Kledd i høyhet og herlighet

Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet.  Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. Sal 104,1-2

Vi vandret 2 km på en sti fra Raulandsakademiet der vi bodde 25.-27. august 2014. Gud åpenbarte sin skaperevne. Jeg låner ord fra Erik Bye:

Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.

Langs stien øste og pøste høstens Herre over oss av sin fargeprakt.

Maur og tyttebær er gode naboer langs stien. Jeg undres på hvor de små,

hvite steinene er kommer fra, eller er det noe annet enn stein? Mauren gir oss iallfall visdom.

Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Ordsp 6,6 

Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren. Ordsp 30,25

Når vi spiste på Raulandsakademiet, så vi overnattingsfløyen. Bakteppet var tett skog. Jeg ble spesielt opptatt av tre slanke, høye furutrær i midten med tettsittende kongler i toppen fulle av frø og framtidshåp. Vi var godt førnøyd med maten og miljøet på Raulandsakademiet. På tunet var det låve, eldhus, årestoge og stall. Det ble kalt Telemarkstunet. Her ble studenter utdannet i folkekultur ved Høgskolen i Telemark, Rauland.

Vierli på Rauland tilbyr oss gratis utsikt.

Velkommen til Camp Vierli – Riders Palace.

Vi er ved foten av Hardangervidda på Skinnarbu og nyter vafler i kafeen til

Hardangervidda Nasjonalparksenter

 Velkommen til den internasjonalt prisbelønte interaktive utstillingen om naturen og villreinen som lever på Hardangervidda.

 
Veien mellom Rauland og Haukeli er smal og svingete, men speiler Guds himmel og jord.

På Hovden vandret vi på en grusvei som endte i Lislevatn,

et naturreservat som  åndet av stillhet og skjønnhet med utsikt mot slalåmbakkene.

Her var det ingen hytter eller heseblesende turister utenom kona og jeg.

Trygve Omland

29.08.2014

Store Nenningsland hadde stor kontakt med USA

 

 

Denne hytta på Birkestøl brukte jeg mye i min oppvekst sammen med familie og kamerater.

Underveis til Birkestøl har jeg passert Store Nenningsland i Lyngdal mange ganger i min oppvekst og siden. Mange minner dukker opp. Jeg vil del et par av dem, og gi noen glimt fra en tida det var faste beboere i husene. Nå er gårdene på Nenningsland i hovedsak sommeridyll og fritidsboliger.

Da vi som unge var på overnatting i hytta på Birkestøl, hente det at vi var nede ved bekken fra Jovannet og bekken nedfor huset der Olav Nenningsland bodde fra 1932-1960 for å lystre og stikke aure. En gang var vi sammen med Martin Birkestøl. Vi tok da en snarvei slik at vi ikke skulle bli sett av Magnus Nenningsland som ikke likte denne måten å fiske på. Men vi var så uheldig at vi møtte nettopp Magnus ved broa over bekken fra Jovannet. Magnus hadde nok rett i sin skepsis til vår måte å fiske på. Det var kanskje ikke helt lovlig.

Da vi gikk forbi Nenningsland der Olav og Anna Nenningsland bodde, ble vi imponert over den helårsgrønne granhekken rundt hagen og huset. Olav klippet hekken som det skulle være håret til kongen. En ung gutt mistet en gang ei slipsnål i hekken som vi aldri fant igjen.

Navnet Nenningsland kan betyr driftig eller virksom, eller det kan komme fra mannsnavnet  Nennir, fra Sverige Nænnir, fra Norge Nanni. Lokal uttale er nænneklann.

I 1838 ble fellesskapet på Nenningsland utskiftet ved overskjønn. Gården ble da delt mellom tre eiere

I 1666 var folketall i Nenningsland brn 2 oppsittere m/2 sønner, i alt 4 mannlige personer, i 1801 var det 2 husstander med 8 personer, i 1835 var det 3 husstander med 12 personer, 1900 var det 3 husstander med 15 personer, i 1960 var det på Nenningsland og lille Bjodland (Åsan) til sammen 14 personer.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Slektsforskning viser at et ektepar på Nenningsland fikk sju barn, og et annet ektepar fikk elleve barn og seks av dem reiste til USA. Nenningsland ble da sterkt knyttet til USA i løpet av 1800-tallet på grunn av mange barn og fattigdom.

Nenningsland brn 2 skjøtet Jakob Fidja i 1810 til Ole Tollaksen Homeland, gift i 1793 med Berte Malene Legsdtr Eiesland. De fikk sju barn, en flyttet til Tromøy i 1826, en dro i 1849 som gift til Amerika, en døde samme år som hun ble født, en ble gift to ganger, en druknet under bading i 1834 ca 16 år gammel.

Vi hopper til Ole Villum Tobiassen Nenningsland f.1829, d. 1919 (ca 90 år) og Åse Tobine Eilertsendtr Fladen f.1844, gift 1863 (ca 19 år) fødte 11 barn, 6 dro til USA. Det ble etter hvert hardt å klare seg økonomisk med så mange barn. Ca 1890 gikk gården på auksjon. Auksjonsskjøten var på 1 700 kr. Den yngste dattera ble født i Herdalen i 1890. Ole døde som fattiglem i 1919.

Husdyrhold, årlig utsæd, arealer:

          I 1668 var det 1 hest, 10 naut, 12 smaler, 3 og 3/4 tønner korn.

          I 1866 var det 8 kyr, 6 sauer, nesten 4 tønner korn, 6 og en halv tønne poteter.

          I 1875 var det 1 hest, 14 storfe, 10 sauer, over 6 tønner korn, 10 tønner poteter.

Nenningsland hørte til Opsal skole i Bjodland krets. Fra Nenningsland og Birkestøl var det kun en lang sti over heia til skolen. Fra 1890 til 1920-årene var det mange elever på Opsal skole. Det varierte mellom 30-40 elever hvert år. I 1930-årene var elevtallet nede i 8-9 elever, og det var udelt skole. Et par år etter krigen i 1940-45 var det todelt skole med opptil 20 elever. Ingen av beboerne på de fire gårdene på Nenningsland og Birkestøl etter krigen hadde barn. Bjodland krets holdt lengst på nynorsk som hovedmål i Lyngdal, helt til 1964.  Da Å skole i 1966 ble en sentralskole, ble Opsal skole nedlagt.

Nenningsland kvinneforening ble startet høsten 1926. Åtte kvinner var med i begynnelsen. De kom fra Høyland, Nenningsland, Birkestøl og lille Bjodland (Åsan). Da ei bok om misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år kom ut i 1946, hadde foreningen vært opp i 15 kvinner. Jeg tror foreningen arbeidet for Finnmarkmisjonen som senere fikk navnet Samemisjonen. Når foreningen ble nedlagt, vet jeg ikke. Jeg tror også det var husmøter på Nenningsland.

Endringene på Store Nenningsland viser endringene på heiegårdene i hele landet.

Kilde for uten meg selv:

Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år. Hj. Svennevik og E. M. Wåkseland, Flekkefjord 1946, s. 113.

 250 år med skole, Lars Røksland, Lyngdal kommune 1989, s.86-87.

Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, Oddleif Lian, Lyngdal kommune 1986, s. 527-528 og 535-537.

Trygve Omland

19. august 2014

Kulisser rundt Kvås fiske- og laksetrapp

Da vi var inne i tunnellen til fiske- og laksetrappa søndag 17. august 2014, møtte vi mange kjente.

Gjennom et vindu i laksetrappa så vi en skadet fisk svømme i brunt vann. Vi fikk høre at vannet skal bli mindre brunt senere og mer opplyst, slik at vi lettere kan se fisk.

Ved inngangen til tunnellen kjente vi  lukten av nystekte lapper. De smakte godt.

Her kan laksen starte på sin reise til Hægebostad der ordfører Ånen Werdal står klar med ny fiskestang og fangst i blikket.

Se midt i bildet. Der er inngangen til tunnellen og fisketrappa.


Kulissene rundt fisketrappa er fantastiske. Vi rusler rolig opp på veien til Dydland og Fidjestøl i varmt dusjregn. Gamle trær svinger seg i steinrøysa langs veien.


Elva mi

Det lever et eget liv langs elva,
både utenfor og i.
Et yrende liv som tilhører der,
et liv som er fylt av respekt og verdi.
For elva tjener ikke bare seg selv,
den har så mye mer å gi.
Den opprettholder alt livet omkring,
så viktig er denne elva mi.

Utvalg fra diktet  av Trond Rudsli, 22.05.2010

Veien, Lygna og ura er perfekte paraleller i Guds praktfulle penselstrøk.

Her står vi og ser fra veien som ble laget for mange år siden. De som laget veien i ei steinrøys laget kulisser for den moderne fisketrappa. La oss  huske på de som gikk foran i slit og seig utholdenhet.

 

Jeg har lest om denne veien  i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien.  Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Trygve Omland

17. august 2014

 

Kvåsfossen fiske- og laksetrapp

Kvåsfossen fisketrapp eller laksetrapp på 220 m er landets lengste laksetrapp i fjell i Norge. Laksetrappa har en høydeforskjell på 20 m.

Når vannmengden øker og vannet blir reinere, håper vi å få se spenstige sprell og sprett fra laksen. Her er 53 kulper.

Tunnelen som vi gikk gjennom, skal være 60 meter fra innslaget av fisketrappa og ut til inngangsportalen.

Da vi var inni tunnelen, gikk lyset flere ganger. I tett kø sto vi pluteslig i tett mørke. Steiking av mat til smaksprøver utløste sikkerhetsreaksjon. Men da lyset kom igjen, dukket min nabo, stortingsrepresentant Ingen Foss, opp. Ei lyspære kastet glans over Ingunn, og hun fikk nok med seg noen lyse ideer fra vandringen i tunnelen.

På vei til åpningen av laksetrappa kjørte NRK Sørlandet lenge bak meg, men på en rett strekninkg i Kvås, der 50 km sonen slutter, suste NRK-bilen forbi. Pressen var ivrig tilstede og godt representert med bl a Lister24, Lyngdals Avis, Radio Lyngdal, NRK Sørlandet og …

Ordfører i Lyngdal,Jan Kristensen, holdt en engasjert og personlig laksetale, ordfører  i Hægebostad , Ånnen Werdal,  fulgte opp med en spenstig tale som var en lakselord verdig. Statsråd Tine Sundtoft roste samspillet mellom offentlige og private aktører før hun klippet snoren, og vi kunne gå inn i den eventyrlige tunnelen, der man ikke skulle tro at noen laks kunne bo.

Vi så fisk fra fisketrappa på en TV-skjerm. Ser du fisken? Seinere skal vi se laksen i laksetrappa.

Folk i ulike alder fosset inn til åpningen av Kvås laksetrapp eller fisketrapp mandag 4. august 2014.

Lyngdalsvassdraget strekker seg fra Rossevatn i Eiken til Kvavikfjorden. Lygna vil dra til seg mange turister og befolkningen i nærområdene i framtida.

Mer informasjon: Laksetrapp Kvåfossen – Odd Arve Kvinnesland – Fylkesmannen.no

Hald handa mi, Herre.

 

Mange kjenner Ole Mydland mellom anna frå Tenkoret i Lyngdal og frå den tida han var lærar på Å ungdomsskole og på Kristen vidaregåande skole i Lyngdal. Alle veit nok ikkje at han og har skrive songar.

Ole Mydland talte på onsdagsmøte 30. juli 2014 på Undeland Misjonsgård om kva sanninga er. Han avslutta med å lese ein song han har skrive sjølv. Eg fekk lov til å dele den med andre. Songen kan syngast til denne melodien av Gunstein Dragedalen: Gud vil ikke miste en eneste en.

 

Hald handa mi, Herre

Hald handa mi, Herre, når morgonen renn,

når ljoset og livselden logar.

Når vegvalet veks og idebunten brenn,

hald handa i bakkar og boger!

 

Refreng

Hald handa mi, Herre, kvar einaste stund,

så foten finn fjellgrunn og feste.

Frå  auga vert opna til eg fell i blund,

du alltid veit vegen den beste!

 

Hald handa mi, Herre, når dagen er blid,

når doggdropen glitrar i graset.

Når lukke og livsglede tevlar om tid,

hald handa i kappleikkalaset!

 

Hald handa mi, Herre, når dagen er grå,

når skyene solstrålen gøymer.

Når tårevåt væte vil vaske kvart strå,

hald handa så krafta di strøymer!

 

Hald handa mi, Herre, når dagen døyr ut,

når natta og nattmørket ventar.

Når vegen er vandra og striden er slutt,

hald handa så heim du meg hentar!

 

Ole Mydland 2010