Når jeg stiger inn i fjøset på hjemmegården i dag, er den tom for husdyr. Fjøset er tomt og kaldt. Om vinter kan vannet i fjøset fryse. Vi må bruke elektrisk strøm for å hindre is i vannrørene.
Da jeg steg over den høye svilla til fjøset i 1950-årene, ble jeg møtt med varme ikke bare om sommeren. Husdyrene skapte varme, spesielt kyrne.
Kaspara Mørk skriver vakkert om fjøsvarme.
Det er så godt i det varme fjøset
Når vind og kulde står på frå nord
Je åpner døra, døm rister klavan
Og drønner mot meg som tel ei mor.
Varmen stiger opp i kalde bein når jeg hviler hodet mot kuas hud og begynner å melke med hånd. Jeg lærte denne kunsten å melke uten maskin. Det var et tungt arbeid som fikk opp varmen i kroppen. Mørk skildrer det varme samspillet mellom mennesket og kua slik.
Je finner bøtta og mjølkekrakken
Og pusser juret slik je er vant.
Je hviler hue i krøttersvangen
Mens froa stiger mot bøttekant.
Hva er kyr?
Paal-Helge Haugen svarer slik i diktet (fjøs), når han i 1970-årene ser tilbake på kyr som han vokste opp sammen med i 1950-årene
kyr
var mjølk og hår
varme sider og varmt kvitt
i bøtta
Kua kom inn i varmen i Norske salmebok 2013. På kalde julekvelder kan vi nå synge Alf Prøysens Julekveldsvise fra 1951. Vi kan synge om stjerna over en liten gutt så fresk og rein og go.
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku.
Et barnbarn sa til meg sist søndag: ?Kan vi feire jul i fjøset i år??
Trygve Omland
19.mars 2014
Drikkekaret står igjen etter kua. Båsen er tom. Fjøset er kaldt.
