Rom kvinneforening, som nå kalles Gustava Kiellands forening,

er en generasjonsforening for meg. Det er viktig å være med på den årlige basaren på Å bedehus. Min mor, min mormor og min oldemor var med i Rom kvinneforening  for Det Norske Misjonsselskap.

Mamma, Torhild Omland Vegge, forteller i Farsunds Avis lørdag 6.februar 1988:  Å, men du kan tro det var høytidelig når mor skulle på møte i misjonsforeningen. Tidlig om morgenen begynte hun å stelle seg og gjøre alt klart. Og når hun endelig vandret av sted til prestegården, minnes jeg at hun hadde med seg en liten pose med kaffe.

Mamma minnes talløse basarer og ørene hun som småpike hadde med seg til kollekt. Hun minnes med et smil konene som heklet sengeteppe. Det var et stort stykke arbeid. Flere gikk sammen om ett teppe. De laget ett stykke hver. Så satte de bitene sammen. Da viste det seg at en hadde heklet fast og en annen løst. De fikk et forskrekkelig ?bal? da alle stykkene skulle settes sammen til ett teppe.

 – Men mest minnes jeg gleden og velsignelsen det har vært å få være med i arbeidet med å bringe evangeliet ut til all verdens folk, sa mamma til journalisten i Farsunds Avis.

Gunhild Rom styrte Rom kvinneforening etter at foreningen ble del, og vi fikk også Grøndokka kvinneforening. Hun ledet Rom kvinneforening så lenge hun kunne. Seinere ble foreningen knyttet til Lyngdal prestegård og prestekonene fru Høyland, fru Gundersen, fru Svennevik, og så var foreningen 5-6 år i Klokkergården hos fru Haugeland, seinere i prestegården igjen ved fru Vatne, fru Meberg, fru Kvarstein.

 

Gunhild Regine Rom

var født på Ytre Berge gård i Lyngdal den 3. april 1844. Hennes far var bror til misjonsprest Ommund Oftebro og misjonslege, dr Christian Oftebro,  var hennes bror. Misjonen har nok vært et samtaleemne ofte i hennes barndomshjem. Seinere flyttet hun til Rom der hun bygde sammen med sin mann, Tollak Larsen Rom. Tollak var i mange år kasserer i Lyngdal sparebank som han hadde i heimen sin på Rom. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreningen i heimen sin på Rom. Hennes datter, fru Anna Asheim, skriver om møtene i Rom kvinneforening: ? ? Det som gjorde disse møtene til uslettelige minner, det var den ånd som rådet under møtene. Alle hadde godhet for hverandre. Alle ville hverandres vel. Det var som de var samlet for å tjene Gud og sin neste?.Og når alle var gått, gikk jeg så ofte inn igjen og satt helt alene i stuen og lot alt det gode, som liksom fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.?

Det hendte nok ikke så sjelden at et medlem i foreningen kom ei god stund før møtet skulle begynne. Det var noe de måtte tale med Gunhild om. De måtte bli klar over om de hadde det rett med Gud. Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, fikk de seg en kopp kaffe. Så kom rokken og kardene fram. Seinere var det andakt og høytlesing fra Misjonstidende.

Gunhild fikk en lang arbeidsdag.  Hun døde den 2. september 1932. Da var hun passert 88 år.

Kilde: Svennevik, Hj. og Wåskeland, E. M. , Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år, Flekkefjord 1946.

Fra v. Thorhild Omland Vegge 1918-2007, Olene Rom 1889-1962, Sofie Amalia Finkelsdatter, Akersmyr, Herdal 1855-1907. Tre generasjoner i Rom kvinneforening.

Trygve Omland