Posted on

Predikant med gebiss og parykk

Predikant med parykk og gebiss
 
Interessen for å vite noe om barnevandringene har økt. Filmen ”Yohan” og restaurerte stier har vekket nysgjerrigheten.
Barnevandring kjenner vi til fra 1830 til 1910. Fattige barn, ofte i flokk, gikk til fots fra indre bygder i Vest-Agder til sentrale deler av Aust-Agder.
Barnevandreren Mathias Pedersen Møretrø Vatnestrand gikk fra Jerstad i Kvinesdal i 1842 til Møretrø i Reddal. Han var født i 1829, og han var ca. 13 år da han la ut på sin vandring. Han var tynn og avmagret, da han kom fram. Han drakk melk av sauene, da han gjette. Han kom inn i et tøft ungdomsmiljø i Landvik.
En søndag endret livet seg. Han fikk en ny retning, en ny sti. Han ble veiviser for andre i livets opp og nedturer. Han ble menneskefisker eller det vi kaller predikant.
Noen ganger kunne han overnatte på steder han var på som predikant. Knut Møretrø forteller en god historie om Mathias i Lister24 den 16.02.2019 . Han overnattet på Havstad. Mathias hadde gebiss. Det var nokså vanlig for eldre folk på den tida. Han hadde også parykk. Det var ikke så vanlig. Begge deler hadde han lagt fra seg på nattbordet da han la seg for kvelden. Da tjenestejenta kom inn om morgenen for å servere frokost til hedersgjesten, ble hun så forfjamset at hun mistet serveringsbrettet i gulvet. Synet av parykken og gebisset sjokkerte henne. Mathias var slagferdig, og han hadde godt humør. Det reddet situasjonen for tjenestejenta. Mange predikanter var kjent for treffsikre replikker og morsomme stubber.
Mathias døde i 1923 ca. 94 år gammel. Han hadde da som predikant hjulpet folk i sjelenød. Han hadde et varmt hjerte og en sterkt utviklet sans for rettferdighet.
Livet som barnevandrer og gjeter var nok en vond erfaring, men likevel lærerikt. Det vonde og vanskelige kan bli brukt til velsignelse for andre.
 
Bilder av bilder: Barnevandrersenteret på Konsmo
Barnevandrersenteret på Konsmo.
 
Lyngdal 17.02.2019
Trygve Omland.
 
Kilde: Møretrø, Knut, Den frøste barnevandrer, Lister24 16.02.2019.
Posted on

FORBØNN

 

Jesus ber for seg selv og for oss

Dette temaet vil jeg fortelle om på et barnemøte på Å bedehus 13. februar 2019 kl 17. Foreldre, besteforeldre og andre er velkommen sammen med barn. Jeg har funnet noen steder i Bibelen som handler om Jesus som ber for seg selv og for oss.
Først skal vi se på bildet på veggen som viser Jesus i bønn. Så er det en utfordring å dramatisere og forklare for små barn at Jesus ber for oss, og han hjelper oss med å be. Det jeg skriver her er ment som en hjelp for voksne til å tenke over bønnens muligheter for voksne og for barn. Jeg arbeider med å velge tre eksempler på bønn som kan passe for små barn. Hvilke bønner vil du foreslå? Takk for hjelp.

Annonsørinnhold
Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++
Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++
DEL AV ET MALERI PÅ Å BEDEHUS OM JESUS I BØNN I GETSEMANE, PÅ KORSET OG SOM DEN OPPSTANDNE.
Malt av Ansgar Mørland.

Jesus ber for seg selv i Getsemane.
32 Da de (Jesus og disiplene) kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, 34 og han sa til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» 35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 39 Igjen gikk han bort og ba med samme ord. 40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» Mark 14, 32-42.

Jesus ber takkebønn for brød og fisk.

Så ba han (Jesus) folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen. Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Matt 14,19.

Jesus ba for Peter i fristelse

Jesus sier til Peter og oss som blir fristet til å si nei til Jesus: Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Luk 22,32.

Jesus ber om at vi får se hans herlighet.

Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Joh17,24.

Jesus går i forbønn for oss.
Derfor kan han (Jesus) også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Hebr7,25.

Jesus ber for oss ved Guds høyre hånd.

Apostelen Paulus skriver: Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Rom 8,34.

Apostelen Johannes skriver: Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 1 Joh 2,1
[Det greske ordet talsmann betyr: “hjelper”, “trøster”, “formaner”, “advokat”.

Malerier i Å bedehus er laget av Ansgar Mørland.

Lyngdal 11.02.2019. Trygve Omland.

Posted on

Morsdagen minnes vi mange mødre i slekta.

Minne om ei mor i 1946
 
Jeg fant en sang fra 2-12.1946 til min oldemor, Gunhild Tomine Rom. Hun feiret da 90 årsdagen. Sangen passer til morsdagen. Tomine døde 93 år gammel i 1950. Hun fødte fem barn. Jeg velger her fire av sju vers fra sangen, fire vers som har med ordet mor i teksten. Jeg vet ikke hvem som har skrevet sangen. Under teksten står det bare barn og barnebarn. Melodien er Ja, vi elsker dette landet.
 
Sangen ble sunget rundt 20 måneder etter at krigen var slutt, og jeg var nesten tre år.
Min oldemor, Gunhild Tomine Rom, foran huset jeg vokste opp i fra jeg var rundt seks år.
 
Kjære, gamle mor Tomine
Fyller nitti år.
Nå i dag blant alle dine
Du som midtpunkt står,
Du har mange år på nakken,
Det vi alle vet.
Ta deg nå en pust i bakken!
Unn deg ro og fred.
Ta deg nå en pust i bakken.
Unn deg deilig ro og fred.
 
Mor Tomine hun har ruslet
Stille i sitt hjem.
Om de små hun titt har puslet,
For hun elsker dem.
Barnebarn besøker henne,
Bestemor er snill.
Hun kan glød i øyet tenne,
Hun kan gi sitt smil.
Hun kan glød i øyet tenne,
Gi de små sitt gode smil.
 
Vi i dag deg alle takker
Kjære, gamle mor!
Selv om det mot ”kvelden” lakker
Er din omhu stor
Takk for alt i svunne dager!
Takk for strev og slit!
Gud han alt så kjærlig lager
Her på livets sti.
Gud han alt så kjærlig lager
Her på livets trange sti.
 
Kjære mor, du aldri klynker.
Alt er godt og vel.
Og når solen en gang synker
I den siste kveld,
Da vil Jesus hånden rekke,
Føre deg vel fram.
Når han så vil oss oppvekke,
Skal vi skue ham.
Når han så vil oss oppvekke,
Skal vi evige skue ham.
 
Valg av tekst og bilde den 8. Februar 2019. Trygve Omland
 
Bildet av Gunhild Tomine Rom utenfor huset på Rom fra 1892. Hun ble enke i 1907. Når bildet ble tatt, vet jeg ikke.
Posted on

Markøy fyr i Lyngdal som tvilling til Lindesnes fyr

Minner fra Markøy fyr

Da jeg så oppslaget i Lister24 i dag om Markøy fyr, våknet slumrende minner fra 2010. Da var vi med ut til Markøy fyr i regi av blant annet Lyngdal historielag. I 1994 ble Markøy fyr fredet etter kulturminneloven. Nå vil en gruppe entusiaster fyre opp under fyret for å skape interesse. De vil arrangere et folkemøte og forsøke å danne ei venneforening som vil ta vare på fyret. Jeg sier bare lykke til. Flott!

Markøy tar i mot mange gjester 2010.

Hva har festet seg sterkest i minnet mitt fra besøket på Markøy for snart ni år siden?

Annonsørinnhold
Ville Hoka-tilbud til dame og herre
Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Menneskene, de som bodde der i det ytterste, værharde øylandskapet. Vi kjenner ikke til at det bodde mennesker der før fyret ble bygd.  Det ble reist et lite hus ved fyret for de som skulle betjene det. Det ligger murer igjen etter et bolighus og et kullhus.

Vi kjenner ikke til familier som bodde på Markøy før rundt 1750. Da flyttet Ole Tronsen Lens ut med hele sin familie i følge boka Sæløer en havn og et hjem. Ole og kona hans, Abel Helene, hadde sammen tre jenter og fire gutter. De tre siste ble født på øya. Mor til Ole skal også ha bodd på øya hos sønnen inntil hun døde i 1763, ca 80 år gammel. Barneflokken på syv bodde på ei lita øy med det store havet som nabo. De måtte bli venner ned heftige vindkast og kalde vintere.

Som far fantaserer jeg rundt noen spørsmål: Var foreldrene på Markøy redde for at barna skulle falle ut i bølgene, når de løp rundt på de glatte svabergene? Var de redde for at de skulle slå seg, når de sprang mellom sprekker i fjellet og over steinharde stein?

Familien som bodde på øya, levde ikke i luksus eller i noe som kunne likne på Edens hage. De hadde et par kuer og tre-fire sauer, og de dyrket litt rug på ei lita slette. Da jeg var på Markøy, så jeg ikke mange muligheter til å produsere mat. Men havet var nok rikt på fisk i forskjellige fasonger. Og i dag vet vi at fisk er sunt. Med melk, fløte, smør, rug, fisk og fårekjøtt på menyen ble det litt variasjon på maten. Men ble det nok til så mange? .

Lyngdal 6. Febr. 2019. Trygve Omland.

Kilder:

Enoksen, Torrey, Vil ta vare på fyret, Lister24 den 6.02.2019.

Knudsen, Linn og Jørgensen, Sidsel, Sæløer en havn og et hjem, Kristiansand  2008.