som ledet de vise menn til Jesus og hans fødested, eller det får oss til å tenke på solen som gir lys og liv.
Jesus er den største personen i bildet, og det understreker at han er den viktigste. Den lille personen som tydelig lener seg mot Jesu, er Johannes. Han lente seg tilbake mot Jesus, leser vi i Joh 13,25. Han var den yngste av disiplene.
Jesus gjør en gest med to fingre bøyd nedover og tre rettet opp mot himmelen som uttrykk for hans velsignelse eller tale.
Judas som forrådet Jesus, har enda ikke forlatt Jesus ved nattverdbordet.
Øverst på altertavla ser vi Kristi himmelfart. I Luk24,51 leser vi: ”Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.” Vi ser også øyet og trekanten som minner oss på at Gud ser oss og har omsorg for oss, og Gud er treenig.
Utsmykningen av Finsland kyrkje er mye rikere enn det jeg gir plass til her. Jeg viser til min kilde, Elen Bente Syverstad, som har skrevet en grundig artikkel med bilder i jubileumsboka om Finsland kyrkje 200 år, 1803-2003.
Lyngdal 24.05.2021
Trygve Omland
Altertavle i Finsland kyrkje
Herrens nattverd
Jesu himmelfart

Altertavla i Greipstad kirke med Kristus i sentrum

Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 1.05..2021 Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Altertavla i Vardø kirke – et ansikt mot byen –

Jeg har fått en fornyet kjærlighet til altertavler. Nylig skreiv jeg om altertavla i Greipstad kirke i sør. Nå vil jeg meditere litt om Vardø altertavle i nord. Mens mye kan virke usikkert og ustabilt i vår tid, kan vi stoppe opp en stund og se på altertavler. De kan fortelle om kristen tro som har tålt voldsomme vindkast. Jeg sammenlikner det med båter i Barentshavet i nord.
”Min båt er så liten og havet stå stort, men Jesus har grepet min hånd.”
Jeg vikarierte som sokneprest i Vardø kirke en kort periode vinteren 1992. Da sto jeg foran altertavla under gudstjenester, under begravelser, under lysfest og glede over soloppgang, under 50 års minnegudstjeneste for Vardø sykehus som brant i 1942 under krigen. Den nye tid møtte meg, da jeg sto sammen med barn fra Russland og fortalte om altertavla.
Den første kirken i Vardø ble bygd i 1307 og var den første kirken i Finnmark.
Kirken er den fjerde kirken som står i Vardø. Den ble reist etter at den forrige kirken brant ned som følge av krigen i 1944. Dagens kirke ble innviet 5. oktober 1958.
Kirka passer inn i byens hovedgate som ender opp i kirkas hoveddør. Vi går inn i kirka og ser på altertavla.
Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.
Kristi ansikt kommer til oss i solgule farger og med en hellig glorie rundt hodet. Jesus er verdens lys.
Kjortelen Jesus bærer er preget av grønnblå farger. Grønt kan stå for liv og håp. Blått er himmelens og havets farge. Jeg blir minnet om at vi trenger en høy himmel over den værharde hverdagen.
Den unge, oppstandne Kristus Jesus er plassert midt i altertavla, og han ser rett på oss. Kristus er lyset i midten med to lys på hver side.
Rundt Kristus-bildet er det fem små kors på hver side. Det kan minne om Jesu fem sår, to i hendene, to i føttene og ett i sida.
Når vi ser oppover i triangelet, kommer en due mot oss, et symbol for Den hellige ånd. Dua er inne i en ring som kan minne oss om evigheten. Under Kristus-bildet ser vi duer som kan peke på Åndens gaver.
Feltet under viser tolv fisker, og vi kan tenker på Jesu tolv disipler. De fikk mulighet til å bli menneskefiskere.
På det røde teppet nederst ser vi en bukett med korn. Det får meg til å tenke på innhøsting, framtid og håp.
Det store røde teppet får meg til å takke for Guds store kjærlighet. Fra det tomme korset taler Gud til oss om frelsen som er fullført. Korset på alterbordet har noe innhold fra norsk furu, og det er kledd med oliventre. Det er som om noe norsk og israelsk er vevd sammen.
Vardø kirke, som vi ser i dag, er den fjerde kirka i Vardø. Kirka som Guds folk lever videre under skiftende og vanskelige tider.
”Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. /”
Trygve Omland
Lyngdal 29.04.2021
Kilder:
Alter våre Tavler, Olava Øverland, fotografi Bo-Aje Mellin (som jeg tok bildet av), Det Norske Samlaget, Oslo 1995. S. 16-17 (bilde).
Omsatt til nynorsk av Sigurd Vederhus.
Wikipedia om Vardø kirke