SOLA DANSER FOR LIVET

 


Soloppgang på Tenerife i februar 2014

Har du sett sola stå opp i horisonten og danse i glede over livet?

Tidlig om morgen første påskedag før sola hadde vist seg, gikk vi opp på en fjellknatt for å se sola danse, fortalte min svigerfar. Han vokste opp på Fagervoll i Mandal med utsikt mot havet, og mintes med glede denne opplevelsen fra oppveksten. Tanken er at sola danser i glede over Jesu oppstandelse fra de døde. Første påskedag 2014 fikk jeg bekreftet at tradisjonen med å se soloppgangen fra en fjellhøyde i Mandal fungerte. En lokalkjent mann på Fagervoll pekte mot en høyde og sa at der var noen i år også for å se på sola og for å koke påskeegg.

På Lista sa de at sola kom rullende som et hjul opp over heia på påskemorgenen. Kåre Rudjord på Lista skriver at hans farmor, Sara Oline, i unge år var med på Gråfjell for å se sola danse. (Kilde: Eg elskar kastevind som skjek, Forlaget Lister, 1913, s 143).

Olav Bø forteller om opplevelser fra Setesdal da en så “solrenninga” påskemorgen. “Det var so vent å sjå koss ho kjætte seg og gledest med same ho steig upp av havet, hoppa upp og ned og att og fram, plent som ho dansa. Dei glåpte…” (Kilde: Høgtider og minnedagar,  Det norske forlag, 1985, s 68-70).

Meget tidlig på den første dag i uken kom Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome til Jesu grav, da solen gikk opp. Mark 16,1-2.

Hva møtte disse kvinnene? En ung mann i hvit, lang kjortel sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Mark 16,6. Gud hadde vekket den døde Jesus til nytt liv ved soloppgang. Han som har skapt sola og lyset, reiste opp en enda større sol. Det er verdens lys.

Den sterkest opplevelsen av soloppgang hadde jeg i Vardø i Finnmark, da jeg vikarierte som prest der i januar 1992. Jeg fikk se sola stige opp for første gang i mørketida. Størrelsen på sola og utstrålingen fra sola slo inn i sinnet, så lyset har blitt der inne. Nå var mørketida over, og vi gikk mot lysere tider. De skaut med kanon fra festningen, og elevene fikk fri fra skolen. Det var sol ute, sol inn, sol i sinnet, sol, bare sol. Jeg angrer på at jeg ikke sto lenger og så på den mektige, runde, rause solskiva for å fylles med lyset. Carpe diem. Grip dagen, lyset og livet.  

 På den første dag i uka for snart 2000 var solkraften enda sterke enn i Vardø. Guds sol skinte inn i mørket, døden og graven, der Jesu døde kropp lå. Og vi synger nå med rette: Jesus mørkets fyrst bandt. ? Han var død, men se, han lever. 

Skyer kan stenge utsikten til sola. Jeg bestemte meg en gang til å stå opp før soloppgang, da jeg bodde på et hotell i Tiberias i Israel. Jeg ventet i stor forventning på at sola skulle vise seg over Golanhøyden. Men det var skyer den morgenen som stengte utsikten til sola. Jeg ble skuffet. Når det skjer, er det viktig å tenke på at sola er der, selv om vi ikke har fullt utbytte av den. Slik er den oppreiste og levende Jesus til stede også når du ikke merker det. Skuffelse, skyld eller sykdom kan ligge som tunge skyer og skjule for utsikten mot Jesus Kristus.

Noen steder pleide folk mer før enn nå å dra opp på en fjelltopp tidlig påskemorgen. Man trodde at sola oppførte seg helt spesielt denne dagen, og at den hadde en spesiell kraft. Den danset på himmelen i glede over Jesus oppstandelse.

Kan det tenkes at vår egen tids tradisjoner med å dra til fjells har røtter her?

Trygve Omland

19. 04.2014

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg