Så ta da mine hender

 


Sitt  ned på den hvitmalt benken og hvil deg i påsken budskap som blomstrer for deg:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Når sang du sist den salmen?

Var det i en gravferd, eller i en gudstjeneste eller i et møte på bedehuset eller hjemme?  Så ta da mine hender er en av våre aller mest kjente og brukte salmer i dag.

Sangen er skrevet av en kvinne. Vi synger altfor få sanger og salmer som er skrevet av kvinner. Kvinner i salmelitteraturen bør løftes frem. Vi kjenner til Lina Sandell og Fanny Crosby.

Julie Hausmann som har skrevet Så ta da mine hender, har bare fått oversatt til norsk denne ene sangen.

Hun var lærer og dikter, født i Riga i Latvia i1826. Hun var datter av en tysk gymnaslærer. Moren døde tidlig fra mange barn. Julie var den yngste av seks søstre.
Salmen hennes er på tre strofer og kalles vanligvis for en bønnesalme. Vi får større hjelp fra sangen når vi kjenner litt til bakgrunn for sangen og biografien om Julie Hausmann.

Det fortelles at Julie von Hausmann ble forelsket i en ung tysk mann i Riga. Hun var lærer da, og han skulle bli misjonær. De forlovet seg, og han dro først ut til Sør-Afrika. Senere skulle hun komme etter, og de to skulle så gifte seg. Julie sa opp lærerjobben og dro den lange ferden med båt for å gjenforenes med sin elskede. Men det gikk ikke som de hadde tenkt.  Vennen til hennes forlovede møtte opp i Sør-Afrika for å ta imot henne. Hun hadde da reist halve jordkloden rundt for å gifte seg. Hva fikk hun høre om sin elskede? Han er død. Forgjeves ser hun etter ansiktet hans. En heftig, tropisk feber hadde tatt livet hans for bare et par uker siden. Det var i sorgen over sin knuste jordiske lykke hun skrev sin berømte bønnesalme.

Merker du smerten hennes gjennom salmeordene?

Hun valgte å dra hjem til Latvia igjen. Julie Hausmann hadde en svak helse livet ut. Hun var mye plaget av sykdom og søvnløshet. Hun måtte oppgi sin lærerstilling og vie sitt liv videre til å pleie sin blinde far. Men hun holdt fast på troen til det siste. Hun skrev: Så ta da mine hender/Og før meg frem/Inntil jeg salig ender/I himlens hjem!

Bønnesalmen starter og slutter likt. Så ta da mine hender og før meg frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem
! Livet hennes var rammet inn av håpet om et evig hjem i himmelen. Hun fikk ikke stifte et jordisk hjem i Sør-Afrika, men hun visste om et hjem i himmelen uten savn som ventet på henne.

Vi søker en hånd å holde i slik vi synger i en annen sang: Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.

Jeg ser for meg en onkel som står ved båren til ei kjær jente på 15 år i Greipstad kirke. Hun døde i en ulykke på snøskuter på Svalbard. Han trøstet foreldre og alle som var i kirken med å løfte frem Jesu siste ord i Matteus evangelium. Se, jeg er med dere alle slags dager. Alle slags dager. Jesus sto opp fra de døde og sa til sine disipler: Se,  jeg er med dere alle dager inn til verdens ende. I Sør-Afrika, i Latvia, i Lyngdal og alle steder er Jesus med i sorg og smil.

Vi som brutalt er skilt fra en nær og kjær person ved graven, vet noe om smerten ved å skilles. Vi har behov for å be: La intet mer meg skille/Fra nåden din/Og gjør meg ganske stille/Du Frelser min. I 2 Kor 12,9 hører vi Herrens røst sammen med Paulus: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Apostelen hadde store smerter. Han kalte den en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå han – for at han ikke skal bli hovmodig. Ef 2,8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Gode Gud, la intet mer meg skille
fra nåden din.

 

Så ta da mine hender

Melodi: Julie von Hausmann / Tekst: Peter Waage

 

Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene,
nei, intet sted.
Hvor du meg fører ene,
jeg følger med.

La intet mer meg skille
fra nåden din,
og gjør meg ganske stille,
o Jesus min.
Ved dine føtter ene
er barnet trygt,
på deg, på deg alene
min tro er bygt.

Selv om jeg ei fornemmer
din sterke hånd,
min salighet dog fremmer
din gode Ånd.
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem.

 Trygve Omland

Skjærtorsdag 17.04.2014

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg