Nærmere deg, min Gud.

I vår koronatid må vi holde avstand til hverandre for å unngå å smitte andre og bli smittet selv. I denne situasjonen med fokus på avstand begynte jeg å tenke på salmen ”Nærmere deg, min Gud”. Det er en bønnesalme der vi viser hva vi ønsker og trenger.
Salmen står plassert i salmeboka fra 1984 under temaet «Trengsel og trøst». Nærmere deg, min Gud kan stå som et motto over livet vårt. Salmen kan løfte sinn og sanser ut av ensomhet og triste tanker.
”Nærmere deg, min Gud” er gjentatt ti ganger i salmens fem vers. Når livet blir tungt og mørkt, kan det være en hjelp å meditere over et kort utsagn.
Orginalteksten er skrevet av den britiske kvinnen Sarah Adams i 1840, altså for 180 år siden.
Sarah Adams døde av tuberkulose bare 43 år gammel etter å ha pleiet sin eldre søster, Eliza, som døde av samme sykdom.
Salmen bygger på et avsnitt i Bibelen om Jakob som er på flukt fra sin bror Esau. Da brødrene var på vei bort fra hverandre, kom Gud dem nær.
Vi leser fra 1. Mos 28, 10-19.
Jakobs eneste hodepute var en stein. Men det er her Gud møter ham i en drøm. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove. Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.
I en drøm kom Jakob nærmere Gud da han var langt nede i et dypt mørke. Salmen har betydd mye for mange, og den er brukt i mange sammenhenger i møte med døden.
”Salmen er kjent som Titanic-salmen. Nearer my God, to Thee ble spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen Nærmere deg, min Gud. Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord. En av dem ble funnet død med fiolinen sin i hånden.” (Salmebloggen, se nedenfor).
I det fjerde verset i salmen synger vi: ”Nåden er all din vei,/oppad den fører meg.” I Guds nåde kommer vi nærmere Gud. Ja, ved å ta imot Jesus, tar Den hellige ånd bolig i oss.
”Kilder: Bibelen, Norsk Salmebok fra 1984, http://salmebloggen.no/2016/02/01/naermere-deg-min-gud/
Lyngdal 13.10.2020.
Trygve Omland
<img class="j1lvzwm4" src="data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
<img class="j1lvzwm4" src="data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
<img class="j1lvzwm4" src="data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
Ingunn Foss, Ingrid Røren og 23 andre
7 kommentarer
1 deling
Liker
Kommenter
Del

Elgjakt med lapskaus

Elghistorier kan leve lenge
Nå er tida inne til å lufte gamle fortellinger i sosiale lag fra elgjakt.
Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal Klev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden.
Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige.
På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.
Ved begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.
På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse.
På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.
En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.
Kilde til disse historiene er heftet til Magne Fardal.
Her deler jeg en historie fra den tida jeg var jager. Jeg er enda medlem av Åsan jaktlag, selv om jeg er 76 år og avskiltet som aktiv. Jeg har hatt mange rike opplevelser i skogen og i sosiale samvær som jager.
I år møtte jeg opp der jaktlaget møtes etter det første jaget. Der serverte Asbjørn Opsal god og varm lapskaus med mer. Barn og ungdom, kvinner og menn, veteraner og pensjonister strømmet til matstasjonen. Jeg ble overrasket over at Åsan jaktlag hadde så stor oppslutning i forskjellig alder.
En viktig side ved elgjakta er å dele små historier. En gang mistet jeg kontakten med de andre i jaktlaget. Jeg strevde rundt i skogen, klappet i hendene og ropte. Men ingen svarte, og jeg så ingen i nærheten. Så hørte jeg i det fjerne lyden fra en bil. Det førte meg inn på et spennende spor. Jeg gikk i retning lyden og kom fram til veien mellom Opsal og Oftedal. Der fikk jeg sitte på med en bil. Jeg ble kjørt til et sted der jeg trodde det neste jaget skulle være. Men heller ikke der fant jeg jegere eller jagere fra vårt jaktlag.
Jeg ble så kjørt til Lars Gåsland på Høyland der vi slaktet elgene før i tida. Der var jaktlaget samlet, og elgen var skutt. Slik minnes jeg jakta den gangen jeg gikk meg vill.
Jeg legger ved et bilde av Asbjørn Opsal som deler ut lapskaus til Åsan jaktlag 3. oktober 2020.
Lyngdal 22. oktober 2020.
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: 1 person, står
Bilde av Asbjørn Opsal som deler ut lapskaus

”Hans kjærlighet bærer i evighet”

For et par dager siden ble jeg grepet av et dikt som jeg deler her og nå. Jeg leser det om igjen og om igjen.
LAUDA FRA SKRIFTESTOLEN
Jeg søker de gamles trøst
Jeg går til min Herre Jesus
Han kjenner mine veier
Han talte mine salte tårer
Jeg sørger over mine synder
Jeg bekjenner for nådens Herre
Han elsker meg fremdeles
Hans kjærlighet bærer i evighet
Herre Jesus ta imot meg
Jeg luter mot korset som lyser
Dette diktet er skrevet av Arnold Eidslott, født 10. juni 1926 i Ålesund og død 19. april 2018. I mer enn 40 år arbeidet han i Televerket.
Diktet er det siste i boka Flukten til katakombene, utgitt av Gyldendal Norske Forlag/Oslo1982. Han ga ut 17 diktsamlinger, og han fikk mange priser.
Lauda i overskriften kan komme fra det latinske ordet laud som er en kort form for laudabilis. Det betyr rosverdig, og det var en topp karakter ved eksamen på universiteter.
Begrepet skriftestol er mest brukt i den romersk-katolske kirka.
En skriftestol er et rom i kirka der presten hører en troende person bekjenne sine synder.
Presten har taushetsplikt. Han opptrer på vegne av kirka, både når han ilegger synderen bot og gir han absolusjon som betyr tilgivelse.
I diktet er det ikke en prest som tar imot bekjennelsen av syndene. Jeg-personen går rett til Herren Jesus, nådens Herre, og bøyer seg mot korset som lyser.
I vår evangelisk-lutherske kirke er skriftemålet i hovedsak sprunget ut fra Joh 20,22-23: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» (Joh 20, 22-23.)
Det viktigste jeg sier og hører i skriftemålet er dette: I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn tilsier jeg deg syndenes forlatelse.
Går jeg til min Herre Jesus, kan jeg rose han, prise han og lovsynge han. Korset er min skriftestol. “Jeg luter mot korset som lyser.”
Bildet er tatt i Lyngdal Frikirke.
Lyngdal 22.10.2020.
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: innendørs

Nobels fredspris til WFP

Nobels Fredspris til de små og sultne.
Ved veien opp til Kleivan så vi i ei maurtue. Navnet Kleivan kommer fra det gammelnorske ordet kleif som er brukt om ei bratt bergside. Der går det gjerne en sti eller vei. For mange og i mange situasjoner er livet en brutal vei med stor stigning.
Mens jeg var opptatt av å lære av mauren å bli vis, kom nyheten på TV om at Nobels Fredspris går i år til Verdens matvareprogram (WFP).
Organisasjonen er kjent for sin innsats i kampen mot sult. Den bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder. Den skal også være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
Verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for fremme matsikkerhet.
Vi gratulerer WFP og alle som for hjelp fra denne fredsprisen.
Når jeg i dag leser i Bibelen om maurene og hører begrunnelsene for å gi WFP Nobels Fredspris, blir jeg fascinert og inspirert. Jeg utfordrer leseren av dette til å se om det finnes noen forbindelse mellom de små maurene og verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for å fremme matsikkerhet.
I Bibelen kan vi lese om maurene som er vise og kloke kryp. De kan være våre læremestere.
I Ordspråkene 6,6-9 leser vi: “Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp?”
Les også Ordsp 30,25: “Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren.”
Les også.: 10,5: “Den forstandige samler mens det er sommer, skam får den som sover når det er tid for å høste.»
Minner maurene oss på at de små, fattige, ofte usynlige fortjener Fredsprisen?
Lyngdal 7.10.2020
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tre, plante, utendørs og natur
Arna Foss, Oddlaug Foss og 15 andre
1 deling
Liker

 

Kommenter
Del