Gudstjeneste i ei gran.

En fugl sang i grana.
I dag skal vi kle av juletreet og kaste det ut. Vår fjelledelgran fra Konsmo mister nå finstasen. Grana har gjort sin tjeneste i stua. Jeg takker grana og Gud for alle gleder vi har fått som julegaver i løpet av 20 dager. Små fugler på juletrær har mange steder minnet oss om fuglenes betydning, kanskje mer før.
Tapet og tomrommet etter juletreet fyller jeg med en opplevelse som Henrik Wergeland skildrer. Han skriver:
Til en gran
Hvor lød en Messe from som den
en Fugl sang i min Gran?
Jeg har valgt ut et par verselinjer fra Digte anden ring av Henrik Wergeland, gitt ut 1833 (1834).
Wergeland skildrer her en liten fugl som synger i ei stor gran. Grana hører dikteren til. Det er hans gran i skogen. Han føler seg hjemme her sammen med fuglen. Det lød en messe som sangen i kirka på søndag. Dikteren, grana og fuglen er sammen om en messe i skogen. Sammen opplever de gudsfrykt og glede med himmelen som kirketak. Det er høytid og helg.
Gud bruker sine små fugler som sangere til å skape gudstjeneste i naturens katedral. Tankene mine flyr til Mesteren over alle mestere og Mesteren over alle fugler. Han sier:
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
Se: Matt6,26 og Matt10,29.
Nek i Karl Johans gate i Oslo.

 

I går satte jeg ut et julenek i tuntreet vårt, ei kanelbjørk (Sørbøk) som kan dufte kanel, særlig etter vårregn. Jeg fikk dette sjeldne treet for 25 år siden av arbeidskollegaer ved Lyngdal Jordbruksskole. Treet har mange stammer som går ut fra samme rot helt nede ved plennivået. Det kan bli 4-6 m høyt. Opprinnelsen til treet er i Chile. De små skapningene som flyr fritt rundt i lufta, trenger mat også etter Jesu bursdag. Både Gud og fuglene har bruk for oss alle til å dele.
Lyngdal 10.01.2019.
Trygve Omland.

Julesymbol: Juletre med kuler.

“Kanskje skal vi som savner mamma skrive navnet hennes på ei kule og henge den på juletreet,” sa en studentprest i Vårt Land 12.12.2018. “Da jeg-savner-deg-juletreet ble satt opp i fjor i Gjøvik og Lillehammer, hadde jeg akkurat mistet bestefaren min,” sa en sykepleiestudent. “Å henge opp en kule med hans navn gjorde at jeg fikk utløp for det savnet.” Var dette en god ide? For noen kanskje, for andre ikke.

Ny bruk av kuler på juletreet

Kulene på juletreet kan brukes til noe mer enn pynt. Mange kuler er skjøre og svake. De kan fort bli knust, viss de ikke er av plast. Slik er livet. Det som var vakkert som ei fargerik kule kan lett bli til noe vondt og vanskelig. For meg ble det en ny tanke å bruke kuler på juletre som en mulighet til å reflektere over sorg og savn og smerte.

Julens juvel, Jesus, møtte tidlig både varme og ondskap. Gud elsket sin Sønn med evig, varm kjærlighet. Josef og Maria sørget for at det nyfødte Jesus-barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. De ga han varme og vern så langt det var mulig. De fikk plass i et husrom eller et oppholdsrom i et privat hus eller et gjesterom eller på samme plan som husdyrene. Det greske ordet for husrom kan ha flere nyanser enn vi får med i ett ord på norsk. Se mer Luk. 2,7.

Samtidig sørget maktmennesket kong Herodes for at Jesus ble truet på livet fra fødselen av. Den hellige familien, Josef, Maria og Jesus, ble fort flyktninger som rømte fra sitt eget land til Egypt. Herodes lette etter barnet Jesus for å drepe det. Jesu familie ble i Egypt til kong Herodes var død. Se mer Matt 2,13-15.

Juletre med kuler kan også bli et sted der vi minnes flyktninger i vår tid; knuste familier, knuste hjem, knuste hus, knuste relasjoner og knuste drømmer om en trygg framtid. Knust som knuste kuler på et juletre.

Mens vi ser på juletreet med mange kuler, kan vi synge et vers fra Gustava Kiellands sang:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hverandre.

Lyngdal 12.12.2018

Trygve Omland.

Kilde: Guttormsen, Arne, Vårt Land 12.12.2018 intervju med studentprest Anne Anker Bolstad og sykepleiestudent Julie Helberg.

Bilde 1: Fra thNEL1 PGJ9 bing.com.

Bilde 2: Fra Bilde av bilde – julefeiring i Tanzania 2004.

Bilde 3: Fra thVTH297A9 bing.com

Julesymbol: Julenek til fuglene

Skogen ser ut til å være tom  i 2018 for  bær på kristtorn, der jeg bor på Rom i Lyngdal. Jeg har fått vite at fuglene har spist opp de røde bærene. Tørr sommer er også nevnt som årsak til at bærene er bort. Hvordan er det andre steder i landet? Er behovet for julenek enda større når kristtorn er uten røde bær.

Jeg kjøpte et julenek i fjor utenfor Kiwi . Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.

De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.

Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier:  Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?

 

Bildet: Julenek  brukte jeg en gang som stjerne på et juletre  etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.

Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.

 

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.

 

Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017/13.12.2018

Julesymbol: Det er noe med lyset.

Det er noe med lyset.

Jula er viktig for meg, sa sangstjerna, Ingebjørg Bratland fra Vinje i Telemark, til avisen Julegada 2018. Det er noe med lyset som skinner i mørket – på så mange plan. Og hun sa videre: – Vi som har det godt, må huske å være takknemlige. Samtidig må takknemligheten gjøre noe med oss. Vi feirer jo Jesu fødsel.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (Det hebraiske verbet skapte som brukes her, står alltid med Gud som subjekt.), Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 1. Mos. 1,1-4.

Jeg fikk Hverdagsbibelen Pluss til jul. Nysgjerrig har jeg slått jeg opp i 1. Mos. 1,3-5 for å se hvordan lyset er oversatt der. Gud sa: “Bli lys!”Da ble det lys. Gud så dette lyset, og Ham likte det. Så skilte Gud lyset fra mørket. Gud kalte lyset for dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld og det ble morgen den første dagen.

Morgen på Tenerife sett gjennom vinduet i en buss.

Det er noe med lyset, sa Ingebjørg. Lyset er skapt av Gud, Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud, lyset er godt, lyset skinner i mørket, Gud skilte lyset fra mørket.
Det er noe med lyset. Da en norrøn høvding var til stede i en kristen gudstjeneste for første gang sa han: Det ser ut som om deres Gud elsker lyset. Våre guder er redde lyset.

Det er noe med lyset. Jeg opplevde den første soloppgang i Vardø rundt 20. januar 1992. Sola steig opp fra havet, og horisonten var et hav av lys med en voldsom lyskraft, rund og raus og romslig. Enda angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og så på sola i all sin storhet og skjønnhet. Snart hørte jeg skudd fra festningen. Elevene fikk fri fra skolen. De skulle glede seg over at sola var sterkere enn mørket. Noen dager seinere hadde vi lysfest i Vardø kirke. Midt i kirka sto langbord dekket med nypussede lysstaker og nydelige kaker. Lyset fra Gud nådde også inn i mitt mørke. Jeg var i Vardø kirke som prest midt i Guds lys for å vitne om lyset. I Ordet Jesus var og er liv, og livet var og er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,4-5.
Det er noe med lyset. Løftet om et stort lys skaper framtid og håp.

Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram. Jes 9,2.

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh 8,12.

Det er noe med lyset. Jesus, verdens lys, sier: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16.

Det er noe med lyset. Slipper vi lyset inn i våre liv, lyser verdens lys gjennom oss. Alle små og store lys i mørketida både inne og ute, levende og elektriske, minner oss om hvem som er verdens lys.

Lyngdal 11.12.2018.
Trygve Omland.

Bilde 1: Kake og lys i Vardø kirke på lysfesten vinteren 1992.

Bilde 2: Pappa Andreas Emanuel Omland setter mange lys på juletreet i stua på Rom. Han døde 5.10.1970.

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Bildet kan inneholde: 1 person, står, plante, juletre og innendørs
Lyngdal 13.12.2018
Trygve Omland

Julesymbol: Kristtorn

I dag 9.10.2018 gikk vi inn i skogen vår som vi pleier i adventstida for å se om det var kristtorn med bær på. Vi så mange grønne, glinsende blader, men ikke ett eneste rødt bær. Hvorfor er det slik i år?

Hva kan kristtorn fortelle oss? Det kan symbolisere Jesu Kristi tornekrone. De røde bærene kan minne oss om bloddråpene. Vi leser i Bibelen fra Matt 27,28-29: De kledde av ham (Jesus) og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: “Vær hilset, du jødenes konge!” I Luk22,44 leser vi: Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.

Bildet er tatt fra www.bing.com

Se i Wikipedia: Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken der Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene

Planten har i dag sitt viktigste bruksområde som hage-, park- og dekorasjonsplante. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til påske. Se mer i Wikipedia som jeg har siterte fra.

Kristtorn vant i 1986 en konkurranse i Farsunds Avis om å bli valgt som Lyngdals kommunevåpen. 116 stemte på kristtorn og 70 stemte på ku. Likevel bestemte kommunestyret 9. Oktober 1986 at Lyngdalskua skulle være kommunevåpenet. Se mer i Lister24 den 8. desember 2018.

Motivet kristtorn representerer edelløvskogen. I vår lille skog er det mange kristtorn, spesielt ved et fjell der det renner mye vann.

Lyngdal 9.12.2018

Trygve Omland

Julesymbol: Juletrefot.

Vi laget mange nyttige ting på sløyden i skoletida før. Juletrefot var i all fall nyttig tre-fire uker i året. Jeg laget en fot som så ut som et kors med to sirkler eller ringer over som treet skal stå i. I mange år har jeg brukt denne juletrefoten til et lite tre på loftet for barnebarna. De finner sjokolader i kurver og koser meg med det.

 

 

Korset kan minne om det greske korset med fire like lange korsarmer. Armene kan viser til Jesu fire gjerninger:

Han åpnet himmelen.

Han ødela helvete.

Han kom med nåden.

Han ga syndenes tilgivelse.

Sirkelen eller ringen kan minne om trofasthet og det evige liv.

Juletrefot kan være ei stjerne som minner om Jesu fødsel.

Den kan se ut som en rund bolle eller et krus snudd opp/ned som gir vann til treet så det ikke visner så fort.

Den kan være en firkant som er tallet for verden og som minner oss på at Guds folk skal komme fra øst og fra vest, fra nord og sør, fra fire verdenshjørner, for å sitte sammen i Guds evige rike.   

Den kan ha tre føtter på en ring som minner oss om den treenige Gud og det evige liv.

 

 

Og slik kunne vi fortsette å finne forskjellige slags juletreføtter.

Foten er fundamentet som skal holde opp hele treet og bære oss hele livet. Jeg tenker på 1 Kor 3,11:

Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Lyngdal 7.12.2018

Trygve Omland

Julesymboler: Stjernen.

Vismennene hyller Jesus

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.

Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.  Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.

Her ser vi utdrag fra Matt 2,1-12 som viser at stjernen står sentralt i julens budskap.

Det er gjort mange forsøk på å identifisere stjernen over Betlehem, men jeg tror vismennene opplevde en underfull ledelse fra Gud som ingen kan forklare fullt ut.

 

 

Vismennene så stjernen gå opp. Det kan peke på at Messias sammenliknes med en stjerne som stiger opp fra Jakob, en kongestav løfter seg fra Israel. Se 4. Mos 24,17. Stjernen er et kjent symbol for kongeverdighet. I tida rundt Jesu fødsel tenkte noen at en stjerne skulle vise seg på himmelen ved en konges fødsel. Stjernen er gjerne oppfattet som en spådom om den kommende frelserkonge.

En poetisk utbrodering av stjernens glans og betydning finner vi på begynnelsen av 100-tallet etter Kristi fødsel. Kirkelederen Ignatius skriver i et brev til menigheten i Efesos blant annet: En stjerne på himmelen overstråler alle stjerner, og dens lys er ubeskrivelig. Den var noe helt nytt som skapte undring. Og alle de andre stjerner sammen med sol og måne dannet et kor omkring denne stjernen, men selv overstråler den alle med sitt lys. Det oppsto bestyrtelse: Dette nye, så ulikt dem selv, hvor kom det fra?   Gud ble åpenbart i menneskelig skikkelse for å bringe det nye som gir evig liv.

Vi kjenner til forskjellige slags stjerner: En stjerne med fire spisser, minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser minner om Jesu fem sår på korset; i hendene, i føttene og i siden. En stjerne med seks spisser er Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.

Å sette en stjerne i toppen på juletre ble vanlig på 1900-tallet.

I en grotte i Betlehem hadde jeg med meg soldater fra den norske FN-styrken i Libanon på ni bibelturer i 1983. Høydepunktet tror jeg var for mange å høre lest fra juleevangeliet i grotten der en stjerne var plassert til minne om Jesu fødsel.

Skal vi i år også gå rundt juletreet og synge:  

Deilig er den himmel blå,

lyst det er å se derpå,

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

/: oss fra jorden opp til seg :/:

Lyngdal 4.12.2018.

Trygve Omland.

På låven sitter nissen med sin julegrøt.

I forbindelse med julehøytida har vi tidligere spist julegrøt både på låven på Rom og i fjøset. Barnebarna som var med på denne juletradisjonen vil nok huske det. På låven skulle de lete etter pakker mellom kjerre, hesterive og annet utstyr fra gårdsdriften. I fjøset var vi samlet ved hestestallen og krybba. Begge steder hadde vi med radio så vi kunne spille julesanger og kjenne på julestemningen. Vi var nok påvirket av minst to tradisjoner, en kristen og en folkelig.

For det første var vi inspirert av julefortellingen om Maria, Josef og Jesusbarnet.   Jomfru Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Luk2,7

For det andre var vi inspirert av den folkelige sangen om nissen som sitter på låven og spiser sin julegrøt, så god og søt.

Julenissen vil gjerne ha julegrøten i fred for seg selv. Han vil ikke dele den med rotter. Han truer rottene med at han kan hente katten. Nissen og katten spiller på lag i kampen mot alle de små rottene. Nissen var en hissigpropp.

Julekvelden er den store, spennende gavefesten. Vi gir gaver til hverandre som ligger rundt juletreet. Noen får besøk av julenissen med rød lue, rød drakt, hvitt skjegg og en stor sekk med gaver.

Julenissen pleier å spørre om det er noen snille barn her som han kan gi gaver til. I følge kristne tradisjoner skal vi ikke bare gi gaver til de som er snille. Slemme barn skal også få gaver. Fattige som ikke har penger til å kjøpe gaver skal også få gaver.

Da jeg skulle reise fra Greipstad etter endt prestetjeneste i 1988, fikk jeg med meg en gruppe små nisser som Asborg Hærås hadde laget. Barnebarna har hatt mye glede av disse nissene, når de lekte på loftet.

 

 

Bilde: Asborg Hærås fra Greipstad har laget disse nissene.

 

I går kveld fikk vi besøk av en gruppe julebukker utkledd som nisser. De hadde med seg poser som de håpet å få noe godt i: frukt, kaker, sjokolade eller andre søtsaker. De kom ikke med gaver som de vise menn i Bibelens julefortelling.

Hvem var egentlig Nissen på låven? Sannsynligvis har navnet Nissen røtter i fortellingen om helgenen Nicolaus. Nissefiguren går lenger tilbake i tid. Nissen var gjerne knyttet til gårdslivet. Han holdt strengt på sin rett. Hvis ei jente eller en gutt spiste opp grøten for nissen, kunne han straffe dem.

Nissehistoriene har holdt seg godt som en slags eventyr med lokale varianter. Da de romantiske julekortene var en selvfølgelig del av jula, kunne Nissen nå fram til mange både i Norge og Amerika. I vår tid blir Nissen brukt i reklamen før jul for å skape oppmerksomhet rundt materielle verdier i butikker.

Nissen blekner og blir blodfattig i møte det realistiske mysteriet om Guds Sønn som ble født i en stall og lagt i en krybbe. Gud ble synlig som menneske. Nissen kan gjøre jula til noe romantisk og koselig. Jesus Kristus, Guds Sønn, kan frelse mennesker og gi evig liv.

 

Lyngdal 31.12.2017.

Trygve Omland

Kilde: Bø, Olav, høgtider og minnedagar, Det Norske Samlaget 1985.

Juletreet som symbol for savn og strålende minner.

Min far, Andreas Omland, pyntet juletreet i stua  vår på Rom i Lyngdal i mange år. Vi flyttet inn det gamle huset i 1950. Huset var fra ca. 1892. I dette huset levde pappa i 20 år til han døde  5.10.1970. I julehøytida blander gode minner seg med savn etter de som har gitt oss mange varige minner. Juletreet samler opp små og store opplevelser knyttet til jula. 

 

Bildet: Min far, pappa Andreas Omland, pynter juletreet. 

 

Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst i 1950-årene, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet.

 Når valget falt på et flott tre, hang han noen ganger ei sløyfe eller noe annet i treet som markerte at det var utvalgt som årets juletre. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.


Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodete greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburtsdag 14. januar. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.

Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Juletreet hadde ofte en korsformet fot. Det kan minne om Jesu død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det ei stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.

De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.

Men vi var også stolte av å være norske. Lange remser med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud, Guds herlighet. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver, kuler og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket.

Jula  er for alle.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: Luk2,10. 

Lyngdal 18. desember 2017.

Trygve Omland