JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…
Var sparkeføret i Lyngdal bedre 18. november før i tiden?
Denne sparken brukte nok bestemor (født 1888 og død 1962) på Rom når hun skulle på misjonsforening om vinteren. Sparken har vel tilhørt sønnen Robert eller ektefellen Reinert Rom. En innskåret R setter meg på dette sporet. Nå hviler sparken nesten hele året, dels fordi vi mangler fast is på veiene, og dels fordi vi heller bruker forurensende fremkomstmidler. Jeg opplevde i 1992 i Vardø at man brukte spark. Jeg hadde besøkt en mann for å fortelle han at broren døde i Lofoten. Mannen skulle være med meg til prestegården for å få noe støtte og hjelp. Da gikk han bort til sparken som sto låst fast til rekkverket på trappa hans. Så viktig og verdifull var sparken. Den ble sikret.
Hvem bruker spark i Lyngdal nå, og hva brukte man sparken til før?
Diktet November
av Johan Sebastian Welhaven på 1800-tallet
Solen skinner bleg og mat,
Skyen iler mørk og truer;
Al Naturen gruer,
Lig en Vandrer mod den nære Nat.
Hvor blir det av den nære, truende natt? Har vi fått en femte årstid mellom høst og vinter? Kan vi slå gress til kyrne i adventstida? Må plenklipperen fram igjen?
Er det vanlig at blomstene blomstrer fritt og frimodig i slutten av november, slik vi ser ved inngangen til huset vårt. Gunhild Kværness skriver om frost i november slik hun minnes det. Eventyret startet da
frosten frøs fast det du sa
tidlig i november
Temperaturen den 18. november 2014 kl 11.30 i Høylandsveien 11 var 5 grader pluss.
Er det riktig at dette er som det pla vera?
Til ettertanke: Må grønne verdier gå foran grådighet? Må vi spille mer på lag med Skaperen av himmel og jord? Er vi villige til å prioritere et reinere klima for neste generasjon? Jeg undres… :Hvordan blir kloden…?
Trygve Omland
18.november 2014