Ta turen til vakre Vatland i Kvås.

I dag 7.05.2017 gikk søndagsturen til vakre Vatland i Kvås. Vi var der også den 28.09.2010 da dette bildet ble tatt.

 

 

Landskapet rundt Vatlandsvannet vekker gode minner. Jeg mener at jeg var der allerede  i slutten av 1950-årene på speidertur. Jeg ser for meg i fantasien et bål nede mot Vatlandsvannet. Det er som jeg føler stemningen med sang og grilling i en skumringstime.

 

 

I voksen alder var jeg på hesteslepp på Vatland for mange år siden.

Hesteslepp på Vatland var en folkefest fylt med spenning og hester som spratt og spente.

 


Føllet finner fort fram til en næringsrik kilde.

 

Ved Vatlandsvannet i dag kan jeg sette meg ned, spise niste og beundre vannet og naturen rundt. Et par postkasser på veggen vitner om at det bor folk i nærheten. Mange steder langs vannet går det sideveier inn til hytter.

 

Her ser vi over vannet til  den andre siden  der bilveien er.

 

Bevere har gjort innhogg i et tre noen få meter fra vannet, hvor det er bratt og steinete. Bildet er tatt 7.05.2017.

Fuglene har tilbud om bolig i hytteområdet, sannsynligvis gratis til bruk. På vannet seilte mange canadagjess rolig rundt. Bildet er tatt i dag 7.05.2017.

I skogen ved Vatlandsvannet står det et par trær som en portal inn til Guds vakre landskap. Bildet er tatt 28.09.2010.

Jeg håper det blir flere fine fotturer langs Vatlandsvannet en gang i framtida.

I boka KVÅS Gard og Folk fra 1989 av Oddleif Lian  leser vi om brn 2 på Vatland med Norges Bebyggelse (1957) som kilde:  Andreas Vatland hadde på denne tid hest, 5 kyr, 3 kalver, 8 sauer, foruten høns og gris.

Alt dette dyrelivet er bort nå, og mye mer av hus og heim er forsvunnet. Gården til Andreas var på 23 dekar dyrket mark og ca. 200 dekar vedskog. Endringene er enorme på Vatland og mange andre steder fra 1950-årene til i dag 60 år seinere. Men enda hogges det ved, mens de dyrka markene ligger der som minner om gårdsdrift i gamle dager. Synlige og usynlige hytter sett fra bilveien vitner om velstand og nye ferievaner. Kan det igjen komme tider da menneskene spør etter matjord og mat? 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mai 2017.

 

 

Internasjonalt fellesskap i Lyngdal bedehus

Fredag 5. mai 2017 kl. 18.00 er Lyngdal bedehus møtestedet for internasjonalt fellesskap. Vi håper mange med norsk bakgrunn vil komme til bedehuset for å være sammen med mennesker fra forskjellige land.

 


 

Jeg kan røpe noe av programmet:

Kl. 18.00 Begynner vi å spille forskjellige spill etter hvert som folk kommer.

      Så skal vi synge: Kom mai du skjønne milde (1 vers 2 ganger) og  No livner det i lundar (1 vers).

      Pariat skal synge.

       Torbjørg Sandal skal ha andakt.

       Vi skal videre synge sammen: Ja jeg vet at Jesus bryr seg om meg, og La oss vandre i lyset (2 vers).

       Så synger vi et bordvers og spiser Falaffel og kaker.

       Til slutt skal Ståle Andersen lære oss å bruke bibelapp. Ved hjelp av mobiltelefonen kan vi finne bibelen på mange forskjellig språk. Målet er at en hver finne bibelen på sitt eget språk. 

 

Fire kristelige organisasjoner lokalt står bak dette arrangementet: Indremisjonsforbundet, Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.

 

På internett finner vi mye interessant informasjon om det nye Lyngdal med innvandrere fra mange land.

Tabell: Innvandrere i Lyngdal 

Folkemengde i Lyngdal per 01.01.2013 var 8 011,
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt: 841 (10,5 prosent av Lyngdals befolkning)
De fleste innvandrerne til Lyngdal per 01.01.2013 kom fra (land og antall personer):
Romania  106.

Bosnia  87
Russland  59
Afghanistan  51

 

Ser vi på tallene for innvandring til Lyngdal i 2017 er økningen betydningsfull fra 2013.

Antall personer i Lyngdal med innvandringsbakgrunn er  1249 personer per 2017. I Lyngdal var det per fjerde kvartal 2016 hele 8588 personer bosatt i Lyngdal kommune.

Innvandrere fra Syria har sterkest tilvekst på landsbasis.

I løpet av 2016 ble det 11 100 flere bosatte innvandrere i Norge med bakgrunn fra Syria. Per 1. januar 2017 var det registrert 20 800 innvandrere fra Syria mot 9 700 året før. I tillegg var det registrert 1 500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria.

Når vi ser menneskene med innvandrerbakgrunn, ser vi at vi har en felles utfordring til å arbeide med integrering. Vi har alle noe å lære av hverandre.

Trygve Omland

Lyngdal 4. mai 2017.

 

 

 

 

Kveldstur i et byggefelt i Lyngdal.

Tro på under…

Kan man unngå
å tro på under,
når man år etter år
har sett en vår?
Ikke tro på under
når liv av døde gror?
Over alt i vår natur
er det under på Moder jord..

av Turid Braathen Rygge

I går kveld 2. mai 2017 gikk jeg kveldstur i et byggefeltet på Rom i Lyngdal. Jeg hadde som vanlig med mobiltelefonen. Av og til måtte jeg stoppe for å se på små skjønnheter i veikanten. Mange forskjellige blomster hadde slått rot. Jeg måtte bare ta bilder av disse små våryre vårtegnene, selv om kvaliteten på bildene ikke er på topp.

Jeg måtte i dag søke hjelp hos Per Sivle som ordkunstner til å sette ord på stemningen denne maikvelden. Han skreiv:

Det er no så fagert og fint eit ver

Himlen han kvelvde seg klår og rein

og våren lo ifrå kvar ein grein. 

 

Jeg fant fram til sangen Ein fin liten blome i skogen eg ser. Her vil jeg sitere de to første verselinjene i det sjette verset:

Om enn eg er liten. har Herren meg kjær,

Med honom eg kjenner meg sæl.

Trygve Omland, Lyngdal 2. mai 2017.

 

Merkelige trær i Epledal i Lyngdal.

Igjen var jeg tilbake i Epledal i Lyngdal 30.04.2017.
 
Trygve Omland sitt bilde.
 
Bildet ble tatt for 4 år siden. Igjen blir jeg fascinert av de merkelige trærne med greiner nederst på stammen. Jeg leser på internett researtgate.no at granfrøplantasjen i Lyngdal, Vest-Agder, inneholder podninger fra utvalgte trær fra fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Epledal er nevnt mange ganger i denne grundige artikkelen av Tore Skrøppa med flere. Det handler om utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje.
 
 

Dette bilde ble tatt 30.04.2017. Det merkelige treet er omgitt av hvitveis i overflod som et brudeslør i fri utfoldelse.

 

Dette bildet er tatt 30.04.2017. Denne merkelige skogen er som et eventyr.

 
Bilder og tekstvalg: Trygve Omland
Lyngdal 2.mai 2017.

Epledal i Lyngdal er et eventyr.

Eiendommen Epledal ligger i et naturskjønt område i ved Grønsfjorden i Lyngdal. Huset på eiendommen kan leies og er et flott feriested. Løa skal brukes til Naturskole, møter og andre arrangementer. Epleboden er til bruk som kystled og ligger innenfor skjærgårdsparken. Eiendommen eies av Skogselskapet i Agder. Sitat fra: http://www.skogselskapet.no.

Vi var i Epledal søndag 30. mai 2017. Bilveiene dit er smale. To ganger på turen måtte jeg bakke fordi to biler ikke kunne passere hverandre. Men da vi kom fram til Epledal, glemte vi veien i møte med vidunderlig vakre plener og stier kledd i grønt, gult og hvitt. Sollyset lekte mellom stammer av sjeldne trær, og harde steingjerder var myke av mild mose. Bekken sang, hoppet og løp som en glad vinner i høydehopp eller maraton. Jeg føler trang til å gi noen smakebiter av stemningene i Guds storslagne storstue mens vi venter på sommerfesten.

 

No livnar det i lundar,

no lauvast det i li,

den hele skapning stundar

no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar,

med lengting liv og song,

du spår at Gud oss lagar

ein betre vår ein gong.

 

Elias Blix, 1. og 11. vers.

Bilder og valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 1,. mai 2017.

 

 

 

Rom i Lyngdal i forvandlingens tegn.

Store deler av Rom-området står i forvandlingens tegn, kunne vi leste i Farsunds Avis 29. januar 1987. Nå har det gått 30 år siden da, og vi ser hva som har skjedd. Vegvesenet laget i 1986 en skisse på Rom med et to-plan-kryss som hadde et virvar av kjørefelt og avkjørsler. Protestene mot denne to-etasje-planen var sterke og mange. Hvordan hadde det sett ut på Rom i dag med et to-plan-kryss hadde vunnet fram? Se skissen nedenfor.

 



Vest-Agder Vegkontor la fram denne skissen datert 4.4.1986 som utbedringsplan for E 18 på Rom i Lyngdal.  

 

I dag 29.4.2017 leser i avisen Lister at planleggere foreslår en rundkjøring på  E 39 ved Handelsparken for å avvikle trafikken til Lyngdal nye helsesenter.

 

Bildet ble brukt i Farsunds Avis 16.12.1986.

Jeg er glad for at mitt barndomshjem enda står oppreist. Hadde plan-skissen fra 1986 blitt realisert, så hadde huset på bildet blitt rasert. Hvordan hadde sletta på Rom sett ut i dag, hvis et plan-kryss i to etasjer hadde vunnet fram?

 

Trygve Omland

Lyngdal 29.04.2017.

Fakta om Jesu oppstandelse: Åpenbaringene.

Vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesu grav var tom den tredje dagen etter at hans døde legeme var lagt i graven.

Og vi tror på Jesu oppstandelse fordi Jesus viste seg og åpenbarte seg fysisk, kroppslig og gjenkjennelig for mange på forskjellige steder og til forskjellige tider.



Graven er tom, for Jesus lever. 

Illustrasjonsgrav i Gordons Golgata.

Vi leser at han viste seg, og han åpenbarte seg. Begge begrepene kan vi bruke for å understreke at Jesu oppstandelse var synlig, kroppslig, legemlig i historien på mange steder til forskjellige tider. Samtidig som Jesus viste seg legemlig i vår verden, var han også i Guds evige rike. Han som var Gud og menneske fra unnfangelsen av, har stått op fra de døde som Gud og menneske, slik han hadde sagt minst tre ganger på forhånd.

Jesus viste seg først for kvinnen Maria Magdalena som fortalte det videre til Jesu disipler: Jeg har sett Herren. Joh 20,11-18.

Seinere åpenbarte Jesus seg for to disipler på vei til Emmaus.  Mens Jesus satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Luk 24,30-31.

Jesus viste seg for disiplene bak stengte dører. Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Joh,20,19-23.

Jesus åpenbarer seg for tvileren og skeptikeren Tomas. Så sier Jesus til Tomas: Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende! Min Herre og min Gud! sa Tomas. Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Joh 20,27-29.

Vi leser i 1. Kor 15,1-9 om mange forskjellig mennesker som Jesus viste seg for:

Jesus viste seg for Kefas dvs Peter som tidligere hadde fornektet at han kjente Jesus, og han viste seg for de tolv disiplene.

Jesus viste seg for Jakob som må være Herrens bror og den seinere leder for menigheten i Jerusalem.

Jesus viste seg for mer enn fem hundre søsken dvs. troende på én gang. Av dem levde de fleste ennå på 50-tallet e.Kr., men noen er sovnet inn. De som hadde sett Jesus kunne bekrefte det for hverandre.

Jesus viste seg for apostlene.

Jesus viste seg for disiplene som gav han mat å ete. Jesus sa: Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. Luk24,39. De ga ham et stykke stekt fisk, ..(Noen håndskrifter fortsetter: og et stykke honningkake.) og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,42-43.

Jesus viste seg for Paulus utenfor Damaskus da han forfulgte de kristne. Apg 9,3-5: Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Hvem er du, Herre? spurte Saul. Og svaret lød: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

På dette grundige grunnlag – den tomme graven og Jesu åpenbaringer –  tror jeg at Jesus er oppreiste fra de døde med et virkelig legeme som døden ikke kan vinne over. Det er sant og visst: Han er oppstanden.

Fikk tillit etter 17 ganger i fengsel.

I går kveld 26.04.2017 var jeg sammen med Blå Korskoret fra Kristiansand i Konsmo bedehus. Ti menn med lang livserfaring sang evangeliet med overbevisende kraft. Etter møtet snakket jeg med en mann i koret som kjente Cato Wiig som har vært 17 ganger i fengsel på 27 år. Cato var nå aktivt med i Blå kors i Kristiansand. Det inspirerte meg i dag til å dele en kort utgave av fortellingen om hvordan Cato ble kristen og fikk et nytt liv. Interesserte kan lese mer om Cato Wiig i Sten Sørensens bok Bønnesvar Når bønnebarn vender hjem.

 

Hvem hjalp Cato Wiig til nytt liv?

1.   Catos kristne mormor ba for gutten Cato som hadde en vond og vanskelig oppvekst. Cato glemte aldri mormor. Han sier: Det var koselig å være hos mormor. Hun skar brødskiver i små ruter og la på store topper med prim.

2.   Bestefar til ei jente som Cato hadde gått på skole med fra 1. til 6. klasse besøkte sin bestefar. Plutselig reiste bestefar seg fra søndagsmiddagen og sa: Gud sier at vi må ut i skogen. Det er en person som trenger hjelp. Cato sto da bundet og forlatt i skogen noen kilometer bortenfor. Han begynte å rope til Gud. Da var Gud der. I det sekundet han ba Gud om hjelp, så var han der. Gud sendte en bestefar som var lydhør for Gud. (Denne historien fikk jeg bekreftet i samtale med en person i Konsmo bedehus i går.)

3.   Cato gir mye av æren til medmennesker i Blå Kors for at han har fått et nytt liv. De viste meg tillit. De hjalp meg med øvelseskjøring, og de ga han jobb i Kristiansand Blå Kors. Den grenseløse tilliten de viste meg, har betydd mye, sier Cato. Det er ensomheten som tar knekken på de fleste, sier han.

4.   En sommer fikk han lyst til å dra til Sarons Dal. Nå har han vært der hvert år i fire år. Sarons  Dal ga Cato tillit på kjøkkenet under stevner der. Sommeren 2016 hadde Cato ansvar for å bespise over 1000 mennesker daglig under stevnet.

5.   Gud har brukt mange forskjellig mennesker for å hjelpe Cato til et nytt liv sammen med Jesus. Jeg ble sett av Gud, sier Cato. Han gleder seg stort til å fortelle mormor hvor godt han fikk det i det nye livet. Hun fikk ikke oppleve bønnesvaret mens hun levde.

Dette lille glimtet fra boka om bønnesvar håper jeg gir flere lyst til å lese boka.

 

Trygve Omland

Lyngdal 27.04.2017

Takk til forsvarerne av Flekkefjord sykehus.

De ansatte på Flekkefjord sykehus jublet mandag 24. juni 2017, da det ble offentliggjort at akuttkirurgien og traumeberedskapen ved Flekkefjord sykehus er reddet. Se Farsunds Avis 26.04.2017.

 Vi takker alle som har arbeidet for å bevare og fornye Flekkefjord sykehus: Alle beboerne rundt lokalsykehuset, alle ansatte, politikere lokalt og på Stortinget, pasienter som har talt godt om sine erfaringer på sykehuset og alle synlig og mindre synlige personer som har stått opp for å sikre framtida til Flekkefjord sykehus.

 

Jeg tok dette bildet 16.01.2016, da jeg var pasient på Flekkefjord sykehus.

Å se den rene, hvite naturen om vinteren og Flekkefjord flotte by kan kanskje hjelpe oss til å bli friskere eller iallfall i bedre humør.

 

Bilde og tekst: Trygve Omland.

Lyngdal 26.04.2017.

Den gode gjeteren eller hyrden.

Ulven var tema i Stortinget i dag 25.04.2017.  Søndagens tekst, Joh 10,11-18, handler også om ulv, men mest om Jesus som den gode gjeteren, og sauene som kan bli reddet fra ødeleggelse og død ved ikke å følge den troløse og feige leiekaren, men Jesus. Vi skal også bruke søndagens tekst i Mongoliaforeninga i kveld. Vi har plass til flere i misjonsgruppa. Ta kontakt. Her kommer et utkast til å meditere i som kan brukes i grupper eller individuelt.

Hvordan er den gode gjeteren?

1.     Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Sauene står i sentrum for gjeteren. Han verner de vergeløse, selv om han da risikerer å dø selv. Sauenes liv er viktigere enn hans eget.

2.     Den gode gjeteren kjenner sine, og hans sauer kjenner gjeteren, slik som Gud Far kjenner Jesus og Jesus kjenner Far.

Gjeteren og sauene kjenner hverandre, føler godt for hverandre og er inderlig glad i hverandre.

3.     Jesus har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må han lede. De skal høre hans stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Jesus har også sauer i andre land enn Israel. Målet er at den gode gjeteren Jesus skal høres i alle folkeslag. Derfor sender han oss ut til mennesker og folkeslag som enda ikke har hørt om den gode gjeteren.

4.     Jesus, den gode gjeter, sier: Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig.

Han er ikke utsatt for tvang fra Gud eller mennesker. Han er motivert av sin egen selvoppofrende kjærlighet. Kjærligheten til menneskene gjør at han er lydig mot sin Far og frivillig ofrer seg selv for å frelse menneskene.

Hvordan er leiekaren?

1.     Leiekaren eier ikke sauene.

 Han har ikke eierens interesse for sauene. Han er opptatt av å dyrke seg selv, sikre seg selv, tilfredsstille seg selv og selv være i sentrum.

2.     Leiekaren forlater sauen og flykter når han ser ulven komme. Han er feig, og farlig å følge. Han tenker bare på å redde seg selv fra ulven. De som han skulle beskytte blir alene med ulven. Ingen kan stole på leiekaren.

3.     Leiekaren har ingen omsorg for sauene. Han har ikke kjærlighet til sauene, Han er likegyldig til hvordan det går sauene. Han bryr seg ikke om sauene blir bitt  i stykker og dør.

Sauene er et bilde på oss mennesker, og ulven er et bilde på alle onde krefter som vil ødelegge oss. Jesus er den gode gjeteren eller den gode hyrden. Leiekaren er ledere og mennesker som stikker av fra ansvaret når deres eget liv er i fare.
 

Trygve Omland

Lymgdal 25.04.2017