Dyktig bonde i Konsmo
Elevstevne på Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal
Ungdomsbedrift ved KVS-Lyngdal om bienes rolle i økosystemet.
Ungdomsbedrift i Lyngdal vil ta vare på biene.
En ungdomsbedrift fra Lyngdal kan bli kåret til årets ungdomsbedrift i Norge.
Torrey Enoksen har skrevet om dette i Lister24 den 24. April 2019.
”Ta vare på biene
Ungdomsbedriften BeeSaved UB fra KVS Lyngdal er en av de tre bedriftene fra Lister som skal delta på Lillestrøm. Ettersom de BeeSaved får delta i den gjeveste konkurransen, får de også konkurrere om tittelen «Årets ungdomsbedrift i Norge 2019».
Vinneren av den konkurransen får delta i europamesterskapet for ungdomsbedrifter, som i sommer skal holdes i Frankrike.
Gjennom BeeSaved ønsker kvintetten å spre informasjon om bienes viktige rolle i økosystemet, og hva som skjer dersom biene forsvinner. I tillegg selger bedriften lokalt produsert honning, egenproduserte handlenett og biehus hvor biene får et bosted og bidrar til pollinering av blomster i hagene.” (Sitat fra Lister24).
Jeg gratulerer elevene i gruppen BeeSaved fra KVS med det gode resultatet så langt. Lykke til videre i NM-finalen.
Prest, prost og ekspert på bier, Paul Gerhardt Birkeland fra Kvås i Lyngdal (1918-2008), deltok i fjernsynets kunnskapskonkurranse “Kvitt eller dobbelt” i 1962. Han vant toppgevinsten på 10.000 kr i emnet “Bienes liv og natur”. Jeg håper BeeSaved-elevene fra KVS-Lyngdal vil score like høyt som prosten.
Det fortelles om en person som fikk et stikk i hodet av en bie. Var det en hovedsak eller en stikksak eller en bisak? Bier er en truet art. Så kampen for bienes framtid er en hovedsak.
Jeg skreiv på bloggen min 4. februar 2019: Næringslivet må inn i skolene. Da siterte jeg et dikt av Paal-Helge Haugen om bier og honning. Det handler om en sak som er så viktig at diktet må leses på nytt.
(Bier, honning)
Honning vandra: usynleg
ut frå blomens sentrum, gjennom
biekroppen, gulbrun
og farleg
dei bar det heim
fordi dei måtte
dregne av det gule
i sine sekskanta draumaer
vi fekk det
på brødskivene, flytande
smak av lyng og gamle
mosegrodde kirsebærtre
som blomstra
på trass
samanpressa, nesten gjennomsiktig glede
bygda destillert
ned i spannet vi henta
gyllent og fin fingrane
ikkje til å styre
rå gul
søt flaum
den skulle vare ein vinter
på trass
Kilde: Paal-Helge Haugen, Steingjerde, Det Norske Samlaget, 1979.
Da jeg leste om elevene ved KVS som ville kjempe for bienes framtid, kom det for meg en undervisningstime i norskfaget. Elevene skulle fremføre et dikt ute i naturen på et sted som passet til diktet. Ett av diktene handlet om bier og honning. Elevene fremførte diktet foran noen bikuber ved skolen, og jeg fikk ei brødskive med honning på. Fornøyd gikk jeg fra timen og spiste av bienes produkt. Nå må jeg ha honning til frokost for å komme godt i gang med en ny dag der biene ikke er en bisak. Bienes reise fra bikube til brødskive er ingen bisak.
Lyngdal 25.april 2019.
Trygve Omland.
Næringslivet inn i skolene.
Grisen reddet Dyrskue i 1966.
Jeg hadde griseflaks da jeg i dag 4.september 2018 fant avisen Agder Bodstikke fra 1966.
Overskriften for ei tekst var Grisen reddet sjået i Lyngdal.
Det var svinet som reddet dyrskuet i Lyngdal, kvalitetsmessig. Aldri har det vært stilt ut bedre svin i Agder enn det som ble vist, uttalte fylkesagronom Gunnar Fløistad. Det var dyra fra Lyngdal Jordbruksskole som fikk slik ros.
Det var bra vær under utstillingen og et par hundre mennesker var møtt fram.
Premielista i forkortet utgave var:
SØR- OG VESTLANDSFE, OKSER: Stuefar, Ommund Fidjeland, Lyngdal, vernepremie, Fjelltind, Lyngdal Jordbruksskule, O.
KYR OG KVIGER: Brisa, Torbjørn Hage, Buhølen, 1. pr., Fjellros Lyngdal Jordbruksskule, 2. pr. Trausi, samme eier, 3. pr. Det var mange flere som fikk premie i denne kategorien.
N.N.F:
Linda, Søren Ertzeid, Buhølen, 3. pr. Stella, samme eier, 3. pr.
LANDSVIN
Lyngdal Jordbruksskule fikk 4 andrepremier og 2 vernepremier. Den ene av disse var for et kull på 5.
Siden dyreskuet er nå til helga, er det litt artig å se seg tilbake 52 år. Hvordan var dyrskuet før i tida? Mye har blitt annerledes. Hva slags posisjon har grisen i vår tid, og på dyrskuet?
Bildet er tatt fra Lyngdalsboka.
Grisehuset på Lyngdal Jordbruksskole/KVS på midten av bildet.
Når er dette bildet tatt? Når ble grisehuset revet? Og hvorfor ble det revet? Hva brukes det nye huset til?
Lyngdal 4. September 2018.
Trygve Omland
Takk til Kristen videregående skole.
Takk til Kristen Videregående Skole (KVS).
Avslutningsfesten på KVS i går 21. juni 2018 for Vg3 ble en kilde til inspirasjon. Da klassekontaktene leste opp navnene på elevene, var alle til stede. Det var høytid med glimt i øye. Mange jenter kom fram i flotte bunader fra forskjellige steder i Norge, og elegante, side kjoler. Ei jente kom helt fra Troms. Guttene var kledd til fest, mange med sløyfe eller slips, et par med caps og en med hatt. En lærer var så inspirert at han ville forsette på KVS, selv om han kunne velge pensjon. En annen lærer var tydelig rørt under avskjedsordene. Stolte foreldre sto opp for å ta bilder av sin kjære sønn eller datter. Rosende ord drysset over skolen, de ansatte og elevene. Personalet på kjøkkenet fikk ekstra oppmerksomhet og takk for god mat.
Jeg ble spesielt glad over å høre at agronomlinja hadde mange elever, både gutter og jenter. Skolen som begynte som jordbruksskole, tar enda ansvar for å utdanne unge mennesker med tro på matproduksjon. Før middagen sang vi med trygg glede I Jesu navn går vi til bords.
Vg3 er i mål.
Da jeg kom til festen, følte jeg meg først noe fremmede selv om jeg har vært lærer der fra 1992 til 2009 i godt 16 år. Jeg kjente nesten ingen blant elevene. Men så dukket det opp tidligere kollegaer, en lære som jeg hadde hatt som elev, et foreldrepar som jeg hadde vidd for 20 år siden, og enda en mann jeg hadde vidd som nå hadde elev ved KVS, og jeg satt ved siden av en nokså ny lærer på KVS som jeg kjente fra prestetjenesten i Finsland.
Jeg følte meg ikke lenger fremmed. Møte med mennesker jeg kjente og festkledde elever og foreldre som jeg ikke kjente, førte til at jeg var på hjemmebane blant gode venner, og takk for det.
Bilder på veggen på KVS med historisk perspektiv.
Lyngdal 23. Juni 2018.
Trygve Omland
Forløper til Anne Cath Vestlys familiepark.
Under Kaffekoppen i Lyngdal kirkesenter tirsdag 10. April 2018 ble Anne Cath Vestlys familiepark og museum presentert. Gaute Ubostad delte sine vyer og visjoner om museet og parken ved Myrveien på en engasjerende måte. Han talte til en stor forsamling.
Bildet av Anne-Cath Vestly er fra Store Norske Leksikon, bildet er ved Erlend Aas/NTB Scanpix gjengitt med tillatelse sto det under bildet.
Jeg kom etterpå til å tenke på noe som skjedde våren 1994 i området. I en artikkel om Lokale livsårer fra Lyngdal Jordbruksskole skreiv jeg i Lyngdalsboka 1994 side 2 om en ny natursti i det området der familieparken skal være.
Gjennom tekster og bilder i Farsunds Avis og Fædrelandsvennen ble naturstien gjort kjent. Løypa er utmerket for folk i alle aldre, skreiv en journalist. Jeg skreiv videre:
Vil du forlate bilen og bruke beina, kan du parkere ved hagebrukssenteret (nå nedlagt) og så finne naturstien på andre siden av veien. Langs stien ser du informasjonsskilt om trær, dyr og naturskjøtsel. Du ser uvanlig mange slags trær som edelgran, sypress, lerk og kristtorn. Du kan se rådyr i skumringstimer morgen og kveld.
Naturen er et synlig resultat av praksisundervisning for en halv klasse ved grunnkurset på Lyngdal Jordbruksskole. Løypa er halvannen kilometer lang, men målet er ei løype som er tre til fire kilometer. Lærer Oddvar Skårland var en sentral person i prosjektet om natursti.
Kan denne lille naturstien være en forløper til en stor familiepark?
Bildet av Anne-Cath Vestly er tatt fra https://nbl.snl.no/Anne-Cath_Vestly
Bildet av lærer Oddvar Skårland med elever er fotografert fra Lyngdalsboka 1994.
Lyngdal 13. April 2018
Trygve Omland.
Tuntre på Rom i Lyngdal.
Tuntre
I dag 27.11.2017 fikk jeg lyst til å skrive om et tre som er mitt tuntre. Jeg fikk det av kollegaer på Lyngdal Jordbruksskole som gave til 50 årsdagen i 1994. Treet skiller seg ut fra vanlige trær i Norge. Opprinnelig kommer det fra Chile. Det kalles Kanelbjørk (Sørbøk), for det lukter av og til kanal av treet. Etter vårregn kan det dufte sterk balsam. Det trives i fuktig jord og på en solrik plass. Treet kan vokse fra et lite tre til å bli 4-6 meter.
De gule bladene på mitt tuntre bar gulldråper i dag, en grå novemberdag med skodde og skyer.
Om høsten er de små bladene gullgule. Kanelbjørka er mye brukt av barnebarn. De liker å klatre i treet som nå har blitt høyt i løpet av de 23 årene det har vokst fram på plenen vår. Treet har mange stammer fra den ene rota. Jeg tenker at treet kan minne oss om at vi hører hjemme i en familie og en slekt med lange og dype røtter.
Rektor Leidulf Nesgård til venstre lukter på kanelbjørka som ble plantet på tomta vår i 1994. Treet står der enda med solide røtter i plenen.
Rotfeste
treng
eit menneske
for å bere
bører i motvind,
skriver Olav Mostøl i et dikt kalt Røter.
Ni kollegaer så at kanelbjørka ble plantet på en solrik plass på plenen i 1994.
Halldis Moren Vesaas begynner slik i et dikt kalt Tuntre:
Eg sette eit tre i dag i tunet,
eg gav det den likaste plassen eg såg,
Eg ønskjer så varmt at det måtte une,
røtt som det er i mitt hjerte.
Slik ser Kanelbjørka ut i dag, høyreist, kraftig og kledd med gullgule blader.
Kanelbjørka i min hage har og røtter i mitt hjerte. Det minner meg om mer enn 16 rike år som lærer på Lyngdal Jordbruksskole som nå heter Kristen videregående skole (KVS).
I før-kristen tid trodde folk at tuntre vernet gården mot ulykker, og det ble gjerne ofret til det, bl.a. til jul. Senere er ordet tuntre oftest brukt om et tre som er plantet i gårdstunet, kan vi lese i Store Norske leksikon.
I kristen tid med røtter i Bibelen kan trær ha mange forskjellige symbolske betydninger. Jeg tenker på kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, vintreet og fikentreet.
Jesus sier:
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh15,1 og 5.
Tuntreet passer vi ekstra godt på, enten det står i tunet på en gård eller i hagen på ei tomt. Tuntreet taler til oss om tilhørighet og rotfeste under skiftende vær i livet, i stormvær og stille vær.
Takk alle dere elever og ansatte ved KVS som jeg har hatt gleden av å være sammen med.
Lyngdal 27.11.2017.
Trygve Omland
Disiplin over seg sjølv på Lyngdal Jordbruksskole i 1950.
På Gjenbruksbutikken i Å bedehus kom jeg over et hefte om Lyngdal Jordbruksskole fra 1950-1951. Det inneholdt meldinger om tredje og fjerde skoleår.
Skolestyrer ved Lyngdal Jordbruksskole da var Trygve Haugeland.
Jeg gjengir et kort klipp fra heftet om disiplin som utstråler klokskap og visdom.
Det har vorte lite av flott disiplin etter ei strak line. I staden har me fått ein heim, ein husly der kvar friviljug tøygjer seg etter det som er rett og galt. Og me har fått gleda å sjå elevane veksa og utviklas og mognas til vaksne menneske med disiplin over seg sjølv.
I dag 14.11.2017 skal jeg ha et innlegg på seniorkurs på Kristen videregående skole (KVS), før kalt Lyngdal Jordbruksskole. Tre av oss som har jobbet på KVS skulle dele erfaringer fra pensjonistlivet. Det skulle handle om mitt liv som pensjonist sett i forhold til å være yrkesaktiv. Jeg jobbet 16 1/2 år på KVS. Det var en rik tid, da jeg lærte mye av elevene. Enda har jeg kontakt med noen elever på facebook. Det er interessant å se hva de driver på med.
Landbruksmuseet og grisehuset er borte, og i stedet har et nytt bygg kommet.
Bildet er tatt av et innrammet bilde med glass. Det viser et utdrag av Lyngdal Jordbruksskole før i tida? Når er bildet tatt? De hvite flekkene skjemmer dessverre bildet.
Trygve Omland
Lyngdal 17.11.2017.