Flukt fra fattige kår i Lyngdal

Mennesker på den første gården som du kommer til på Nenningsland i Lyngdal, opplevde fattigdom på slutten av 1800-tallet. Det ser ut som de fleste flyktet fra gården. For å forstå bedre hvorfor mange flykter i vår tid kan vi prøve å leve oss inn i mennesker på flukt i Norge før i tida.

Jeg har mange ganger gått forbi denne lille heiegården som er den først av tre små gårder på Nenningsland. Når jeg tenker på levekårene de hadde, blir jeg ydmyk og fylt av respekt for de som sleit og strevde for å overleve. 

Ved folketellingen i 1875 var det 8 storfe, 6 sauer, 3 ½ tønne korn og 5 tønner poteter på gården. I nærheten av huset renner to bekker, og det er et par heievann som kanskje kunne bidra med fisk. Gården ligger i et område som i dag kan få besøk av elg og rådyr, og kanskje var det slik før også. Storfugl ser vi lite til nå, men kanskje var det annerledes på slutten av 1800-tallet.

Fra 1863 til 1890, altså i løpet av 27 år, ble det født ti barn knyttet til denne gården. Etter hvert ble det hardt å klare seg økonomisk. Før det ellevte og siste barnet ble født, måtte foreldrene selge gården på Nenningsland på auksjon for kr 1700 i følge skjøte. De flytte til Herdalen i 1890. Deretter bodde familien på Rosfjord i 1891 og 1893, så bodde de på Dragland, før de igjen flyttet til Rosfjord. Der døde faren til de elleve barna i 1890 rundt 90 år gammel som fattiglem.  

 

Bildet: Frihetsstatuen er et symbol for mange med håp om frihet fra fattigdom og fangenskap i forskjellige former. Jeg var der høsten 2015.

Seks av barna med røtter på Nenningsland og i Lyngdal reiste til USA, og en ble sjømann. Tre eller fire av barna ble gift i USA. Det tiende barnet, ei jente født i 1886, ble gift to ganger, først med en mann fra Kvinesdal i 1916 som jobbet i Knaben gruver. Han døde i 1918. Så ble hun gift med en tater som var på reise i båt fra Mandal langs kysten mot øst og vest.

Hun fødte fem barn, tre i det første ekteskapet og to i det andre, men selv beholdt hun ingen. Mye tyder på at hun forlot mann og barn fra det første ekteskapet kort tid etter at det tredje barnet ble født. Ektemannen greide ikke å ta seg av de tre barna alene samtidig som han var i arbeid. Barna ble satt vekk til pleieforeldre, de to yngste et stad, og den eldste på et annet sted.

Begge barna fra det andre ekteskapet ble tatt fra henne og ektemannen. Staten og Norsk misjon blant hjemløse overtok barna. Det var ikke lov å ha barn på skøyter som taterne brukte. Foreldrene hjemme i Lyngdal ville ikke ha noe å gjøre med ei datter som valgte kjærligheten til en tater foran ansvaret for egne barn.

Etter at gamlemor, som hadde født elleve barn, var død, ble kontakten mellom halvsøsknene opprettet igjen. Fembarnsmora i tatermiljøet som ikke beholdt noen av barna, fikk klær og andre ting fra en halvsøster i Amerika.

Vil du vite mer om hvordan det gikk videre i storfamilien, kan du lese disse i kildene:

Lian Oddleiv,  LYNGDAL III, 1985, S. 535.

Bredesen Kristian, Tatersønn, Lunde forlag 1995.

Bredesen Kristian, Taterblod, Lunde forlag, 2. opplag, 2002. (Jeg har lånt den på Lyngdal bibliotek).

Nøkland Gunlaug, Vestbygda Lindesnes, 2006, s.251-253.

Wikipedia: Utvandringen fra Norge til Amerika foregikk i perioden 1825-1920. Fram til 1836 var utvandringen moderat og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter. De store utvandringsbølgene startet på 1860-tallet. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

Bilder og valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 29. oktober 2016.

Drøm om fred og frihet

Blomstene er fra New York september 2015, der immigranter har strømmet på fra mange land i Europa og fra andre steder. De hadde et håp om fred og et håp om frihet fra fattigdom og forfølgelse  i et løfterikt land.

Jeg har en drøm, vil nok mange si.

Immigranter

Trøtte blader og blomster

henger tunge og triste

tunge etter lang vandring

triste som fremmede på flukt

underveis til Ellis Island

undrende under håpet om

Statue of Liberty

 

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 29. oktober 2016.

Fattige på flukt fra Lyngdal

Mennesker på den første gården som du kommer til på Nenningsland i Lyngdal, opplevde fattigdom på slutten av 1800-tallet. Det ser ut som de fleste flyktet fra gården. For å forstå bedre hvorfor mange flykter i vår tid kan vi prøve å leve oss inn i mennesker på flukt i Norge før i tida.

Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. 24,5 millioner er på flukt i et annet land enn sitt eget. 40,8 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land. I denne situasjonen kan vi reflektere ut fra erfaringer i eget land.

 

Frihetsstatuen i USA har vært et symbol for mange flyktninger og innvandrere.

Jeg har mange ganger gått forbi denne lille heiegården. Når jeg tenker på levekårene de hadde, blir jeg ydmyk og fylt av respekt for de som sleit og strevde for å overleve.  Ved folketellingen i 1875 hadde familien 8 storfe, 6 sauer, 3 ½ tønne korn og 5 tønner poteter på gården. I nærheten av huset renner en bekk, og det blinker i et par vann som kanskje kunne bidra med fisk. Huset ligger i et område som i dag kan få besøk av elg og rådyr. Storfugl ser vi lite til nå. Men hva er dette til en stor familie?

Fra 1863 til 1890, altså i løpet av 27 år, ble det født ti barn knyttet til denne gården. Før det ellevte og siste barnet ble født, måtte foreldrene selge gården på auksjon og flytte til Herdalen i 1890.  Seks av barna reiste til USA, en ble sjømann. Tre eller fire av barna ble gift i USA. Det tiende barnet, ei jente født i 1886, ble gift to ganger, først med en mann fra Kvinesdal i 1916 som døde i 1918, og så med en tater på reise i båt fra Mandal langs kysten mot øst og vest.

Hun fødte fem barn, tre i det første ekteskapet og to i det andre, men selv beholdt hun ingen. Mye tyder på at hun forlot mann og barn fra det første ekteskapet kort tid etter at det tredje barnet ble født. Begge barna fra det andre ekteskapet ble tatt fra henne og ektemannen. Staten og Norsk misjon blant hjemløse overtok barna. Det var ikke lov å ha barn på skøyter som taterne brukte. Familien hjemme i Lyngdal ville ikke ha noe å gjøre med ei datter og ei søster som valgte kjærligheten til en tater og livet på taterbåt.

Vil du vite mer om hvordan det gikk videre i storfamilien, kan du lese disse i kildene:

Lian Oddleiv,  LYNGDAL III GARD OG FOLK, 1985, S. 535.

Bredesen Kristian, Tatersønn, Lunde forlag 1995.

Bredesen Kristian, Taterblod, Lunde forlag, 2. opplag, 2002. (Jeg har lånt den på Lyngdal bibliotek).

Nøkland Gunlaug, Vestbygda Lindesnes, 2006, s.251-253.

Wikipedia: Utvandringen fra Norge til Amerika foregikk i perioden 1825-1920. Fram til 1836 var utvandringen moderat og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter. De store utvandringsbølgene startet på 1860-tallet. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

 

I 2015 var jeg her og ble inspirert og imponert.

Valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 29. oktober 2016.

Kjærligheten tar ikke slutt

Nyhetene i dag har gjort meg nysgjerrig på Guds kjærlighet og vår nestekjærlighet.

 

Bladene visner og faller,

bærene tørker inn og dør,

de blodrøde bladene og bærene

lar nakne greiner bli igjen.

MEN:

Kjærligheten faller ikke bort.

I det norske folk faller ikke kjærligheten bort.

Kjærligheten faller ikke bort i møte med enere og tapere.

For Gud er kjærlighet.

Kjærligheten er Kristus.

Vi leser utdrag fra kjærlighetens høysang i 1. Kor 13:

     4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
   
 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          

      6 Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
     7
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
          
   
 8 Kjærligheten tar aldri slutt.

 

Bilde og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 27.10.2016.

 

Eventyr i oktober

Under en låvekonsert i Lyngdal var jeg så heldig at jeg  vant et opphold på Kragerø Resort. I Kragerø by fant jeg Kittelsenhuset. Det ble i sum en eventyrlig weekend.

Fra leiligheten på Kragerø Resort hadde vi panoramautsikt mot et hav av lys fra Kragerø by i mørket, og et hav med øyer, holmer og skjær i et antall på 495. I svømmebassenget kunne vi oppleve den samme overveldende utsikten ved å skli ut i varmt vann under åpen himmel og hodet høyt hevet.

 

Utsikt fra Kragerø Resort mot Kragerø by.

Ferja

Bilferja Kragerø tok oss over til havneområdet i byen på ett kvarter. Jeg håpet at vi skulle finne Kittelsenhuset, og plutselig sto jeg foran eventyrhuset der Theodor Kittelsen hadde sine første barneår fra 1857. Det var eventyr i hver krok og krik i min gamle fødeby, tenkte eventyrtegner Kittelsen. Han vokste opp i fattige kår i 1860-årene. Faren døde tidlig, og mora satt igjen med åtte barn. Familien sank ned i dyp fattigdom, og på skolen gikk det dårlig for Theodor.  Likevel gjorde den fattige gutten Norge rik på tegninger til eventyr. Han skapte troll, prinsesser, askeladder og konger. Han opplevde stillheten i skogen og friheten i skjærgården som ga han inspirasjon. Lille Theodor var selv som et eventyr, en kvikk og glad gutt med talent for å tegne både lune, humoristiske og avslørende, karikerte figurer. Han er et eksempel på at det er mulig gjøre andre rike selv om man kommer fra fattige kår.

Kittelsenhuset

Kittelsenhuset var stengt da jeg var der. Da har jeg enda en grunn til å drømme om nok et besøk i Kragerø.

Bilder og tekst av Trygve Omland, Lyngdal 24. oktober 2016.

Bondens marked i Kragerø

JEG BESØKTE I GÅR 22.10.2016 BONDENS MARKED I Kragerø. Det ga oss en søt, varm opplevelse i kulde og sur vind. Mange aktører fylte torvet med naturprodukter og håndarbeid. Jeg kjøpte rognebærgele fordi jeg ikke kan huske å ha smakt det før. Dessuten kjøpte vi gresskar på glass. Det minnet meg om den tida jeg selv dyrket gresskar. Gatebildet var også preget av gresskar. Glass og spann med honning i ulike fasonger og  størrelser tiltrakk seg oppmerksomhet. Etter å ha beundret tilbudene på markedet, trakk vi inn i morfars cafe, og drakk varm kakao med fløte på. Jeg sendte messenger fra morfar til barnebarn. Kragerø er en attraktiv kystby både sommer og høst. 

 

Bilder og tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 23.10.2016.

Bondens marked er et miljøvennlig marked som finnes i hele Norge. I Telemark er Bondenes marked representert i Skien og Kragerø. Her tilbys det småskalamat fra Telemark, Aust-Agder og Buskerud, hvor alle varer er produsert av produsenten selv. Utvalget varierer fra torg til torg, og fra sesong til sesong.

Stort marked med kortreist mat. Stort osteutvalg, lefser, grønnsaker, saft, syltede grønnsaker, honning, egg, flatbrød, tyttebærrømme, nystekte sveler, sik og ørret i krydderoljer, spekemat, grillmat, syltetøy, marmelader, solbærslush, ringblomstsalver, kremer, sjampo/balsam, strikking, hekling, søm, bunadstilbehør, olivenoljer, sorte trøfler, produkter av hamp og manila, båtputer, smykker, ryer, matter, nystekte munker, brente mandler og valnøtter. Sitat fra http://www.visitkragero.no/hva-skjer/bondens-marked-p552693

 

 

Kjemper langs kysten

Jeg skal til Kragerø der det kryr av øyer og fritidsboliger. Kystnaturen er som en perlekjede i prakt, og som en truende dødsfelle i orkan. Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Under forberedelsene til besøket i Kragerø kommune har jeg blitt interessert i en snegl som kalles allbueskjell.  Nils Kjær (1870-1924) skildrer disse sneglene i teksten Jomfruland så du ser dem for deg som stae, stabile, sikre og sterke kjempe mot havets herjinger. For meg blir de symboler på fiskere langs kysten som har slåss for livet mot fattigdom og faretruende bølger for å fange mat nok til store familier. Jeg deler et lite utdrag fra Kjærs essay om Jomfruland.

 

Fra Wikipedia: Allbueskjell

Foto: ふうけ

Imidlertid må jeg ned til mine albueskjæl. Skal tro om de ikke har måttet vige under presset af havets opprør! Eller kan de fremdeles sidde der og godte seg over sommer og fri. Jeg lægger meg fladt over kjæpeblokken og klamrer mig fast i udkantene af den, i neste øieblik indsvøbes og oversvømmes jeg av af sprøitet af en splintret Skagerakbølge, og da dragsueg trækker du igjen, sidder ganske riktig de uforstyrrelige mollusker på sin plads?..

De evindelige albueskjæl drager mig også i dag du i fjæren. Jomæn sidder de der. Ikke for noen pris svigter de sin utsatte stilling. Vi kan være rolige. Utdrag fra boka Norges Kyst, s. 86-91.

Interessen for allbueskjell ble så stor at jeg måtte trekke ut noen linjer fra Store Norske Leksikon.

Allbueskjell hører til snegler. De er utbredt over hele verden, og mange av artene blir spist, bl. a. i Spania. Vanlig albuesnegl, er utbredt langs våre kyster i Norge. Den er vanlig nordover til Lofoten, og kan ofte være meget tallrik. Skjellet har en kjegleformet fasong, blir opptil 5 cm bredt, og er ikke spiralsnodd, som hos så mange andre snegler. Albuesnegl sitter festet til stein og svaberg i tidevannssonen. Skallet er nøye tilpasset underlaget. De beveger seg om natten, og lever av alger som de skraper løs med sin tunge. Nyere undersøkelser (2014) har vist at tennene i albuesneglenes radula inneholder det sterkeste biologiske materiale man kjenner til.

Jeg håper jeg har sansene åpne nok til å se de små i det store universet himmel og hav.

Tekstutdrag: Trygve Omland. Lyngdal 21. oktober 2016

Slakting av elg på Høyland 1985

Elgjakt med og uten elg.

Elgjakt gir mulighet til å mimre. De gode historiene vokser gjerne med årene i dramatikk. Kjenner noen igjen denne slaktescenen på Høyland i Lyngdal fra 1985?
 
Et år ble vi kalt inn til å slakte elg på Høyland uten å skyte elg på den aktuelle lørdagen. En elg hadde selv sørget for å bli aktuell for slakting. Han eller hun hadde løpt på en bil  med en lensmann ved rattet som hadde hentet en elg-part. Husker noen hvem det var, og når det skjedde?
 
 
 
Bildet: Fra venstre Kjell Vintland og til høyre Trygve Vintland. Hvem er de to i midten? Jeg synes å kjenne dem igjen.
 
Trygve Omland
Lyngdal 19. oktober 2016

Guds rike er nær

Lær av Fikentreet.

Jesus taler nå i kirkeåret om de tider som skal komme. Han taler om trengselstiden som kommer og den store trengsel.  Derfor må vi være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time vi ikke venter det. Så våk da!

Bildet er tatt fra Store Norske Leksikon om fikentre.

Ordene om trengsel tegner et dystert bilde av framtida. Men midt i tunge tider og tunge tanker dukker det opp en kort liknelse om fikentreet som vi kan lære av. Jesus sier:

Når fikentreet får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at Menneskesønnen er nær og står for døren. Matt 24,32-33.

De fleste trær i Israel er eviggrønne, men fikentreet mister bladene om høsten og skyter nye skudd igjen sent på våren. Sevjen stiger opp i spirende skudd som snart blir til store blader. De gir skygge og skjerming i solsteiken. I tørket tilstand kan frukten brukes til runde kaker. Frukten kan også brukes som medisin mot betennelse og byller. Treet blomstrer tre ganger om året. Treet kan bli minst 5-6 m høyt, og det er derfor lett se. Det gode, fredlige, trygge liv er å kunne bo under sitt eget fikentre i skyggen og spise av frukten.

Når fikentreet springer ut i frø og frukt, varsler det at våren og sommeren er nær. Det gode liv er nær. Snart kommer det frisk frukt på fikentreet. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Slik blir det når Jesus som Menneskesønnen kommer uventet igjen til jorda og universet. Han kommer med nytt liv, ja, evig liv. Han kommer med det gode liv for de som har vendt seg til han i tro. Midt i motgang og mørke skal vi rette oss opp og løfte hodet, for vår forløsning er nær. Luk 21,28.

Menneskesønnen står for døren.

Ord til å meditere over: Matt 24,32-35; Mark 13, 28?32; Luk 21, 29?33.

Trygve Omland

Lyngdal 19.oktober 2016