Godt nytt år høyt og lavt.

Ett av høydepunktene i 2016 var å komme opp på høye fjell i Hellas. Jeg ønsker alle blogg- og Fb-lesere mange høydepunkter i 2017. I høyden får vi utsikt og oversikt, et nytt perspektiv på stress og tidsklemme, og en hjelp til å se hva som er vesentlig i livet. Godt nytt år i livets berg- og dalbane.


 

Ordet fjell finner vi 136 ganger i Bibelen. Hellige fjell finnes på alle kontinenter og i alle de største kulturene. Jerusalem ligger på et sterkt kupert høydedrag mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 moh. Galdhøpiggen i Norge ligger 2 468,8 moh. Fjell fascinerer mange så sterkt at de må bestige høye fjell. I Meteora i Hellas besøkte vi den 23. mai 2016 spesielle fjell i fasong og funksjon. Her skal jeg dele et par bilder fra disse fjellene. Jeg håper det kan skape meditasjon og undring over Gud som skaper og frelser.

 

Utsikt fra fjell mot dal.

Trygve Omland,31.12.2016.

Advent 6: Lyset ovenfra i mørketida

Lyset kommer til oss i adventstida. Vi tenner lys ute og lys inne, lys på trær og lys på hus, lys i adventsstake på bordet og lys i Betlehemsstjerne i vinduet, lys i syvarmet lysestake og lys alene.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Joh1,5. 

En prest i katedralen i York i England famlet seg en dag fram gjennom tett tåke til kirka. Han måtte lete litt før han fant kirkedøra. Da han åpnet døra, ble han forskrekket over å se en klar solstrime midt i kirkeskipet. Han stusset. Han var som midt i et mirakel. Men så skjønte han sammenhengen han sto i. Kirketårnet rakk opp i sollyset over tåka. Sola ute lyste inn fra oven fra Guds sollys gjennom vinduer i kirketårnet.

Slik vil himmelens og jordens skaper lyse ovenfra og inn til oss syndige mennesker her nede i mørket og tåka. Gud bruker sin kirke som en himmelsk lysfontene til å lokke oss ut av ondskapens mørke og inn på godhetens globus så lyset og sannheten fra Gud skaper liv og vekst.

En norrøn høvding i soga om Kodran Eilivsson forteller om sin første opplevelse av en kristen gudstjeneste.  Det ser ut som dykkar Gud elskar lyset. Våre gudar er redde lyset, sa han. Hva er med på å vende blikket vårt mot lyset i en gudstjeneste? Er det synet av menigheten som vender ansiktene mot øst, mot en ny soloppgang fra det høye, mot en ny dag fylt med lys, mot den morgen da Jesus kom lys, levende ut fra grava og døden?

 

Soloppgang på Tenerife

Bo fast i budskapet om Gud som er lys. Lev i Jesus som sier: Jeg er verdens lys.

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 1 Joh1,5.

Lyset ovenfra når helt ned til deg og meg, helt inn i de mørke krokene i kroppen. Gud elsker lyset, og han elsker deg både i lyset og mørket.

Trygve Omland

Lyngdal 1. desember 2016.

Vitnesbyrd og bønn foran et nytt år.

Overgangen til et nytt år gir mulighet til å tenke tilbake på minner som har inspirert oss det siste året eller gamle minner som enda lever friske som fersk fisk. Mine tanker går tilbake 44 år til et lederkurs i Skolelaget. Enda kan jeg kjenne på Guds nærhet.



Bildet er tatt fra Stavanger Aftenblad 4.01.1973. Lagsungdommen står samlet som et kors på en jordklode. Det var lagets symbol: Å reise korsets budskap over hele verden.


De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.


Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.


Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar. Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret i Rogaland, og jeg skulle be for hver enkelt ungdom. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.


Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930-oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.


De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for utrustning fra Den Hellig Ånd til tjeneste i skolelaget.

Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5.

Stillhet og hellighet preget bønnerommet. Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge.

Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgeriske samtaler.

Trenger vi også i vår tid å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?

Trygve Omland, Lyngdal 30.12.2016

Nyttårsfeiring på lederkurs i Laget.

Det skjedde for 40 år siden. Det er altså 40 års jubileum for et lederkurs i Norges kristelige Student- og Skoleungdomsskolelag. Laget var kjent for sine lederkurs. Mange som var på Lagets lederkurs, ble siden ledere i forskjellige sammenhenger i kristne organisasjoner og menigheter. Kan dette jubileet vekke nysgjerrigheten til å studere om vi har noe å lære av ungdomsarbeid for 40 år siden?

I 2014 feiret vi Lagets 90 års jubileum i Oslo i stort format. 40 års jubileet for lederkurset i Froland blir i et lite format som her i min blogg.

Nyttårslederkurset (NÅLK) på Eikely leirsted i Froland 1976-1977 ga oss mange positive tilbakemeldinger.  Vi hadde tro på at det er viktig å forkynne og lære i samsvar med Bibelen og vår evangelisk lutherske lære.
Her er noen uttalelser fra deltakere på NÅLK om virkninger av dette lederkurset:
 1. Dette er det fineste fellesskap jeg har opplevd i mitt liv.
 2. Da jeg kom hjem, turde jeg vitne om Jesus for andre. Det har jeg aldri gjort tidligere.
 3. Hovedinntrykket var at alle var brennende kristne.
 4. Det var en opplevelse å føle at vi var ett i Herren.
 5. Det er mer spennende å lese i Bibelen nå. Jeg er blitt mer frimodig, og jeg håper at jeg er det enda.
 6. Jeg merket etter NÅLK at jeg forsto Bibelens ord bedre og at jeg hadde lettere for å lese Guds ord daglig.
 7. Det aller viktigste var kanskje at jeg ble personlig styrket i troen på Jesus.
 8. De første ukene etter NÅLK var fylt av en indre glede og fred.
 9. Gleden jeg fikk på NÅLK har jeg enda, og jeg har virkelig erfart Hebr 13,8.
 10. Etter NÅLK gikk jeg rundt og kvitret og var svært ovenpå, og jeg har ikke opplevd den krasjlandingen som ble  lovet meg.
 11. Jeg har enda ikke opplevd nedstigningen som jeg ble lovet.

Trygve Omland

Lyngdal 29.12.2016

Juletrefest på Å bedehus

Besteforeldre, foreldre og barn var samlet til en tradisjonell barnejuletrefest på Å bedehus i Lyngdal 27. desember 2016. Bedehuset brukes mye til barnearbeid: Søndagsskole, barnemøter og Snøklokka barneforening. Nå kunne vi være samlet som en flokk.

 


Mange barn gikk rett inn i ulike roller i juleevangeliet under god ledelse av May Britt Omland. Vi vet at barn lærer godt ved selv å delta i læringsprosessen og ved å spille roller som de kan leve seg inn i.


Søndagsskolelærer Birger Sløgedal fortalte juleevangeliet fra Luk 2, 1-20 ved hjelp av flanellograf. Mangfoldet av personer og situasjoner i fortellingen kommer tydelig fram når man bruker flanellograf. Ved å se de skiftende scenene husker vi bedre. Mine tanker fløy også til ei lyseblå flanellograftavle som jeg brukte for mange år siden. Barn i dag  ser mange flagrende, fort skiftende bilder på TV, data og film. Jeg tror stillbildene på flanellografen gir oss alle verdifull tid til ettertanke og fordypning. Kombinert med rollespill og gjentakelse får både barn og alle andre god hjelp til å oppleve juleevangeliet på nytt. 

Gjennom å delta aktivt i å danne et stillbilde og fryse det fast et øyeblikk, kan barna kjenne på kroppen hvordan denne situasjonen føltes før  Maria, Josef og alle de andre aktørene i drama i Betlehem.

 

De siste postene på programmet var gang rundt juletreet  og fisking av gaver. Alle fikk en gave på fiskestanga, og de reiv spent av papiret på pakken. Små nøkkelhull kan åpne veien inn til store rom, tenker jeg. Nå kan leseren lure på hva jeg mener med det.

O jul med din glede passet det spesielt godt å synge på bedehuset like ved veien som er oppkalt etter forfatteren av sangen, Gustava Kielland. Oddbjørg Fredriksen ledet oss gjennom flere kjente julesanger ved å spille piano. Takk til alle som har gjort det mulig å samles til juletrefest nok en gang på Å bedehus.

Etter nesten to timer på fest gikk vi ut i mørket mette på pølser, is, kaker og den gode sannheten om at Gud kom oss nær i barnet Jesus.

Tekst og bilder: Trygve Omland, 28.12.2016.
 

 

 

 
 

Nysgjerrig på nyttige minner fra Skolelaget.

Når vi passerer nytt nyttår, kan det være nyttig å være nysgjerrig på minner fra før i tida. Kanskje kan vi bli inspirert på nytt til å gjøre noe vi gjorde mer før.

Hvem kjenner seg igjen her på bildet?

Ungdom fra Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag i Rogaland i første halvdel av 1970-årene.

De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.

Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.

Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar.  Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret, og jeg skulle be for en den enkelte. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.

Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930 oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.

De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for åndsutrustning til tjeneste i skolelaget. Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5. Stillhet og hellighet preget bønnerommet.

Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge. Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgerisk samtale. Trenger vi også i 2017 å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?

Trygve Omland

Lyngdal 27.12.2016.

Hva husker jeg best fra gudstjenesten julekvelden?

Hva husker jeg best fra gudstjenesten julekvelden?
 

 
Biter av talen, solosangen, julesangene, musikken, symbolene i kirkerommet, stemningen. Ja, jeg har mye å glede meg over etter gudstjenesten. Men det som kommer først opp i min tankeverden er en ung gutt med Down syndrom. Jeg ser han enda stå oppreist under fellessangen sammen med hele forsamlingen. Han tar av seg brillene og stryker en hånd over øynene sine. Han så ut til å være beveget og berørt. Han viste meg noe som jeg trenger mer av. Selv om jeg ikke kjenner gutten, så jeg at han var et forbilde for meg. Han viste synlig mer enn jeg at det vi var med på betydde mye. Jeg tok ikke av meg brillene og strøk beveget hånden over øynene.
Takk, ukjente gutt for at jeg fikk se deg noen øyeblikk. Du har en uendelig verdi. Du er enestående.  Vi trenger mange som deg til å vise følelser og til å smelte frosten i fellesskapet.
 

Advent 22: Vår første norske julesalme.

Vår første norske julesalme Fra fjord og fjære kom ut i 1856 i et lite hefte skrevet av en nordmann, Magnus Brostrup Landstad.

Fra fjord og fjære…
Fra hav til hei…

Kom inn/o Kriste/tenn lys i hvermanns gård/la isen briste.

 

Ha takk, som treder/til armods hytter ned!

Han hadde livserfraring fra nord og sør i Landet, fra bygd og by, hav og hei. Nordishavets Bølger have sunget min vuggesang, skriver han i sin selvbiografi. Gjennom sin far som var prest, ble Landstad tidlig fortrolig med salmer. Salmeskatten oppdaget han ved en tilfeldighet. På vei fra en forelesning stakk han hodet innom et hus der de holdt auksjon blant annet over gamle bøker. Landstad fikk tilslag på en bokpakke med ukjent innhold. Der fant han en bok som inneholdt gamle tyske salmer av Philipp Nicolai. Straks gikk teologistudenten i gang med å oversette noen av salmene til norsk. Det aabnede mit Syn for de gamle Salmers liv, minnes han seinere.

Landstad hadde en lyrisk åre. Han omformet sterke naturinntrykk fra barneårene til poetiske bilder. Den folkelige kulturen i Seljord og Kviteseid i Telemark satte sine dype spor i dikteren. Han var inspirert av nasjonalromantikken, og han så klart at Norge løsrevet fra Danmark trengte sin egen selvstendige kultur forankret i det norske landskapet, i norsk historie og norsk språk. Dikterpresten tok tak i mange folkeviser i Telemark som hadde overlevd den lange mørke, danske natt.

Kona hans, Mina, og Magnus B Landstad hadde mange gleder og sorger å dele. Mia født 14 barn, men hun og mannen mistet tre barn i en epedimi i løpet av tre år. Landstad mistet også på kort tid en bror, en søster og sin mor. Noe av sorgen og håpet kom til uttrykk i salmediktningen hans. Landstad følte seg ikke vellykket som prest på prekestolen, men han kjente Guds kall til å arbeide med salmer.

Fra fjord og fjære er klart den beste julesalmen som Landstad selv har skrevet. Den blir kalt den første norske julesalmen. For første gang ble julebudskapet plassert i norsk landskap i en salme. Nå klang englesangen fra Betlehem i norske grender tidlig om morgen på juledagen.

Nordlendinger mener at Landstads barneår i Vesterålen gjenspeiler seg i Fra fjor til fjære. Telemarkinger mener at fjell og dype dal kan minne om deres landskap. Vi kan vel si at salmen favner naturen i nord og sør og mange andre steder i Norge. Landstad satt i fabrikkbyen Halden da han skreiv den første norske julesalmen.  Salmen er så norsk at det kan være vanskelige å få den tilpasset andre land gjennom en oversettelse.

Norge stiger fram i det vi synger om fjord, fjære, fjell og dype daler. Bondelandet brettes ut når vi synger at folk samles i kirka fra gård og grend, og når vi ber Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! Vi merker at salmene ble til under fattige kår når vi synger Ha takk, som treder til armods hytte ned! Når vi synger Her ute kulde er nå med is og sne, skjønner vi at salmen hører hjemme i land med kulde og vinter rundt juletider.

Landstad ville at salmene skulle ha et sentralt kristent budskap. Det merker vi allerede i det første verset: Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. Vi var fortapte, men Gud har frelst oss. I det siste verset synger vi: For oss opptennes en deilig nådens sol.

Prester og offentlige kommisjoner raste mot språket i salmen. De ville ikke ha forfedrenes hellige kirkespråk vanæret med bondske ord og uttrykk, skriver Oddgeir Bruaset. De ville ikke ha en salme med ord som armod og hvermanns gård. Landstad søkte råd hos språkeksperten Ivar Aasen som påvirket han til å gjøre noen justeringer. Salmen står sterkt også fordi den ble skrevet til den vakre og malmfulle tonen fra den tyske komponisten Hardenack Otto Conrad Zinck. I nyere tid har Trond Kverno skrevet melodi til salmen.

Julesalmen Fra fjord til fjære kan også brukes som en norsk fedrelandssalme. Da blir det jul og 17. mai på en gang.

Kilde:  Oddgeir Bruaset, Det var midt i Julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Fra fjord og fjære
fra fjell og dypen dal
et «Ære være!»
I dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født;
nu er vi kårne,
nu er vi frelst av nød!

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle,
av kvinner og av menn!
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best;
hos hver som greder,
Vår Herre selv vær gjest!

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård,
la isen briste,
gi varme snart og vår,
la ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Tekst: M.B. Landstad
Melodi: H.O.C. Zinck

Valg av tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 22.12.2016.

Advent 21: Husrom for Guds sønn og husløse i dag.

Når jeg leser juleevangeliet i år, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 

Fantehuset på Sandnes til høyre.
 

Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016.

Advent 20: Juletrehavari.

Jeg hadde som vanlig i år også et lite juletre på loftet til glede for barnebarn og barnet inne i meg. I helgen ble det pyntet av barnebarn på besøk fra Søm og Sølvbergveien. Kurver som barna våre laget da de var små, hang godt fordelt på treet. Pynten ellers var stort sett gått ut på dato og hadde liten sjanse i stua. Treet sto som vanlig i trefoten som jeg har laget på sløyden i siste del av 1950-årene. Foten har vært et fast fundament for juletreet i mage år.  Den har høy verdi i min verden, selv om den ville ha blitt oversett på loppemarked. Jeg brukte øks for å slå foten inn på treet.

Da jeg kom inn med dagens avis i formiddag, ble jeg møtt i ganga av ei lattermild kone. Det har skjedd noe på loftet, sa hun. Gå opp og se. Hva møtte meg?  Juletre som barnebarn hadde pyntet med kurver, kuler, stjerne og glitter, lå med toppen og stjerna ned i gulvet, og pynt fra treet lå strødd rundt på gulvet.

 

Bildet av juletreet som gikk over ende.
 

Hva har skjedd? Har det vært spøkelse her eller et lite jordskjelv eller hærverk? Nei, jeg var nok selv skyld i juletrehavariet. Jeg hadde vært for hard da jeg slo med øksa for å feste foten til treet, foten som kan være mer enn 50 år gammel, foten som hadde skjulte og slitte spiker med rust på, stakkers fot. 

Bilde av juletrefoten som sviktet.

Juletreet kastet jeg ut fra altanen i tredje etasje og ned på plenen. Der kan treet stå med hele plenen som fot. Da kan vi gå rundt juletreet på den grønne, telefrie gressplenen og synge Deilig er jorden og Du grønne glitrende tre god dag. Verden og vi har større tragedier enn at et skakkjørt, ubalansert, breit grantre faller ned fra et rundt bord på en klode som har gått av hengslene i vold og villskap.

Bilde: Her står juletreet som ble kastet ut, trygt plantet i plenen, slik at sangglade barn kan synge om fred på jorden midt  i mørketiden og med utsikt mot Handelsparken som lyser i mørket. Julens budskap om Guds fred og lys i Jesus Kristus er gratis for alle, både for de som bare tenker på handel, og for de som føler seg  avvist, utvist og utkastet, og for de som lever i harmoni og velstand. I løpet av julekvelden lærer vi kanskje å takke for gaver. Husker vi da å ta imot Guds gave med takk og glede?

Heldigvis hadde barnebarna fått med seg sin kvote av godterier fra kurvene, så sant de likte sjokoladene  fra Twistposen. 

Foto og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 20.12.2016