Brakke etter tyskerne fra 2. verdenskrig på Rom i Lyngdal
Fra korpsøvelsen i 1823 kan noen detaljer nevnes. Lister kompani møtte den 6. juli ved telthuset ved Å kirke, ble satt opp og marsjerte til Mandal. Tamburene måtte naturligvis være med så kompaniet kunne holde takten under marsjen. S. 18/1997.
?8. juli 1905 kom det ordre om forlengelse av bataljonssamlingene. Samme dag kom 3. Brigades Underoffiserskole marsjerende til Rom i Lyngdal. Om kvelden var det dans skal vi tro avisen, så altfor sårbente har nok ikke elevene vært. Neste dag fortsatte de marsjen til Farsund. s. 52/1998.
Kilde: Gundersen, Børre Reidar, Lyngdal og Forsvaret i Lyngdalsboka I-II-III, 1996, 1997, 1998.
Under den andre verdenskrig var det stor tysk aktivitet i Lyngdal. I perioder var opp imot 5000 tyske soldater her, eller 2000-3000 ifølge andre kilder. Den militære leiren på Romssletta var som en by tett med brakker. Rundt hele leiren ble det etter hvert satt opp et høyt gjerde på 2-3 meter. Innefor gjerdet var det rundt 80 brakker. Der var garasjer, verksted, hestestaller, vaskehus, velfredsbygg, kinosykehus, vannreservoar, idrettsplass, hovslager, smie, skyttergrav, tilfluktsrom. Lyngdal var malt i kamuflasjefarger en stor del av krigen, i grått og grønt. I Klokkergården var det russerleir med omtrent 60 fanger som ble brukt til å hogge ved. Hele leiren lå godt gjemt i furuskogen. Folk utenfor Romsleiren merket mest til eksersisen og utmarsjene. Da hørte folk marsjerende soldater som kom syngende.
Historien om ei hagle er verd å ta med seg. En far hadde ei dobbeltløpet hagle kaliber 16. Floren etter en gammel løe på gården sto igjen. Faren bygde en annen løe på utsiden av floren. Floren var stokkebygd. Derfor ble det rom mellom stokkene og den nye kledningen utenfor der han kunne gjemme hagla. Faren pusset børsa/hagla når tyskerne var travelt opptatt, så de ikke hadde tid til å kontrollere. En gang satt faren ved vinduet og pusset børsa da tyskerne stormet forbi mot Akersmyr pga flyalarm.
Etter krigen ble en del av muren fra krigsbyen på Rom brukt som murer i den nye bebyggelsen som ble reist etter at freden kom. Materialene ble også brukt for en stor del. Kapellet ved kirken ble satt opp med materiale fra sykehuset.
I dag i 2014 er den tidligere krigssletta en fredelig bydel som er bebygd med bl a boliger, bedehus og bensinstasjon. Burde vi gjøre bruk av mer fra krigsleiren på Rom for å styrke vår takknemlighet for freden vi nyter i dag?
Kilde: Lunden, Vidar, Da Romsleiren var militærleir, Farsunds Avis, 23.09.1987.
Trygve Omland