Steingjerder kulturskatter
Skal vi sette oss ned på et steingjerde på Rom i Lyngdal og samtale om våre kulturskatter? Da må vi bl a snakke om steingjerder. Diktet (steingjerde) av Paal-Helge Haugen kan da være et godt utgangspunkt.
(steingjerde)
det var steingjerda
som batt verden
saman
strake band frå elva
til fjellet
varme å sitje på
i sommarkvelden
steinene kila inn
mot kvarandre
med uendeleg tolmod:
tid og nevar
slåtteteigane tett inn til gjerdet
fullmogne og klare for ljåen
tykk eng mot stein:
slik fekk vi først sjå
at det er mogeleg
å forandre verden
dei gamle slo kvart einaste strå
og raka vel etter seg
etterpå kvilte dei
studde seg mot steinen
som ryggen til ein gamal ven
ennå er dei der
over steinlinjene i landskapet
hender
usynlege i lufta
som vengeslag
om du vågar n?rme deg
dette er slitets steinar
dette er historiens skrift
Nokre kommentarar
I sin analyse av diktet seier Anniken Greve at ein i første fase, som er tilbakeskodande, møter barndomslandskapet og at steingjerdene er bindingsverket i dette landskapet. Andre strofe gjer dette tydelegare og syner korleis steingjerda skapar ei sosial verd. Det er likevel sett i eit vidvinkelperspektiv, i dei neste strofene blir dette perspektivet snevra inn og vi ser sjølve steingjerda: Kva som må til for å lage dei og kva steingjerdet legg grunnlaget for. Den femte strofa er den einaste forteljande strofa i diktet.
Dei to siste strofene er diktet si nåtidsfase. Biletet er av hendene som i fortid bygde steingjerdene for mange år sidan og slik la grunnlaget for livet i dag. Anniken Greve skriv: «Vi kan se i diktet ikke bare et bilde av tilværelsen på de indre bygdene på 50-tallet i Norge, men like mye strevet til intellektuelle på 70-tallet med å gi dikterisk form til en politisk omveltningsvisjon som samtidig var lojal mot den småkårsverdenen de kjente. At diktet er forankret i sin egen tid på denne måten hindrer det ikke i å kvalifisere som tenking om tid, for oss, for vår tid.» Så konkluderer ho: «For oss er historiske tidsskiller en realitet, og Paal-Helge Haugens dikt kan leses som en tekst som eksponerer og reflekterer over et slikt tidsskille. Den artikulerer både tapsdimensjonen og håpet som knytter seg til muligheten for historisk forandring, uten å ha funnet fram til forsoning mellom de to.» http://www.setesdalswiki.no/wiki/%28steingjerde%29
Diktet (steingjerde) har jeg brukt i Farsunds Avis under meninger, og i Lyngdals Avis sammen med Sigjørg Utland.
Trygve Omland
10. mars 2014