Det var Lyngdal Helselag som tok initiativet til å få gamleheim i Lyngdal. I 1935 drøftet Lyngdal kommune om man skulle bygge nytt gamlehjem. Da Marie og Nils Finkelsen ble gjort kjent med det, måtte de gjøre kjent sine planer. De hadde testamentert sin eiendom til kommunen med formålet å få et gamleheim. Huset ble påbygd og fikk to etasjer og tilbygg. Lyngdal gamleheim, Finkelsens minne, ble overtatt av Lyngdal kommune i 1939. I mange år ble gården drevet og produktene brukt i husholdningen. Giverne bodde selv på gamleheimen så lenge de levde. Etter krigen var behovet for plasser så stort at flere gamle måtte settes bort på bygda. Styret fikk kjøpt et nybygg på gamleheimens grunn, og et tilbygg ble oppført. Igjen var det plass til alle som trengte plass. Nybygget er blitt bolighus, mens annekset ble flyttet til den gamle plassen. Lyngdal Røde Kors t begynte å arbeide for å reise en nytt eldreheim. Andre organisasjoner sluttet seg til. Målet var å samle inn 100 000 kr på fem år. ( Bok om Lyngdal Sparebank 1864-1964, s. 132-133).
Jeg bærer med bilder fra barndommen av Lyngdal gamleheim: En høy høyreist, gul bygning, et rødt bygg ved siden av med plass til ved, to rekker med høye, ranke grantrær. Gamleheimen ruvet i landskapet som et lite slott. Foran var det et grønt kulturlandskap mot sør til et steingjerde og en kjerrevei på den andre siden. Kirkeveien gikk forbi gamlehjemmet her.
Min bestefar, Reinert Rom, fanget en gang ca 20 rotter ved gamleheimen som han druknet i Litleåna ifølge Martin Narvestad. Reinert satte ut rottefanger en fredag, og fant ca 20 rotter på søndag.
Jeg var med bestefar Reinert da de kappet ved og la den inn i det røde bygget ved Gamleheimen. Behovet for ved var stort.
Høyreiste grantrær sto i to rekker majestetisk som soldater i kongens garde foran Gamleheimen. Jeg plukket kongler fra disse grantrærne for å selge dem.
Omsorgssjef Brit Sjøvold skriver i Lyngdalsboka 1991 s. 44-45 om ?Lyngdalsheimen bo og omsorgssenter?. Fra begynnelsen var det et lite hjem for eldre, siden ble det Lyngdal Pleiehjem, og så et sykehjem i 1969 med plass til 33 pasienter. I 1975 kom det en adskilt bygning for 13 alderspasienter. I 1986 sto en ny fløy ferdig til bruk. Da hadde kommunen 47 sykehjemsplasser, 13 aldersplasser og 3 dagplasser. Det ble etablert en skjermet avdeling for senil demente med plass til 10. I 1989 ble sykehjemmet utvidet ikke med rom, men med tjeneste med dag- og døgntilbud. I 1991 var 20 serviceboliger klare.
Lyngdal bo- og servicesenter er kommunens omsorgssenter som både består av institusjonsplasser etter helse- og omsorgstjenesteloven (korttidsplasser og langtidsplasser), og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Senteret har også et dagsenter for eldre.
Senteret har følgende inndeling:
· 28 omsorgshybler (avd. A)
- 7 omsorgshybler (avd. B). 12 sykehjemsplasser, hvorav 3 plasser til rehabilitering, 6 korttidsplasser, 3 øyeblikkelig hjelp/vurderings plasser (avd B).
- Skjermet enhet med 18 sykehjemsplasser (avd. C – senil demente)
- Sum: 74.
I tillegg er det tilbud som:
- Fysioterapi/ergoterapi
- Hår- og fotpleie
- Dag- og hobbysenter
- Kantine/kafeteria
- Matombringing til hjemmeboende
- Klessvask til hjemmeboende
Trygve Omland