Stå opp mot de som hater jødene.

Barn og ungdommer i USA og alle andre land trenger forbilder som våger å stå opp mot de som hater jøder. Vi hører et rop et menneskeverd, likeverd, rettferdighet og kjærlighet.

 

Bildet tok jeg i United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington høsten 2015.

 

Hat mot jøder fortsetter. En hvit mann stormet lørdag 27.10.2018 inn i den jødiske synagogen i den amerikanske byen Pittsburgh og ropte : Alle jøder må død. Med våpen i hånd drepte han elleve mennesker og såret i tillegg seks. Mordene ble utført under en navnseremoni for en baby på jødenes helligdag, sabbaten.

Snart er det 80 år siden Krystallnatten, da den nazistiske regjeringen i Tyskland i 1938 satte igang et massivt angrep på jøder og jødisk eiendom. Rundt 1500 synagoger og mange tusen butikker som jøder eide, ble skadet eller ødelagt.

Høsten 2015 besøkte jeg United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington. Jeg måtte finne tilbake til  bloggen jeg skreiv etter dette besøket. Se Reiser i opplevelse/Reiser i USA   

Lyngdal 29. oktober 2018.

Trygve Omland

 

NORDSJØVEGEN en reise i vakkert kystlandskap.

Snart skal jeg på en kort reise langs en liten del av Nordsjøvegen. Siden jeg har kjørt bil der før, fant jeg fram noen bilder fra en tur i 2012.  Kjenner du deg igjen? Kan du navnet på noen av disse stedene? Vi tar først en avstikker fra hovedveien i en sving mot venstre på vei fra Flekkefjord.

 

Roligheta

Roligheta

Åna-Sira

 

Åna-Sira

Jeg ble fascinert av alle tårnene som peker oppover både på kirka og i naturen.

Helleren i Jøssingfjord

Sogndalstrand

Eventyrjenta Anne Grimdalens kunst.

Telemark er rik på variert natur og kultur. I går 17. juli 2018 prioriterte vi ei perle innen kunsten i kulturfylket. Vi besøkte Grimdalstunet, en kunstsamling etter bildehogger Anne  Grimdalen ( 1899-1961). Der er også en historisk fjellgård med ti hus og gårdskvern. Gårdstunet er slik det var da Anne vokste opp der. 

Sammen med barna var vi på Grimdalstunet i 1983. Etter 35 år var det på tide å friske opp kunnskapen om eventyrjenta i norsk kunst. Vi spiste velsmakende rømmegrøt i kafeen.

 

Anne Grimdalen var inspirert av dyrene i skog og mark. Hun kalte bjørnen det godslige skogsdyret. Gjennom kunst kan ville dyr temmes og bli kjeledyr, tenker jeg. Annes dyreskulpturer ble innkjøpt til en rekke land som Nederland, USA, Frankrike, Danmark, Sverige og Finland.

 

Museet ute i det fri viser hvordan en fjellgård var på Anne Grimdalens tid. Her er ett av 11 bygg på gården.

Anne vokste opp på gården i Skafså med ti søsken, men hun reiste tidlig ut for å bli kunstner. Da hun vant konkurransen om å utsmykke Rådhuset i Oslo i 1938, slo hun gjennom som kunstner. Hun er mest kjent for sine barne- og dyreskulpturer.

 

Jeg ble mest begeistret for  skulpturen inne i museet av piken med svovelstikkene fra 1955 som har motiv fra den danske forfatteren H. C. Andersens eventyr. Jeg siterer slutten av eventyret fra 1846 om fattigdom, nød og død, og om trøsten fra en lysende mormor og Gud.  

Nu dør der én! sagde den lille, for gamle mormor, som var den eneste, der havde været god mod hende, men nu var død, havde sagt: Når en stjerne falder, går der en sjæl op til Gud.

Hun strøg igen mod muren en svovlstik, den lyste rundt om, og i glansen stod den gamle mormor, så klar, så skinnende, så mild og velsignet.

Mormor! råbte den lille, Oh tag mig med! jeg ved, du er borte, når svovlstikken går ud; borte ligesom den varme kakkelovn, den dejlige gåsesteg og det store velsignede juletræ! … og hun strøg i hast den hele rest svovlstikker, der var i bundtet, hun ville ret holde på mormor; og svovlstikkerne lyste med en sådan glans, at det var klarere end ved den lyse dag. Mormor havde aldrig før været så smuk, så stor; hun løftede den lille pige op på sin arm, og de fløj i glans og glæde, så højt, så højt; og der var ingen kulde, ingen hunger, ingen angst, – de var hos Gud!

Men i krogen ved huset sad i den kolde morgenstund den lille pige med røde kinder, med smil om munden – død, frosset ihjel den sidste aften i det gamle år. Nytårsmorgen gik op over det lille lig, der sad med svovlstikkerne, hvoraf et knippe var næsten brændt. Hun har villet varme sig! sagde man; ingen vidste, hvad smukt hun havde set, i hvilken glans hun med gamle mormor var gået ind til nytårs glæde!

 

Annes solide gudstro, sterke vilje og store arbeidsglede bar henne gjennom dårlig økonomi, sykdom og prøvelser. Først i 1959 fikk hun kunstnerlønn, og i 1961 sviktet hjertet og hun døde. Skulpturen nedenfor av presten og salmedikteren M. B. Landstad i Seljord kan samle viktige tråder i Annes tro og kunst.

 

Grimdalstunet med 300 avstøpninger ble åpnet i 1973. Mitt råd er: Sett av tid til å gå rundt i Grimdalstunet både ute og inne og bli inspirert til et rikere liv. Barne- og dyreskulpturene tror jeg mange barn vil like å se.

 

Lyngdal 18. juli 2018.

Trygve Omland

 

Verdens ende i Tjøme

Søndag 22. april 2018 var vi på familietur til Verdens ende på Tjøme. Vi har vært der  en gang før, og vi kan gjerne gjøre flere turer dit. Det er ingen ende på muligheter til å oppleve nye attraksjoner. Det er som en blå diamant som glitrer og gløder.

Verdens ende

 

Hit har turister søkt seg siden 1930-tallet. Vippefyret er blitt selve symbolet på Tjøme. Det nye nasjonalparksenteret med restaurant troner på toppen med utsikt over blankskurte svaberg, skjærgården og skipsleia. Gode bade-, tur- og fiskemuligheter, og via molo og bro kan man gå helt ut til de ytterste holmene. Grillplass i ruinene av det gamle akvariet.

Sitat fra http://ferdernasjonalpark.no/portfolio/verdensende/

 

 

 

 

 

For meg ble dette det beste på Verdens ende: Blå himmel, blått hav, blått handleri, blankpolerte svaberg, skulptur av kvinne med to barn som speider mot havet og venter spent, bilde av kvinne som bærer tung bør med høy. 

Dei gamle kvinnene 

Sterkare enn alle

er dei gamle kvinnene

dei kan bere sju vaksne søner

på strakt hjarta

løfte opp ein fallen sjømann

med sine krokete fingrar

falda i bøn.

Av Åse-Marie Nesse. 

Frå nomadesongar 1978.

 

Lyngdal 28. april 2018

Trygve Omland

Festlig badeland i Frederikshavn i Danmark.

Badeland liker jeg selv om jeg er 73 år. Sørlandsbadet i Lyngdal liker jeg svært godt. I går ble jeg med barnebarna Birgitta og Peter og dattera Anne Torhild til badeland i Frederikshavn i Danmark. Dette badelandet skiller seg ut på mange måter. The Reef som det kalles, er et tropisk badeland med bruk av lyder som minner om fuglekvitter, lyder som torden og en varm bris i palmebladene. For meg var det mest utfordrende å renne sammen med Peter i en skummel sklie der alt plutselig ble helt mørkt. Det minner meg om en bob-bane der farten er høy, og du kastes til fra side til side. 

 

THE REEF.: Stena Line har investeret 80 mill. kroner i et nyt tropisk badeland på Scandic-hotellet i Frederikshavn. Fredag den 1. juni åbnede så The Reef Hotel & Resort med caribisk stemning. Hele badelandet og omgivelserne skal nu få gæsterne til at føle at de oplever et caribisk døgn, med både lys og lyd, små og store bølger, dykning efter skat i et rev osv. Her et kig ud over det 1500 m2 store rum.

Bildet tatt fra bing.com/images.

Badeland på Sørlandet i Lyngdal skiller seg ut fra badet i Frederikshavn. I Lyngdal har vi  svømmebasseng på 25 m, tre stupebrett, to sklier på utsiden ut til ei øy i fjorden. Denne øya kunne kanskje fornyes noe med falske palmetrær eller med typisk norske busker og trær som tåler saltvann i lufta.  Badelandet i Danmark var nok laget med sikte på å trekke til seg familier. Som gammel foretrekker jeg Sørlandsbadet fordi det er god plass til  å svømme. Men jeg anbefaler et stopp i Frederikshavnbadet hvis du er på ferie i Danmark. Barnebarna var begeistret for å boltre seg i Reef-badet.

 

Inngangen til badeland i Frederikshavn.

 

Bildet er tatt fra binge.com/images.

Hvordan kan øya i Sørlandsbadet bli enda mer attraktiv?

 

Trygve Omland

Lyngdal 20. november 2017.

Lyngdal Realskole på tur med Buss 55.

Lyngdal Realskole
på tur til Tyskland i juni i1961.

 

Vannorgelet som bildet viser, var nok det som imponerte meg mest på skoleturen til Hamburg i 1961. Bildet av Wasserlichkonzert i Hamburg har jeg fotografert av etter et prospektkort.

 

Jeg traff Bjørn Seland i går den 16.10.2017  da jeg gikk tur i Romskogen. Han spurte om jeg hadde bilde av buss 55 som vi brukte på tur til Tyskland med Lyngdal Realskole i 1961. Jeg kunne ikke der og da huske buss 55, så jeg måtte finne fram et album med bilder fra turen.

Jeg har ikke mange bilder fra turen. Det var dyrt å fremkalle bilder i 1960-årene. Til min overraskelse fant jeg to bilder, der jeg kan se en del av en buss. Er det buss 55? Er det bussen som Bjørn Seland snakker om? Studer bildet nedfor.

 

Rektor Jens Tonstad står i midten av bilde, og lærer Ragnar Lie til høyre.


Jeg legger ute noen bilder fra turen vår i juni 1961. I følge bildene var vi i Aalborg, Campingplatz Haddeby, Den norske sjømannskirke i Hamburg, Tierpark Carl Hagenbeck i Hamburg, Lisberg, Wasserlichkonzert, Lubeck. Det er sikkert noen som husker flere plasser vi besøkte. Vi reiste med Skagen og Deutscland i følge mine bilder. Tar jeg feil, må du som leser dette, korrigere meg. Rekkefølgen på bildene er nok ikke i takt med reiseruta.

 

Bussen ser vi bak på bildet, og foran ser vi teltleiren vår. Det er ikke mange i dag som drar på skoletur i telt.

Gøy om noen deler minner fra denne fantastisk fine turen. Jeg heier på lærerne som reiste med oss. Så er det gått 25 år. Kjenner du igjen noen i denne fine gjengen? 

 

Bildet er fotografert av fra boka om Lyngdal Realskole 1943-1974, utgitt av Ådne Fardal Klev på Sommerdalen forlag i 2010. Se nedenfor. Dette bildet ble tatt 25 år seinere enn i 1961 i forbindelse med jubileet. Jeg var ikke til stede da bildet ble tatt, ser det ut til. Så jeg henger på et eget bilde fra 1961.

 

Grønnruss ved Lyngdal Realskole 1961.

Du finner mer om Lyngdal Realskole som jeg har skrevet eller tatt bilde av i boka Lyngdal Realskole 1943-1974 side 118, 153 og 179.

 

Lyngdal 16. oktober 2017.

Trygve Omland

Blinkskudd i Bygland

Jeg har vært mange ganger i Bygland kommune på besøk og som turist. Det har gitt meg myke minner som kjerner i hasselnøtter. De holder seg godt bak det harde skallet. Her vil jeg knekke noen få nøtter. Kommuneblomsten er Hassel.

 

Hanggliding i Bygland luftsportklubb.

Da vi var der i juli 2017, så det ut til at funksjonshemmede deltok. En lett, robust, trygg ving løftet deltakeren opp stadig høyere, og det ga en herlig, optimal utsikt over vann og fjell, tenker jeg. Det er ikke fysisk tungt. Med nesa nedover flyr en som en fugl.

 



Bygland kirke besøkte jeg i en begravelse. Altertavla taler sterkt og rikt om den treenige Gud som ser oss, om Jesus som velsigner oss og om Jesus som er sammen med Emmausvandrerne etter hans oppstandelse, tenker jeg.

 

Kristen videregående skole Bygland



Bildet viser de som deltok ved innvielsen av  Kristen videregående skole Bygland. I 2002 overtok Indremisjonsforbundet Bygland skogskole. Jeg var med på åpningen av skolen sammen med mange mennesker fra nær og fjern. Skolen har tilbudt fag knyttet til skog, natur, hest og bygg.

 

 Tuberkulose-sanatorium

Jeg var med på en litteraturkveld på Landeskogen knyttet til fortida, da det var et sanatorium for de som fikk tuberkulose. Forfatter Paal-Helge Haugen, født i Valle, leste opp fra sin bok Anne som handler om ei jente med denne dødelige sykdommen. Denne romanen av Hauge har jeg selv hatt som pensum i norskstudiet og undervist i på Kristen videregående skole Lyngdal. Hauge  bruker et sanselig språk som får fram lidelsene i kroppen og følelsen, så vi kjenner det.

Fredssenteret på Landeskogen

har fokus blant annet på følgende: Ikkevold, konflikthåndtering, menneskerettigheter, fredspolitikk, FN s tusenårsmål.

Elgtun

Ved Landeskogen i Bygland kan du få nærkontakt med elg. Siden sommeren 2015 har det levd elger her som har vært tamme siden fødselen. Det er lagt stor vekt på at elgene skal få gode arealer å leve i. Det er rikelig med vann, det er kupert og elgene har muligheter for å få fred når de ønsker det.

Elgtun er både et spennende besøkssted og en lærerik elgopplevelse. Målsettingen er å være den plassen i Norge som er best på formidling av kunnskap om elg. Derfor blir alle aktiviteter utviklet med tanke på det viktigste – ELG. Dette er fra Internett om elgtunet. Vi sto få meter fra elgene med et høyt gjerde mellom og så på. For en jager som meg på elgjakt mange ganger var det en artig opplevelse. 

Glasshytta i Setesdalen

stammer fra år 2000 og ligger like ved veien i Bygland i vakre omgivelser. I år kjøpte vi igjen ei lita glass-skål fordi den forrige vi kjøpte her, var knust. Håndlaget minne har en egen verdi. 

Trygve Omland

Lyngdal 30. juli 2017.

 

 

 

Hvorfor kjetting ved Herefoss kirke?

Søndag 18. juni 2017 kjørte vi til Bjønntjønn i Treungen for å være sammen med datter og barnebarn et par dager. Vi liker å finne fine stoppesteder underveis, drikke litt kaffe og nippe borti i nistepakken. Den ene stoppen var ved Herefoss kirke med herlig utsikt mot vann og land. Den ene stoppen ga oss utsikt over Tovdalsvassdraget, og  vi fant noen vakre blomster i veikanten.

 

 

Herefoss kirke ble oppført i 1865. Den er åttekantet og har 200 sitteplasser. Altertavla som er fra 1634, kommer fra Oddernes kirke sannsynligvis på 1700-tallet. Vi ble viet i Oddernes kirke i 1968. Kirka har vernestatus. Dette er den tredje kirka på dette stedet. De to andre kirkene lå nærmere Herefossfjorden i Tovdalselva. Den tredje kirka ble trukket lenger bort fra fjorden for å unngå å bli berørt av flom. I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss fordelt på 67 forskjellige gårder. . Vi ble fascinert av en lang, tykk kjetting som lå langs parkeringsplassen på noen store, grå steiner.

 

Hvor kommer denne kjettingen fra? Hvorfor er den lagt her ved kirka?

Når jeg ser den solide kjettingen, tenker jeg på et par verselinjer fra en sang av Trygve Bjerkrheim om Guds folk som er bundet sammen her.

Velsigna band som bind Guds folk i saman her.

Men bunden saman vert vi av Dei sterke Andens band.

Nedenfor ser vi en rasteplass som er opparbeidet for å skape trivsel langs veien. Slike stoppesteder er salt og krydder som gjør en alminnelig reise til et varig minne. Det går sport i å finne vakre steder å stoppe. Du skjerper bevisstheten om øyeblikk du får underveis på turen.

Trygve Omland

Lyngdal St Hans 23. juni 2017.

 

 

Vitnesbyrd fra New York: Jesus Messias forandret livet.

Jeg forbereder en tale til Farsund bedehus torsdag 23. februar 2017. Temaet er Messianske jøder i New York. Mens jeg holdt på med dette, kom jeg over et vitnesbyrd i Misjonsbladet for Israel nr 4/2016.

 Moti Vaknin oppdaget at Det nye testamentet handlet om en jødisk Jesus, en mann som elsket folket og landet. Det var nytt for han.

Moti jobbet som Kosher-kontrollør på en restaurant i New York. Livet var penger, jenter, alkohol og festing. En dag kom en mann inn i restauranten og sa til han: Shalom. Kan jeg bruke toalettet?

Så spurte Moti han: Du som er kristen, skal ikke du egentlig hate jødene? Vi drepte Jesus ikke sant? Dere drepte ikke Jesus. Vi har alle drept Jesus …Moti, vi er alle syndere, sa mannen.

Han inviterte Moti med til en messiansk synagoge. En rabbiner gikk opp på talerstolen og sa: Velsign oss, Yeshua! Moti spurte sidemannen hvem denne Yeshua var. Jesus, sa han.

Seinere gikk Moti til en kjent rabbiner i New York og spurte han om profetiene om Messias i Bibelen. Rabbineren sa at han ikke måtte lese i Det nye testamente eller komme nær det.

Da Moti kom hjem, åpnet han Det nye testamente, og han ble forundret over det han leste. Dette var historien om en jødisk mann som levde for 2000 år siden, og han elsket folket og landet. Religiøse krefter prøvde å motbevise Jesus, men Jesus svarte med kjærlighet.

Da Motiu kom tilbake til Israel, ble han møtt med avvisning, hat og trusler. Hans egen familie sa at han ikke lenger var en del av det jødiske fellesskapet. Men Moti kunne ikke la være å fortelle om det han hadde oppdaget og opplevd.

Moti Vaknin ble en av grunnleggerne til One for Israel sammen med Eitan Bar. Se www.oneforisrael.org.

 

Utsikt fra Rockefeller Center i New York. Her er det behov for mange vitnesbyrd om Jesus Messias.

 

Da vi var med Israelsmisjonen i New York høsten 2015, møtte vi en mann som vitnet om Jesus gjennom organisasjonen Jews for Jesus Organisasjonen ble stiftet i 1973 i New York.

Mannen fortalte at før han møtte Jesus, var livet tomt og meningsløst. Han var nær ved å ta sitt eget liv. Men så forandret Jesus han. Han fikk et nytt liv, og han fikk en ny tjeneste for Jesus. Han vitnet for andre, og han ble med i Jew for Jesus.

Nå arbeider Jews for Jesus i 13 land og 55 byer, og minst 25 000 er med i arbeidet, har jeg lest.

Trygve Omland

22.02.2017 Lyngdal