Det gode liv på gården

 

st1:*{behavior:url(#ieooui) }

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}


 

 Til høyre: Hans Rom. Vi bodde i huset til Hans og Petra Rom i 2. etasje da jeg ble født i 1944. Til venstre holder jeg hesten som hadde en sentral plass på gårdene før i tiden. Bak skimter vi huset jeg bodde i fra 1950. Bildet er vel fra rundt 1960.

Høy, hesjing og høying

Det var høysesong for høy og høying i juni og juli før i tiden. Gode minner melder seg. Merker du også det?

I 1950-årene vokste jeg opp på en liten gård med 18 dekar dyrket mark. Våningshuset var oppført i 1892, laftet bygd i 1 ½ etasje, 70 m2, 6 rom, gang, kjøkken og  jordkjeller. Låven var bygd rundt 1907-1910.

I følge boken Norges bebyggelse fra 1957 inneholdt fjøset tre kyr, kalv, hest, gris, ca 15 høns. Mamma skriver i et brev til Amerika 28.11.1961 at de har nok å gjøre. De har floren full av kuer. Vi har fire stk som melker nu og venter en til.

Pappa hadde andelsbrev i Lyngdal meieri som kostet kr 35 den 04.02.1953. Formann i styret for meieriet da var Hans Rom. Vi bodde i huset til Hans og Petra Rom i 2. etasje da jeg ble født i 1944.

Jeg husker en lysegul hest som vi kalte Blakken og en stor, gråaktig hest som vi kalte Møller. Kuene ble melket med hånd inntil vi fikk melkemaskin. Jeg lærte å melke. Hesten dro slåmaskin i slåtten, og han dro høylass med tørt høy inn på låven. Vi lesset gjødsel med greip og dyrepiss med pøs i ei kjerre som hesten dro ut på jordene. Gjødsla ble spredt rundt med ei greip i handa. Kornet ble tresket på låven i en treskemaskin som bråkte og brølte så gulvbordene ristet.

Om sommer gikk kuene i statsskogen ovenfor Hagekleiva. Da måtte kuene melkes inne i et umalt lite bygg i skogen, og melka fraktes i holker på sykkel til meieriet. Mamma fortalte om denne krevende transporten på sykkel.

Kuene gikk også og spiste gress i skogen på begge sider av Høylandsveien der jeg nå bor.

Pappa satte opp mange hesjer til å tørke høyet på. Enda i dag 12. juni 2014 har vi gamle hesjestaur liggende ved låven hulter til bulter. Vi kjørte nyslått gress til hesja med hest og kjerre eller hest og sleperive. Så lesset vi tykt med gress på hesjetrådene med en gaffel. Dersom hesja var tykk, kunne den tåle regn lenger.

Når vi tørket høyet flatt på jordet, vendte vi høyet med håndrive eller med hest. Truet regnskyer, samlet vi gresset i lange remser ved hjelp av hesten som dro et redskap etter seg. Med en høygaffel satte vi gresset i høysåter. Når varmen og slitet presset svetten ut av kroppen, fikk vi noen ganger drikke hjemmelaget tomtebrygg som kunne ligge i skyggen under ei hesje.

Både mamma og pappa deltok i arbeidet på gården. Mamma laget kraftfull mat til slåttefolket. Pappa kjørte som regel hesten inntil jeg fikk prøve å styre den.

Spillet rundt hestekreftene kunne være spennende. En gang seig hesten ned til vomma i bløt myrjord ved Litleåna. En gang bakket jeg med hest og kjerre inn i ei hesje vi holdt på å lage så den ble delvis skadet. Jeg dro tømmene i feil retning.

Hestekreftene var i høyspenn når pappa kjørte store, breie høylass inn gjennom låvedøra og inn på låvebrygga. Før løa var fylt opp med høy, kunne vi barn boltre oss i høyet og ha det gøy. Vi kunne hoppe i mykt, tørt høy fra en tverrbjelke eller et rekkverk. På gårdene før kunne noen overnattet i ei høyløe. Høyløa var også en lekeplass. Vi hoppet i høyet og ropte høyt. Trampet vi i høyet, ble det plass til mer høy. Når vi fikk mye høy, kunne løa bli helt full, nesten opp til taket der det hang tørka tobakksplanter fra 2. verdenskrig.

Etter hvert overtok traktorer mye av det arbeidet som hesten gjorde. Vi leide forpakteren ved Lyngdal prestegård, Morten Håland, til å slå gresset og kjøre det tørre høyet inn i låven med høysvans. Kornet ble etter hvert tresket ute på jordet av en moderne maskin som Anton Lindland hadde.

Når alt høyet var samlet inn, hadde vi slåttegraut og saft ute i tunet mellom huset og låvebrygga. Vi gledet oss sammen etter alt strevet med å få mat til dyrene. Det var fellesskap og fest på gården. Jeg ser for meg pappa i slåttonna svett med en svart skyggelue på hodet som var hans profil.

 

Trygve Omland

12. juni 2014

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg