Ni enkle grep til et bedre liv

Godt liv i Lyngdal pensjonistforening.

I går 7. november 2019 var det hyggekveld med kåseri og klassisk gitarmusikk i pensjonistforeninga. Odd R. Jørgensen fra Greipstad fortalte om 9 enkle grep for å få et bedre liv. Han brukte ei bok av Kjell Markset fra 2018 som kilde. Selv hadde Jørgensen illustrert denne boka med festlige tegninger. Se nedenfor:

Forsida

Innhold i boka om 9 enkle grep.

Illustrasjoner ved Odd R. Jørgensen

En god latter øker inntaket av luft, gir god lungehelse og forlenger livet.

“Finn din aktivitet.”

“Bordet er fellesskapets hjerte”.

 

Ett av høydepunktene på hyggekvelden var sang og musikk ved lyngdølen Christen Risholt. Han fikk forsamlingen til å lytte i stillhet.

 

Dyktig leder for kvelden var Roy Erik Jåbæk.

 

Jeg kan anbefale samværene i pensjonistforeninga.

 

Lyngdal 7.11.2019

Trygve Omland

Elevstevne på Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal

Ca. 100 på elevstevnet. 
For ti år siden i 2009 sluttet jeg som lærer på KVS. Elevstevnet i år den 22.06.2019 var for meg et ti års jubileum.Jeg har mange gode minner fra over 16 år ved skolen både fra undervisningstimer og sosiale møtesteder. Vi sto sammen om å så Guds ord blant elever og ansatte ved skolen.

Bilde 1: Lærer Andreas Kjøndal til høyre er på personalrommet sammen med ti elever som gikk ut fra skolen for ti år siden.Elevstevne var for de som gikk ut av skolen i gikk ut 2009, 1999, 1989, 1979,1969,1959.

Bilde 2: Rektor Ståle Andersen viser tidligere elever rundt på skoleområdet der vi kan se moderne bygg for elever, kuer, hester og sauer. Skolen er i stadig vekst. Nybygg må til igjen for å ta imot enda flere elever.

Bilde 3. Tidligere rektor, Leidulv Nesgård, deler minner gjennom intervju med tre tidligere elever. Han leser også fra boka om den første rektor ved Lyngdal Jordbruksskole “Med bonden Trygve Haugeland i upløgt mark” fra 2003. Forfatter er Ådne Fardal Klev som enda har bøker til salgs.Skolen ble grunnlagt i 1947 av den seinere stortingsmannen og miljøvernministeren Trygve Haugeland (1914-1998) .

Bilde 4. Rektor Ståle Andersen forteller om nye planer om nybygg for å ta imot enda flere elever. Nå arbeider ca.100 personer ved skolen som har hatt over 300 elever det siste året. Oppslutningen til de kristne møtene på torsdager har ofte vært 100 til 140, ja helt opp til nesten 200. Ståle leste til slutt i idrettshallen fra 1 Joh 1,7: ” Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.”

 
Bilde 5. Internatbyggene rommer mange festlige minner. En gang fant jeg et kje i senga til en av elevene, da jeg gikk runden som husfar. Eleven fant jeg på tunet. Han skulle egentlig ha vært på rommet sitt siden det var tid for å være inne. Bildet viser et internat som mange kjenner igjen.

 
Bilde 6. Noen av de ansatte på KVS.
Takk for rike minner fra samvær med elever, lærere og alle ansatte ved skolen. Noen av dere har jeg som venner på facebook, og flere kan det bli. Det er interessant å se hva dere er engasjert i.
 
Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal 23.06.2019.

Grotte på Gibraltar verd å se

St. Michaels grotte på Gibraltar

RisdalTOURING tok oss med inn i St. Michael grotten på Gibraltar den 23.03.2019.
Dette må vel være den største severdigheten på Gibraltar. Romerne oppdaget i sin tid grotten. Grotten inneholder konsertsal i merkelige, mystiske omgivelser. Den naturlige grotten ligger 300 meter over havet.

Jeg vandret varsomt i de vakkert lyssatte stalaktittene. Sterke, skiftende farger fylte grotten. Vi så storslagen skjønnhet.

Hvordan oppstår stalaktittene?

Dryppsteinshuler finner man oftest i områder med mye kalksteinsfjell. Fra taket i disse underjordiske hulene kan det dryppe kalkholdig vann som utskiller kalken og i løpet av tusenvis av år blir til mektige istapplignende dryppsteiner. Når dryppsteinene henger i taket, kalles de for stalaktitter, mens de i stedet kalles stalagmitter når de står opp fra gulvet i hulen. Prosessen som fører til at det dannes stalaktitter, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. Sitat fra https://illvit.no/naturen/undergrunnen/hvordan-oppstar-stalaktittene

hdrpl

I grotten bodde det en gang neandertalere. I følge Wikipedia var det en gruppe hvithudede fortidsmennesker som det er funnet arkeologiske spor etter i det sørlige Europa, og fra det vestlige Asia til Sibir.

Helt fra romertida har moderne mennesker besøkt grotten. Under andre verdenskrig (1940-1945) ble grotten brukt som feltsykehus. I dag er den en stor turistattraksjon. Se mer https://www.hurtigruten.no/utflukter/europa/gibraltar-besok-pa-the-rock-med-taubane-opp-til-toppen/

Trygve Omland, Lyngdal 4. April 2019.

Fugelen i Fuglane av Tarjei Vesaas

Mitt første forsøk på å skyte fugl.
Fuglane av Tarjei Vesaas fascinerer og fenger som roman, film og teater. Søndag kveld 10.03.2019 så vi Fuglane som teater i Lyngdal kulturhus.
Tidligere på dagen gikk jeg forbi et fugleminne fra 1950-årene på veien til Birkestøl. Jeg var med min kamerat Sigmund Steinsland på fuglejakt for første og eneste gang. Med geværet i fast grep gikk jeg og glodde etter fugl. Brått fløy det opp en fugl. Jeg løftet geværet lynraskt og dro av et skudd. Men fuglen fløy frekt videre og vekk. Mitt første skudd ble en fiasko. Jeg hadde glemt å ta av sikringa på geværet. Mattis i Fuglane likte nok at fuglen var fri til å leve videre.
Romanen Fuglane kom ut i 1957. Det viktigste symbolet i romanen er tittelen på boka. Fuglen kan være et symbol på ønsket om å bryte ut av det innestengte livet, ut i friheten, ut fra forestillinger som kan bli et fengsel.
Rugda er en sky fugl som kommer tilbake til Norge om våren i mars-april. Fuglen bruker det lange nebbet sitt til å spise smådyr i skogbunnen. Med nebbet sitt prikket rugda en hilsen til Mattis i en søyle.”Du er du, stod det.”
Mattis fortalte en jeger om et rugdetrekk som i Mattis verden har fløyet over huset til søskenparet Mattis og Hege. Denne drømmen om rugdene forandret mye i hans univers. Det var en erotisk opplevelse, et varsel om jenter som kom til han. I drømmen har Mattis muskler i skjorta som sprenger.
Mattis sørget dypt og fortvilet da en jeger skyter ei rugde og dreper henne med ei blyladning i vingen. Mattis passer godt på den døde fuglen i varme armer, og han plasserer den døde fuglen under en stein og mumler: ”Og så er lokket lagt over auga. Og så har elvane slutta å gå.” Er dette et truende varsel om noe farlig som kan ramme Mattis og Hege? Kan den døde fuglen være et bilde på Mattis?
Jeg tenker Mattis var fornøyd med at jeg ikke skjøt ned fuglen i mitt første forsøk på å være jeger. I mitt andre forsøk som jeger husket jeg å slå av sikringen, og jeg syntes fuglene falt flott ned i skogen. Men jeg fant ingen død fugl. Også det ville Mattis ha likt.
Mattis var venn med fuglene. Han hadde lært seg fuglespråket, og han fant seg mer til rette i naturen, i skogen og blant fuglene. Han var en usikker, fremmed fyr blant andre mennesker som mestret arbeidslivet og sommerferien.
Se bildet: Her prøvde jeg å skyte en fugl fra veien mot Birkestøl i Lyngdal  i ca. 1960.
Lyngdal 12. Mars 2019.
Trygve Omland
Fuglejakt her i ca. 1960

Varig verdi fra jula

Framme ved stallen i Veien til Betlehem

Jesus Krist
ble født i stall

Jesus Krist ble født i stall,
i den mørke time.
Derfor høres enn i dag,
tusen klokker kime.
Guddomsord om fred på jord
bud til hvert et hjerte.
Lægedom for sjelsår
trøst i angst og smerte.

Dette verset er det verd å hvile i.

Dette er første vers i en salme trad. etter Paul Sveinall med melodi av Jon Kleveland. Jeg fant det i JULEmagasin Schibsteds lokalaviser i sør 2018.

Lyngdal 27.12.2018
Trygve Omland.

Julesymbol: Julenek til fuglene

Skogen ser ut til å være tom  i 2018 for  bær på kristtorn, der jeg bor på Rom i Lyngdal. Jeg har fått vite at fuglene har spist opp de røde bærene. Tørr sommer er også nevnt som årsak til at bærene er bort. Hvordan er det andre steder i landet? Er behovet for julenek enda større når kristtorn er uten røde bær.

Jeg kjøpte et julenek i fjor utenfor Kiwi . Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.

De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.

Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier:  Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?

 

Bildet: Julenek  brukte jeg en gang som stjerne på et juletre  etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.

Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.

 

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.

 

Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017/13.12.2018