Menigheter som møteplasser for emigranter.

Å bygge menigheter for emigranter i Norge er en stor utfordring.

Emigrant, utvandrer, person som flytter fra et land med sikte på å bosette seg i utlandet, kan også betegne en flyktning til et fremmed folk. Se mer i Store Norske leksikon.

Hovedsaken i avisen Vårt Land i dag 9. juni 2018 var om emigranter som Finner hjem i egen kirke.

Jeg bruker her et bilde av Flekkefjord kirke, som jeg fotograferte 7. juni 2018, som illustrasjon for møteplasser for emigranter og etnisk norske. 

Et par journalister har snakket med emigranter fra forskjellige land om hvordan de har funnet seg hjemme i kristne menigheter. Siden jeg har blitt litt kjent med noen få flyktninger fra Syria, var det interessant å lære mer om emigrantenes behov.

Den viktigste grunnen til at jeg kommer hit til en eritreisk-ortodoks menighet er for å be til Gud, sier en person med eritreisk bakgrunn. Dessuten treffer jeg mange her fra mitt hjemland. En annen sier at han også kommer for å treffe vennene sine. En annen sier at her får vi hjelp til å forstå Bibelen, og så synger vi og spiser sammen. Vi går med hvite klær for å hedre Jesus, sier en. I Fredrikstad er det en menighet på 70 medlemmer som samles på lørdager, noe som passer bedre enn søndag. Det er lettere å forstå språket her enn i en norsk menighet, sier en.

En kaldeisk-katolsk kirke har 350 medlemmer i Norge. De møtes til messe i Kristiansand, Fredrikstad og Oslo. Hit kommer man for å huske å be til Jesus, snakke sammen, delta med sang, og en kaller seg diakon. Når jeg skal til gudstjeneste pleier jeg å kle meg litt finere, sier en. En person fra Nord-Irak sier at det viktig å bruke arameisk og arabisk språk. Det er veldig viktig å bevare rutiner og tradisjoner.

De kinesiske kristne i Norge kommer sammen i Oslo og Stavanger. Ei kvinne sier at hun føler seg hjemme i menigheten i Oslo, der hun kjenner mange, og har tatt på seg oppgaver, og hun setter pris på den evangeliske forkynnelsen. En mann synes det er vanskelig å forstå Bibelen på norsk, og liker derfor å gå til en menighet som bruker hans morsmål.

Noen afrikanske evangelikale kristne startet Kingdom Gospel Center for fire år siden. For dem er samlingene etter gudstjenester  viktig for å dele erfaringer med andre som har flyttet til Norge fra Afrika. En person fra Burundi var med på å starte dette senteret for å holde troen levende og hjelpe andre med sosialiseringen.

Oromo Evangeliske Kirke i Oslo ble startet i 1997 og har nå ca. 200 medlemmer. Den samler folk fra Etiopia i Nordberg kirke. Det er to ting som gjør at vi kommer hit, sier en, det er det åndelige og fellesskapet. Det er viktig for meg å be og høre hva Bibelens sier.

Språket norsk går igjen som en viktig årsak til å oppsøke en menighet som ikke bruker norsk i gudstjenesten, men det språket de kan fra før. Budskapet fra Bibelen, bønn og fellesskap er tre viktige faktorer for mange emigranter.

Utlendinger i Norge samles i mer enn 250 kristne menigheter. Vi er forskjellige, men vi trenger alle å høre til i et trygt fellesskap. Mange norsktalende menigheter forsøker å integrere emigranter. Ulike språk er en av de største utfordringene, når vi skal skape møteplasser og bygge broer over forskjellene.

Lyngdal 9. Juni 2018.

 Trygve Omland.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg