Barnemøtene
på Å bedehus er gode tilbud til foreldre som ønsker at barna skal bli kjent med Jesus og den kristne troen. Takk til dere som er ledere. Trygve Omland.
Flott barnemøte på Å
HØYFJELLSENTER MED OVERSKUDD UTEN ALKOHOL.
Kona og jeg bestilte en gang leie av ei hytte på Hermon Høyfjellssenter. Da vi kom fram, var senteret overfylt. Vi måtte ta den første overnattinga på Hallingskarvet Høyfjellshotell som lå like ved hovedveien. Hermon lå inne i skogen et godt stykke fra veien, og der solgte de ikke alkohol, men der var det fullt av gjester. Hotellet ved veien så det ut til å være lite folk på, selv om de solgte alkohol. Hermonsenteret var et populært reisemål i mange år for Lyngdal pensjonistforening, da min mor levde. Hun gledet seg alltid til å komme til Hermon.
Bildet er tatt fra http://www.hermonh.no/
Hermon Høyfjellssenter feirer i år 40 år. I motsetning til Hallingskarvet Høyfjellshotell som har gått konkurs flere ganger, har Hermon Høyfjellssenter aldri hatt negative tall i følge styrer Ruth Håtveit. Hermonsenteret har alltid vært et alkoholfritt alternativ.
– Det er superviktig å være rusfrie. Den dagen det blir noe som helst alkohol her, har ikke vi mer her å gjøre. Vi skal ikke støtte den med en dråpe. Her er jeg veldig svart-hvit, sier Ruth som selv har erfaring med alkoholikere i familien.
Vi fikk høre at vi lå altfor langt fra veien, og at det ikke var mulig å drive alkoholfritt, sier Ruth i avisen Vårt Land 31. januar 2017.
Leder i Norske Misjonshotell og gjestehus, Per Steinar Krogstad, karakteriserer Hermon Høyfjellssenter som organisasjonens flaggskip. Senteret har opptil 90 prosent belegg, noe som nesten er umulig. Ekteparet Arne og Ruth Håtveit sier at de må ha et kall for å drive senteret. Som medlem i DNT Edru Livsstil håper jeg at dette alkoholfrie alternativet blir ført videre.
Kilde til mer informasjon: Vårt Land, 31.1.2017.
Trygve Omland
Lyngdal 31.01.2017.
Den hellige Ånd er avgjørende viktig.
Hva er viktig når vi studerer Bibelen som Guds ord?
Bildet: Rød for Guds kjærlighet og duen for Den hellige Ånd, de kommer ovenfra og utenfra til den som tar imot Jesus Kristus.
Professor John Nome ved Det teologiske Menighetsfakultet underviste oss teologistudenter i faget religionsfilosofi.
Plutselig stoppet han opp i forelesningen og spurte oss studenter: Hva er særlig avgjørende for oss teologer å være oss bevisst?
Ingen våget å svare. Professor Nome med doktergrad i filosofi og i teologi sa da:
Den hellige Ånd!
Han sa: Er vi ikke bevisst dette, er vi ikke gode teologer. Han slo ut med høyre hånd for å demonstrere det. Så understreket han hvor helt avgjørende Den hellig Ånds nærvær er.
Minne fra studietida på Menighetsfakultetet februar 1969.
I dag fant jeg denne opplevelsen skrevet ned i min dagbok. I dag på en trist dag i Den norske kirke fant jeg fram til
1 Kor 2,9-10:
Men som det står skrevet:
Det intet øye så og intet øre hørte,
det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,
det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.
Dette er mitt vitnesbyrd. Jeg tror på Den hellige Ånd.
Trygve Omland
30.01.2017, Lyngdal
Vondt for barn.
Hva kan være vondt for barn i dag?
Blant annet kan det være at de ikke blir sett eller hørt, ikke får venner, blir oversett, blir avvist, blir utstøtt og blir ensomme. De kan være blinde for Guds rike som Jesus vil gi oss. Vi mennesker kan hindre hverandre fra å se Jesus.
Da Jesus kom til Jeriko så han en blind tigger i veikanten, og han hørte ropet om hjelp. Han så og stansen. Han sto stille og lyttet. Han gikk ikke videre før han hadde frelst den blinde og gjort han frisk. Jesus frelser alle som tror på han. Alle blir ikke friske her på jorden. Men alle som tror, kan følge etter Jesus, bli hans disippel og elev og få en plass i hans fellesskap.
Jeg hadde andakt den 25. januar 2017 under barnemøtet på Å bedehus om Jesus som hjalp den blinde Bartimeus. Det er søndagens tekst. Derfor fikk jeg lyst til å reflektere litt ut fra teksten. Jeg brukte en gammel barnebok under andakten utgitt av Andaktsbokselskapets forlag, Oslo, 1969. Boka er fillete og mangler forside fordi den ble mye brukt da barna våre var små. Siden er den brukt sammen med barnebarn. Boka kom første ut i 1967 i Nederland. En leder på barnemøtene fortalte meg at boka hørte til i en serie bøker som opprinnelig ble laget med sikte på funksjonshemmede. Vi har alle nytte av denne bokserien. Se bildene under som viser at Jesus helbredet den blinde.
Jesus sier: Hva vil du? Bartimeus sier: Jeg vil se, Herre. Jesus sier: Du tror. Du skal få se.
Og plutselig kan Bartimeus se.
Før du leser i Mark 10,46-52 om den blinde Bartimeus, kan det være nyttig å se på noen opplysninger nedenfor. Fortellinger om Jesus som helbreder blinde finner du også i Matt 20,29-34 og Luk 18,35-43.
1. Davids sønn er Kongen Jesus i Davids slekt som var salvet og bestemt til å hjelpe, helbrede og frelse mennesker.
2. Barmhjertighet viste seg å være et vanskelig ord for barna. Jeg viste til barmen, brystet og hjertet. Vi kan si at det er kjærlighet fra hjertet og godhet.
3. Rabbuni betyr min lærer som folk har stor respekt for.
4. Vi leser om to byer – Jeriko som Jesus besøkte flere ganger, har før i tiden vært en viktig handelsby, rik på gull, sølv og buskap, en nøkkel for dem som ville erobre Palestina fra øst. Nasaret er byen der Jesus vokste opp som barn.
5. Blind: Mange i Jeriko ble skadet på øynene av det skarpe lyset fra sola og det fine støvet fra sanden. De var ofte nødt til å tigge for å få noe å leve av. De samlet seg gjerne i byer. Mange så ned på tiggerne.
Her er fortellingen om Bartimeus.
De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus.47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! 49 Da stanset Jesus og sa: Be ham komme hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg. 50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg få synet igjen! 52 Da sa Jesus til ham: Gå du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.
Trygve Omland, Lyngdal 29.01.2017.
Når bønnebarna vender hjem.
Jeg fikk boka Bønnesvaret Når bønnebarna vender hjem, da jeg fylte 73 år. Boka er skrevet av Sten Sørensen, og den kom ut på Hermon Forlag i 2016. Han presenterer ni bønnebarn. Alle har de en mer eller mindre dramatisk historie å fortelle.
Slik ser bokas forside ut.
Her velger jeg å avgrense meg til følgende spørsmål:
Hvem hjalp Cato Wiig til nytt liv?
Han var 17 ganger i fengsel på 27 år?
1. Catos kristne mormor ba for gutten Cato som hadde en vond og vanskelig oppvekst. Cato glemte aldri mormor. Han sier: Det var koselig å være hos mormor. Hun skar brødskiver i små ruter og la på store topper med prim.
2. Bestefar til ei jente som Cato hadde gått på skole med fra 1. til 6. klasse besøkte sin bestefar. Plutselig reiste bestefar seg fra søndagsmiddagen og sa: Gud sier at vi må ut i skogen. Det er en person som trenger hjelp. Cato sto da bundet og forlatt i skogen noen kilometer bortenfor. Han begynte å rope til Gud. Da var Gud der. I det sekundet han ba Gud om hjelp, så var han der. Gud sendte en bestefar som var lydhør for Gud.
3. Cato gir mye av æren til medmennesker i Blå Kors for at han har fått et nytt liv. De viste meg tillit. De hjalp meg med øvelseskjøring, og de ga han jobb i Kristiansand Blå Kors. Den grenseløse tilliten de viste meg, har betydd mye, sier Cato. Det er ensomheten som tar knekken på de fleste, sier han.
4. En sommer fikk han lyst til å dra til Sarons Dal. Nå har han vært der hvert år i fire år. Sarons Dal ga Cato tillit på kjøkkenet under stevner der. Sommeren 2016 hadde Cato ansvar for å bespise over 1000 mennesker daglig under stevnet.
5. Gud har brukt mange forskjellig mennesker for å hjelpe Cato til et nytt liv sammen med Jesus. Jeg ble sett av Gud, sier Cato. Han gleder seg stort til å fortelle mormor hvor godt han fikk det i det nye livet. Hun fikk ikke oppleve bønnesvaret mens hun levde.
Dette lille glimtet fra boka om bønnesvaret håper jeg gir flere lyst til å lese boka.
Trygve Omland
Lyngdal 26.01.2017.
Mimring om Lyngdal Meieri
Facebook minnet meg om Lyngdal Meieri i dag fordi jeg hadde skrevet om dette før, og takk for det. Facebook er en nyttig minnebok. Lyngdal Meieri ble startet for snart 120 år siden. Mye har forandret seg siden da. Men kanskje noen har glede av å friske opp gamle minner.
Bildet er tatt fra heftet Lyngdal Meieri – et streiftog gjennom 50 år fra 1898 til 1948.
Lyngdal Meieri ble startet i 1898 og ble ca. hundre år før det ble nedlagt.
Når så meieriet ut slik vi ser på bildet? Har du som leser dette et minne fra Lyngdal Meieri?
Bildet fra 1990-tallet av Lyngdal Meieri.
Jeg husker at min far, Andreas Omland, kjørte melk til anlegget i en periode. Det var stas for guttungen å sitte høyt oppe i førerhuset på tankbilen når pappa skulle hente melk. Pappa kjørte også melk i tankbil fra området Helleland til området Porsgrunn/Skien. Mamma var nok urolig iblant når pappa kjørte melkebil med tilhenger i mørket på glatte veier. Mange har minner fra Lyngdal Meieri som en kraftkilde og en møteplass i bygda.
Du kan finne mer informasjon om Lyngdal Meieris historie på trom.blogg.no, på facebook under hjemmesiden til Landbruksmuseet i Lyngdal og på Lyngdal før i tiden og i Lyngdalsboka 2015, s. 60-63.
Trygve Omland
Lyngdal 24. januar 2017.
Herren er min SKYGGE
I går var jeg på Kvavik i Lyngdal og kastet skygge over stranda.
Det ser ut på bildet som jeg står i en stor ørken.
Sola lå lavt over heia, bølgene rullet innover med små krusninger, himmelen åpnet mot det uendelige universet og små isflak lå langs stranda der vannet og sanden møttes. Noen meter fra vannlinja lå det strødd med trepinner og annet rusk. Det var kontrast til den reine, brune sanden. Havet hadde lagt fra seg søppel på land som det skulle være i Oslo.
To barnebarn lekte med hverandre, og jeg lekte med min egen skygge. Lite minnet om vinter og januar. Vi forlot vårt Syden, og tok inn hos Lucky Strike. Barnebarna konkurrerte i bowling, og de ble belønnet med en selvvalgt is.
En snøfri lørdag i sør kan bli koselig når vi bare søker til steder som gir sol ute og sol i sinnet.
Men skyggen fulgte med oss over alt ute, og jeg fikk da noe å tenke over siden. Jeg måtte finne fram ordet skygge som stikkord i Bibelen. Jeg leste i Salme 121 som jeg vet mamma leste for pappa da han måtte på Farsund sykehuset, der han døde 5. oktober 1970.
Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd. Sal121,5.
Da tenker jeg: Når jeg beveger meg i sola, følger skyggen med meg. Når jeg lever under åpen himmel, følger Herren med meg. Han vokter meg, verner meg, beskytter meg og blir hos meg. I Herrens skygge er jeg trygg i liv og død, dag og natt, under den hete sol og i stormvær, i glede og savn. Vi leser videre.
Herre, du ble et vern for de svake,
et vern for de fattige i deres nød,
et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. Jes25,4 a
Våre dager er som en flyktende skygge. Sal144,4.
Jesus Messias skal skinne for dem som bor i mørket og dødens skygge og føre deres føtter inn på fredens vei. Luk 1,78-79.
Takk, sier jeg, og vender med til Herren som er min skygge.
Lyngdal søndag 22. januar 2017.01.22
Trygve Omland.
Ny president i USA
Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener, sa den største personligheten som jeg vet om. Storheten ligger i å tjene. Den største personen er den som vil være en tjener for sine medmennesker.
Jeg kom til å tenke på dette idealet i dag om å være en tjener, når USA får ny president. Vil presidenten bli en tjener for hele folket, for de fattige, for de forfulgte, for de som har liten makt? Vil vi og vil jeg som individ lytte mer til behovene i verden i dag, og leter etter politiske løsninger som hjelper både fattige og rike til større frihet, mer fred og mer rettferdighet?
Vil vi få en bedre verden viss vi forsøker å tenke: Hvordan kan jeg tjene min neste?
Er jeg naiv, eller kan ideen fra Mesternes Mester om å være en tjener, inneholde skjulte skatter og nye sjanser for å skape en bedre verden?
Kilde: Bibelen som inneholder ordet/ordene tjener i 397 vers.
Jeg kom aldri nærmere Det Hvite Hus enn dette som du ser på bilde, da jeg besøkte det mangfoldige folkehavet i USA 25.09.2015.
Må Gud velsigne Amerika og alle andre land.
Trygve Omland
Lyngdal 20.01.2017.
Best i verden: Kupper`n
Mange av oss som var barn og ungdommer i Lyngdal i 1952-1964 satt ofte klistret til radioen om vinteren for å leve oss inn i skøyteløpene til våre store helter: Hjalmar Hjallis Andersen, Knut Kupper`n Johannesen, Fred A. Maier, Roald Aas og … Her vil jeg mimre om Kupper`n.
Bildet: Skøytene min som jeg fant i dag i ved-kjelleren og boka om Knut Johannesen mellom side 112-113.
I går kveld så jeg TV-programmet Best i verden. Det handlet om skøytehelter fra oppveksten. Jeg gikk til bokhylla vår og fant fram selvbiografien om Knut Johannesen FRA KAMPEN TIL SQUAW VELLEY. Boka kom ut i 1960 og kostet kr 22,50.
I 1950-årene hadde vi ikke TV som serverte alt på en skjerm, så vi kunne både høre og se hvordan skøyteløperne gikk og lå an i forhold til hverandre. Jeg lyttet til radioen, noterte rundetider og fulgte nøye med på tall som kunne fortelle om utviklinga i løpet. Da måtte ingen forstyrre meg. Spenningen var stor. Radioen utfordret oss til å fantasere om det vi hørte, til å regne og til å bruke våre mattemastiske ferdigheter. Jeg hadde et hefte til å skrive inn navnene på skøyteløperne og rundetidene, så jeg kunne vite hvem som går fortest. Kupper`n var en av mine helter. Han hadde ei populær strikket lue med norske nasjonalfarger. Her minnes jeg noen av høydepunktene i hans karriere.
Kupper`n Knut Johannesen var nr 1 sammenlagt på verdensstatistikken før 1961 med poengsummen 181 007, han hadde vunnet åtte Norgesmesterskap, to Europamesterskap, to Verdensmesterskap og to sølv og en gullmedalje i Olympiader. Den største triumfen på skøyter var helt klart OL i Squaw Valley da han satt ny verdensrekord på 10 000 m med 15.46.6. Han ble også olympisk mester på 5 000 m i 1964.
I 1964 ble Johannesen kåret til Norges største idrettsutøver gjennom tidene i en landsomfattende avstemning gjennomført av Norges Røde Kors og Sportsjournalistenes klubb, i følg Wikipedia.
Den 6. november 2013, på Johannesens 80-årsdag, ble det avduket en ny statue på Bislett stadion ved maratonporten, skriver Wikipwedia.
I et intervju i Vårt Land 14.02.2014 sa han: Et godt ekteskap, i tillegg til en god oppvekst, er de viktigste grunnene til at jeg har klart meg så bra både i idretten og etterpå.
På tross av en god oppvekst ble jeg aldri god på skøyter. Jeg prøvde å komme meg fram på isen først med krøllskøyter, så med lengdeløpsskøyter uten sko og så med svarte, stilige, suksessfulle lengdeløpsskøyter med sko. Selv om det var en stigning i kvaliteten på utstyret mitt, ga det seg ikke utslag i vesentlig bedre ferdigheter på isen. Men jeg trengte ikke være god på skøyter for å heie på Kupper`n. Jeg hører reporteren i radioen rope til meg høyt og begeistret: Nå kaster han begge armene i svingen.
Trygve Omland
Lyngdal 18.01.2017
Overfylt på Å bedehus i 1970
Sverre Lande på Å bedehus 1970
Mange på min alder (73 år) husker doktor Sverre Lande fra forskjellige sammenhenger. Her vil jeg trekke fram en situasjon der dr. Lande ledet et møte på Å bedehus under temaet Jul i ord og toner den 3. søndag i advent i 1970. Siden vi nylig har hatt advent, kan det være interessant å se hvordan det var for 46 år siden.
Nå er det fullt i storsalen, fullt i lillesalen, fullt på galleriet, fullt i ganga og en drøss kjekke gutter på plattformen. Nå kan vi begynne, sa Sverre Lande. Regn og mørke hadde ikke klart å holde folk borte fra adventsmøtet.
Sverre Lande kom med en dristig programerklæring. Jeg håper vi får synge gjennom alle julesangene, sa han. Håpet ble langt på vei innfridd.
Lyngdal Indremisjonskorps sto for startskuddet med fynd og klem. To unge gutter leste lovsanger fra Bibelen. Barnekoret løftet fram det veldige synet av 1000 tente julelys. Mannskoret sang Hellig, hellig, hellig. Blandakoret oppmuntret kristenheten til å glede seg. Rom musikkor minnet om framtidshåpet.
Enda er Indremisjonskorpset i full virksomhet godt hjulpet av en sønn og et barnebarn til Sverre Lande. Familien Lande har ledet an i sang- og musikklivet på bedehusene. Rom musikkor kan vi enda høre rundt på mange bedehus. Det er et levedyktig kor. Barnekor er det i Lyngdal kirke. Men mannskor og blandakor kunne bedehusene trenge i dag også. Det var to kor som samlet svært mange sangglade mennesker i rundt 1970.
Lærer Eriksen ved Kvås Ungdomsskole stilte et spørsmål i sin andakt: Hva betyr julen for deg hvis Jesus blir bort? Han leste fra 2. Kor 8,9: Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.
Formannen i styret for Å bedehus, Alf Rom, takket til slutt varmt for oppmuntrende oppslutning. I kollekt til bedehuset kom det inn 1490 kr. Nå har bedehuset blitt større, og folketallet på Rom har økt kraftig. Mulighetene til fortsatt liv og vekst i Å bedehus er stort.
Kilde: Farsunds Avis 17.12.1970 ved undertegnede.
Lyngdal 17. januar 2017.01.17 Trygve Omland