Fra venstre: Bjarne Rom, Olene Rom, Andreas Omland, og på høylasset Trygve Omland. .
Tørt høy taes inn fra et jorde ca 1960 som i følge Lyngdal kommuneplan er regulert til næringsformål.
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
Jeg ser for meg lange, tykke hesjer i 1950-60 årene, beine hesjestaur av gran og skakke staurer av bjørk, og korte, tykke pæler i 75 graders vinkel i endene på hesjene, og fire sterke, stramme hesjetråder fylt med nyslått, tungt gress. Gresset lå og hvilte i ro på hesjetrådene to-tre uker i varmestråler fra sola og i varierende pust fra vinden. Regn- og ruskevær var vi redd for. Regn og torden kunne true kvaliteten på høyet. Vi fulgte nøye med på værtegn og værvarslinger i radioen fra St Hans til langt ute i august måned. Høy høykvalitet var vårt høye mål i møte med naturkreftene.
Smilte sola lenge og stabilt over slettene, kunne vi tørke høyet uten hesje. Vi slo gresset om morgen når doggdråpene dryppet. Så lot vi det ligge i ro på nyslått jord. Når oppsida på gresset så tørt ut, snudde vi gresset på den andre sida, og lot gresset sove slik til det ble tørt. Truet regnskyer det halvtørre høyet, mobilisert vi så mange som mulig med trerive eller med mer moderne redskap til å samle høyet i lange strimler. Med høygaffel gikk vi løs på det sammenraka gresset for å lage høysåter for å beskytte det gresset som allerede var tørt. Jordet med såter så ut som en campingplass med halvrunde telt. Såtene ble liggende i ro inntil vi var sikre på at sola slo ut regnet. Da gikk vi løs på såtene med høygafler og spredte gresset rundt i et tynt, jevnt lag, så sola fort kunne slikke bort all fuktighet.
Vi barn hadde ikke bare en arbeidsplass ved hesjene og høysåtene. Mens høyet tørket, kunne vi krype under hesjene eller gjemme oss bak høysåtene. Var vi litt for ivrige eller uskikkelige i leken, kunne det føre til at høyet ikke lenger la på rett plass. Da måtte vi rydde opp i landskapet, så de nyslåtte teigene var tomme for strå.
Jeg bakket en gang hestekjerra inn i ei uferdig hesje. Uff. Jeg gremmes. Jeg sto på feil sida av hesten og dro i tømmene. Det var ingen lek.
Når høyet var tørt, var tiden kommet til å høste inn og kjøre i hus maten for vinteren til husdyrene. De som har opplevd dette, kjenner lukten leke i neseborene. Vi er nær målet for høytørk.
Sommeren var en spennende tid med spennvidde fra slit til god søvn og lek imellom.
Trygve Omland
17. mars 2014
PS. Lagt ut på Lyngdal Historielag 5. august 2016. DS.
