Neset ved Homsvannet

Jeg liker å gå korte turer til steder jeg ikke har vært før.


I dag gikk vi til Neset ved Homsvannet. Se bilde 1.


Vi kjørte fra Opsal skole mot Markelandskleiva og satte bilen ved en konteiner på høyre side like etter veien opp til Vieland på venstre side. Da vi begynte å gå, møtte vi først en bom, og litt lenger ned en bekk som kom fra Midvannet. Se bilde 2.


Veien endte ved ei moderne hytte lunt plassert inne i ei bukt.
Underveis så vi rester etter flere bygninger på venstre side av veien. Grunnmurene var plassert i en lun dal med flott utsikt mot Homsvannet. Se bilde 3.


Alt var overgrodd av trær, men jJeg fant inngangen til en gammel potetkjeller. Se bilde 4.


Ut av et tre kom det et rør som jeg ikke skjønte noe av. Hva skal dette røret vær til? Se bilde 5.


Alt dette tyder på at det har bodd mennesker her for mange år siden. Vi gikk ned til venstre fra veien til vi kunne se over til Hommen som vel kan kalles en nabogrend. Se bilde 6.


Selv om veien var hard og laget av småstein, vokste en livskraftig blomster midt i veien. Se bilde 7.

Kan noen hjelpe meg med å finne svar på noen av disse spørsmålene:
Når har det bodd folk her på Neset?
Har det vært mer enn en bosetning her?
Hva har de levd av?

Tekst og foto: Trygve Omland
28. juni 2015

Reisetips 7 i Danmark

Paaske-Morgen slukker Sorgen,

Slukker Sorgen til evig tid!

Slik skreiv den danske salmedikteren N.F.S. Grundtvig i 1843 på dansk. Salmen koker over av av glede over Jesu oppstandelse fra de døde. Salmen spiller på mange strenger: Bokstavrim som s i slukker Sorgen, og motsetninger som Helvede græder, Himlen sig glæder og motsetninger mellom vokaler som mørk ø-lyd og lys i-lyd i møde i Paradis!

.!
Jeg var med Si reiser til kirka og prestegården i  Udby 5. juni 2015, der Grundtvig hadde sine første leveår. Bildet som viser  en bukett med Natt og dag utenfor kirka i Udby, kan stå som et bilde på Grundtvigs liv  og diktning. Han viser oss kontrastene i livet: Død og liv, mørke og lys, sorg og glede, helvete og himmel.

Den hvite benken utenfor kirka i Udby innbyr oss til å sitte ned og tenke over hva vi synger om i påskesalmen: Sangen toner, vor Forsoner,/Vor Forsoner til evig Pris! Det er som vi hører et ekko fra Golgata og Jesu Kristi vidunderlige rike.

Det tok over 100 år før denne salmen kom inn i dansk salmebok. I Norge ble salmen kjent alt i 1859 i Wexels oversettelse.


På utsiden av den hvite veggen til prestegården i Udby leser vi at Grundtvig ble født her i 1783.


Denne bibelen skal være helt fra den tida Grundtvig vokste opp her i prestegården.

Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren. Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen. Vi merker det i strofen: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig ei mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skakl være.


Dette er en bauta over Grundtvig som står der han bodde i de første barneårene.Grundtvig opplevde et nytt åndelig vendepunkt i 1825, da han var nesten 52 år. Søren Kierkegaard kalte det en makeløs oppdagelse. Grundtvig oppdaget at kirka var eldre enn Bibelen. Den apostoliske trosbekjennelsen ved dåpen skulle nå kaste lys over ordene i Bibelen. Kristus er å finne i de historisk levende menighetene, sa Grundtvig.

Frode Syverstad  samarbeidet jeg mye med i Greipstad som prest. Han  gav meg en slik bokserie som bildet viser. Det er et utvalg av Grundtvigs litterære produksjon. Frode hadde arvet bøkene etter sin far som var prest. Jeg møtte igjen denne bokserien i museet i Udby prestegård, der Gundtvig hadde sine første barneår.

Grundtvig var en arbeidshest og en produktiv forfatter. I en rekke år gikk han aldri til sengs. Han satt ved sin lampe med føttene i vann og arbeidet. Ble han søvnig, skrudde han lampa litt ned og la seg til tilbake en kort stund. Så var han klar til å kaste seg over arbeidet igjen så fort som mulig. Dette var hans lille hemmelighet som han helst ikke ville røpe.

Vi nevner til slutt noen salmer av Grundtvig som er kjent i Norge: Vidunderligst av alt på jord, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndigt at følges ad, Kirken, den er et gammelt hus, Deilig er den himmel blå, Den signede dag.

Kilde: Elseth, Egil, Mennesket – et guddommelige eksperiment. Verbum forlag 1986.

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 27. juni 2015.

Reisetips 6 i Danmark: Ingemann.

Lovsyng Herren, Han er nær!

er en av mange samler fra dikteren Ingemann i Danmark.


Her ser vi våre engasjerte og kunnskapsrike reiseledere under Si reisers salmetur i Danmark 1.-6. juni i år, fra venstre Reidun Hjemdal og Kurt Hjemdal, pluss en sprudlende lokal guide foran  kirka i Sorø. Her i denne kirka hørte dikteren Bernhard Severin Ingemann til. I 1850 kom Ingemanns kjente salme Deilig er jorden. Salmen er vel en av de mest brukte julesalmene i Norge. Når jeg hadde andakt før jul for kommunestyret i Songdalen, var denne salmen en selvfølgelig vinner som måtte synges.

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes pilgrimsgang.

Gjennom de fagre

riker på jorden

går vi til paradis med sang.

Foran Ingemanns kirke i Sorø står bautaen over dikteren Ingemann. Tonen fra himmelen var ikke forstummet selv om sangen er 165 år gammel.

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang.

Dette mektige orgelet kan hjelpe forsamlingen i Sorø Kirke til å lytte og leve seg inn i englesangen etter Jesu fødsel i Betlehem.

Englene sang den,

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød.

Fred over jorden,

menneske fryd deg.

Oss er en evig Frelser født


Kirka i Sorø hadde noe spesielt på talerstolen. Der sto det fire timeglass som skulle minne presten på at det er like viktig å avslutte en preken i tide som å begynne på en preken. Hvorfor det var fire timeglass, vet jeg ikke. Kanskje du som leser dette, vet det.

Preken og prekestolen i kirka fikk større betydning etter den lutheske reformasjonen. Mellom 1500?1700-tallet ble det bestemt at prekenen ikke skulle vare lenger enn en time, og mange prekestoler ble utstyrt med egne timeglass.

Timeglasset var tidligere plassert på forsiden av prekestolen slik at menigheten kunne følge med på hvor lenge prekenen varte.


Kirkegårdene i Danmark er velstelte. Gikk vi rundt og så på graver, så vi ofte kirkegårdsarbeidere. Man burde kanskje bruke mer penger på barne- og ungdomsarbeid i menigheten, sa en, i stedet for å bruke dem på graver. Begge deler ville vel noen si.

Ingemann har blant annet skrevet disse salamene:

I østen stiger solen opp, den spreder gull på sky. 1837.

Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred!/Dog ingen kjenner dagen før solen går ned. 1841.

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud! 1845.

Ingemann skreiv mange samler for barn, og han skreiv uforgjengelige morgen- og kveldssanger, i følge kritikeren Georg Brandes. Historiske romaaner skreiv han også. Han var lektor i dansk språk og litteratur.

 

 Tekst og bilder: Trygve Omland, 24. juni 2015.

 

 

Høytid over Haviksanden

Vi  la lista høyt i dag. Vi reiste til Lista. Da visste vi for visst at det ikke ville bli en miss.

Haviksanden innbyr til helg og høytid.

Sanddynene fråtser i flotte blomster.

Stillheten smyker seg inn i sinn.

Skipene ute på det store havet viser at vi hører sammen med mange mennesker i andre land.


Et insekt har truffet blink. Samspillet i Guds skaperverk er vidunderlig.

Harald Sverdrup skriver i et dikt med tittelen Stemmeseddel:

Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene.


Kommuneblomst for Søgne er strandnelliken.

Der er det berre stein og sprekker,
der kan då ingenting gro.
Men opp av bergsprekka smal og smekker
ein liten strandnellik sto.

Kilde: http://funderier.blogg.no/1265362659_strandnelliken.html


Hva er navnet på disse to blomstene? Kan noen hjelpe meg?

Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner meg sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.

Tekst ved Johan Alfred Blomberg 1889.

Oversettelse til norsk ved Anders Hovden  1927.

 

Tekst og bilder: Trygve Omland, 21. juni 2015.

Reisetips 5 i Danmark: Kaj Munk.

Martyren Kaj Munk lever. Det er tittelen på ei bok av Jan Pedersen.

Kaj Munk var sognepræst, dramatiker og kritiker af nazismen og jødeforfølgelserne. Han blev myrdet af den tyske besættelsesmagt i 1944. Denne setningen ville jeg ha på dansk for å understreke Munks røtter i Danmark. Munk var også en god norgesvenn .

Møte med budskapet fra kritikeren mot urett og forfølgelse, presten og dikteren Kaj Munk, gjorde sterkest inntrykk på meg under turen med Si reiser i Danmark 1.-6. juni 2015. Kaj Munk  ofret sitt liv i kampen for å vekke folk til å stå opp mot nazizmen og jødeforfølgelsen i Dannark.

Kaj Munks sverd var hans skarpe penn og hans modige bruk av ordets makt.

 


Han ble hentet i prestegården den 4. januar 1944 av utsendinger fra den nazistiske okkupasjonsmakten. Han ble tatt fordi han hadde talt sannheten mot et regime som skjulte seg under løgn og terror. Kaj Munks siste ord til kona var: Stol på Gud, Lise.

Kaj Munks åbenlyse kritik af den danske samarbejdspolitik og de tyske overgreb blev hans skæbne. Natten mellem den 4. og 5. januar 1944 blev han hentet i sin præstegård og skudt ned i Hørbylunde vest for Silkeborg.

Slik leser vi på http://www.kristendom.dk/troens-hovedpersoner/kaj-munk-1898-1944.


Bauta utenfor kirka i Vedersø i Danmark på den jydske vestkysten der Kaj Munck var prest i i 20 år. Her ligger Munk og hans kone begravet.


Kaj Munk var gjennom hele livet opptatt av følgene av Jesu makt over døden .

I skuespillet ORDET møter vi den unge gårdsmannskona, Inger, som dør. Hennes mann er dypt fortvilet og mister sin barnetro på kærlighetens Gud.

Men miraklet skjer, Inger opvekkes fra døden av den gale Johannes, som tror han er Jesus. Med Ingers lille datter ved hånden, som ber fadervår ved morens dødsleie, skjer miraklet. For Gud er alt muligt, vil Kaj Munk si.


Fra gårdstunet i prestegården ser vi ut til det danske landskapet som Kaj Munk elsket. Han dyrket friluftsliv og jakt.

Kaj Munk skreiv mange avisartikler, reisebrev og over 40 skuespill. Jeg var så heldig at jeg fikk kjøpt to gamle bøker av og om  Kaj Munk: MED ORDETS SVÆRD Danske Prædikener 1941-42 og FORAARET SAA SAGTE KOMMER ERINDRINGER fra 1945.

Trygve Omland, Lyngdal 19. juni 2015.

 

Reisetips 4 i Danmark: Brorson i Randrup og Tønder.

Salmedikteren Brorson er kjent som  julens dikter med bilder fra dansk natur og med lengsel etter å komme til himmelen.

I Randerup sør i Jylland ble salmedikteren Brorson født, og her hadde han sin første prestetjeneste. Kirka han ledet gudstjenester i var intim og varm på samme måte som budskapet Brorson forkynte. Brorson gikk gjennom en prosess til omvendelse og personlig erfart tro.


Vi er kommet til Tønder helt sør i Danmark nær grensen til Tyskland. Fra Randerup flyttet Brorson seg i 1729 til Tønder som prest, og her kom han til å samarbeide med den tyske pietistiske salmedikter, prost J.H. Schrader. Nye dører åpnet seg for Brorson som  poet og prest.


Denne enkle døra fører oss inn til et sted der Brorson skreiv flere av sine salmer. Brorsons salmer er preget av følgende:

Glede over skapelsen og menneskelivet.
Smerte over døden og forgjengeligheten.
Angst og trøst, tro og tvil.
Kjærlighet til nesten og forargelse over det onde.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Adolph_Brorson


Her i Tønder kirke var Brorson prest fra 1729. Vi ser en scene på talerstolen i kirka der evangelisten Markus deler de gode nyhetene om Jesus Kristus.Ved venstre fot ser vi en løve som er symbolet for evangelisten Markus. Løven kan stå for styrke og kraft.


I Emmerske nær grensen til Tyskland ligger det eneste bedehuset i Danmark og det eneste kirkebygg med stråtak i Danmark. Bedehuset er ikke lenger bedehus etter 2012. På 1700-tallet ønsket bøndene i området å ha tilgang til gudstjenester på dansk og ikke bare på tysk. I 1729 begynte Brorson som prest med samlinger i Emmerske bedehus på dansk.

På sydsiden er opsat en stentavle, der, mærkeligt nok på tysk, meddeler, at
det kombinerede kapel- og skolehus er viet og bygget 1730 til undervisning i Gottseligkeit for gamle og unge sognepligtige i Tønder.

Jeg velger til slutt å minne om en salme av Brorson som er full av håp.

Den store, hvite flokk, å se / som tusen berge full av sne / med skog omkring / av palmesving, / for tronen, – hvem er de? / Det er den helteskare som / av hin den store trengsel kom / og har seg todd i Lammets blod / til himlens helligdom. / Der holder de nu kirkegang / med uopphørlig jubelklang / i høye kor, / hvor Gud han bor / blant alle englers sang.

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 18. juni 2015.

 

 

Reisetips 3 i Danmark: Brorson.

Løgum kloster er et refugium i sør Jylland. Refugium betyr et tilfluktssted. Det skal gi en pause fra hverdagen. Her kan du ta en pust i bakken og hvile ut.

Løgum kloster har som mål å gi fordypning i livet, mulighet til refleksjon og personlig vekst.

Vi besøkte dette stedet med Si reiser den 3. juni i år.  I året 1173  ble cistercienserklostret i Løgum grunnlagt.

Det er en minnetavle ved klosterkirka for salmedikteren H. A. Brorson.  Han var huslærer på slottet i Løgum 1717-1721, og han forlovet seg der med sin kusine Katrine som han hadde vært huslærer for. I denne perioden ble han kjent med pietismen som la vekt på levende, personlig tro på Jesus Kristus. Ti år seinere skreiv han ei salme som er preget av pietismens inderlighet.

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt


Vi er inne i klosterkirka i Løgum. I de eldste kirkene var dåpsstedet overalt der det fantes vann. De døpte i elver, vann og sjø. Da kirka begynte å praktisere overøsing ved dåpen i stedet for neddykking i vann i et basseng, ble døpefonten mindre. Fons betyr kilde.Vannet som kilde til å vaske bort syndene, gjenføde og fornye ved Den hellige Ånd, leser vi om i Apg 22,16 og Tit 3, 5.

Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.`  
Han frelste oss
ved badet som gjenføder
og fornyer ved Den hellige ånd,
[badet som gjenføder = dåp.]


I noen kirke som i Løgumkirka er det en himmel over døpefonten. Himmeltaket over døpefonten i klosterkirken er fullt av symboler og dekorasjoner. Jesus som befalte oss å døpe og lære opp disipler, sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. I dåpen får vi ved troen på Jesus Kristus himmel over livet på jorda.
 


Vi ser et utsnitt fra talerstolen i klosterkirka. Fides betyr tro. Vi ser et menneske som bærer korset i sin høyre hånd og begeret til nattverden i den venstre hånden. I Rom 10,17 leser vi: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. I 1 Kor 11,26 leser vi: For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.


Ca. år 1325 e. Kr. ble det muret inn i korets nordvegg et enestående relikvieskap. En relikvie (fra latin reliquiae, ‘levning’) er en kroppsdel fra en hellig person eller en gjenstand som viser til en hellig person. Der er spesielle låsemekanisme på skapet som har 16  små rom. På høyre og venstre fløy i skapet vises det til helgener  i katolsk tid.

Vi reiser til Tønder og spiser lunsj. Fra venstre ser vi de kunnskapsrike reiselederne Reidun og Kurt Hjemdal. Vi følger videre sporene etter salmediktere i Danmark: Brorson, Kingo, Ingemann og Grundtvig. Vi besøker også arenaen til dramatikeren Kaj Munk.

 

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 17. juni 2015.

 

 

 

Blomstene lærer oss om livet før og nå

Veien til postkassa går mellom ville, vakre blomster. Postveien er en praktfull vei.

Da jeg gikk for å hente posten i dag, så jeg at asfaltveien var omgitt av mange forskjellige, flotte, fargerike blomster. Uten å tenke over det går vi ofte i små parker. Tankene gikk tilbake til skoletida på Å i 1950-årene. Lærer Thorvald Haugland ba oss noen ganger  ta med flest mulig forskjellige blomster til skolen. Vi samlet blomstene på kateteret. Haugland lærte oss om navn på blomstene, om hvilke familie de tilhørte og om hvilke klasse de skulle plasseres i etter Carl von Linnes system. Det hendte, tror jeg, at vi gikk som klasse til Steinbergåsen, for der var mange  ulike blomster. Er det andre som husker dette? Husker du at vi måtte presse 40 ulike blomster med rot på, og samle dem i et herbarium. Kanskje har noen tatt vare på samlingen med blomster?

Den ene, store solen smiler til oss gjennom små soler som stråler i hvitt og gult. Selv om det er slutt på at prester bruker prestekrage, strutter prestekragene i naturen mer enn noen gang langs E 18 ogE 39. Takk til Vegvesenet som gjør så mye vesen av prestekragene.

Soleie, planteslekt i soleiefamilien. Bladene er oftest håndlappet, blomstene gule eller hvite. Et av slektens viktigste kjennemerker er en honninggrop ved grunnen av kronbladene. 400 arter utbredt over hele Jorden så nær som i tropene. I Norge 17 arter, derav 4 som bare hører til i fjellet. Kilde: Store norske leksikon.

I Shropshire i England levde det på slutten av 1700-tallet ei klok kone som laget medisin mot vatersott. Vatersott skyldes opphoping av vann i kroppen og er symptom på hjertesjukdom. Denne medisinen var sammensatt av 20 forskjellige urter, men revebjelle var en av hovedbestanddelene. Kilde: http://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/urtehagen/revebjelle/

Hundekjeks er en gammel farge- og medisinplante. Et avkok av planten, særlig av blomsterkjernen, farger ull gul. Den er svakt giftig for mennesker. Planten har vært brukt i folkemedisinen mot fordøyelsesbesvær og som urindrivende middel. Kilde: Store norske leksikon.

Jeg legger disse bildene av blomster ut på Lyngdal før i tiden, for vi ser i dag de samme blomstene stort sett som vi så i 1950-årene. I en verden som forandrer seg raskt, kan det være klokt å se at noe er som før.

Johan Sebastian Welhaven skriver:

Fagre Dal, lyse Sommer!
Her er Marken fuld af Blommer,

Nils Collet Vogt skriver:

Jeg plukker en blomst
til pryd for dit bryst

Jesus Kristus sier:

Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, Matt 6,28.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg .Matt 6,33.

Tekst og bilder: Trygve Omland
Lyngdal 16. juni 2015

 

Ti på en sykkel

Lister videoklubb var på tur til sykkelbyen Sandnes 9. juni 2015. Vi leide en minibuss med plass til ni personer.  På Vitenfabrikken Jærmuseet i Sandnes så vi en sykkel med plass til ti personer. Er det en utfordring til at  vi bør satse på å sykle sammen på en sykkel for å spare miljøet for klimautslipp?

Dette er min første sykkel fra ca 1954. Tenk ca 60 år gammel. Syklene har utviklet seg. Men ti på en skykkel, er det mulig?

 

Jeg sitter bak på sykkelen til pappa, Andreas Omland, som har tatt meg med til Omland på sykkel. Det må være  ca 1946-47, tenker jeg. Han som står til venstre  på bildet er Konrad Sakarias Pedersen  Omland født i 1867. Han er  nabo til pappas foreldre og onkel til pappa.

Reisetips 2 i Danmark: Brorson i Ribe.

Ribe er den eldste byen i Danmark med  tusenårige røtter og smukke dekorasjoner på dører og fasader.

Vi bodde på hotell  Dagmar som er det eldste hotellet  i Danmark, bygd i 1581. Da vi kom inn i resepsjonen, følte jeg det som å være på en bølge i bevegelse. Gulvet var skakt.

Til venstre på veggen i hotellet ved trappa opp til 2. etasje så vi dette bilde  om vektertjenesten.

Vekteren besøkte oss i spisesalen på hotellet, og vi fulgte vekteren om kvelden fra kl 22.00 til noen stasjoner  i byen inntil vinden og været jaget oss tilbake til hotellet. Vekteren sang en strofe og stoppet ved viktige steder i byen og fortalte på dansk og engelsk  med saftige ord om livet i byen før i tida.

Vekteren stanset foran Ribe Domkirke ved statuen av byens store personlighet, Hans Adolf Brorson. Brorson ble utnevnt til biskop ved Ribe Domkirke  i 1736, og der arbeidet han inntil han døde i 1764.. Han var en dyktig predikant og salmedikter. Ribe kirkes klokkespill spiller daglig den kjente salmen av Brorson Den yndigste Rose er funden.

DEn yndigste Rose er funden

Blant stiveste Torne oprunden,

Vor JEsus den deyligste Pode

Blant syndige Mennisker grode.

Ribe Domkirke ble påbegynt mellom 1150-1175 og sto ferdig mellom 1225-1250. Den pompøse kirka kan sees på lang avstand i det flate landsskapet. Mellom hotellet Dagmar og Ribe Domkirke er det et stort, åpent torg belagt med slitesterke steiner der mange mennesker kan få god plass.

Prekestolen i Ribe Domkirke fra 1597 er et klenodium som formilder de gode nyhetene om Kristus i kraftfulle  farger. Under bildet av korsfestelen leser vi: Jesu Kristi Guds Søns blod renser os  aff all synd.

Borgtårnet til venstre ved domkirka i Ribe  sto klart i 1333. Fra det 52 m høye tårnet skal det være  en fantastisk utsikt over  de røde takene i byen og de lave områdene mot øst.. Borgtårnet har visst brukt som sikkert oppbevaringssted for klenodier og kostbare varer.

 

I 1982-1987 malte Carl-Henning Pedersen et nytt, moderne kunstverk bak alteret i Ribe Domkirke. Han sier: Jeg maler i virkeligheden, poetiske billeder av min egen fantasi.Han er opptatt av lyset og fargene.

Jeg vil heller se de gamle bildene som viser fram personer fra fortellingene i Bibelen.

Tekst og bilder: Trygve Omland

12. juni 2015.