Rom for barn og lek l
Hvordan kan Roms historie bli en del av barnas lek i dag?
1. Rom gårdsbarnhage er fyrtårnet som kaster lys over Rom som et landbruksområde. Daglig kan jeg se Rom Gårdsbarnehage. Den lyser opp som et fyrtårn ved et stort, stormfullt hav. Barna lærer gjennom å løse praktiske og teoretiske utfordringer. Jeg gleder meg over de mange mulighetene barna har i Rom Gårdsbarnehage. De lever i en kristne kulturarv og i et lokalt miljø med røttene i rik landbrukstradisjon. Barna vokser opp i Guds vidunderlige landskap som er fylt med frukttrær, blomster og dyr. Alle sansene får de hjelp til å utvikle. Barna ser den vakre våren i gårdstunet på Rom. De hører fuglene synge til fest i hverdagen, og de ser Lilteåna svinger seg i takt med landskapet som i dans og lek. Barna lukter det virkelige livet på en gård. De smaker på samspillet mellom natur og kultur. De tar vare på våre historiske røtter i et større omfang enn ei ku på bytur. Eiere av Rom Gårdsbarnehage og alle ansatte fortjener ros og oppmuntring for arbeidet de gjør til beste for barna.
2. Min barndoms badeplass, Haijehølen ved den gamle “europaveien” på Rom var Sørlandsbadet for meg i oppveksten på bondebygda. Jeg kunne gå svett over jordene etter hardt arbeid med høyet eller sykle en snarvei og hoppe ut i bassenget gratis. Steinbroa som er et smykke for badeplassen, bærer nå tunge biler inn i en ny tid på Rom. Men badeplassen flyter ikke bort med tida og elva. I min oppvekst var det en ekstremsport å gå med en tung stein på bunnen av Haijehølen fra den ene sida til den andre. Steinen skulle hindre oss fra å stige opp så lenge vi klarte å holde pusten. Enda flyter Litleåna som Melodi Grand Prix “La det svinge”. Klarer vi å følge med i svingene inn i en ny tid? Eller blir vi for store til å bade i vår barndoms lille dam i den lille elva? Hvordan blir framtida for Haijehølen badeplass?
3. Handelsparken bør lage en lekeplass for barn som innbyr til å leke og lære. Ideer kan hentes fra fortiden, fra kunnskap om livet på Rom før og fra arkeologiske funn.
4. På årsmøtet i Lyngdal historielag 9. mars 2010 ble dannet en komite som skulle registrere potethus/jorplehus i Lyngdal. Signe Kvaavik skriver i Lyngdalsboka 2011 om ?Potethus i Lyngdal? s. 28-29. ?Første staden i Lyngdal der dei dyrka poteter skal ha vore i Akersmyr. Poteta kom truleg til Lyngdal mellom 1750 og 1760.? Det ser ut til at potetplanten ble dyrket i hele storkommunen i 1802. Poteter kan verken ha det kaldt, ikke under 4 grader C, eller varmt. Heler ikke skal potetene ha de for tørt eller for fuktig. Et potethus kunne derfor være en god løsning. Det var bedre enn å ha potetene i hauger på åkeren med ei grøft rundt for vann og halm og jord over for å gi rett temperatur.
En potetkjeller kan være modell for en lekehule med rundt jordtak. På tomta der Torvald og Tove Dragland bodde inntil de solgte huset, skal det ha ligget en steinblandet, rund gravhaug. Haugen har også vært brukt som potetkjeller. På Romsmoen var det gamle potetkjellere. I oppveksten vokste jeg på å delta i potetplukking. Jeg ser for meg innhøstingen av poteter. Noen krøp på knærne med tykke bukser i den svarte jorda for å plukke livsnødvendig føde, en annen, gjerne en mann, tømte de fulle pøsene i sekker eller i ei kjerre. Så bar sterke menn tunge sekker med vinterens mat inn i jordkjelleren med bøyd rygg. Potetenes reise fra jorda til jordkjelleren eller til potethuset kan utvikles som en lek for barn der de kan lære litt om kortreist mat mens foreldrene surfer i butikkene etter ferdiglaget mat. Poetene er en viktig kilde for C-vitamin. Potetene inneholder også kalium, karbohydrat og naturlig fiber, og den passer godt til norsk hushold. Da folk sultet, var potetene redningen for mange.
Haijehølen badeplass
Trygve Omland