Sammen om Bibelen.Sammen i Guds hånd.
Mine tider er i din hånd, Herre.
Gud talte tydelig og synlig til meg den syttende september i 1985.
Det skjedde midt på dagen på Bortelid. Lufta duftet av trær og myr mellom mektige fjellkjeder. Sola fylte stillheten med frisk varme. Landskapet var kledd i gamle, slitesterke farger. Jeg hadde pause som taler på eldreleir for menighetene i Finsland, Greipstad og Søgne. Vi var samlet flere dager på Bortelidseter.
Jeg var alene på en flate av fjell i er rom fylt av ro. Der møtte Gud meg med et syn i hans skaperverk. Jeg så ned mot dalen, en smal dal. Snart måtte jeg gå ned fra den solide fjellflaten og det stille stedet. Synet var å se dalen og fjellene rundt. Dalen og fjellene ble som en stor, sterk, solid hånd. Jeg så for meg at jeg satt i Guds hånd og hvilte. Gud holdt meg oppe ved sin finger. Jeg hørte en bekk fra vann høyere oppe hoppe lekende lett nedover dalsiden. Skaperen skapte lovsang ved å spille på sitt vidunderlige vannorgel. Det var godt bare å være hos Gud i hans katedral.
Jeg måtte krype og klatre ned igjen til Bortelidseter og blande meg med menneskene som var på leir. Skritt for skritt skled jeg ned langs en skråning. Jeg holdt meg fast i noen bjørkekvister. De møtte meg som løfter fra Gud med røtter i Guds romslige, rause hånd. Løftene kan ikke svikte. Nei de står evig fast.
Jeg kom ned i bunnen av dalen, innerst i Guds hånd. Dypt der nede var midtpunktet i Herrens hånd. Der var sårmerkene etter syndens nagler, sporene etter mine svik og verdens ondskap. Jeg kunne drikke av Jesu ord på korset: Det er fullbrakt, frelsen er fullført, Gud har straffet sin elskede Sønn i stedet for meg, i stedet for oss
. Gud er nå en forsonet Gud. Jesus har sonet for all synd og alle synder.
Jeg ringte til kona mi for å fortelle om det jeg hadde opplevd i Guds skaperverk. Hun fortalte da noe underlig. Rundt det tidspunktet da jeg var ute i fjellsiden på Bortelid, var hun ute i skogen i Greipstad. Hun ba for meg. Hun visste at jeg var sliten. Den Hellige Ånds telenett knyttet oss sammen. Vi var sammen i Herrens hånd.
Vi fikk erfare ordene fra Salme 31,15-16a.
Herre, jeg setter min lit til deg,
Jeg sier: Du er min Gud.
Mine tider er i din hånd.
Trygve Omland
4. april 2014