Godt nytt år høyt og lavt.

Ett av høydepunktene i 2016 var å komme opp på høye fjell i Hellas. Jeg ønsker alle blogg- og Fb-lesere mange høydepunkter i 2017. I høyden får vi utsikt og oversikt, et nytt perspektiv på stress og tidsklemme, og en hjelp til å se hva som er vesentlig i livet. Godt nytt år i livets berg- og dalbane.


 

Ordet fjell finner vi 136 ganger i Bibelen. Hellige fjell finnes på alle kontinenter og i alle de største kulturene. Jerusalem ligger på et sterkt kupert høydedrag mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 moh. Galdhøpiggen i Norge ligger 2 468,8 moh. Fjell fascinerer mange så sterkt at de må bestige høye fjell. I Meteora i Hellas besøkte vi den 23. mai 2016 spesielle fjell i fasong og funksjon. Her skal jeg dele et par bilder fra disse fjellene. Jeg håper det kan skape meditasjon og undring over Gud som skaper og frelser.

 

Utsikt fra fjell mot dal.

Trygve Omland,31.12.2016.

Farger i kristen kunst kan forkynne.

Farger påvirker  oss mer enn vi er klar over. Mange har en favorittfarge. Jeg elsker rød og blå. Vi kan gi signaler via farger som tolkes ulikt.  Reisen i Paulus fotspor 18.05.-26.05.2016 førte oss til fargerik kunst. Jeg viser bare en par bilder som eksempler.

 

 

Bildet: Hvilken fortelling i Bibelen er motivet for dette bildet? Hva betyr fargene?

Jeg velger  rød og blå farge som eksempler.

ALLMENN TOLKNING AV FARGER

Rød:
Varme, lidenskap, kjærlighet, temperament, fare, liv, vitalitet og overlevelse.

Blå:
Himmel, sjø, søvn, inspirasjon, spiritualitet, beroligende, sannhet, moderasjon og psykisk styrke.

Kilde: http://www.lightlines.no/farger

 

Bildet: Paulus taler.

 TOLKNING AV LITURGISK FARGER I KRISTNE SAMMEHNGER

Rødt blir brukt i forbindelse med pinse og martyr– og aposteldager. I Den katolske kirke brukes også rødt på palmesøndag og langfredag. Rødt blir også brukt for å understreke en forbindelse med Den hellige ånd

Blått blir i enkelte katolske områder brukt på mariafester, mens det i noen lutherske og anglikanske kirker blir brukt i adventstiden. Fargen er Marias farge, noe som binder den sammen med mariafestene, ettersom blir regnet som «himmeldronningen» og blått er den kongelige fargen. Blått er også fargen for alt som har med det himmelske å gjøre, og for sannhet og trofasthet.ir brukt i forbindelse med pinse og martyr– og aposteldager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristne_symboler#Liturgiske_farger

 

 

Bildet: Jomfru Maria og Jesus-barnet. Hvem er de to mennene?

Foto og valg av tekster: Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2016

 

Små glimt av noe spesielt i Hellas

Når  det har gått noen dager etter reisen i Hellas i Paulus spor 18.-26. mai 2016, får jeg lyst til å vende tilbake i tankene til små glimt av noe som kan være stort og spesielt.

 

 

Vi gikk på harde steiner der Paulus sannsynligvis har gått i Athen på vei opp til Areopagos. Der skal Paulus  ha holdt sin kjente tale til filosofer og folkeslag som ikke hadde sine røtter i jødedommen. På høyre side så jeg plutselig en myk blomst som ser ut til å bli et granateple. I Høgs 4,13  leser vi: Dine vekster er en paradishage av granateple og herlig frukt. [paradishage parkanlegg til glede for kongen.] Granatblomsten er en liten forsmak på Paradis og en ettersmak fra Edens hage.

 

Etter å ha vandret rundt i varme gater i Athen, var det godt å sitte ned i ly av noen trær utenfor ei kirke for å hvile, spise og drikke. Over inngangen til kafeen sto det 13,65. Det skulle fortelle hvor stor kafeen var innendørs. Der var ikke mye plass inne, men ute hadde vi rikelig med plass og skygge.

 

Hunder så vi mange steder i Hellas. De var frie og tilsynelatende ufarlige. Noen sov på gata, slappe og likegyldige. Noen lusket rundt som snille lam. Det kunne se ut som de var hjemløse.

 

I Berøa (Veria) besøkte vi en levende, liten pinsemenighet. Ved en sentral, åpen plass fant vi et spesielt oppslag som fortalte om mennesker som var døde i den seinere tid. Disse bildene skulle visst ha sin plass på oppslagstavla inntil 40 dager. Liv og død møter vi overalt.

 

Over alt på i byene i Hellas var det tagget. Jeg så lite som kunne minne om kunst. Det liknet mer hærverk. Fine, stilige bygninger var ødelagt av fargerike streker i alle retninger. Var dette uttrykke for protest mot noe, f. eks. mot arbeidsledighet og dårlig økonomi eller noe annet? Bildet jeg viser er en rettsbygning, et sted for lov og rett. Også der var det tagging på søylene foran inngangen til rettslokalene.


Trø meg ikke for nær, har mange små god grunn til å si når vi store stiger i vei uten å se oss for. Denne skumle skorpionen fant jeg i Delfi i Athen der noen sier verdens navle var. Hit kommer det pilegrimer fra hele den greske verden for å spørre orakelet i Delfi til råds. Her var ett av de viktigste ikke-kristne religiøse sentra i oldtida.


 

På veien mot Korint hadde vi en kort stopp ved Korint-kanalen. Vinden tok kraftig tak i meg da jeg gikk til kanalen. Vi som hadde lue på hodet, måtte trekke den godt nedpå. Store norske leksikon forteller følgende. Korintkanalen, kanal for skipstrafikk i Hellas, forbinder Joniske hav (Korintbukta) og Egeerhavet. Den er 6,3 km lang, 21 m bred og 8 m dyp. Kanalen skjærer seg gjennom eidet mellom Peloponnes og det greske fastlandet. Veggene er svært bratte og på det høyeste 79 m. Kanalen ble bygd 1881?93. Prosjektet ble påbegynt allerede i klassisk tid. Keiser Nero satte år 66 i gang arbeidet, som imidlertid ble avbrutt ved keiserens død.

Kan disse glimtene fra Hellas være små nøkler til store rom?

Trygve Omland

16. juni 2016

Godt nytt år: Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Ett av høydepunktene i 2016 var å komme opp på høye fjell i Hellas. Jeg ønsker alle blogg- og Fb-lesere mange høydepunkter i 2017. I høyden får vi utsikt og oversikt, et nytt perspektiv på stress og tidsklemme, og en hjelp til å se hva som er vesentlig i livet. Godt nytt år i livets berg- og dalbane.

Ordet fjell finner vi 136 ganger i Bibelen. Hellige fjell finnes på alle kontinenter og i alle de største kulturene. Jerusalem ligger på et sterkt kupert høydedrag mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 moh. Galdhøpiggen i Norge ligger 2 468,8 moh. Fjell fascinerer mange så sterkt at de må bestige høye fjell. I Meteora i Hellas besøkte vi den 23. mai 2016 spesielle fjell i fasong og funksjon. Her skal jeg dele bilder fra disse fjellene sammen med ord fra Bibelen knyttet til fjell. Jeg håper det kan skape meditasjon og undring over Gud som skaper og frelser.

Han dro meg opp av fordervelsens grav,

 opp av den dype gjørmen.

 Han satte mine føtter på fjell

 og gjorde skrittene faste. Sal 40,3. 

 


 

Du har sagt at du vil frelse meg,

du er mitt fjell og min borg. Sal 71,3b.


 

En sang ved festreisene.

Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren,

himmelens og jordens skaper. Sal 121,1-2.

 


 

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Matt5,14.

 


 

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Matt7,24 -25.

 

 

I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Åp21,10.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

15. juni 2016/31.desember 2016.

 

Klosterliv i ville fjell i Hellas.

Når vi kommer fra Norge, har vi liten erfaring med klosterliv. Kontrasten til klosterlivet i den gresk ortodokse kirka i Hellas er stor. Det greske klostervesenet har hatt en lang nedgangstid, men nå ser vi tendenser til fornyelse og vekst, leser jeg i ei grundig guidebok som kom ut i 2008. SabraFokusreiser tok oss med til eksotiske klostre i Hellas nær byen Kalabaka. Vi ble kjørt opp  i et fjell-landskap som kunne få fjellvante fra Norge til å svimle.  På det meste var det 13 klostre og 20 mindre bosetninger i de mektige fjell-formasjonene  i Meteora-området. Bilder jeg tok kan kanskje gi en svak anelse av dramaet i fjellene.

 


Bilde 1 viser kontrasten mellom den flate sletta der byen ligger og fjellheimen der et kloster er bygd.

 

 

Hvordan kunne munkene og nonnene komme opp her? På 1920-tallet ble det hogd en adkomstvei i fjellveggen til Varlaam-klosteret som var fra 1500-tallet. Tidligere skjedde person- og varetransport med stiger, nett, eller løpestreng. En gjest som besøkte Varlaan-klosteret på 1950-tallet, spurte abbeden hvor ofte de skiftet repet til nettet. Når de gamle repene ryker, svarte han. De første kristne eneboerne var her i Meteora på 900-tallet, altså rundt den tida kristendommen begynte å komme til Norge. De bodde i huler og fjellkløfter. Når de skulle til gudstjeneste og nattverd, søkte de ned til kirka på sletta i Kalabaka. Gjennom mange år har Gud formet  disse fantastiske fjellene ved å bruke vind- og regn.  

 

I dag 23. mai 2016 er det blitt enklere å komme seg inn i klostrene. I dag er det bare seks klostre her som er aktive.

 


I Bibelen leser vi mange ganger om fjellenes betydning i gudslivet. Vi skal bare nevne tre steder:  Fjellet der Gud ga de ti bud, fjellet der Jesus samtalte med disiplene om himmelriket  og fjellet der Jesus var sammen med sine nærmeste medarbeidere som fikk se Jesu herlighet.

2 Mos19,18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv.

Matt 5,1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.

Matt17,1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

Trygve Omland

15. juni 2016
 

Ikoner er religiøse bilder som vinduer til evigheten.

Vi besøkte et senter i Hellas for produksjon av ikoner under våre reise i Paulus fotspor i regi av SabraFokus i mai 2016. Jeg kjøpte et lite ikon som var avbilde av Paulus, og jeg ville betale med masterkort, men selgeren tilbød meg ikonet med 20 % avslag hvis jeg betalte med penger. Hvorfor ville han slå av på prisen etter at jeg hadde bestemt meg?

 

 

Ikon som avbilder Paulus.

 

Ikonmaler i funksjon.

Disse ikonene hadde jeg fra før. Til venstre ser vi Guds mor Maria og Guds Sønn Jesus som barn hos sin mor. Til høyre ser vi ikon av Jesus Kristus. Det  kommer fram ved forkortelsen ICXC som står på høyde med panna. Hellige personer skal fremstilles med front mot den som ser på bildet i alle fall slik at man ser 3/4 av ansiktet. Figurene er stiliserte og skjematiske. Munnen er liten, øynene og nesa er stor. Alt dette skal vise at personene tilhører en annen dimensjon, et vindu til evigheten. Glorien får fram at personene er helliggjorte. Den himmelske virkelighet kommer fram ved mye bruk av gull. Lys stråler ut fra personene. Det skapes et inntrykk av at personen på ikonet ser den som ser på ikonet. Et ekte ikon skal være i samsvar med ortodoks lære og liturgi. Ikonene er prinsipielt uforanderlige.

På samme måte som Bibelen og liturgien gir uttrykk for den ortodokse kirkes teologi, gjør også ikonene det. Av den grunn er ikonene prinsipielt uforanderlige. Se grundigere forklaring om ikoner og ikonfortolkning i boka I Paulus` fotspor Bibel og kulturguide til Hellas ved Bjørn Helge Sandvei med flere, Verbum forlag 2008. s. 240-245.

Tillegg: Det at Gud ble menneske (Joh 1,14) legitimerer bruken av ikoner. Gjennom Jesus Kristus har den usynlige Gud blitt synlig. Derfor kan han avbildes. Den avbildede er samtidig Guds Sønn. Dogmet om Kristus som sann Gud og sant menneske er grunnleggende for å forsto ikonene. Ordet var Gud. Ordet ble menneske. Ordet er Jesus Kristus. Joh 1,1.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 15. juni 2016

Akropolis i Athen i Hellas kan ikke skjules

Akropolis i Athen er bokstavelig talt et høydepunkt for en turist i Hellas. Etter at reisefølget i regi av SabraFokus 24. mai 2016 hadde hørt Paulus sin  tale på Areopagos, gikk vi sakte videre oppover i sterk varme og i en tett kø av mennesker.

Spørsmål: 1. Førte Paulus besøk i Athen til at mange sluttet seg til han? 2. Hvem sluttet seg til Paulus? 3. Hva i Paulus forkynnelse ga noen nytt håp? 4. Hvor mange personer i prosent i Hellas oppgir at de tror på en Gud?  Hvilke kirkesamfunn har størst oppslutning i Hellas? 5. Hvorfor kan vi bli fornyet i troen på at vi er Guds tempel når vi står på Akropolis i Athen?

Mens Paulus ventet på medarbeidere i Athen, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. Nå var vi på vei til sentrum for den hedenske gudeverdenen på Paulus tid, og  til sentrum for hellenistisk kultur og gresk filosofi. Paulus sitt besøk i Athen førte i liten grad til at mange ble kristne. Vi vet ikke om det ble startet en egen kristen menighet. Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre. Apg 17,34. Budskapet om oppstandelse fra de døde, skapte nytt liv og nytt håp hos noen få. I Wikipedia leser vi om situasjonen nå. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, og det er det tredje høyeste tallet av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). De hedenske gudene har ikke vunnet slaget om sjelene. Men troen på avguder gjennom historia har satt storslagne spor etter seg i det ytre.

 

Bilde 1. Akropolis betyr den høye borg, og brukes om den øverst befestede del av byen. Her ser vi Parthenon-tempelet for jomfruen Athene. Det er bygd av marmor i dorisk stil, først med 6 søyler, seinere med 8. Panthenons viktigste kunstverk var statuen Athena Parthenos som var laget av Feidias fra 447 f. Kr.. Den var nesten 12 m høy, dekket av gull og elfenben. Det ble brukt 1000 kg rent gull. Partenon ble kirke på 500-tallet e. Kr., først viet til Den Hellige Ånd og siden til jomfru Maria. I tyrkisk tid ble det brukt til kruttlager. Nå holdt de på å restaurere tempelet.
Her ser vi kontrasten mellom tempel laget av menneskehender og Den Hellige Ånds tempel som vi leser om i Bibelen. Paulus skriver til de kristne i Korint: Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og Den Hellige Ånd bor i dere?

 

 
Bilde 2. Athenes oliventre og  Erekhtheion (etter en legendarisk konge i Athen) er et av antikkens vakreste byggverk med  jonisk søyler fra øyene i Egerhavet.
 
 

Bilde 3 Herodes Atticus teater bygd i 161 e. Kr. ble restaurert i 1955 og brukes i dag til friluftskonserter.
 
 

Bilde 4. Akropolis  lyser opp for hele Athen. Her ser vi det fra taket på hotell Titania der vi bodde i Athen. Vi er i 10/11 etasje. Her stanget jeg hodet mot en glassvegg som jeg ikke så, og straks var to-tre ansatte ved hotellet rundt meg for å  ta seg av meg. Det gikk bra. Brillene var hele, og jeg var ved full bevissthet. Iver etter å hente et bedre fotoapparat på hotellrommet kunne fort ha endt med skader både på meg og glassveggen.

 
Foto og tekst: Trygve Omland
Lyngdal 13. juni 2016.

 
 

Oppstandelse i Athen i Hellas på Paulus tid

Vi hadde bokstavelig talt et høydepunkt på vår reise i Paulus fotspor 24. mai 2016, da vi hørte en kjent  tale av Paulus lest på Areopagos-høyden av den norske presten Harry Waldeland. Byen Athen, hovedstad i Hellas nå, så vi ned til fra en fjellhøyde der vi tror talen ble holdt første gang. På Paulus tid var det en provindsby med ca. 50 000 innbyggere, i dag bor det over 3 million mennesker i byen. Talen av Paulus skapte oppstandelse da han fortalte om Jesu oppstandelse fra de døde. Vi leser i Apg17,32:  Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: “Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.”

 

Bildet. Til venstre: Harry Waldeland, prest på Rennesøy, leser Palaus tale på Areopagos i Athen under reisen i regi av SabraFokus. Til høyre ser vi reiseleder John Edv. Olsen og i midten pastor i Vennesla Frikirke, Arvid Hunemo, som hadde ansvar for det oppbyggelige innholdet på turen.

Hva er hovedtankene i talen som ble holdt for en hedensk befolkning som trodde på en stor mengde guder?

1. Gud er verdens skaper og herre over himmel og jord. 2. Gud viser omsorg for sitt skaperverk og holder det oppe ved å gi alle liv og ånde. 3. Guds ordning med skaperverket har til hensikt å få menneskene til å søke Gud. 4. Gud kaller menneskene til å vende om til seg og bort fra alle avgudene. 5. Gud har utpekt Jesus til å dømme verden med rettferd ved å reise han opp fra de døde.

Hvordan skiller denne talen seg ut fra andre taler av Paulus?

1. Talen holdes ute i det fri og ikke i en synagoge eller i en husmenighet.

2. Talen går ikke inn på spørsmålet om Jesus er Messias slik taler til jøder ofte gjør.

3. Talen konsentrerer seg om Jesu oppstandelse og ikke om korsets betydning.

4. Alt tyder på at talen er siktet inn på mennesker i Athen som er uvitende om jødenes bibel, om Det gamle testamente og om Messias sin plass i frelseshistorien.

5. Talen skal nå fram til religiøse og filosofiske personer som er nysgjerrige på det som rører seg i

tankenes verden.

6. Talen har et bibelsk tankegods som har paralleller i gresk filosofi, f. eks. at Gud er større enn templene.

 

Bildet. Før vi kom opp til Areopagos, var talen til Paulus fra Apg 17, 22-34 slått opp mellom solide steiner.

 

Bildet. Et utsnitt av Athen anno 2016 sett på vei opp til Areopagos, der Paulus sannsynligvis gikk.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 10. juni 2016.

 

 

 

 

 

 

Velvilje mot Paulus i Berøa i Hellas

Paulus og Silas måtte forlate Tessaloniki i hast i ly av mørket. De ble sendt av menigheten til Berøa hvor de ble møtt med velvilje og vennlighet til å begynne med.
Reisen i Paulus fotspor førte oss til en synagoge og en pinsemenighet i Berøa, også kalt Vergina, den 22. mai 2016 i SabraFokus sin  regi.
 
Spørsmål:
1. Hvordan skilte menigheten i Berøa seg ut under Paulus sitt besøk?
2. Hvorfor tror du 20 kirker ble skjult i byen?
 

Bildet. Vi er ved et monument i Berøa/Vergina/Verria fra 1961 til ære for Paulus. Til v. reiseleder Arvid Hunemo og reiseleder John Edv. Olsen.

 
Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge.
Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.
Mange av dem kom til tro
, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen. De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig.
Apg 17,10-15
 
 


I Vergina besøkte vi en pinsekirke som bildet viser, hvor 11 mennesker hørte til. På tre vegger i kirka var det ord fra Bibelen. Foran i front sto Jesu ord: Jeg er veien og sannheten og livet.
 
 

Bildet viser skapet i synagogen i Berøa som ble brukt til  å oppbevare de hellige Tora-rullene. I Berøa var det mange jøder skjønner vi ut fra Det  nye testamente og ut fra jødiske gravinnskrifter. I alle makedonisk menigheter ser vi at kvinner har spilt en viktig rolle når kristne menigheter har blitt grunnlagt. I synagogene hadde kvinnene en beskjeden plass.

 
 

Turister reiser gjerne forbi Berøa. Jeg er glad for at vi skiller oss ut ved å stoppe ved denne trappa, relieff av Paulus, som kalles Paulus talerstol. H. V. Morten forteller i boka I Paulus spor oversatt i 1940 til norsk om over 20 skjulte kirker i byen. Det er bysantinske kirker som ble gjemt for tyrkerne. Ingen fremmed kunne finne disse kirkene. Morten beskriver en slik kirke antagelig fra det fjortende århundre med en ikonostasis som holdt på å sige ned under tyngden av mange ikoner. Vakre fresker dekket vegger og kuppel. Når kirka var full, kunne den vel romme 40 mennesker. På det øverste trinnet i trappa til den lille, skjulte kirka, den såkalte talerstol, skulle det visst stå med greske bokstaver: Pavlos. Det er spennende å søke spor etter apostelen Paulus.

 
Foto og tekstutvalg: Trygve Omland
7. juni 2016.

 

 
 
 
 
 

Paulus og kristne i Hellas opplever lidelser.

Da vi kom til Tessaloniki i Hellas om kvelden den 20. mai 2016, var det demonstrasjon i byen. Bussen måtte slippe oss av  på grunn  av sperring av gate og sende oss av sted på en lang gåtur til hotellet. Det var også demonstrasjon i byen da Paulus hadde virket i byen en stund.  Vi kan lese om dette i et utdrag fra Apg 17,1-9.

Spørsmål: 1. Hvorfor ble jødene brennende harme på Paulus? 2. Hvorfor var de første kristne i Tessaloniki veldig opptatt av endetid og Jesu gjenkomst?

Paulus gikk til den jødiske synagogen i Tessaloniki, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. Han åpnet skriftene for dem og noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. Apg 17,2-5.

Også her ser vi at kvinnene spilte en viktig rolle når de første kristne menighetene ble bygd. Paulus sin forkynnelse minner mye om måten Jesus forkynte på da han vandret med to disipler til Emmaus, og hvordan apostlene forkynte på den første pinsedagen. Profetiene om at Messias skulle komme har fått sin oppfyllelse i Jesus som Kristus. Jesu lidelse, død og oppstandelse står sentralt. Ut fra 1. og 2. brev til menigheten i Tessaloniki i år 51 og 52 e. Kr. ser vi at var de første kristne var veldig opptatt av endetida og Jesu gjenkomst.

 

Demetrioskatedralen i Tessaloniki som du ser på bildet, er den største kirka i Hellas med fire søylerekker som deler basilikaen i fem skip. Kort tid etter at forfølgelsen av kristne opphørte i 311 e. Kr. ble en liten kirke reist over stedet der Demetrios led martyrdøden. Han ble skytshelgen for byen. Kirka ble ødelagt i en bybrann i 1917, og den ble reist opp igjen i 1940-årene. Krypten i kirka kan være de romerske badene hvor  Demetrios i følge tradisjonen satt i fengsel for sin tro på Jesus.  I dag er det mange kristne kirker i Tessaloniki.

 



Bildet fra kirka viser drapet på Demetrios. I følge tradisjonen ble Demetrios holdt arrestert og siden myrdet av en keiserlig soldat. Han ble så slengt ned i en brønn eller gjemt i en brønn som var tilknyttet badeanlegget der han satt fengslet.

 

Korset, Jesu lidelse og martyrenes lidelser står sentralt i den gresk-ortodokse kirke. Jeg tenker etter å ha reist i Paulus fotspor i Hellas at korset må jeg ikke svikte. Tradisjonen sier at 11 av Jesu 12 disipler led martyrdøden. De stikk jeg har fått fordi jeg forkynner Kristus korsfestet er som myggstikk.

 

Se på alle lysene. Se på de små fuglene. Se på de tre lysende kransene eller kronene. Se på kunsten i kirker i Tessaloniki.

Hvilke tanker får du ut fra Bibelen, kirkehistoria og ditt eget liv, nå du ser på kunsten og de forfulgte kristne?

Utvalgte tekster og foto ved Trygve Omland

Lyngdal 6. juni 2016