Finner vi kristne i Tyrkia?

Tragediene med terror i Tyrkia tårner seg opp som en langvarig trussel. Men jeg har også opplevd glimt av gode muligheter i landet, da jeg var turist i 2008 og 2012. Jeg legger ved par bilder for å få fram noen andre sider ved landet.

 

 

Da jeg var i Tyrkia i 2008, besøkte vi en kristen kafe. Siden de ikke får lov å bygge nye kirker, må de tenke kreativt. En kafe kan brukes til å spre kristen litteratur og fungere som et møtested for kristne. Symbolene på vinduet i kafeen kan forkynne betydningen av fisken, korset og stjernene. St John fører tanken til en person i Bibelen.

 

 

Tepper til å ha på gulvet eller veggen finner vi mange av i Tyrkia. Kristne motiver finner vi også på noen tepper, selv om landet har få kristne. Muslimene  dominerer. Religionsfriheten er sterkt begrenset.

Tyrkia har gitt grønt lys til byggingen av den første kristne kirken i landets moderne historie. Kirken skal stå i Istanbul, opplyser landets daværende statsminister.Siden den moderne tyrkiske republikken ble grunnlagt i 1923 har myndighetene kun tillatt renovering av eksisterende kirker i Tyrkia. Det er bare rundt 100.000 kristne i Tyrkia, som har en overveldende muslimsk befolkning på rundt 80 millioner. Kristne og andre religiøse minoriteter får lov til å praktisere religionen sin med visse begrensninger: Den ortodokse kirke kan for eksempel ikke utdanne prester, mens utenlandske predikanter har problemer med å få arbeidstillatelse. SE http://www.nettavisen.no/nyheter/kristen-kirke-skal-bygges-i-istanbul/8526335.html

Foto og valg av tekst: Trygve Omland
30. juni 2016
 

 

 

 

Løft fram Den Norske Kirkes fredsbønn midt i terroren

Tyrkia er igjen rammet av terror. Atatürk-flyplassen ved storbyen Istanbul ble i kveld angrepet av selvmordbombere som også skal ha løsnet skudd. Gjerningsmennene ankom flyplassen i en taxi. Minst 36 personer er drept, og over 100 skal være skadet. Tyrkiske myndigheter oppga natt til onsdag antallet sårede til 147. Tallene på døde og skadde har økt siden jeg skreiv setningen foran.

Kilde: http://www.aftenposten.no/verden/Istanbul-terror-Dette-vet-vi—dette-vet-vi-ikke-585481b.html

Bak på bildet: Hagia Soifia i Istanbul i Tyrkia høsten 2008.

 

I går kveld 28.06.2016 før vi skulle sove, kom det igjen nyheter om terror i Tyrkia. Jeg var i Tyrkia som turist i 2008 og i 2012. Istanbul var viktig turistmål i 2008. Vi satt en dag på gulvet litt utenom strømmen av mennesker i Den Blå Moske høsten 2008. Vår guide i Tyrkia fortalte der i den muslimske helligdommen  om hvordan Jesus hadde komme inn i hans liv og gjort han til en kristen. Han hadde opprinnelig en muslimsk bakgrunn, men var nå guide for kristne turister som var på reise i regi av Den Norske Israelsmisjonen. Denne sterke opplevelsen kom for meg midt i nye nyheter om terror. Jeg begynte også å tenke på Kirkens fredsbønn fra 7. januar 1949 som jeg har brukt av og til som prest. Midt i mismotet over misbruket av makt kan vi sammen be Kirkens fredsbønn.

 

Bildet. Den Blå Moske i Istanbul  i bakgrunnen. Reiseleder Bjørn Helge Sandvei  deler med oss av sin enorme kunnskap og visdom. 

Jesus sier: Be for dem som mishandler dere. Matt 5,44.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 29.06.2016

 

La oss be kirkens fredsbønn slik den er nå.

Allmektige, evige Gud, du som kan lede og bøye menneskers hjerter, vi ber deg:
Hjelp og styrk alle dem som i dag har det store ansvar for fredens sak i verden.
Ta i din mektige hånd nasjonenes ledere,
vend deres hjerter til deg og gi dem kraft i striden mot alt som vil forføre oss til det som ondt er.

Gi fred på jorden, og hjelp din kirke å fremme freden mellom folkene.
Vern vårt folk og våre hjem mot krig og splid, og la oss bygge og bo i frihet og fred i dette vårt kjære fedreland som du har gitt oss.
Hjelp oss å tjene deg med troskap og sammen med alle jordens folk å stå fast i striden mot det onde, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

Fastsatt av Kirkemøtet 1995 som
Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II

 

Dråper skaper håp

Kona og jeg gikk kveldstur på Romsveien. Vi ladet opp til å se fotball-kamp i EM mellom Island og England. I gresset nær asfalten så vi et blad med små glinsende, glassaktige dråper. Dråpene fascinerte oss, så jeg måtte fotografere bladet. Dråpene åpnet for refleksjoner rundt små, svake og skjøre ting som kan få stor betydning. 325 000 mennesker på Island vant i fotball-EM over 53 012 456 mennesker fra England. Samhold, samspill og samarbeid seiret  over dyktige, flinke individer. Alle som er få og små kan bli inspirert av outsideren fra øya Island langt borte fra de store nasjonene.

 

 

En dråpe er en  liten væskemasse som blir holdt sammen av væskens overflatehinne. Spenningen i væskens overflate gjør overflaten minst mulig. Tilstrekkelig små og svevende dråper vil derfor få kuleform, i følge Store norske leksikon. Tenk litt over hvordan vann som væske blir holdt sammen.

 



Disse istappene fant jeg i overgangen mellom vinter og vår ved innkjøringa til Tjåmeland i Kvås. Ved få, små ord kan vi skildre en dramatisk utvikling fra istapp til vann. Dvel lenge ved hver verselinje i dette mini-diktet:

Dråpen

henger der

ikke

Av Jan Erik Vold.

Inspirert av et annet dikt kom dette til meg:

En dråper faller

fra hjertes øye

av sorg og smerte

av savn og sinne,

så alt

blir lettere.

 

Trygve Omland

Lyngdal 28. juni 2016

 

Kors fjernes på kirker i Kina.

Korset er det kristne symbolet for Gud som ble en forsonet Gud ved Jesu soning på korset. Fjernes korset, rives hjertet ut av vår kristne tro. Salmedikteren Brorson hjelper oss til å holde fast i korsets budskap i salmen:

Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt. 


Første påskedag 2013 var jeg i denne kirken i Kina som var full av mennesker under korsets tegn på taket.



På langfredag 2013 sto dette bildet av korset ved inngangen til en kirke som samlet fullt hus i Kina.

 

I Kina har de begynt å fjerne korset på noen kirker. Mer enn 2000 kors er revet ned, påstår en kilde. I løpet av 2014 rev myndighetene ned ca 400 kors på kirketak i en provins, leser vi i en kilde. Myndighetene påstår at kirkene har brutt byggeforskriftene. Folk som går i kirken og folk som kjempere for menneskerettigheter mener derimot at kristne blir rammet fordi kirkens raske vekst utfordrer det regjerende kommunistpartiet. En pastor som reagerte på myndighetens fjerning av kors fra kirketakene i det østlige Kina, ble dømt til ett års fengsel.

I påsken 2013 var jeg i Kina og besøkte et par kirker som var fullsatte av mennesker i forskjellig alder. Jeg gledet meg over å se at det var en viss frihet i Kina til å samles i kirker. Informasjonen som kommer fram nå, gjøre meg urolig for fremtiden. Gud kaller oss til å huske på de kristne i Kina.

Det Norske Misjonsselskap er med på å utdanne kristne til å arbeide i kirkene i Kina og Hong Kong. Bildet viser kirkerommet som er hjertet i utdanningen. Studer korset nøye. Korset må vi aldri svikte. Den korsfestede Kristus Jesus bærer oss gjennom trengsel og mørke tunneler.

Trygve Omland

 Foto og tekstvalg 27. juni 2016/30.03.2018

 

Krigskorset med sverd til Espen Haugeland fra Lyngdal

Espen Haugeland ble intervjuet på NRK i går 26.09.2016 for å kommentere dramaserien Nobel ut fra hans egen erfaring. Han kjente igjen sin egen virkelighet.

På første side i magasinet VETERAN juni 2016 står  Espen Haugeland fra Lyngdal mellom Hans Majestet Kong Harald og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Kongen overrekker Krigskorset med sverd til Espen Haugeland fra Lyngdal. Det skjer under markeringen av Frigjørings- og Veterandagen på Akershus festning 8. mai 2016.

Espen Haugeland var lagfører i Afghanistan våren 2004 da det ble oppdaget at en mann bar på en improvisert bombe i Kabul. Haugeland tok ikke hensyn til eget liv da han handlet raskt, stupte inn i folkemengden og overmannet vedkommende. Han hindret dermed mannen i å utløse bomben som var ferdig rigget med en lett tilgjengelig utløsermekanisme.

Haugelands innsats reddet sannsynligvis et stort antall sivile liv. Han viste personlig mot og tapperhet langt utover det som kan forventes. I begrunnelsen beskrives dette som heltedåd uten sidestykke, hvor offervilje og mot fremstår som enestående, sier Eystein Kvarving, oberstløytnant og pressetalsmann for forsvarssjefen, til VG og gjengitt i Lyngdals Avis, publisert
11.03.2016, oppdatert, 08.05.2016.

Bildet er tatt av Torbjørn Kjosvold og noe beskåret av meg. Magasinet har et opplag på 9000. Antallet veteraner som er medlem av Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO ) er nå passert 7750. Jeg er knyttet til Mandal og Lister lokallag som samles i Låven i Mandal til veteranmøter. I 1983 var jeg bataljonsprest  i FN i Libanon et halvt år. Derfor er jeg veteran. Jeg vil også hylle Espen Haugeland for hans enestående innsats.

Trygve Omland

Oppdatert 27.09.2016

Ild og vann på St Hans

Jeg var tilstede på St Hans-feiring ved Breiva i Lyngdal 23.06.2011 for fem år siden. Da det store bålet skulle tennes, tok ilden tak i ei svart bensinkanne. Ildens kraft var voldsom. Umiddelbart ble den brennende kanna slengt ut i elva. 

Mennesker som ikke kan fungere sammen på noen måte, er som Ild og vann, sier vi. Det så jeg da vannet og ilden slåss om å vinne. Disse grunnelementene er viktig for oss menneske. Med de kan også ramme oss med katastrofer og ødeleggelser.

 

Denne St Hans kvelden glemmer jeg ikke. Ild og vann utfordret meg til ettertanke og refleksjon.

 

Sankthans, jonsok eller johannesvake er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes‘ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en forkortelse for Johannes). Sitat fra Wikipedia.

 

 

Begrepene Ild og vann er brukt mange ganger i Bibelen.


218 vers i Bibelen inneholder ordet/ordene ild

Eks. Tungen er en ild, leser vi Jakobs brev 3,5-6. Les videre…

326 vers i Bibelen inneholder ordet/ordene vann.

Eks. Jesus bruker vann som et sterkt bildet i sin forkynnelse. Han sier at det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med som veller fram til evig liv. Joh 4,14b.

 

Bilder og tekstvalg: Trygve Omland

23. juni 2016

 

 

 

St Hans på Undeland Misjonsgård

Jeg gleder meg til å feire St Hans 2016 på Undeland Misjonsgård. Jeg har mange gode minner fra denne heiegården. Her er det mange forskjellige muligheter for barn, ungdommer, voksne og gamle.

kl 1800 Sankthans-feiring. Andakt, aktiviteter, bålbrenning, bading. Salg av grillmat, brus, is og kaffi.

 

Minne 1. Kuene trives på Misjonsgården. Kan du se for deg at vi også vil kose oss her?

 

Minne 2. Misjonssenteret ser vi som bakgrunnen for hesten.

Her har jeg hatt med barnebarn. De koste seg sammen med hester og hund.

 

 

Minne 3. Her kan vi grille, gå tur, bade, bruke kano og lytte til Guds ord ved døperen Johannes som sier om  Jesus:

Han skal vokse, jeg skal avta.

Da blir det en sann St Hans.

Trygve Omland

Lyngdal 23. juni 2016

 

Farger i kristen kunst kan forkynne.

Farger påvirker  oss mer enn vi er klar over. Mange har en favorittfarge. Jeg elsker rød og blå. Vi kan gi signaler via farger som tolkes ulikt.  Reisen i Paulus fotspor 18.05.-26.05.2016 førte oss til fargerik kunst. Jeg viser bare en par bilder som eksempler.

 

 

Bildet: Hvilken fortelling i Bibelen er motivet for dette bildet? Hva betyr fargene?

Jeg velger  rød og blå farge som eksempler.

ALLMENN TOLKNING AV FARGER

Rød:
Varme, lidenskap, kjærlighet, temperament, fare, liv, vitalitet og overlevelse.

Blå:
Himmel, sjø, søvn, inspirasjon, spiritualitet, beroligende, sannhet, moderasjon og psykisk styrke.

Kilde: http://www.lightlines.no/farger

 

Bildet: Paulus taler.

 TOLKNING AV LITURGISK FARGER I KRISTNE SAMMEHNGER

Rødt blir brukt i forbindelse med pinse og martyr– og aposteldager. I Den katolske kirke brukes også rødt på palmesøndag og langfredag. Rødt blir også brukt for å understreke en forbindelse med Den hellige ånd

Blått blir i enkelte katolske områder brukt på mariafester, mens det i noen lutherske og anglikanske kirker blir brukt i adventstiden. Fargen er Marias farge, noe som binder den sammen med mariafestene, ettersom blir regnet som «himmeldronningen» og blått er den kongelige fargen. Blått er også fargen for alt som har med det himmelske å gjøre, og for sannhet og trofasthet.ir brukt i forbindelse med pinse og martyr– og aposteldager.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristne_symboler#Liturgiske_farger

 

 

Bildet: Jomfru Maria og Jesus-barnet. Hvem er de to mennene?

Foto og valg av tekster: Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2016

 

Ordene skaper handlinger

Gud skaper nytt liv ved sitt ord

Jeg liker å lete i gamle papirer. Tanker og tekster som jeg var engasjert av for 50-60 år siden, kan igjen inspirere meg. Nylig fant jeg en oppgave fra studiet på Menighetsfakultetet. Den handlet om Det gamle testamentets vitnesbyrd om Guds ord som skaperord og som formilder av Guds åpenbaring.

 

Bildet: Gud skaper daglig brød ved å skape gjennom såkornets prosess.

Jeg undersøkte først betydningen av det hebraiske begrepet davar som er oversatt med begrepet ord. I arabisk og arameisk språk, som lever nært sammen med hebraisk, har begrepet en interessant dybde og dimensjon. Det får fram at det er noe bak som driver noe fram, noe som fører og leder framover. Ordet har en bakgrunn som drives fram når vi bruker ordet. Det som er i bakgrunnen drives fram og formidles til oss ved ord som vi kan forstå og tenke på. Konsekvensen er at det som ligger bak ordet, som vi skriver eller sier, blir til handlinger og gjerninger.

Når vi bruker Guds ord, kan Gud drive fram gjerninger og handlinger som Gud selv står bak. Gjennom ordene fra Guds munn skaper Gud noe nytt av ingenting.

 I 1 Mos 1,2-3 leser vi: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud er altså kilden til lyset og årsaken til en ny morgen og den nye dagen.

 I Salme 33,9 leser vi: Gud talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der. Ser vi oss tilbake, kan vi mange ganger si: Gud sto bak det som skjedde. Gud skaper av ingenting, det som Gud alene kan skape. Jorda og menneskene har ikke skapt seg selv ved en tilfeldighet uten mål og mening. Gud talte og befalte: Bli lys, og det ble lys. Jeg tror på den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper.

I Jes 55,10-11 leser vi om Gud som skaper i naturen og i alt det skapte:

For lik regn og snø

 som faller fra himmelen

 og ikke vender tilbake dit

 før de har vannet jorden,

 gjort den fruktbar og fått den til å spire,

 gitt såkorn til den som skal så,

 og brød til den som skal spise, slik er mitt ord

 som går ut av min munn:

 Det vender ikke tomt tilbake til meg,

 men gjør det jeg vil

 og fullfører det jeg sender det til.

Guds ord som går ut av Guds munn utfører og fullfører Guds mål med ordet. Gud står bak sitt ord, og han skaper ved ordet handlinger og gjerninger som svarer til hans hensikt med ordene. I dag har jeg kastet fullgjødsel ut på plenen, og Gud sender regn på plenen. Snart kan jeg se at gresset i plenen vokser mer enn før. Gud og vi mennesker kan samarbeide til ære for Gud og til beste for alt han har skapt.

I Joh1,1 leser vi:

 I begynnelsen var Ordet.

 Ordet var hos Gud,

 og Ordet var Gud.

Her i Det nye testamentet er Ordet Jesus Kristus. Ja, Ordet er Gud, og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. Ordet fra Gud er nær oss gjennom Bibelen og gjennom alt det Gud har skapt.

Vi leser i 2 Kor4,6: Gud sa: Lys skal stråle fram fra mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Lovet vær Gud som skaper lys og liv ved Ordet.

Trygve Omland

Lyngdal 20. juni 2016

Mimretur i Greipstad

I går den 16. juni 2016 var vi på mimretur i Greipstad med Unni og Hans Betsaker. For 28 år siden flyttet vi fra Greipstad prestegård. Forandringene i Greipstad fra 1978 er oppsiktsvekkende. Vi kjørte i store byggefelt, forbi mange høyblokker med leiligheter, til Birkelid, Greipstad Menighetshus og Songdalen Frikirke. Midt i alle forandringer sto Greipstad prestegård stødig som før.

Minnene bobler ved synet av Greipstad prestegård der vi bodde i 10 1/2 år fra 1978 til 1988. Jeg vil ta fram et minne som jeg tror er aktuelt i framtida. I prestegården var Tom Sverre Kjær med på å starte Unges Misjonshjem i Greipstad. Fem familie-enheter gikk sammen i en forening som ble kalt Unges Misjonshjem. 17 barn og 13 foreldre var samlet i storstua i prestegården til misjonsmøte i starten. Foreningen var tilsluttet Det Norske Misjonsselskap. Siktepunktet var å styrke fellesskapet i familiene i forholdet mellom barn og voksne. Jeg tror forskjellige samlinger for ulike familier har framtida for seg. Generasjonene må gå mer sammen.

 

Da Songdalen Frikirke ble åpnet, sendte jeg et brev til Frikirka for å oppmuntre menigheten og ønske til lykke med det nye kirkebygget. Som res kap i Den Norske Kirke var jeg opptatt av å få til et godt samarbeid og samspill. mellom de to lutherske menighetene. Den 2. januar 1986  traff jeg Ola Imeland, og han sa at brevet mitt ved åpningen av den nye kirka var kronen på verket. Det var jo hyggelig. I går var jeg utenfor Songdalen store og utvidede kirke på Nodelandsheia. Jeg ble imponert over alt menigheten har fått til og ønsker den Guds velsignelse i det videre arbeidet.

 

 

Det ser ut som Haugen-parken har blitt et kulturelt midtpunkt i Greipstad. Kjell Nupens typiske blåfargede krukke samler  himmelens og havets mysterium som en Sarepta-krukke. Paal-Helge Haugens forfatterskap har inspirert meg i mange år personlig og i undervisning ved Lyngdal kristne videregående skole. Diktet Steingjerdet er mitt favorittdikt. Jeg siterer hele teksten her. Haugen gir en visuell og vakker skildring av oppveksten i Valle og i mange andre bygder på 1950-tallet.

(steingjerde)

 

det var steingjerda
som batt verden
saman

 

strake band frå elva
til fjellet
varme å sitje på
i sommarkvelden

 

steinene kila inn
mot kvarandre
med uendeleg tolmod:
tid og nevar

 

slåtteteigane tett inn til gjerdet
fullmogne og klare for ljåen
tykk eng mot stein:
slik fekk vi først sjå
at det er mogeleg
å forandre verden

 

dei gamle slo kvart einaste strå
og raka vel etter seg
etterpå kvilte dei
studde seg mot steinen
som ryggen til ein gamal ven

 

ennå er dei der
over steinlinjene i landskapet
hender
usynlege i lufta
som vengeslag
om du vågar n?rme deg

 

dette er slitets steinar
dette er historiens skrift
 

Greipstad menighetshus har overtatt plassen fra Bethel bedehus. Jeg forstår at det har blitt et viktig redskap i menighetens liv og vekst. Gud velsigne alt byggende arbeid her som fremmer Guds rike og det gode liv i bygda. Mine tanker er full av  minner fra det gamle Bethel. Jeg tar fram ett eksempel. I oktober 1978 ble det startet et nytt, kristelig skolelag ved Songdalen ungdomsskole. Med min bakgrunn som skoleungdomsprest i over fem år var dette en hjertesak for meg. Den 17. oktober var over 80 ungdommer samlet på Bethel til andakt, aktivitet og lek. Lærer Ole Lillesvangstu var voksenleder i starten. Flere ledere var det behov for, siden oppslutningen var så stor. Skolelaget tok også sikte på å være et tilbud for Birkelid skole.

Trygve Omland: Foto og tekst.
17. juni 2016

PS. Se trom.blogg.no kategori Minner fra Finsland, Greipstad og Søgne.