Brann i Romsåsen 2011
Brannen i Romsåsen 2011 kom nær innpå hus
Nytt byggefelt i Romsåsen utviklesmai 2011
Romsåsen på Rom i Lyngdal
Da jeg var ungdom i 1950 årene, kunne jeg sitte i studierommet mitt og se opp til skogen i Romsåsen. Der var ingen hus å se. Viss noen da hadde sagt at skogen skulle bli full av hus og veier, ville jeg ikke trodd det. Skogen var et sted for ulike trær, skogsbær, kristtorn og husdyr. Jeg skal gi noen glimt fra Romsåsen nord for Høylandsveien før Romsåsen ble et byggefelt. Muntlig og skriftlig brukes s-genitiv knyttet til Rom noen ganger og andre ganger ikke. Derfor velger jeg å være noe inkonsekvent.
Mamma fortalte at min oldemor, Gunhild Tomine Reinertsdatter Rosfjord ( f. 1856 og d. 1950), plukket blåbær i skogen vår. Hun krøyp noen ganger for å komme seg fram. Tomine husker jeg bodde i stua som vender mot hovedveien. Hun ble 93 år. Blåbær var et viktig bidrag til safthusholdningen i min oppvekst. Rå blåbær og tyttebærsaft hadde en frisk smak. Jeg ser for meg bærene som hang i poser på pinner i låvebrygga, og saften som rant og dryppet ned i pøser eller spann. Skogsbærene satte sunne og gode spor i oss.
Kyrne hadde et fritt liv i Romsåsen før. De åt gress og gjødslet skoggrunnen. Skogen ble derfor mer frodig og næringsrik for gress og bær enn i dag. Sola slapp bedre til der blåbærriset sto. Ovenfor Rolands hus, som lå i begynnelsen av Høylandsveien, sto det epletre på vår eiendom. Kristtorn vokste det mange steder, spesielt der skogbunnen var fuktig og vannrik som ved Raudalsfjellet og i et myrlendt terreng lenger nede. I tiden før jul var det spennende å ta en tur til områdene der vi fant kristtorn.
Bestefar, Reinert Rom, var dyktig til å styre hester. I låven på Rom står det enda igjen utstyr til å kjøre ut trær fra skogen med hest. Det var nok spennende å styre hesten med store og små stokker på slep i bratte bakker mellom trær.
Jeg har vært med på å plante grantrær i skogen vår som barn i 1950 årene og siden sammen med egne barn. De fleste trærne står der enda høyreiste og lett synlige. Noen grantrær har skapt julestemning i stuene på Rom. Pappa, Andreas Omland, gikk noen ganger ut i skogen før snøen kom for å merke av et aktuelt juletre som skulle hentes inn nærmere julekvelden.
Det var viktig å være rask til beins. Da jeg skulle ta ut tømmer fra skogen vår på Rom midt i 1970-årene, var den gamle hestestien for tømmerdriften blokkert av nye boliger. Jeg måtte lage en ny traktorvei rundt 1977 for å få ut tømmer. Da vi skulle bygge hytte ved Jovannet i 1977, hogde vi ut en del tømmer for salg som en hjelp til å finansiere hytta. Nå er denne veien rustet opp som en snarvei inn i Romsåsen. Veien ble mye brukt før den nye, asfalterte veien ble ferdig.
Thorvald Hagen forteller at han og min onkel, Robert Rom, lagte langrennsløyper til Høyland over Sauestøa og tilbake igjen. En vinter brakk Robert beinet i en hoppbakke som de lagte til oppe i skogen ovenfor Høylandsveien. Robert måtte da sitte veldig lenge i ro i kammerset og kjede seg. Hoppbakken er nå i 2014 tilgrodd med trær av ulike slag, og sletta som hopperne rant ut på, er nå boligfelt for rekkehus. For noen år siden sto kraftige, høye grantrær på denne sletta. Mamma, Thorhild Omland Vegge, sørget for at disse kjempetrærne ble hogd ned, mens vi enda eide denne delen av skogen.
Yr.no gir oss nå værvarslinger for Sauestøa på Rom i Lyngdal. I 1950 årene var Sauestøa et mål for barn på tur med saft og mat. Navnet kan vel tyde på at her har gått sauer før i tida.
Lyngdal kommune vedtok 28.08.1980 en minnelig overenskomst med Torleiv Vintland og Trygve Omland om kjøp av grunn i Romsåsen til boligområde. Selger, Trygve Omland, fikk rett til å bruke en driftsvei fra egen skog til en lasteplass på kommunens og nye eieres eiendom i framtida.
Fra Romsletta til Høyland var det terrengløype som også ble brukt som tursti. Så lenge det gikk kyr i Romsåsen og Romskogen, ble det gått opp stier for både dyr og mennesker. På en fjellhøyde mellom Høyland og Rom, kalt Kjerkeknodden, kan vi tenke oss at folk på vei til kirka, har satt seg ned for å hvile. De hadde da et vidt utsyn over sletta på Rom.
I 2011 så vi grå røyk stige opp fra skogen øst for Nybyggerens byggefelt. Spent fulgte vi med på vindstyrken og vindretningen. Heldigvis klarte brannmannskapet å slukke ilden før den nådde helt inn til husveggen i det gamle byggefeltet.
Går du opp i Romsåsen sommeren 2014, finner du en brei, asfaltert vei. Den er breiere og bedre enn hovedveien inn i bygefeltene som er Høylandsveien. Hovedveien er for smal for store anleggsmaskiner. Mange mener at veien inn til byggefeltet i Romsåsen burde legges fra Skrumoen. I dag har veiene i Romsåsen fått flotte navn som Romsåsen, Romsåslia, Romsåskroken. Hvem så for seg veinavn og postkasser i skogen for 60 år siden? Elg og rådyr vil nok dukke opp i skogen nær de nye husene. De bryr seg ikke om veiskilt, bare de finner noe å spise. Planter beboerne i de nye husene roser og tulipaner, får de gjester fra skogen som plukker de vakreste blomstene. Lykke til med panoramautsikt, vind og vakre omgivelser.
Trygve Omland 4. juni 2014.
Vedlegg
Da Romsåsen skulle utvikles til et boligfelt, måtte det foretas en arkeologisk undersøkelse. I rapporten kan vi bl.a. lese:
Naturmiljø
Området som berøres av tiltaket består av skog, nord-sørgående fjellutspring i dalsøkkene, mellom fjellpartiene er det enkelte steder myrpartier med bekkeløp. I sørvestre del planområdet, sør for bergkollen på Sauestøa eller Skrumoen, var skogen hogd for noen år tilbake. Dette området var derfor preget av traktorspor, det lå også igjen en god del kvister etter hogsten. Nord for bergkollen var området preg t av lett barskog. I østre del av planområdet er terrenget brattere, mer ulent og tett bevokst med mindre lauvtrær.
Kulturmiljø
På Rom er det i Askeladden registrert flere typer kulturminner, som spenner fra
bosetningsspor til funn av graver, sverd, armringer i sølv og flintgjenstander. Nordøst for planområdet er det i Askeladden registrert et gravfelt med fire langhauger og en noe mer udelig haug. Gravfeltet har fått id:3421. Gravfeltet ligger på et bergfremspring som er avgrenset mot øst, sør og vest med til dels bratte sider. Det er viktig at gravfeltet og omgivelsene blir bevart slik at kombinasjonen naturforhold og gravfelt blir bevart.
Konklusjon
Det ble ikke registrert synlige fornminner i det aktuellle området ved den visuelle synfaringen. Østre deler av boligfeltet ligger under berknausen hvor gravfeltet med id: 3421 ligger, og planleggingen av dette boligfeltet må ta
hensyn til fornminnets beliggenhet ndg siktlinjer.
Kristiansand 07.05. 2010 Ann Monica Jensen Bueklev.
