Transport

Venstre: Torleiv Vintland og Karl Vintland i Vintlands tunet på Rom.

Karl Vintland i tunet hjemme på Rom. Bildene kommer fra Helene Anna Tveit.

Min bestefar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukt i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986,  s. 261-262 og  s. 272.

Reinert Rom kjøpte ny lastebil rundt 1936. Han skulle skaffe seg en ny inntektskilde ved å transportere slakt til Kristiansand. Reinerts plan var ikke å drive med oppkjøp av slakt av de to slakterne som var i Lyngdal da. Han skulle tjene på transport, og eventuelt skaffe revemat til pelsdyrvirksomheten som vokste fram i bygda. Han kjøpte en lastebilsjasi av Chevrolet, antagelig 1936 modell. Den ble påbygd om til sitt formål, forteller Thorvald Hagen. Han tror ikke Reinert har kjørt bil før. Den eldste gutten, Torleif Rom, ble sjåfør. Han var den gang ca 23 år. Transporten var hver mandag, sannsynligvis fram til krigen i 1940. Større dyr, litt lenger ute i bygda, ble hentet, mens kalver måtte leveres på tunet på Rom før avreise på mandag. Når Reinert og Torleif kom tilbake fra Kristiansand med slakteavfall, satt det gjerne en flokk med mannfolk i stua på Rom og ventet på dem. De ventet på revemat. Det var mange revefarmer i Lyngdal på den tiden, 3-4 på Bringsjord, 2 i Nygård, 2-3 på Bergsaker, 1 i Akersmyr, og 2 på Rom. Alfred og Arthur Tuen hadde rever sammen. I et stort morelltre i tunet på Rom hang de opp ei vekt, og så ble slakteavfallet porsjonert etter ønske så langt det rakk. Kjøperne hadde med seg striesekker til å ha avfallet i. Så reiste de hjem seint på kvelden med en sekk på sykkelen. Noen hadde motordrevne kverner som avfallet ble malt i. Reinert og Torleif hadde også med seg hjem fra byen godt suppekjøtt til husholdningen. Olene Rom kokte ofte og mye kjøttsuppe. Kjøttsuppe var det første Robert spurte sin mor om, når Torvald var med til Rom om søndagskvelder. Kilde: Barndomsminner av Thorvald Hagen 2004.

I 1918 dannet Gabriel Håland, Hans Håland og Hans Rom transportfirmaet Transportbil Co & Trafikk med en T-Ford lastevogn. Den eldste lastebilen i Lyngdal, en amerikansk Trafikk, ble kjøpt av Hans Rom, Hans Håland og Gabriel Håland i 1922, og drev transport med lastebilen i seks år. Den var bygget på chassis fra første verdenskrig og kostet eierne femten tusen kroner. Gabriel Håland hadde en 1937-modell FWD med firehjulstrekk og 80 hestekrefters motor. Ifølge Håland sto han aldri fast. Bilen ble brukt under krigen, og Gabriel var redd for at tyskerne skulle beslaglegge den. Heldigvis skjedde det ikke. S.120 i Lyngdal i bilder bind II.

 Den første i Lyngdal som kjørte regulær drosje med skilt og fullt tilbehør var Peder Lehne. I Lyngdal i bilder bind II s, 116 ser vi En Ford T-modell av årgang 1922 med kjennetegn K-621 utenfor Peder Lehnes ?Automobilskyssforretning?. Det var den andre drosjen til Perder Lehne. Han var den første i Lyngdal som fikk offentlig tillatelse til drosjekjøring med personbil. Dette ble markert med et stort skilt på huset midt i Alleen.

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning. Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

Kilde: Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Min far, Andreas Emanuel Omland, født 1913 og døde i 1970, kjørte melk til anlegget for tørrmelk ved Lyngdal meieri, og melk fra sør i Rogaland (f eks Helleland) til Porsgrunn/Skien. Han kjørte Bedford med tilhenger. Han tjente nok ganske bra på det, men det var slitsomt å kjøre på glatte veier når det var kveld og natt. Mamma speidet etter han: Kommer han ikke snart? På langtur måtte han vel prøve å sove litt i bilen. Han hadde med seg noen ganger et skinn som kunne gi litt varme i bilen. Noen ganger var jeg med i Bedforden. Jeg satt da kry høyt opp i bilen med flott utsikt.

Skyssvesen var en ordning der reisende kunne leie hestedrosje. De reisende skiftet hest for hver skyss-stasjon han kom til. De reisende kunne kreve at bonden måtte stille opp med hesten selv om de begge var sultne.(se mer i Gamle veger i Vest-Agder, s.59-60). Skyssplikt var best kjent på 1500-1600-tallet i forbindelse med reiser til kongen og hans ombudsmenn, noe som ble regulert i 1648. Skifte av skyss skulle skje for hvert 11,3 km. Skysstasjonene var som regel knyttet til gjestgiverier. Lyngdal kommunestyre vedtok i 1923 å anbefale at skysstasjonene i Lyngdal ble nedlagt for godt. (Lyngdal fra istid til nåtid, s. 154-155).

David Steinsland var den første som fylte bensin på bensinstasjonen på Rom i 1964 (?) ifølge Odd Suvatne. Anton Lindeland drev den i starten.

Poståpneriet lå på Rom i 1864, og det medførte transport bl a på hesteryggen og etter hvert med bil.

Ekstra kilde: Salen, Odd og Fahlstrøm,  Lyngdal Sparebank 1864-1964). 1964.

Trygve Omland