Altertavla i Greipstad kirke med Kristus i sentrum

Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 1.05..2021 Trygve Omland
Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

”Hans kjærlighet bærer i evighet”

For et par dager siden ble jeg grepet av et dikt som jeg deler her og nå. Jeg leser det om igjen og om igjen.
LAUDA FRA SKRIFTESTOLEN
Jeg søker de gamles trøst
Jeg går til min Herre Jesus
Han kjenner mine veier
Han talte mine salte tårer
Jeg sørger over mine synder
Jeg bekjenner for nådens Herre
Han elsker meg fremdeles
Hans kjærlighet bærer i evighet
Herre Jesus ta imot meg
Jeg luter mot korset som lyser
Dette diktet er skrevet av Arnold Eidslott, født 10. juni 1926 i Ålesund og død 19. april 2018. I mer enn 40 år arbeidet han i Televerket.
Diktet er det siste i boka Flukten til katakombene, utgitt av Gyldendal Norske Forlag/Oslo1982. Han ga ut 17 diktsamlinger, og han fikk mange priser.
Lauda i overskriften kan komme fra det latinske ordet laud som er en kort form for laudabilis. Det betyr rosverdig, og det var en topp karakter ved eksamen på universiteter.
Begrepet skriftestol er mest brukt i den romersk-katolske kirka.
En skriftestol er et rom i kirka der presten hører en troende person bekjenne sine synder.
Presten har taushetsplikt. Han opptrer på vegne av kirka, både når han ilegger synderen bot og gir han absolusjon som betyr tilgivelse.
I diktet er det ikke en prest som tar imot bekjennelsen av syndene. Jeg-personen går rett til Herren Jesus, nådens Herre, og bøyer seg mot korset som lyser.
I vår evangelisk-lutherske kirke er skriftemålet i hovedsak sprunget ut fra Joh 20,22-23: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» (Joh 20, 22-23.)
Det viktigste jeg sier og hører i skriftemålet er dette: I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn tilsier jeg deg syndenes forlatelse.
Går jeg til min Herre Jesus, kan jeg rose han, prise han og lovsynge han. Korset er min skriftestol. “Jeg luter mot korset som lyser.”
Bildet er tatt i Lyngdal Frikirke.
Lyngdal 22.10.2020.
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: innendørs

Ni enkle grep til et bedre liv

Godt liv i Lyngdal pensjonistforening.

I går 7. november 2019 var det hyggekveld med kåseri og klassisk gitarmusikk i pensjonistforeninga. Odd R. Jørgensen fra Greipstad fortalte om 9 enkle grep for å få et bedre liv. Han brukte ei bok av Kjell Markset fra 2018 som kilde. Selv hadde Jørgensen illustrert denne boka med festlige tegninger. Se nedenfor:

Forsida

Innhold i boka om 9 enkle grep.

Illustrasjoner ved Odd R. Jørgensen

En god latter øker inntaket av luft, gir god lungehelse og forlenger livet.

“Finn din aktivitet.”

“Bordet er fellesskapets hjerte”.

 

Ett av høydepunktene på hyggekvelden var sang og musikk ved lyngdølen Christen Risholt. Han fikk forsamlingen til å lytte i stillhet.

 

Dyktig leder for kvelden var Roy Erik Jåbæk.

 

Jeg kan anbefale samværene i pensjonistforeninga.

 

Lyngdal 7.11.2019

Trygve Omland

Elevstevne på Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal

Ca. 100 på elevstevnet. 
For ti år siden i 2009 sluttet jeg som lærer på KVS. Elevstevnet i år den 22.06.2019 var for meg et ti års jubileum.Jeg har mange gode minner fra over 16 år ved skolen både fra undervisningstimer og sosiale møtesteder. Vi sto sammen om å så Guds ord blant elever og ansatte ved skolen.

Bilde 1: Lærer Andreas Kjøndal til høyre er på personalrommet sammen med ti elever som gikk ut fra skolen for ti år siden.Elevstevne var for de som gikk ut av skolen i gikk ut 2009, 1999, 1989, 1979,1969,1959.

Bilde 2: Rektor Ståle Andersen viser tidligere elever rundt på skoleområdet der vi kan se moderne bygg for elever, kuer, hester og sauer. Skolen er i stadig vekst. Nybygg må til igjen for å ta imot enda flere elever.

Bilde 3. Tidligere rektor, Leidulv Nesgård, deler minner gjennom intervju med tre tidligere elever. Han leser også fra boka om den første rektor ved Lyngdal Jordbruksskole “Med bonden Trygve Haugeland i upløgt mark” fra 2003. Forfatter er Ådne Fardal Klev som enda har bøker til salgs.Skolen ble grunnlagt i 1947 av den seinere stortingsmannen og miljøvernministeren Trygve Haugeland (1914-1998) .

Bilde 4. Rektor Ståle Andersen forteller om nye planer om nybygg for å ta imot enda flere elever. Nå arbeider ca.100 personer ved skolen som har hatt over 300 elever det siste året. Oppslutningen til de kristne møtene på torsdager har ofte vært 100 til 140, ja helt opp til nesten 200. Ståle leste til slutt i idrettshallen fra 1 Joh 1,7: ” Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.”

 
Bilde 5. Internatbyggene rommer mange festlige minner. En gang fant jeg et kje i senga til en av elevene, da jeg gikk runden som husfar. Eleven fant jeg på tunet. Han skulle egentlig ha vært på rommet sitt siden det var tid for å være inne. Bildet viser et internat som mange kjenner igjen.

 
Bilde 6. Noen av de ansatte på KVS.
Takk for rike minner fra samvær med elever, lærere og alle ansatte ved skolen. Noen av dere har jeg som venner på facebook, og flere kan det bli. Det er interessant å se hva dere er engasjert i.
 
Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal 23.06.2019.

Grotte på Gibraltar verd å se

St. Michaels grotte på Gibraltar

RisdalTOURING tok oss med inn i St. Michael grotten på Gibraltar den 23.03.2019.
Dette må vel være den største severdigheten på Gibraltar. Romerne oppdaget i sin tid grotten. Grotten inneholder konsertsal i merkelige, mystiske omgivelser. Den naturlige grotten ligger 300 meter over havet.

Jeg vandret varsomt i de vakkert lyssatte stalaktittene. Sterke, skiftende farger fylte grotten. Vi så storslagen skjønnhet.

Hvordan oppstår stalaktittene?

Dryppsteinshuler finner man oftest i områder med mye kalksteinsfjell. Fra taket i disse underjordiske hulene kan det dryppe kalkholdig vann som utskiller kalken og i løpet av tusenvis av år blir til mektige istapplignende dryppsteiner. Når dryppsteinene henger i taket, kalles de for stalaktitter, mens de i stedet kalles stalagmitter når de står opp fra gulvet i hulen. Prosessen som fører til at det dannes stalaktitter, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. Sitat fra https://illvit.no/naturen/undergrunnen/hvordan-oppstar-stalaktittene

hdrpl

I grotten bodde det en gang neandertalere. I følge Wikipedia var det en gruppe hvithudede fortidsmennesker som det er funnet arkeologiske spor etter i det sørlige Europa, og fra det vestlige Asia til Sibir.

Helt fra romertida har moderne mennesker besøkt grotten. Under andre verdenskrig (1940-1945) ble grotten brukt som feltsykehus. I dag er den en stor turistattraksjon. Se mer https://www.hurtigruten.no/utflukter/europa/gibraltar-besok-pa-the-rock-med-taubane-opp-til-toppen/

Trygve Omland, Lyngdal 4. April 2019.

Fugelen i Fuglane av Tarjei Vesaas

Mitt første forsøk på å skyte fugl.
Fuglane av Tarjei Vesaas fascinerer og fenger som roman, film og teater. Søndag kveld 10.03.2019 så vi Fuglane som teater i Lyngdal kulturhus.
Tidligere på dagen gikk jeg forbi et fugleminne fra 1950-årene på veien til Birkestøl. Jeg var med min kamerat Sigmund Steinsland på fuglejakt for første og eneste gang. Med geværet i fast grep gikk jeg og glodde etter fugl. Brått fløy det opp en fugl. Jeg løftet geværet lynraskt og dro av et skudd. Men fuglen fløy frekt videre og vekk. Mitt første skudd ble en fiasko. Jeg hadde glemt å ta av sikringa på geværet. Mattis i Fuglane likte nok at fuglen var fri til å leve videre.
Romanen Fuglane kom ut i 1957. Det viktigste symbolet i romanen er tittelen på boka. Fuglen kan være et symbol på ønsket om å bryte ut av det innestengte livet, ut i friheten, ut fra forestillinger som kan bli et fengsel.
Rugda er en sky fugl som kommer tilbake til Norge om våren i mars-april. Fuglen bruker det lange nebbet sitt til å spise smådyr i skogbunnen. Med nebbet sitt prikket rugda en hilsen til Mattis i en søyle.”Du er du, stod det.”
Mattis fortalte en jeger om et rugdetrekk som i Mattis verden har fløyet over huset til søskenparet Mattis og Hege. Denne drømmen om rugdene forandret mye i hans univers. Det var en erotisk opplevelse, et varsel om jenter som kom til han. I drømmen har Mattis muskler i skjorta som sprenger.
Mattis sørget dypt og fortvilet da en jeger skyter ei rugde og dreper henne med ei blyladning i vingen. Mattis passer godt på den døde fuglen i varme armer, og han plasserer den døde fuglen under en stein og mumler: ”Og så er lokket lagt over auga. Og så har elvane slutta å gå.” Er dette et truende varsel om noe farlig som kan ramme Mattis og Hege? Kan den døde fuglen være et bilde på Mattis?
Jeg tenker Mattis var fornøyd med at jeg ikke skjøt ned fuglen i mitt første forsøk på å være jeger. I mitt andre forsøk som jeger husket jeg å slå av sikringen, og jeg syntes fuglene falt flott ned i skogen. Men jeg fant ingen død fugl. Også det ville Mattis ha likt.
Mattis var venn med fuglene. Han hadde lært seg fuglespråket, og han fant seg mer til rette i naturen, i skogen og blant fuglene. Han var en usikker, fremmed fyr blant andre mennesker som mestret arbeidslivet og sommerferien.
Se bildet: Her prøvde jeg å skyte en fugl fra veien mot Birkestøl i Lyngdal  i ca. 1960.
Lyngdal 12. Mars 2019.
Trygve Omland
Fuglejakt her i ca. 1960