Ingebjørg Omland ved Lygna 28.05.2012
Ser du øynene, nesa og munnen i steinen? Vind og vann lager vakker kunst.
Ved Lygna 28.05.2012.
Gammelt tre ved Lygna sier: For glem meg ei. Lygna 28.05.2012.
Livet langs Lygna eller Lyngdalselva
Søndagsturen 11. mai 2014 gikk fra Strømnesveien på Bringsjord i Lyngdal langs elva Lygna eller Lyngdalselva i retning Kvelland. I en skråning til venstre for veien var det et lyseblått teppe av forglemmegei. Det var som en bønn fra fortiden om å ta vare på minnene om livet langs elva og i skogen. Lygna har sitt utspring i Lygnevatnet øverst i dalen. Elva er ca 5 mil lang.
Jeg glemmer ikke fra min oppvekst at Tobias Rosfjord på Srømnes f. 1902 var en personlighet som ble lagt merke til. Sønnen Edvin f. 1943 husker jeg som god i friidrett og fotball. Jeg kjente igjen hovedbygningen på gården til Tobias fra 1952. Jeg husker at han støpte røde takstein i en form som ga en elegant runding på stein som vannet kunne renne i.
Jeg undres over at veien langs Lygna er holdt i god stand. Hvorfor bygde de vei her? Var det for å komme inn til lauvskogen og granskogen? Hvor gammel er veien? Vi hører skarp fuglesang og en underlig knirkelyd, en lang lyd som kanskje kommer fra samspill mellom vind og trestammer. På høyre side står det noen merker i jorda som kan minne om at det er gjort forsøk med en eller annen plante. Hvem vet noe om dette? Ei langstrakt eng vitner om at enda er det noen som driver med gressproduksjon. En liten haug med lort røper at her hadde det vært hest på besøk. Sammenhengende spor på veien forteller oss at skogens konge har nylig vært her. Nokså ferske merker av kvasse tenner i hassel og større trær tyder på at her er det bever. Men hvor er beverhytta i den stride strømmen i elva? Der veien slutter, fant vi store beinrester. Har det foregått slakting av elg her?
Fra hovedveien langs elva går det mange sideveier i skogen og opp i den bratte lia. Før i tida ga eiketrærne økonomisk gevinst. Hva skjer med de store, gamle trærne nå? Et sted så vi rester etter en bom. Nå var der fri ferdsel.
Da veien mot Kvellandsfossen stoppet, gikk det en smal sti videre. Men to kraftige bjørker hadde brutalt kantet over stien og satt kjepper i hjulene for vår vandring videre. Vi satt på noen steiner ved elva i Kvellandsfossen naturvernområde og spiste kanel-i-svingene.
Jeg siterer fra internett om naturreservatet: Større edellauvskogforekomst (alm-lindeskog) med stor artsrikdom og innslag av sjeldne plantearter. Innslag av svartor-strandskog og blåbær-eikeskog. Typisk er innslag av lundgrønnaks. Området er vurdert som svært verneverdig i Natuvernrådets landsplan for edellauvskogreservater og ble derfor fredet som naturreservat. Verneformålet er å bevare en større edellauvskogforekomst.
http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001454
For noen år siden ble jeg som gjest i 40 årsdagen til Kjell Aunevik satt ut i Lygna i en kano ovenfor Skrumoen sammen med Lennart Hatlehol. Vi skulle ta oss fram gjennom den lille fossen under Presthølbrua og ned til Misjonsmuseet. Lyngdalselva åpner for mange muligheter for ferdsel, der vi kan oppleve den frodige naturen fra ulike synsvinkler. Jeg føler meg mest trygg til fots. Da ser jeg best blomstene langs veien: Hvitveis, skogsfiol, løvetann, skogsstjerne, konvall, bittekonvall og frem for alt forglemmegei.
Vil du som leser dette, fortelle mer om livet langs Lygna eller Lyngdalselva fra Strømnes til Kvelland, så vi ikke glemmer det? Jeg vet f eks lite om lakse- og ørretfiske.
Skogsveien fra Srømnes til Kvelland er en pedagogisk skattkiste for skoleundervisning i naturfag. Blir den brukt til det?
Lyngdal 11. mai 2014
Trygve Omland