Turtips: Osestad, Bjelland, Haugdal.

Vi satte bilen fra oss på toppen av Osestadbakken ved skiltet Bjellandsveien.

Her går vi langs det lange Osestadvatnet.

Rennende vann gir hvile for legem og sjel.

Vi spiser nær Bjelland gård og hytte til musikk fra en bekk som fosser nedover så det skummer som et brudeslør.

To møllestein ved fossen nær Bjelland gård  vitner om mennesker før i tiden som har knust korn til mel og mat ved hjelp av kraften fra en stor, fossende bekk.

Haugdal.  Hvem har bodd her? Når ble huset fraflyttet? Hvem vet noe om dette?

Når ble denne denne gården på Haugdal drevet? Vi så et  nypløyd jorde.

De store trærne midt i uthuset på gården forteller at her har det ikke vært kuer på mange år.

Denne jaktstolen var plassert strategisk med god utsikt mot et åpent jaktområde på gården Haugdal.

På veien tilbake fikk vi telefon på Bjelland gård med innbydelse til Sandefjord.

Turtips er det alltid godt å få med seg.

Trygve Omland

31. mai 2015

Hvordan er det på Morsfjellet i Kvås?

 

 

Hva betyr navnet Morsfjellet?

Steinen fra Istida (?) er tung og skaper fantasibilde av ei stor skilpadde.

Hva er likt og hva er ulikt når vi sammenlikner steinen og skilpadda?

Små detaljer  i grøftekanten kan skape store tanker om flotte fossefall, og om grønne og myke verdier.

Når du går tur, må du av og til stå stille og se, stå og  skue det store i de små.øyeblikk.

Hvor er dette bildet tatt? Når var denne løa i bruk? Hvem har besøkt denne løå før? Jeg føler at  det kan ha vært her jeg var som gutt og hoppet på ski bak løa. Jeg har et  bilde som jeg ser for meg.

Bruker vi ikke fantasien, går vi glipp av mange spennende tanker og opplevelser.

Kona og jeg kjørte over broa på Vemestad og opp bakkene mot Kvinesdal. Vi skulle ut å gå litt i ukjent terreng. På toppen av bakken svingte vi bilen inn på en stor parkeringsplass. Der fant vi et turskilt som pekte mot Morsfjellet.

Vi ble overrasket over at veien var brei og godt gruset. Jeg tenkte at den gode veien ville føre oss inn til nedlagte gårder eller hyttefelt. Underveis møtte vi tre spreke kvinner. De var utstyrt med sko som tålte fuktige stier. Vi gikk på den snøfrie skiløypa til veien sluttet. Vi undret oss over at det ikke var merket vei eller sti videre til Morsfjellet. Vi snudde. Utsikten fra Morsfjellet fikk vi ikke se.

Vi valgte skiløypa i stedet for stien. Etter en snau kilometer på grusvei startet en sti med sterk stigning. Den førte inn over flere myrer, så godt fottøy er anbefalt. Vi var ikke skodd for å gå i myrlendt terreng.

Turen ga oss gode opplevinger i skogens stillhet. Men vi fikk også noen spørsmål: Hvorfor var det ikke en tydelig merking av en sti i skiløypa helt fram til Morsfjellet? Hvorfor laget man en gang en brei bilvei langt inn på heia? Hva brukes denne faste, fine veien til?  Hvorfor kalles utsiktsfjellet Morsfjellet?

På facebook leste jeg om Morsfjellet, da vi kom hjem. Morsfjellet er med sine 386 meter over havet et av Kvås’ vakreste utsiktspunkt. Herfra kan du på klarværsdager blant annet se sjøen. På Morsfjellet er det en postkasse, hvor det ligger en bok som du kan skrive navnet ditt i.

 

Vi har enda ikke sett dette vakre utsiktspunktet fra Morsfjellet i Kvås. Vil noen fortelle hva vi har gått glipp av?

Trygve Omland

30. mai 2015.

God pinse

Bildet viser min stola som prest. Jeg har en due som symbol for Den Hellige Ånd som kom til Guds barn i pinsa. Stolaen var opprinnelig en duk eller en serviett. Tjenerne bar den over venstre aksel. Stolaen kan minne oss om at vi tjenere for Gud. Gjennom kirkeåret har stolaen ulike farger og symboler.
Rødt skal brukes i Pinsen, 2. juledag (martyrdagen Stefanus),  Sankthansdagen/kvelden, Olavsdagen (olsok) og Aposteldagen. Rødt er symbol for ånd, blod og ild. Pinsen handler om bl a Den Hellige Ånd og ildtunger. Blodet minner om Jesu blod og martyrenes blod.

Hva mener jeg med god pinse?

I år stanser jeg for Jesu løfte om å få Den Hellige Ånd som Talsmannen. Jesus sa i sin avskjedstale: Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14,26.

Jesus er den første talsmannen. Han taler vår sak for Gud, vår Far i himmelen. Den Hellige Ånd er en annen talsmann. Han taler Guds sak for oss mennesker her på jorda. To personer i Gud samarbeider om å gjøre oss til Jesu disipler. Jesus og Den Hellige Ånd vil det samme. De vil at Gud, vår himmelske Far, skal gjøre oss til Guds barn og gi oss en plass blant Guds folk.

Det greske ordet i Det nye testamente som vi oversetter med talsmannen svarer til det latinske ordet advocatus.  Begrepet har flere nyanser: hjelper. trøster, formaner. Det ordet kjenner vi fra rettssalen og rettsspråket. En advokat skal overbevise dommerne om hva som er sannheten om den anklagede personen.

Jesus er vår talsmann, vår forsvarsadvokat i Guds rettssal. Han er vår sakfører og forbeder innfor Gud som Far.  Jesus overbeviser Gud som dommer om at Jesus allerede har sonet straffen for oss.

Den Hellige Ånd en annen talsmann, Han er Guds aktor som skal anklage oss mennesker for å ha syndet mot Gud. Guds Ånd viser oss at vi trenger Jesus som har sonet Guds straff i vårt sted og for vår skyld.

Gud som dommer kommer ut fra sin rettssal med denne erklæringen: Du er fri. Du er en fri person. FRI.

Jesus har tatt straffen i ditt sted, og Han har sonet for all din skyld. Du er fri.

Tar du imot erklæringen om at Jesu har sonet i ditt sted, får du en sann og god pinsehelg.

God pinse.

Trygve Omland

Pinsekvelden 23. mai 2015.

En ny lovsang er lagt i vår munn

 

Logo for Pensjonistforbundet.

Jeg ønsker Lyngdal Pensjonistforening til lykke med 40 års virksomhet. Vi er mange som vil gratulere alle som har arbeidet i pensjonistforeninga. De har gjort livet rikere for mange pensjonister i Lyngdal. Jeg vet at min mor, Torhild, så fram til møtene i eldresenteret og turene til Hermon Høyfjellshotell. Hun ville på Pensjonisten så lenge hun kunne klare det. Mamma og mange andre i pensjonistforeninga, tror jeg vil si seg enig i dette: Han (Gud) la i pensjonistforeninga en ny sang i min munn,en lovsang til vår Gud. I fortid, nåtid og framtid ligger det klart en lovsang til vår Gud. Se Salme 40 i Bibelen.

Med dette ordet fra Bibelen vil jeg gratulere Lyngdal pensjonistforening med 40 år. Forfatteren av denne salmen ser tilbake på levd liv og sier: Gud la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Lyngdal pensjonistforening har i 40 år gitt Gud mulighet til å legge i vår munn en ny lovsang til Gud.  Jeg håper dette vil fortsette.

Tallet 40 finner vi mange ganger i Bibelen. Vi skal reflektere litt over tallet 40 siden vi feirer et 40 års jubileum.

1.   Vannflommen eller syndfloden varte i 40 døgn. 1. Mos 7,4. Da sa Gud Herren: Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. 1 Mos 9,11. Aldri mer. Gud reagerer på menneskenes misbruk av friheten. Han reagerer mot at mange bruker friheten til å ødelegger for andre. Han gir oss frihet, og så er det er vårt ansvar å bruke friheten til beste for alle mennesker og hele universet. Regnbuen minner oss om at Gud vil gi oss del i hans kjærlighet og rettferdighet til beste for alle mennesker og hele universet. Katastrofene og krigene minner oss om at Gud vil noe annet. Hans mål er en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.

2.   Israels folk vandret i ørkenen i 40 år. 4. Mos. 4, 33-34. Etter 40 år med mye slit og svette, og mange skuffelser, kom folket fram til det lovede land. Guds folk er alltid og alle steder på vandring mot landet der roser aldri dør.

3.     Jesus fastet i ørkenen i 40 dager og 40 netter. Matt 4,1. Han seiret da over Guds motstander, Satan, han avslørte løgnens far, Djevelen. Jesus vil dele med sin seier over det onde og den onde.

4.   Fra Jesu oppstandelse til hans himmelfart gikk det 40 dager. Jesus møtte i den tida mennesker i nød, i sorg og i skuffelse.

Vi tenker at 4-tallet står for verden, og 10-tallet for at noe er fullstendig, målet er fullt, planen er nådd. 4 gange 10 er 40. Det betyr at vi har nådd et viktig mål i historien. Lyngdal Pensjonistforening har med sine 40 år fullført en viktig periode i sin historie. Pensjonistforeninga kan nå fortsette på en ny periode i et åpent fellesskap preget av Guds kjærlighet og rettferdighet, og med det lovede land i sikte. Gud vil også i framtida legge en ny sang i vår munn, en lovsang til Gud.

 

Trygve Omland

Utdrag fra manuskriptet til andakten min på jubileumsfesten i Eldresenteret 21. mai 2015.


Styret i Lyngdal pensjonistforening 2015:

Leder Torgeir Grosås
[email protected]
Nestleder Roy Erik Jåbæk
Kasserer Roy Erik Jåbæk
Sekretær Astrid Røyland

Folketoget i Lyngdal om veiene til…

Austad teater fokuserer i Folketoget på veien videre i kommunesammenslåinga.

Lyngdal Misjonskirke samlet imponerende mange i Folketoget for å fokusere på menighetsprosjektet Veien til Betlehem…

De tre vise menn, eller de hellige tre konger i Folketoget på vei til Betlehem.

Til venstre Andreas Omland og dattera Thora i Folketoget på vei til Betlehem…

Russ fra Kristen videregående skole i Folketoget utstyrt med vannpistoler og russekort.

Er sikkerheten her god nok i forhold til barn som løper etter russkort på veien, mens en store trakter rukker framover?

Trygve Omland

18. mai 2015

 

 

 

KORSET I FLAGGET

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Ådne Fardal Klev taler 17.mai 2012 og minnes de som døde for fred og frihet i Lyngdal.

Kan vi beholde korset i flagget?

 

Ja, sa alle fem personene som ble spurt av en landsdekkende dagsavis for få år siden. Begrunnelsen var nok ikke helt lik. Korset i flagget er en historisk arv, sa en. Det er ingen grunn til å stryke vår kristne forankring fra grunnloven eller endre flagget som nasjonalt symbol, sa en annen. Flagget bør få være i fred, sa en tredje person og føyde til: Poenget kan uansett ikke være å fordrive kristendommen fra vår nasjonale erindring. Korset i flagget vitner om Jesu kors, minnet en fjerde person om. På spørsmålet om Framleis kross i flagget svarer en krigshistoriker og motstandsmann under 2. verdenskrig kort og godt: Ja.


Vi har godt av å lytte til hva presten Asle Enger forteller i ei bok om livet i tysk fangeleir 17. mai 1944. Frivillig fange heter boka.

Han forteller:

Av og til ledet jeg hele den norske kontingenten i klar tross mot våre voktere. 17. mai 1944 var en av gangene det skjedde.

Tyskerne var i særlig grad krakilske på denne tiden, og de formante oss med lyn i øynene at skulle vi ha 17. mai-gudstjenste, fikk hverken nasjonalsangen eller kongesangen synges. Dertil måtte vi vær så god forstå at Hans Majestet ikke på noen måte ble omtalt eller hentydet til.

Joda, vi forsto godt at tyskerne ikke likte at vi gjorde slikt 17. mai.

En annen sak er hva vi selv likte. Da dagen kom, sang vi Ja vi elsker og omtalte vår kjære Konge og hans familie så mye vi bare orket.

(s. 90 i boka til Sverre Inge Apenes, J. W. Cappelens forlag 1982).


Jeg håper at det norske folk også i framtida skal vokse og gro ut fra sine kristne røtter i grunnloven. Et overveldende flertall av det norske folk er tilsluttet kristne kirkesamfunn. Flaggets historie og betydning må være en naturlig del av opplæringen i barnehager og skoler.

Samtidig må vi gi plass og rom for nye og andre livssyn og religioner i det offentlige rom ut fra deres egenart. De ulike trosstandpunktene skal respekteres. De kan utfolde seg på offentlig steder som for eksempel i et offentlig folketog, på folkefester og på andre møtesteder de selv ønsker å bruke.

Religionsfriheten er en rett for alle mennesker. Det er ikke en rett for staten å blande sammen religionene eller til å fjerne religionene fra stat og kommune. Religionsfriheten er til for å brukes aktivt og åpent. Først da får vi et levende demokrati.


De demokratiske frihetene har kostet svette, blod og tårer. Vi må ikke glemme det i vår lettbeinte og ofte likegyldige, overflatiske og historieløse tid.

Olav Brunvand forteller fra spranget ut i friheten om en kamerat som måtte begraves. Han falt ved terskelen til friheten. Han ble svøpt i det norske flagget. Ja, vi elsker tonet med vemodig klang over fengselgården, og det glimtet i noen tåreblanke øyne.

Kampen for kjærligheten, rettferdigheten, friheten og håpet hadde kostet dyrt.

Vi skal heise høyt flagget med korset i midten i ærbødighet for alle som ble svøpt i det norske flagget etter kampen for friheten.


Vi skal også i framtida synge fra vår nasjonalskatt fritt og frimodig som en naturlig del av feiringa 17. mai:

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!

Gud sign vår konge god.

Signa da, Gud, vårt folk og land.

 

Trygve Omland

Sand fra en istid på Rom?

Sandhaug på Rom med Romåsen, Romskogen og mitt barndomshjem som bakteppe.

Sandhaug på Rom med det nye byggefeltet i Hagekleiva som bakteppe.

Jeg sitter i Høylandsveien 11 på Rom og ser på en stor sandhaug midt på Romsletta. Hvorfor er det så mye sand her, fin, finkornet, flott sand? Er det sand fra en tid da havet kom inn her? Eller er det sand fra en istid, sand som er kommet fra dalene i de indre strøk?
Jeg finner fram Sigurd Eikelands bok Fra istid til nåtid som kom ut i 1981. Han skriver at Bringsjords- og Romsletta for lenge siden lå på en terrasse der havet lenge har stått 13 meter over havet i dag. Det er laget av materiale fra is og elver, og ikke fra havet. Den siste senkning av land la hele Lyngdalsletta under vann, og den kom ikke over vannet igjen før ca 7000-6000 år f. Kr., skriver Eikeland.
Jeg slår opp i Per Løvhaugs bok om Lista det eldste Norge som kom ut i 1997. Han skriver: Fram til 7000 BP (=før vår tid) steg havet med 13 meter. Stormer bygde opp strandvollene utenfor Hananger og Nesheim.
Jeg undres over hvordan sletta på Rom så ut da. Under værvarsel i dag leser jeg at Rom er 16 meter over havet. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?
Jeg slår opp på Angersmyr i Oddleif Lians bok Lyngdal II Gard og Folk fra 1984. Han skriver at gårdsnavnets første ledd uten tvil kommer fra det gammelnorske ordet angr som betyr fjord eller vik. Myra ved fjorden kan da være en naturlig oversettelse av navnet. Lian skriver: I eldre tid har nok havet strukket seg lenger innover Lyngdalsletta. Jeg undres på og lurer på om Angersmyr ( Agersmyr) for lenge siden har ligget ved en fjord?
Jeg slår opp på Bringsjord i O. Lians bok Lyngdal II Gard og Folk. Dette gårdsnavnet skriver seg fra en tid da havet gikk mye lenger innover Lyngdsletta enn i dag. Den første stavinga er nok fra det gammelnorske ordet brim som betyr mudderlukt, lukt av havstrand eller lukt av sjø. På 1600-tallet og et stykke inn på 1700-tallet ble den siste stavinga konsekvent skrevet fiord som betyr fjord. Brimfjodr kan ha vært det gamle navnet på Lyngdalsfjordens innerste del, skriver Lian.
Ingrid Røren kommenterte min artikkel om denne saken på Lyngdal før i tiden: Begynner man å lete, så blir man “hekta”. Det het seg i min oppvekst at Rom var bygd på sand. Kan ikke huske noe lignende om Bringsjord 
Jan Aase har kommet med interessante opplysninger og synspunkt til artikkelen min på Lyngdal før i tiden om sand på Rom. Han skriver følgende. En bre-elv fra istiden nedover dalen kan vel også lage sand og avsette den på sletta? Isbreen har vel skåret ut hele Lyngdalen fra Eiken og nedover, og sanden blir liggende igjen? Jfr. sand og grustak i Ryfylkefjordene.
Glasier-, breekspertene har funnet ut/mener at det i jordklodens historie har vært ca 40(!) istider! Breene skal ha slipt fjellet til grus og sand. Elvene og havet pusler vel fremdeles med det samme om enn i mindre målestokk. Så vi får sikkert mer sand! Så langt Jan Aase. 
Jeg tenker: Sand og sandtak i Kvås kan vel også tyde på at sand i dalen fra Lyngdal og opp til Eiken stammer fra en istid som knuste fjell og stein til sand og grus. 
Sandhaugen på Romsletta minner oss om et landskap som har blitt til over lang tid i møte med hav og hei, vann og is, sol og vind, bevegelser og endringer.

Trygve Omland
13. mai 2015
Jeg har tatt bilder av sandhaugen på Rom som vel snart må fjernes for ny utbygging i Handelsparken. Bakgrunnen for sandhaugen er fra venstre mitt barndomshjem, Romåsen nye byggefelt og Romskogen, og til høyre det nye byggefeltet i Hagekleiva.

Heiefolk i uniform

Fra vesntre: Olav Nenningsland og Magnus Nenningsland

Agnes Serine Antonsen Bossum har sendt et stilig bilde av Olav Nenningsland til venstre og Magnus Nenningsland til høyre i uniform. Bildet av disse to kjekke karene fra Nenningsland i Lyngdal gir meg lyst til å fortelle litt om to hedersmenn fra heiegårder i Lyngdal.

I minnestunden for Olav Johan Oskarsen Nenningsland 6. juli 1979 ble vi litt mer kjent med Olav. Naboen Magnus Nenningsland på Nenningsland hadde gått sammen med Olav på skolen. De skilte bare ett år i alder. Begge var i Amerika en tur for å gjøre det noe bedre i livet, men de måtte reise hjem igjen for å få noe å leve av.

Olav tok over farsgården og gjorde den bedre. Vi jobbet godt sammen i skogen, fortalte Magnus.

Faren til Olav Nenningsland, Oskar, var født 1858 på Øland i Sverige. Olav hørte til i en søskenflokk på åtte. De seks yngste i søskenflokken ble født på Nenningsland. De to eldste søsknene til Olav dro til USA, og den eldste døde i Chicago.

Olav kjøpte gården av sin mor som var enke, for 3 000 kr i 1932. Det var i de harde 30-årene da de økonomiske vilkårene i Norge var vanskelige. Det gamle huset på bruket var av vanlig type på den tiden med kjøkken i midten og med trapp opp til loftet fra ganga. Bakom huset var et vedskjul og et mindre skjul med en stor bakerovn i. Mellom huset og uthuset var det gravd ut en potetkjeller i bakken som vi kan se enda svært tydelig. Olav bygde om huset og uthuset da han overtok. Han plantet flere frukttrær og bærbusker som nå er ødelagt av aldring og mangel på vedlikehold. Selvberging på gården var et stikkord på den tiden det bodde folk her. Familien hadde 2-3 kyr og 14 dekar innmark var dyrket. Nesten alt dette er nå grodd til med grantrær som er plantet.

Olav og kona, Anna Dammen fra Sand i Nord-Odal, f. 1901 og d. 1981, bodde fast på Nenningsland til 1960. De bygde hus på Rom og flyttet dit i 1960.

 

Siden bildet av Olav og Magnus i uniform kom fra Anna og Olavs familie, var det naturlig å stanse lengst ved Olav. Mens jeg skriver, spretter det opp mange rike minner etter Magnus Nenningsland også. Jeg ser han på steintrappa på Nenningsland, på besøk hos mine foreldre på Rom, der han skor en hest, og i huset på Rom nær Å bedehus. Han var en høyreist, traust, gudfryktig mann. Han hadde røtter i heimegården på heia, i Amerika og i det lovede land på Guds nye jord.

Magnus giftet seg i 1950 med Agnes Marie Reinertsen som var født 1899 og døde 1986.  Magnus ble født i 1898 og døde 1990. De flyttet også ned til Rom nær ved Å bedehus.

Fra heiegårdene på Nenningsland går det slektslinjer til Sverige, Amerika, Chicago og mange steder i Norge. Vi har gode grunner til å heie på heiefolket.

 

Trygve Omland

12. mai 2015

Kunst i Åpta kirke åpnet mine øyne

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Åpta Misjonssenter i Farsund kommune blir 40 år i år. I september blir det jubileumsfest.

På Kristi himmelfartsdag 14.mai 2015 var 110 mennesker samlet i kirka til gudstjeneste. Jeg ble fascinert av kunstverket på veggen ved alteret. Studer bildet. Hvilke tanker flyr gjennom mitt hode, når jeg lar øynene hvile på det jeg ser?

Jeg ser et kors og tenker:

Jesus har sonet på korset for all vår synd og alle våre synder.

Jeg ser et tomt kors og tenker:

Jesu soning er fullført og fullkommen.

Jeg ser en oppreist Kristus og tenker:

Jesus er oppreist fra de døde og lever.

Jeg ser Kristus peker oppover og tenker:

Kristus har steget opp til himmelen og kan være hos alle på en gang.

Jeg ser en person som strekker ut sine armer og sier:

Kom til meg alle dere som har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.

Jeg ser et fargerikt, mangfoldig fellesskap og tenker:

Guds folk favner ulike mennesker med ulike farger i hud og klær.

Jeg ser en liten båt med et stort seil og tenker:

Åndens vind sender Guds folk til alle folkeslag, og til en ny himmel og en ny jord.

Hva ser du?

Trygve Omland

14. mai 2015

Månen i mai

 En sang ved festreisene.

 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
 Hvor skal min hjelp komme fra?

 Min hjelp kommer fra Herren,
 han som skapte himmel og jord.

Salme 121,1-2

Verdens aktivitetsdag 10. mai 2015.

Naturlos/arrangør: Lyngdal kommune, Lyngdal Kultursenter KF og Lister Friluftsråd.

Konsert på Månen ved Lila Elveseter Abrahamsen.

Fra Månen ser vi Rosfjord camping og Kristen videregåenden skole

Fra Månen ser vi Lyngdal campingpark. midt i bildet.

Fra Månen ser vi Rosfjord hyttepark med 65 tomter.

Takk til Naturlos og alle som medvirket til en uforglemmelig tur til Månen. Vi fikk en eventyrlig utsikt og oversikt over Lyngdal i vekst mellom de to fjordene.

Trygve Omland

10.mai 2015